«… at ryste en Constitution ud af Ermen»

INNLEDNING

Hovedkildene til Grunnlovens tilblivelseshistorie er Eidsvollsforsamlingens håndskrevne protokoller, men de er magre kilder som bare kort og summarisk refererer det som foregikk i riksforsamlingssalen. Noen få trykte dokumenter reflekterer også forsamlingens arbeid, men siden det medbrakte trykkeriet ikke fungerte som planlagt, måtte Eidsvollsmennene selv møysommelig skrive ned de viktigste arbeidsdokumentene underveis. Uten dette håndskrevne materialet og deltagernes private opptegnelser og brev ville bildet av begivenhetene i april-mai 1814 vært såre tørt og ufullstendig. Men det skrøpelige trykkeriet er en del av grunnlovshistorien og utgjør en ikke helt uvesentlig bakgrunn for det håndskrevne materialet som her skal presenteres. Vi skal derfor innledningsvis se litt på hva det egentlig leverte.


Blyant, penn og blekk

De 112 representantene som møtte på Eidsvoll den 10. april, fikk allerede første dag utdelt en navneliste som var trykt på armeens feltpresse. Riktignok hadde trykkeren bare fått med omtrent halvparten av navnene, men likevel ble dette første EidsvollstrykketNote over de paa Eidsvold mødende Folke-Representanter, 4 bl. oppfattet som et godt tegn for ukene som skulle komme. Alexander MøllerDistriktskirurg Alexander Christian Møller (1762–1847). Representerte Arendal. fra Arendal skrev hjem til sine velgere at «Da alt hvad, som forhandles skal gives i Trykken, saa vil jeg med det første kunde have den Fornøyelse, at sende mine Herrer Committentere postdaglig, hva som udkommer.»Yngvar Nielsen: Bidrag til Norges Historie i 1814. Bind 1. Chra. 1882, s. 323ff. Se også W.P. Sommerfeldt: «Den norske feltpresse fra 1814». Nordisk tidsskrift för bok- och biblioteksväsen. 1914, s. 307-17. Han må ha sett for seg et trykkeri som skulle stå til tjeneste for Riksforsamlingen med å mangfoldiggjøre grunnlovsforslag, debattinnlegg og andre arbeidsdokumenter fortløpende, og som dessuten skulle medvirke til å holde den norske befolkning orientert om forhandlingenes forløp. Men trykkeriet arbeidet mye tregere enn forventet, og det gikk fire dager innen Eidsvollstrykk nr. 2 kunne deles ut. Det var første nummer av Rigsforsamlings-Tidende, den lille 2-bladsavisen som i dette første av i alt 8 numre inneholdt prinsregentens tale ved åpningen av Riksforsamlingen. Enda senere gikk det med Eidsvollstrykk nr. 3 som på ett blad inneholdt Riksforsamlingens første egentlige vedtak, reglementet for det kommende grunnlovsarbeidet. Det var ferdigbehandlet allerede 12. april, og forsamlingen hadde da bestemt at det skulle trykkes umiddelbart. Men prinsregentens tale kom foran i trykkekøen, og Interimistisk reglement for Forhandlingernes Gang ved Rigsforsamlingen, som var den fullstendige tittelen, ble ikke ferdig før 18. april.Arild Sibberns dagbok. Ms. fol. 1505:3 Siden skulle det vise seg at dette ene bladet ble det siste trykket som direkte støttet forsamlingens daglige arbeid. Avisen ble prioritert foran alle andre trykkeoppgaver, og de 7 numrene som etter hvert kom ut, var det eneste som fra da av ble trykt på Eidsvoll. Den gamle og slitte feltpressen hadde alt for liten kapasitet og kunne umulig tilfredsstille de første dagenes optimistiske forventninger. Og heller ikke avisen kom til å spille sin tiltenkte rolle. Den var hele tiden på etterskudd og ble trykket i så få eksemplarer at praktisk talt ingen utenfor Eidsvollsforsamlingen kunne skaffe seg den. Blyant, penn og blekk måtte derfor bli Riksforsamlingens viktigste arbeidsredskaper. Alexander Møllers velgere i Arendal fikk aldri de «postdaglige» trykte etterretningene som de var blitt lovet. I stedet fikk de etter hvert 7 håndskrevne rapporter fra sin representant.


Det kan man kalde at ryste en Constitution ud af Ermen

For å komme så snart som mulig i gang med selve grunnlovsarbeidet valgte Riksforsamlingen allerede 12. april en komité med 15 medlemmer til å utarbeide det utkastet som skulle legges til grunn for arbeidet i forsamlingssalen. I referatet heter det:

Naar Committeens Udkast er færdigt, besørges det ligesom ethvert andet Udkast, der er udarbejdet af en Committee, strax trykt og omdeelt til enhver Repræsentant, for at denne, i de af Præsidenten dertil bestemte Dage, kan gjennemgaae samme.Riksforsamlingens forhandlinger. 1ste del. Kra. 1914, s. 13

Konstitusjonskomiteen var den aller viktigste av de komiteene som ble oppnevnt, og framdriften i Riksforsamlingens arbeid var helt avhengig av at den arbeidet raskt og kunne få sine forslag framlagt for plenumsbehandling så snart som mulig. Og det var nettopp med tanke på slike oppgaver feltpressen var fraktet til Eidsvoll. Komiteen startet arbeidet med allerede første dag å bli enige om 11 grunnsetninger som de ville bygge på i sitt videre arbeid. Planen var å få dem umiddelbart trykt i så mange eksemplarer at representantene kunne ha hvert sitt under behandlingen. Men siden trykkeriet var opptatt med prinsregentens tale, ble ikke dette mulig, og komiteen måtte selv sørge for at forslaget ble skrevet av for hånd i 112 eksemplarer. En hel arbeidsdag medgikk til dette møysommelige skrivearbeidet, og både i hovedprotokollen og i de bevarte dagbøkene møter vi ved denne og flere andre anledninger klager over «Feldtbogtrykkeriets Ufuldstændighed».

Neste gang trykkeriet skulle ha vært i virksomhet, var da Konstitusjonskomiteens hovedarbeid, grunnlovsutkastet, var ferdig. Arbeidet hadde gått så fort unna, at sorenskriver G.P. Blom senere skrev: «Det kan man kalde at ryste en Constitution ud af Ermen».Gustav Peter Blom: Dagboksopptegnelser fra Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814, samt «Nogle Reflectioner over Kieler-tractaten». NB Ms.8° 1622. Det ble et omfattende dokument på 115 paragrafer, og det var med beklagelse komiteen måtte innse at trykkeriet ikke var i stand til å ta seg av det. Løsningen ble denne gangen at Konstitusjonskomiteens medlemmer fordelte seg på flere værelser i Eidsvollsbygningen og selv dikterte dokumentet for representantene. Dette omstendelige skrivearbeidet startet lørdag 30. april og tok 3 dager. I hovedprotokollen for mandag 2. mai heter det at de fleste da hadde fått sin egen avskrift.Riksforsamlingens forhandlinger. 1ste del. Kra. 1914, s.34. Det er ikke usannsynlig at denne forsiktige formuleringen dekker over at flere av representantene ikke klarte å få til brukbare avskrifter. For de minst skrivekyndige måtte det fortone seg som en nærmest uoverkommelig oppgave å skulle skrive etter diktat et så stort dokument med så mange fremmedord og så omstendelige og snirklete juridiske formuleringer. En opplysning i hovedprotokollen for 2. mai tyder da også på at det kan ha vært et visst frafall de tre dagene dikteringen foregikk. Antallet fraværende under møtene var vanligvis ikke flere enn høyst en eller to, men denne dagen holdt 9 seg borte. De andre to avskrivningsdagene ble det ikke holdt opprop, men det er en rimelig antagelse at de samme 9 holdt seg borte også da. Helt sikkert vet vi at matros Even Thorsen fra Søe-Defensionen umulig kan ha skrevet av denne lange teksten etter diktat. Han kunne ikke en gang skrive sitt eget navn og har undertegnet den ferdige Grunnloven med påholden penn.


Avskrifter av grunnlovsutkastet

Flere av de dikterte avskriftene er bevart, men bare de tre som finnes i Nasjonalbiblioteket skal omtales her. Den ene er ført i pennen av sorenskriver Wilhelm Frimann Koren Christie, som var en av forsamlingens betydeligste og mest innflytelsesrike medlemmer. Den andre stammer fra kaptein i Ingeniørbrigaden Arild Sibbern, en av de mange som aldri deltok i debattene. Disse to gjengis ikke i denne utgaven, men fortjener likevel omtale siden ingen av dem tidligere har vært kjent. En tredje avskrift med ukjent opphavsmann er også tidligere ukjent. Den gjengis i sin helhet.


1. Kaptein Arild SibbernsHans fulle navn var Henrik Frederik Arild Sibbern, men han brukte bare fornavnet Arild. (1785–1863) avskrift av Konstitusjonskomiteens grunnlovsutkastNB Ms.fol. 1505:3.
Sibbern representerte IngeniørbrigadenHan var innskrevet som kaptein, men ifølge hans selvbiografi ble forfremmelsen til kaptein ikke bekreftet før senere. og var antagelig en av de representantene som møtte aller dårligst forberedt til grunnlovsarbeidet. I en selvbiografiH.J. Huitfeldt-Kaas: Efterretninger om familien Sibbern. Chra. 1890, s. 105ff. forteller han at brevet med beskjed om at han var valgt, kom fullstendig overraskende på ham da han oppholdt seg på Jeløy ved Moss under en permisjon fra tjenesten. Fullmakten som vedlå brevet, bekrefter at valget må ha foregått i en viss fart og i siste liten. Den er datert 8. april, altså bare 2 dager før representanten skulle møte på Eidsvoll. Han kunne knapt tro det som stod der, skriver han, og oppdratt som han var under strenge militære former, hadde han aldri hatt tanker om noe annet styresett enn det eneveldige kongedømme. «Constitution! Og Frihed! Ingen Forening med Danmark!» Det var helt nye tanker for ham. Om det første møtet med Eidsvoll skriver han: «… da begyndtes Ordning, Formering og Debatter, og i en Stum Forbauselse stod jeg og de fleste med mig, som man var nedfaldet fra Skyerne, med ingen rimelig Tanke om, hva Ende Sagen vilde faa … » På Eidsvoll ble han en av de mange representantene som ikke deltok aktivt i debattene, men en dagbok og et omhyggelig ført vedtaksreferat viser likevel at han tok oppgaven alvorlig fra første dag.


Faksimile av NB Ms.fol. 1505:3, s. 9

Faksimile av NB Ms.fol. 1505:3, s. 9


Vedtaksreferatet, som er ført inn i hans dikterte avskrift av Konstitusjonskomiteens grunnlovsutkast, bærer tydelige preg av de vanskelige arbeidsforholdene representantene hadde der de satt på sine trange plasser på langbenker uten verken ryggstø, armlener eller fast skriveunderlag. Så godt det lot seg gjøre har han i margene og mellom linjene notert med blyantstrykninger og tillegg til grunnteksten, og først senere, antagelig etter at han var kommet hjem til losjiet om kvelden, skrev han over blyantinnførslene med blekk som en nødtørftig renskrift. Blyantskriften er mange steder med vekslende hell forsøkt utvisket der han har skrevet over med penn. Noen steder er blyantnotatene bevart, men likevel kopiert med blekk på annen ledig plass i margene. Siden han verken hadde bedre eller dårligere arbeidsforhold enn sine medrepresentanter, kan vi trygt anta at hans manuskript gir et godt bilde av hva det var mulig å få til av referater under selve møtene. Det er vanskelig å se for seg at noen skulle kunne bruke penn og blekk, eller i det hele tatt kunne få satt annet enn forholdsvis korte og mer eller mindre uleselige notater på papiret der de satt tett sammen med sine skrivesaker på knærne. I virkeligheten var det bare sekretæren ved sitt lille bord for enden av salen som kunne referere under noenlunde akseptable forhold. Her finner vi ganske sikkert en av grunnene til at så få av Eidsvollsrepresentantene har etterlatt seg notater nedskrevet under selve møtene i riksforsamlingssalen.


2. Sorenskriver Wilhelm Frimann Koren Christies avskrift av Konstitusjonskomiteens grunnlovsutkastNB Ms.4° 3575:3.
Fra første stund var Wilhelm Frimann Koren Christie en av de mest sentrale og en av de travleste representantene på Eidsvoll. Han er kanskje også den som har etterlatt seg mest håndskrevet dokumentasjon om sin medvirkning. Papirer fra hans hånd vedrørende Eidsvollsforsamlingen finnes både i Riksarkivet, Stortingsarkivet og i Nasjonalbiblioteket. Som forsamlingens faste sekretær hadde han ansvaret for å referere de ofte nokså kaotiske debattene, sørge for å føre nøyaktig regnskap med avgitte stemmer og dessuten plikt til hver dag å lese opp et renskrevet referat fra foregående dags møter. Under plenumsbehandlingen av grunnlovsutkastet var han dessuten aktiv som debattant og møtte under tiden med ferdigskrevne endringsforslag. Sin egen private dagbok fant han tid til, og første nummer av Rigsforsamlings-Tidende var det han som skrev.W.F.K. Christies Dagbog. Norske Samlinger. Bind 2. 1860, s. 564f. De to protokollene han førte som sekretær, en kladd, kalt «Conceptprotokollen», og en renskrift, kalt «Hovedprotokollen», er begge bevart i Stortingsarkivet. De er nøyaktig ført så langt de rekker, men inneholder ikke referater av debattinnleggene og heller ikke den endelig vedtatte grunnlovsteksten fullt utskrevet. Alle paragrafene fullt utskrevet slik de var vedtatt med endringer og tillegg, måtte forsamlingen vente på til en valgt redaksjonskomite med tre medlemmer la fram den renskrevne Grunnloven i møte mandag 16. mai. Da var rekkefølgen av paragrafene omkalfatret og en del språklige og innholdsmessige rettelser foretatt. Den ferdig reviderte Grunnloven ble lest opp i plenum, og dagen etter satte presidenten og visepresidenten sine signaturer på den. Den 18. mai ble dokumentet høytidelig underskrevet av alle med navn og lakksegl og var dermed vedtatt.

Debattinnlegg som bare ble holdt muntlig, finner man altså ikke referert noe sted i de protokollene Christie førte som forsamlingens sekretær. Men i hans private dagbok finner vi et stykke på vei det som mangler i hovedprotokollen. Fra og med 4. mai inneholder den et fortløpende referat av selve grunnlovsdebattene, hver paragraf for seg i den rekkefølgen de var oppført i Konstitusjonskomiteens utkast og med forholdsvis utførlig omtale av debattene, også den delen som bare ble ført muntlig. Selve vedtakene finner vi derimot ikke der. Han nøyer seg som regel med å opplyse om paragrafene ble vedtatt enstemmig eller «med nogen forandring». Forandringene førte han som Sibbern ordrett inn i sin egen avskrift av Konstitusjonskomiteens utkast. I likhet med de andre representantene hadde han selv skrevet den etter diktat, og den tilsvarer helt Arild Sibberns vedtaksreferat som er omtalt foran, altså grunnlovsforslaget med diverse overstrykninger og med endringer og tilføyelser som kom til under behandlingen notert i margene og på annen ledig plass. Sammen med dagboken utgjør avskriften den samme todelte måten å referere på som Sibberns to manuskripter. Men i motsetning til Sibbern satt Christie ved et eget bord under forhandlingene og kunne hele tiden skrive med penn og blekk. Allerede under dikteringen av utkastet hadde han sørget for en bred venstremarg med plass for notater. Manuskriptet hans ble derfor et forholdsvis ryddig og oversiktlig referat av vedtakene, og har antagelig utgjort noe av grunnlagsmaterialet for hans referater i «Conceptprotokollen».


Faksimile av NB Ms.4° 3575:3, s. 7

Faksimile av NB Ms.4° 3575:3, s. 7



3. «Constitution[en]s Fuldstændige Beskrivelse, som den er bleven andtagen i Rigsforsamlingen»NB Ms.fol. 4309:1.
Dette manuskriptet skiller seg fra de to som er omtalt foran ved at det allerede i overskriften uttrykker at det ikke dreier seg om Konstitusjonskomiteens utkast, men den vedtatte Grunnloven. Alt tyder på at det er en renskrift etter en bortkommet kladd som helt har tilsvart de to omtalte vedtaksreferatene av Sibbern og Christie, altså rettelser og tilføyelser skrevet inn i en avskrift av Konstitusjonskomiteens utkast etter hvert som de ble vedtatt. Forskjellen består i at alle paragrafene her er fullt utskrevet i sin endelige form slik nedskriveren har oppfattet at de var blitt vedtatt. Ved hver paragraf har han notert voteringsresultat for vedtaket. Det er den eneste kjente fullstendige og renskrevne versjon av Grunnloven slik den så ut før redaksjonskomiteen gjennomførte sin ganske radikale bearbeidelse.


Faksimile av NB Ms.fol. 4309:1, s. 1

Faksimile av NB Ms.fol. 4309:1, s. 1


Manuskriptet er anonymt, men inneholder enkelte språklige særegenheter og faktiske opplysninger som gir grunnlag for å antyde noe om opphavsmannen. Det første som slår en ved lesningen, er at nedskriveren må ha vært en uøvet og sen skriver som ikke har rukket å få med seg den dikterte teksten helt nøyaktig, og som har vært påtagelig lite sikker når det gjaldt ortografi og tegnsetting. Et sted har han ikke helt klart å få med seg vedtakene i riktig rekkefølge. Det ligger nær å tenke seg at han kan ha vært en av bonderepresentantene, skrivekyndig, men sen fordi han hadde lite øvelse.

Notater ved to av paragrafene synes å bestyrke denne teorien. § 21 som dreier seg om Trondheim som kroningsby, har følgende merknad til avstemningsresultatet: «88 Stemmer uden vor Vota». Hovedprotokollen opplyser ikke om noen debatt ved denne paragrafen, bare at den ble vedtatt med 88 stemmer mot 22. DagboksmaterialetEli Fure: Eidsvoll 1814. Hvordan grunnloven ble til. Oslo 1989, s. 138f. viser likevel at det har vært meningsforskjeller både om stedsvalget og pengebruken. Spesielt fikk Christopher Frimann Omsen (1761–1829)Tollprokurør. Representerte Kristiania. støtte da han protesterte mot forslaget fordi han mente det ville bli for dyrt. Vi kan kanskje her se et tidlig eksempel på en bondegruppering som stemmer mot foreslåtte vedtak for å spare utgifter på statsbudsjettet.

§ 31 har et lignende notat som peker i samme retning: «69 Stemmer uden vore Stemmer». Det dreier seg her om prestegårdene. Bøndene i forsamlingen ønsket at de skulle selges til fordel for statskassen,Eli Fure: Eidsvoll 1814. Hvordan grunnloven ble til. Oslo 1989, s. 145f. mens Konstitusjonskomiteens forslag ville beholde den gamle ordningen med prestegårdene som en viktig del av prestenes avlønning. Bøndene stemte mot som gruppe, og det er nærliggende å tro at når nedskriveren bruker uttrykket «vore Stemmer», så er det fordi han selv er bonde, eller en som stod bondestanden nær, for eksempel en underoffiser eller en lensmann.

En sammenligning av håndskriften med så mange skriftprøver som det har vært mulig å finne etter representantene, har gitt som resultat at vi kan utelukke de bonderepresentantene som er representert med skriftlige vedlegg til Hovedprotokollen. Den foreløpige konklusjon må derfor bli at manuskriptet har en av de 37 bonderepresentantene som opphavsmann, men antagelig ikke en av de som deltok med egne skrevne innlegg i debattene.

Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om «… at ryste en Constitution ud af Ermen»

Hovedkildene til Grunnlovens tilblivelseshistorie er Eidsvollsforsamlingens håndskrevne protokoller. Noen få trykte dokumenter reflekterer også forsamlingens arbeid, men siden det medbrakte trykkeriet ikke fungerte som planlagt, måtte Eidsvollsmennene selv møysommelig skrive ned de viktigste arbeidsdokumentene underveis. Uten dette håndskrevne materialet og deltagernes private opptegnelser og brev ville bildet av begivenhetene i april-mai 1814 vært såre tørt og ufullstendig.

I denne boken tar Oddvar Vasstveit for seg fire kilder: en dagbok og tre grunnlovsavskrifter. Dagboken og den ene grunnlovsavskriften er gjengitt i sin helhet. Boken er første bok i Nasjonalbibliotekets kildeskriftserie NB kilder.

ISSN: 1894-7662 NB kilder (elektronisk utg.)

ISBN: 978-82-7965-169-7 (digital, bokselskap.no), 978-82-7965-170-3 (epub), 978-82-7965-171-0 (mobi)

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.