Dagbok 1552-72

av Absalon Pederssøn Beyer

[1553]

1553. Vart ieg AbsalonVart ieg Absalon] Absalon Pederssønn Beyer (han kaller seg i Db. også Absalon Person, Absalon Petreius Beier, navnet Beyer bruker han sjelden) var født i Aurland (Sogn) 1528, gikk på skole i Bergen fra 6–15 årsalderen og ble endelig opptatt som sønn i Geble Pederssøns hus. 1544 reiste han til København, der han studerte i 5 år med økonomisk støtte av sin fosterfar, i studietiden bodde han i Peder Palladius’ hus. 1549–51 oppholdt han seg i Wittenberg og hørte forelesninger ved universitetet, bl.a. av Melanchton. 1551 tok han magistergraden i København, og året etter kom han tilbake til Bergen. 1553 fikk han stilling som lector theologiæ ved Katedralskolen (i alm. kalt Latinskolen). 1560 ble magister Absalon valgt til notarius ved domkapitlet, 1566 fikk han stilling som slottsprest (concionator Arcis Bergensis) og hadde den til sin død 9/4-1575 (N.L.R. V s. 46). 1566 ble A.P. av domkapitlet i Trondheim kallet til erkedegn og lector; men han foretrakk å bli i Bergen. I tre perioder (1557–60, påske-mikæli 1561 og 1562–64) fungerte han også som skolemester (rector) ved Katedralskolen. Han besøkte Danmark senere to ganger (i 1564 og 1573–74). A.P’s litterære hovedverk «Om Norgis Rige» vitner om hans norske nasjonale sinnelag og sterke tro på fedrelandets kraft og evne til å skape en fremtid mere ærefull enn samtiden. (N.8.L.). Av A.P’s barn som overlevet ham, kan nevnes datteren Cecilie (g.m. kjøpmannsskriver Werner Schellenberger) og sønnen Absalon (kapellan ved Bergens domkirke 1588–94, deretter kapellan og sogneprest til Gloppen, død 1639). electus in lectorem theologiælector theologiæ («lesemester»)] Ribeartiklene 1542 (Rørdam I s. 122) inneholder en bestemmelse (art. XXIII) om videregående teologisk undervisning for de eldre elever ved katedralskolene. Den skulle overtas av lector theologiæ, som hadde plikt til å holde offentlige forelesninger på latin over den hellige skrift både for kanniker, skoledegner, «forstandige borgere» og andre som måtte ønske å delta. Det teologiske lektorat ved Bergens katedralskole ble opphevet 1749. Lectorstillingen stod både i rang og inntekter over rectorstillingen; den siste ble nærmest betraktet som overgangsstilling til presteembede. dominus Michael in pastorem electus

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Dagbok 1552-72

Absalon Pederssøn Beyers dagbok er bevart nesten komplett. I tidligere opptegnelser er den ofte feilaktig blitt kalt Liber Capituli Bergensis - Bergens kapitelsbok. Den dekker tidsrommet 1552-71 og er den viktigste kilden vi har til viten om livet på 1500-tallet.

Bergen var den gang Norges eneste storby, og i dagboken kan vi lese om alt fra barnefødsler og bryllup til sykdom og død og forbrytelser og straff. Absalon forteller om hva som skjer i omgivelsene rundt ham, og tar stilling til umoralen han er vitne til i samfunnet. Innimellom kommer det også små kommentarer til hendelser i privatlivet. Faktisk åpner dagboken med at hans nygifte kone ankommer Bergen. Dagboken ble første gang utgitt i 1858.

Kommentarene er tilgjengelige som pop-ups i teksten. Etter teksten finnes Trygve Knudsens forord, Ragnvald Iversens innledning, ordforklaringer, samlede kommentarer og forkortelser.

Les mer..

Om Absalon Pederssøn Beyer

Presten og historikeren Absalon Pederssøn Beyer fikk stor betydning etter at reformasjonen ble innført i 1536. Han var var en streng mann som svingte pisken over alle former for dårlig moral i Bergen. I 1552 giftet han seg med Anne Pedersdotter, som i 1590 ble dømt for trolldom og brent som heks på bålet.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.