Om Lagje og Jon

Erotikkens mange krokveier kalte på latteren i gamle dager som nå. Og når temaet er en brudgom som blir gjort til hanrei på bryllupsnatta, kan vi lett tenke oss at gapskratten runget når denne visa ble framført.

Handlingen er kort fortalt slik: Herr Lagje steller i stand til bryllup med jomfru Inger. Men han har ikke regnet med herr Jon som kommer ubedt til festen. Og ikke nok med det, Jon tar brudgommens plass i brudesenga og ligger med bruden. Den bedratte brudgommen klager til kongen, og hans råd er at de to skal slåss om Inger. Det gjør de på riddervis med hest og lanse, og Jon dreper Lagje.

Tvangsgifte med lykkelig slutt
Gamle danske versjoner har med et motiv som gir en bedre forklaring på hendelsesforløpet. Herr Peder kommer hjem fra tinget og forteller datteren sin at hun er blitt forlovet. Hun svarer at hun håper det er med herr Jon, men faren sier at det er herr Lave som skal ha henne. «Det skal bli herr Lave til sorg, leve herr Jon!» sier hun.

Balladen foregår i riddermiljø. Begge de to mannlige hovedpersonene blir titulert med herr, og bruden er fru Inger. Når de to ridderne skal gjøre opp, er det i et dystritt. De rir mot hverandre og bryter lanse. Første gang siger hesten til Lagje i kne, men først i den fjerde omgangen faller Lagje død fra hesten.

Selve fortellingen faller inn i et mønster som vi finner i mange ridderballader. Det er egentlig snakk om et bruderov i riddermiljø der den rette elskeren bryter inn i det arrangerte bryllupet og tiltvinger seg bruden. Det samme motivet har vi også i visa om Falkvor Lommansson, der Torstein Davidsson steller til bryllup, men jomfrua Vendelin lar seg bortføre og er glad da Torstein taper kampen om henne. I begge visene er sympatien på bruderøverens side. Han er den kjekke outsideren som vinner til slutt fordi det er ham bruden vil ha. Slik blir dette ei vise med god slutt selv om herr Lagje mister livet. I en variant som Landstad trykte i Norske Folkeviser står det at bruden skratter og ler da hun ser Lagje ligge der død.

Parodi på ridderviser
Til tross for det tragiske innholdet er visa regnet som en skjemteballade, og det er humoren som har gjort den populær. Den består først og fremst i Herr Jons fleipende og folkelige replikker i omkvedet som bryter mot den dramatiske og tragiske fortellingen.

Forskerne på 1800-tallet mente at dette var ei ganske ung vise. De kunne ikke forestille seg at ei slik vulgær og parodisk vise kunne være like gammel som de dramatiske og tragiske. Men parodien trenger ikke være yngre enn dramaet, og denne visa finnes i danske håndskrevne visebøker fra midten av 1600-tallet. Den har også vært sunget i Sverige og på Island. I Norge har vi et par oppskrifter fra tidlig 1800-tall. Lorentz Diderich Klüwer skrev ned tekst og melodi etter Ingrid Kongsvold på Dovre og publiserte den i Norske Mindesmærker (1823). Senere tok Jørgen Moe denne med i den første samlingen av norske folkeviser: Samling af Sange, Folkeviser og Stev i Norske Almuedialekter (1840).