Om Bendik og Årolilja

Den trofaste kjærligheten kan verken drepes av en streng far eller døden selv. For kjærligheten mellom Bendik og Årolilja er så sterk at den overvinner alt. De to elsker hverandre, men forholdet blir oppdaget av kongen, far til Årolilja. Han liker dette så dårlig at han dømmer Bendik til døden, og Årolilja dør av sorg. Men opp av gravene vokser de vakreste liljer, som fletter seg inn i hverandre over kirketaket.

Et gammelt sagn
Visa om Bendik og Årolilja har hentet stoffet sitt fra flere kilder. De viktigste er det gamle nordiske sagnet om Hagbard og Signe: Kong Hagbard elsker Signe, men hun er datter av hans erkefiende, kong Sigvard. Hagbard kler seg som kvinne og går til Signe for å be henne lære ham å sy. Han får lov til å bli, og om natta sover han i Signes seng. Der avslører han hvem han er, men ei tjenestejente hører det. Hun tar sverdet hans og forteller kong Sigvard at fienden hans er hos Signe. Kongen iler til med mennene sine for å ta Hagbard til fange, men han forsvarer seg helt til de binder ham med Signes hår. Det vil han ikke rive i stykker. Han ber Signe brenne seg inne når hun ser ham i galgen. På retterstedet ber han bøddelen om å henge kappen hans i galgen først. Da han ser flammer fra Signes bolig, skjønner han at hun har valgt døden, og Hagbard sier at nå kan de bare henge ham. Da kong Sigvard forstår hvor sterk kjærligheten deres var, angrer han og lar tjenestejenta som røpet dem, brennes på bål.

Sagn og ridderroman blir til vise
Denne fortellingen er blitt til flere forskjellige viser. «Hagbard og Signe» er den som best gjengir det gamle sagnet. Det har også blitt diktet om til ei annen vise, Bendiksvisa. Denne fins i to versjoner, en nordnorsk og en som hovedsakelig er blitt sunget i Telemark. Den nordnorske finnes bare i én variant, opptegnet i 1698 i Finnmark, den såkalte «Kjølnesvisa». I denne versjonen har ikke kongsdatteren noe navn, og kjærligheten mellom henne og Røsten Bendixen er tonet sterkt ned. Derimot utbroderer visa hevnen som broren tar over kongen etter at Røsten er blitt halshugget. I telemarksversjonen er hevnen blitt helt borte. Visa konsentrerer seg om forholdet mellom Bendik og Årolilja, og det er den vakre skildringen av kjærligheten deres som har gjort denne visa så populær i vår tid. Og her viser balladen slektskapet med den franske ridderromanen Tristan og Isolde fra 1160-tallet, som kong Håkon Håkonsson fikk oversatt og bearbeidet til norrønt i 1226, under navnet Soga om Tristram og Isond. Dette er blitt regnet som den første norske roman. Motivet med de to plantene som vokser opp av gravene og fletter seg i hverandre over kirketaket har fulgt med fortellingen helt fra den franske ridderromanen.

Kjærlighetsversene er også blitt sunget som gamlestev, og noen stevmelodier er blitt notert som melodier til «Bendik og Årolilja». Men den melodien som vanligvis blir brukt til visa i vår tid ble komponert av folkehøgskolemannen Ingvar Bøhn (1838–1924) i 1882 og kom på trykk første gang i 1883. Det er uvanlig at opphavspersonen til en ballademelodi er kjent, og det spesielle er at denne melodien har tatt over for alle andre. Bøhn komponerte også en melodi til «Jomfruva Ingebjørg», som ble brukt i sangdansmiljøet.

Boken er utgitt av Norsk visearkiv

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.