Dagbok 1552-72

av Absalon Pederssøn Beyer

[1552]

[2] . . .gen kom min hustrumin hustru] Anne Pedersdotter g.m. Absalon Pederssønn Beyer fastelavnssøndag 1552 (O.s. 46). Hun var søster av Søfren Pederssønn, lagmann i Trondheim (Db. s. 42). Ved kongebrev 20/5-1575 (N.R.R. II s. 158) ble hun fritatt for alle skatter og andre borgerlige byrder sålenge hun levet i enkestand. A.P. ble senere innviklet i en hekseprosess som endte for henne med døden på bålet i Bergen 7/4-1590. hid af Danmarch oc fal. . . siden i landfarsot. . .

Døde herher(r) (dominus) betegner vedkommende som geistlig. Jens ViborgJens Viborg] han var blant dem som i katolisismens siste år forkynte Luthers lære i Bergen. I brev 18/8-1529 (N.M. I s. 185) til lensherren Eske Bille, gir kong Frederik I J.V. tillatelse til å lære «Guds Ord» i Bergen. Senere (1549?) ble han sogneprest i Korskirken. til Korskircke oc her SigismundusSigismundus var trolig tysker og innsatt av tyskerne, som hadde ledelsen i denne menighet.Korskirken (Templum Crucis) er opphavelig viet til det hellige kors. Den nevnes første gang 1181, men er eldre, og har brent flere ganger. De to korsarmer mot nord og sør er bygget i første halvpart av 17. århundre. til St HaluardHallvardskirken var opphavelig sognekirke for «skomakerne ovenfor (Øvre)stredet og inntil Mikaelskirken i Vågsbotn» (se 31/8-1563). Beliggenheten er usikker, men den lå trolig i kvartalet mellom Kong Oscars gate og Lille Øvregates vestlige del, bak nuv. Kong Oscarsgate 2 og 4. Da Mikaelskirken brente i 1440, ble dens menighet lagt til Hallvardskirken med jordegods, rettigheter og annen eiendom (N.M. I s. 569 og 589). Innenfor den utvidede menighets grenser bodde en mengde tyske håndverkere. Ved Reformasjonen gjorde tyskerne seg helt til herrer over kirken og innsatte prester som skulle preke på deres morsmål (N.M. I s. 593). Christoffer Valkendorfs myndige opptreden tvang tyskerne i 1558 til å gi Hallvardskirken fra seg, og den kom igjen under biskopen og norske myndigheter. Senere ble den nedlagt som menighetskirke, og bygningen forfalt snart. Deler av den nyttet man til oppførelse av nordre korsarm i Korskirken 1632. sogneherrer.

Haagen LaurenssonHaagen Laurensson var fra Ystad, Skåne. Han kom til Bergen og ble 1552 skolemester (rector) ved Katedralskolen (til 1554). H.L. var sendt til Bergen av Peder Palladius etter Geble Pederssøns anmodning og karakteriseres som en from og lærd mann. Fra Bergen reiste han 1554 til Trondheim, der han ble medlem av domkapitlet. 1566 fikk han kgl. løftebrev på Tromsø prestegjeld (N.R.R. I s. 512), og 1568 tiltrådte han kallet. H.L. har oversatt en samling 25 pønitenseprekener av den tyske evangelisk-lutherske prest Johann Brentz (trykt i 1563). H.L. levet enda 1596. kom fra Københafn oc blef kalled til Scholemester her i bergen.

30 Aprilis 8 hora matutina8 hora matutina] kl. 8 om morgenen. døde her Maans Jonsson Cannick.Maans Jonsson Cannick] Mogens Jonssønn var kannik allerede i 1527. I 1548 ble han «avdømt 20 daler udi mynt for en kvinne med navn Barbra Pedersdotter, hvilket var skjedd anno 1538» (N.M. I s. 582). Hans enke, Maritte, giftet seg 1553 med sogneprest til Domkirken Mikkel Jonssønn; det omtales også en datter Elin.Cannick] kannik (canonicus, gno. kórsbróðir), medlem av et domkapitel. Domkapitlet var hovedsakelig sammensatt av det høyere presteskap ved domkirken og andre kirker i stiftsbyen. Ikke alle kanniker var «residentes», men hadde sognekall på landsbygden.

12 Julij døde her Sefrin predicantSefrin predicant] predikanter eller predikere hadde ikke fast embede, men ble nyttet som hjelpeprester både i byen og på landet. Søren (Severin) Pederssønn var født i Viborg; han hadde i 1539 vært prest ved Domkirken en tid og fungerte samtidig som rector ved Katedralskolen. Omkr. 1546 ble han løst fra rectorstillingen. S.P. skal i 1547 ha vært gift med Ingeborg Povelsdatter Hjardrup; dersom den hr. Seffrins Anne, hvis hus brente 19/12-1561 var hans enke, må han ha vært gift to ganger. (Bang s. 171). til Domkirken.Domkirken] katedralkirken, den store Kristkirke på Holmen, ble revet i 1531; i 1536 gjorde man fransiskanerklosterets kirke (Olavskirken i Vågsbotn) til domkirke for Bergens stift. Denne kirke som er nevnt første gang i 1181 (Sverres saga kap. 49), hadde brent flere ganger og var ved Reformasjonen meget forfallen. Geble Pederssønn utredet en stor del av utgiftene ved istandsettelsen.

Dominica 10 leprosorumDominica 10 leprosorum] 14. søndag etter trefoldighet, evang. Luk. 17, 11 flg. vore her Michelher Michel] Michel Jonssønn, 1553 pastor electus (sogneprest?) til Domkirken. Han stod i særlig gunst hos Geble Pederssønn, som i 1552 hadde holdt bryllup for ham. I 1565 døde hans første hustru Maritte; året etter giftet han seg med en 16 år gammel pike Kristine Davidsdatter fra Shetland. Ved lensherren Christoffer Valkendorfs bestemmelse ble hans inntekter som sogneprest betydelig forøket (N.R.R. I s. 631 f.). 1569 fikk han St. Jacobi prebende (N.R.R. I s. 633), og de kommunale myndigheter ble pålagt å skaffe en passende eiendom til prestegård da han var uten embetsbolig og hadde ingen formue til å kjøpe et hus. M. J. var et virksomt og innflytelsesrikt medlem av domkapitlet (jfr. 27/6-1569), – i det hele en av de mest fremtredende geistlige i stiftet i denne tid. Han må være død før november 1573. oc her Villom vidde til prester

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Dagbok 1552-72

Absalon Pederssøn Beyers dagbok er bevart nesten komplett. I tidligere opptegnelser er den ofte feilaktig blitt kalt Liber Capituli Bergensis - Bergens kapitelsbok. Den dekker tidsrommet 1552-71 og er den viktigste kilden vi har til viten om livet på 1500-tallet.

Bergen var den gang Norges eneste storby, og i dagboken kan vi lese om alt fra barnefødsler og bryllup til sykdom og død og forbrytelser og straff. Absalon forteller om hva som skjer i omgivelsene rundt ham, og tar stilling til umoralen han er vitne til i samfunnet. Innimellom kommer det også små kommentarer til hendelser i privatlivet. Faktisk åpner dagboken med at hans nygifte kone ankommer Bergen. Dagboken ble første gang utgitt i 1858.

Kommentarene er tilgjengelige som pop-ups i teksten. Etter teksten finnes Trygve Knudsens forord, Ragnvald Iversens innledning, ordforklaringer, samlede kommentarer og forkortelser.

Les mer..

Om Absalon Pederssøn Beyer

Presten og historikeren Absalon Pederssøn Beyer fikk stor betydning etter at reformasjonen ble innført i 1536. Han var var en streng mann som svingte pisken over alle former for dårlig moral i Bergen. I 1552 giftet han seg med Anne Pedersdotter, som i 1590 ble dømt for trolldom og brent som heks på bålet.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.