Dagbok 1552-72

av Absalon Pederssøn Beyer

1558

4. Septemb. fich HemingHeming] Hemming Hemmingssønn Due (Columbinus) til hielp at studere 12 daler Her StørHer Stør] trolig uekte, men legitimert sønn av lagmann i Bergen Mattis Størssønn (jfr. N.M. I s. 61). Når han kalles hr. Stør, må han allerede ha hatt en geistlig stilling. Hr. Stør nevnt som sogneprest til Askvoll i 1563 (N.L.R. 111 s. 157.) vj dalerI skr. 15/3-1558 ytret kongen sin misnøye med at domkapitlene i Norge ikke underholdt studenter ved universitetet som de burde etter Kirkeordinansens bestemmelse. Han påla derfor Bergens domkapitel til enhver tid å sørge for to studenter ved universitetet i København og koste deres underhold. Man skulle velge slike som det kunne være håp om ville tjene religionen enten ved å være lesemester eller på annen måte. (N.R.R. I s. 242.)

3. Octobris var skomagerne forbudit at bruge deris embede aff Valkendorff, Same maaned vart Torged bygd,Torged vart bygd] i følge «Bergens Fundas» (Sørlies utg. s. 78) hadde byfolk klaget over at tyskerne forsynte seg først av de varer som ble falbudt på byens torg på Bryggen (ved Kjøpmannsstuen) og derved hindret andre i kjøpe. Man bad derfor Valkendorf om å legge torget på et sted i byen som han syntes best. Han flyttet det da til Vågsbotn og kunngjorde at alle bønder skulle søke dit med fisk og andre varer de hadde å selge. Byens torg synes dog allerede før 1480 å være flyttet fra Bryggen (jfr. N.M. I s. 57), kanskje til det sted hvor Norges Banks bygning nu ligger. Vågsbotn var i mellomtiden blitt oppfylt med avfall, og på denne fylling bestemte så Valkendorf at torget skulle ligge, og der er det fremdeles. Same aar StenbroenStenbroen] mag. Absalon forteller (N.M. I s. 120) at Bergens gater ble først stenlagt i høvedsmann Jørgen Hanssønns tid (1514–23). Valkendorf lot gjøre en brolegging av flate sten hentet fra Allehelgenkirkens ruiner. Den gikk fra Domkirken til Allehelgenskirken (som la på den nuv. Magistratsbygnings og Politikammerets tomt) og videre på østsiden av Rådhuset. Denne vei som dannet hovedforbindelsen mellom bydelene på Bryggen og Strandsiden, var sumpig og hadde tidligere hatt en «fjele-bro» som var vedlikeholdt av de tyske skomakere. («Bergens Fundas» s. 77.) som mand gaar til stranden. PridiePridie Martinj] dagen før Martinsdag ?: 10. november. Martinj var her Melchiorher Melchior] Melchior Pil(le)grim til S: MartenS. Marten] Martinskirken lå ved Øvregaten, den er nevnt i Byloven 1274 og kan sees på Scholeus stikk fra slutten av 16. årh. (K.W. s. 45). Det var en romansk bygning (jfr. Edv. I s. 96). Tyskerne på Bryggen tok den i besittelse i 1528. Bryggen ble da inndelt i to sogn; strøket fra Bryggesporen til Nicolaikirkealmenning hørte til St. Martinskirken. Etter brannen 1702 ble kirken ikke bygget opp igjen, og de to tyske sogn ble slått sammen. 1738–39 bygget man «Chrisi Krybbes» skole av murrestene, 1873 ble St. Martins kirkegård ryddet, og på den nordlige del av tomten gav man plass til –Øvregatens skole». Under gravingen kom for dagen den solide 40–45 alen lange grunnmur til kirkens hovedskip. sat aff sit embede, di de fem embede bleue forstyrtvar skomagerne forbudit at bruge deris embede aff Valkendorff … de fem embede bleue forstyrt] I 1553 på bød Christian III at alle håndverksfolk som da bodde i Bergen, og de som ville slå seg ned der, skulle stå under byloven og oppfylle borgerpliktene. Videre måtte de vise kongen lydighet som deres øvrighet. Året etter ble denne befaling gjentatt, men fikk ikke den tilsiktede virkning. Først i 1558 ble det for alvor gjort tiltak for å sette de kgl. ordrer i verk. Lensherre Christoffer Valkendorf fikk befaling om å gjøre de tyske håndverkere kjent med at enten skulle de gi seg under kongens øvrighet og sverge ham troskapsed, eller oppgi sitt erverv. De fem embede («de fif amten») var benevnelse for de fem tyske håndverkslaug, (skomakere, skinnere (skinnberedere), bakere, gullsmeder og bartskjærere). Etter forhandlinger med fullmektiger for håndverkerne og i nærvær av «Kontorets» styre 29/4-1558 gikk lensherren med på at tyskerne skulle f» anledning til å underrette Lübecks råd om denne tvist, for at dette kunne forhandle nærmere med kongen. (N.M. I s. 588). Kongen ville dog ikke vite av noen utsettelse av tidsfristen for iverksettelse av sin befaling (res. 30/8-1558). Imidlertid hadde Valkendorf og byrådet i fellesskap tatt opp kampen mot de gjenstridige tyske håndverkere (N.M. I s. 588 ff. og 593). Skomakerne og gullsmedene møtte finne seg i at deres verksteder ble revet. I november 1558 påla Valkendorf alle håndverkere som hadde trosset påbudet og fortsatte sin virksomhet etter mikæli, en daglig mulkt av 3 mark for den tid de ulovlig hadde drevet sin virksomhet. Videre måtte de som ikke ville bli betraktet som norske borgere, hurtigst mulig forlate byen og reise til Tyskland; deres verktøy og boder skulle de gi fra seg uten erstatning. Men da det allerede var sent på året, og ingen skipsleilighet å få, fikk de lov å bli til våren. Først i februar 1559 kom det istand en ordning (D.N.V. nr. 1133). Valkendorf viste seg føyelig. Han gav avkall på den bot som var ilagt de tyske håndverkere, likeså den gjeld de hadde til Hallvardskirken dersom de nu gjorde alvor av å reise fra Bergen. Vilkåret var dog at de ikke gjorde krav på godtgjørelse for det tap de derved ville lide. 59 tyske håndverkere valgte å reise, men omkr. 70 foretrakk å bli boende i Bergen. Det største laug omfattet skomakerne; 2/3 av dem valgte å bøye seg for styresmaktene. (Johan Schreiner. Hanseatene og Norge s. 257 ff.)forstyrt] forstyrre ?: ødelegge, her: oppheve. och han drog i Tyskland.

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Dagbok 1552-72

Absalon Pederssøn Beyers dagbok er bevart nesten komplett. I tidligere opptegnelser er den ofte feilaktig blitt kalt Liber Capituli Bergensis - Bergens kapitelsbok. Den dekker tidsrommet 1552-71 og er den viktigste kilden vi har til viten om livet på 1500-tallet.

Bergen var den gang Norges eneste storby, og i dagboken kan vi lese om alt fra barnefødsler og bryllup til sykdom og død og forbrytelser og straff. Absalon forteller om hva som skjer i omgivelsene rundt ham, og tar stilling til umoralen han er vitne til i samfunnet. Innimellom kommer det også små kommentarer til hendelser i privatlivet. Faktisk åpner dagboken med at hans nygifte kone ankommer Bergen. Dagboken ble første gang utgitt i 1858.

Kommentarene er tilgjengelige som pop-ups i teksten. Etter teksten finnes Trygve Knudsens forord, Ragnvald Iversens innledning, ordforklaringer, samlede kommentarer og forkortelser.

Les mer..

Om Absalon Pederssøn Beyer

Presten og historikeren Absalon Pederssøn Beyer fikk stor betydning etter at reformasjonen ble innført i 1536. Han var var en streng mann som svingte pisken over alle former for dårlig moral i Bergen. I 1552 giftet han seg med Anne Pedersdotter, som i 1590 ble dømt for trolldom og brent som heks på bålet.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.