Dagbok 1552-72

av Absalon Pederssøn Beyer

[1560]

Electus sum ego Absolon Petræius NormannusElectus sum ego Absolon Petræius Normannus] jeg Absalon Pederssønn, nordmann, lector i teologien, ble enstemmig valgt ved det samlede domkapitels avstemning til almindelig og edsvoren sekretær ved Bergens domkapitel. Gud give det blir til Guds ære, til kirkens og kapitlets oppbyggelse. Lector Theologiæ vnanimi consensu, totiusque capituli suffragio, in publicum et iuratum Capituli Bergensis Notarium. Vtinam ad dei gloriam, Ecclesiæ Capitulique ædificationem.

Eodem anno 19 Junij.

Ordinatus est à domino doctoreOrdinatus est a domino doctore] herr Anders Skåning ble i Korskirken ordinert til kapellan i Hamre prestegjeld av herr doctor Jens Skjelderup. Johanne ScheldorpioJohanne Scheldorpio] Jens Pederssøn Skjelderup er født 1509 og var bondesønn (trolig) fra Hobro-egnen (Nørrejylland). Han studerte i København og Wittenberg. 1550 ble han professor i fysikk ved universitetet i København, men la seg etter studiet av legevitenskap og tok 1553 doktorgraden i medicin i Rostock. 1557 ble han kalt til biskop i Bergen etter Geble Pederssøn og fikk også tilsynet med Stavanger stift. Som biskop møtte han forskjellige vanskeligheter; det ble oppstyr i Bergen på grunn av at endel helgenbilleder etter hans ordre ble fjernet fra Domkirken. Han fikk også strev med å få de tyske prester til å adlyde biskopen som overhode; men her hadde han kraftig hjelp av Christoffer Valkendorf. J.S. kom derimot på kant med den neste lensherre, Erik Rosenkrantz, da det oppstod strid om økonomiske spørsmål. Rosenkrantz viste seg lenge uvillig til å reparere bispeboligen, som Skjelderup fant helt uskikket til beboelse da han kom til Bergen; likeså forholdt lensherren ham visse økonomiske fordeler som var tillagt bispestolen. Som biskop viste J.S. seg ivrig for å verne om den rene evangelisk-lutherske lære og for å skaffe prestene større kunnskaper. I sin ungdom var han på virket av Niels Hemmingsen og hans teologiske syn, men tok senere avstand fra en kalvinistisk forkynnelse. J.S. døde i embedet 1582. Han var gift med Susanne Lennertsdtr., fosterdatter av professor Peter Capeteyn i København, hans datter Adrianne ble 21/10-1591 gift med stavangerbispen Jørgen Erikssønn (N.8.L.). in templo S. Crucis dominus Andreas ScaniensisAndreas Scaniensis] Anders Anderssønn Skåning var født i Sverige; hans far døde som biskop i Lund. Etter noen års skolegang hjemme, reiste A.S. utenlands for å studere, omkr. 1556 ble han forskrevet til Bergen. En venn av hans far mag. Mathias Tierp (sogneprest til Hamre, Osterøy), tok ham til sin kapellan, og da sognepresten fikk kall i Bergen, etterfulgte han ham i stillingen. Men kort etter ble A.S. utsatt for et ulykkestilfelle, han falt utfor en berghammer, og dette førte til døden 18/11-1560. (Hatting II s. 57.) in Sacellanum parochiæ Hammerensis.

Eodem anno 7 die Julij.

Celebrauit suas nuptiasCelebrauit suas nuptias] herr Peder Gjertssøn, kapellan til Selja, feiret sitt bryllup. P.G. var først kapellan hos den første evangeliske prest i Selja, som han 1561 etterfulgt i embedet. P.G. ble spedalsk, reiste forgjeves til Holland for å søke helbredelse og døde i Bergen 1566. (jfr. Db. s. 116). dominus Petrus Gerardi SacellanusSacellanus (av sacellum–kapell)] kapellan. in Selø.

Eodem anno. 21 Julij.

Aduenit nobilis vir Ericus RosenkransAduenit nobilis vir Ericus Rosenkrans] den adelige Erik Rosenkrantz, festningens befalingsmann, kom med sin frue og svigermor, ledsaget av et stort følge.Ericus Rosenkrans] Erik Ottesen Rosenkrantz (1520–75) hadde gjennom sin farmor tilknytning til norsk stormanns-ætt, og fikk 1547 som arvelodd 1/24 av Norges skyldsatte jord (deriblant Losnaættens store jordegods og flere grunner i Bergen). E.R. ble i ung alder hoffmarskalk ved kronprinsens (den senere Frederik II) hoff på Malmøhus, og her festet han seg sin brud i 1556, den 16-årige Helvig Hardenberg (1540–99). Hun var datter av riksråd Jacob Hardenberg (død 1542) og Sofie Lykke (død 1570), to år senere giftet E.R. seg med henne, og fikk 1559 Bergenhus len etter Christoffer Valkendorf. (Jfr. N.M. I s. 480 ff.) Samme år var han opptatt i riksrådet. Men først sommeren 1560 kom han til Bergen. Av de saker han tok opp, kan en nevne hevdelse av Kronens og privates (deriblant hans egen) eiendomsrett til de grunner som «Det tyske Kontors» hus stod på; han krevet grunneleie, skatt, tiende og avgift som av de øvrige grunner i Bergen. Han forsøkte også å bekjempe det usedelige liv i byen, satte grense for utskjenkning av drikkevarer, som førte til mord og alskens voldsferd i drukkenskap. Men disse forsøk på å få orden på forholdene i Bergen synes å ha nyttet lite. Av E.R.s reformer som det hentydes til i Db. kan nevnes: 1) ny jordebok ble innrettet over lenene, leding og landleie ble satt til en fast avgift (1563) 2) en ny ordning ble innført for tollen og sildefisket i lenene (1564) 3) ny ordning for geistlighetens lønn i Bergen og Stavanger (1563 og 1564). (D.H.T. 5 R. 6 Bind s. 96 f.) E.R. førte et meget selskapelig liv, holdt et helt lite hoff på «Slottet» (Bergenhus), hvor byens fremtredende menn og besøkende notable gjester ferdedes. Særlig gir Db. tydelig uttrykk for det vennskapelige forhold som rådde mellom slottspresten mag. Absalons hustru og lensherrefruen. Under Syvårskrigen (1563–70) foretok E.R. som kongen hadde utstyrt med stor myndighet nordenfjells, meget trykkende utskrivninger i Bergenhus len og påla folket tunge byrder på grunn av rustningene (N.R.R. I s. 478, 484, 520). Dette vakte almindelig misnøye og uro. Andre stridsspørsmål kom opp mellom lensherren og borgerskapet; forholdet til biskop Skjelderup ble også kjølig. Etter eget ønske ble han 15/5-1568 løst fra sin stilling, 31/8 s.å. reiste han fra Bergen, og så visstnok aldri Norge igjen. E.R. ble stiftslensmann i Odense (til 1572); han døde 8/11-1575, 56 år gammel. Hans enke overlevet ham og døde 1599. Som et synlig minnesmerke om Rosenkrantz står ennu i vår tid det forsvarstårn med lensherreresidens han lot bygge i Bergen. (D.8.L.) arcis præfectus cum sua Heroina socruque frequente comitatu.

Eodem anno dieque

Circiter horam tertiam pomeridianamCirciter horam tertiam pomeridiam] omkring den tredie time om ettermiddagen vandret Henrik bokhandler bort ved en brå død. Henrik bokfører var en av tidens bokhandlere som vandret fra by til by og marked til marked med sin bokskreppe. Denne bokføreren er en av de første kjente bokhandlere i Norge. obiit repentina morte Henricus bibliopola.

Eodem anno 4 Augustj.

Ordinatus est Michael JacobjOrdinatus est Michael Jacobj etc.] min elev Mikkel (Mikael) Jacobs sønn ble ordinert i Domkirken til kapellan i Haus prestegjeld av herr doctor Jens Skjelderup. Han var 1561–63 rector ved katedralskolen i Stavanger. meus discipulus in Sacellanum parochiæ Haus. à domino doctore Johanne Scheldorpio, in templo cathedrali.

Eodem anno 27 Augusti

Obiit generosus vir Torderus brat,Obiit generosus vir Torderus brat] adelsmannen Tord Bratt vandret bort, og ble gravlagt i Domkirken. Tord Østenssønn Bratt, Erik Rosenkrantz foged, er omtalt ved regnskapsavleggelse for «Bergens gård og gods nordenfjells» (D.N. 111 nr. 1171) han hørte til den gamle norske adelsætt Bratt og var gift med Barbara Trondsdtr. (N.S.T. II s. 115 f. og s. 260 f. jfr. s. 97.) sepultusque est in templo Cathedralj.

Eodem anno 17 Septembris.

Recitatæ sunt coram dominis CapitularibusRecitatæ sunt coram dominis Capitularibus] det ble opplest i de herrer kannikers nærvær på festningen kong Frederik II’s skrivelse. – Kongebrev av 25/7-1560 (N.R.R. I s. 300) til geistligheten, kirkeverger, bønder og menige almue gikk ut på at kongen på grunn av «den store Pendingeudgift» som han hadde hatt, og som fremdeles trykket ham, var nødt til enda mere å besvære sine undersætter. Med samtykke av Danmarks rikes råd hadde han bestemt seg for å utskrive «en almindelig Skat og Landehjælp». For geistlighetens vedkommende ble det å svare 1/3 av all inntekt i 1560. Kirkeverger skulle yte 1/2 av alle sognekirkers innkomster. Pengene møtte være innbetalt i København senest innen førstkommende jul. (Se nedenfor 17. og 20. desember.) in Arce Literæ Regiæ Maiestatis Friderici Secundi, in quibus ab vniuerso huius Regni Clero, tertiam partem redituum huius annj postulat.

1560

Mensis Octob: Dies

14. Inuestitus est doctor Johannes ScheldorpiusInuestitus est doctor Johannes Scheldorpius] doctor J.S. ble tildelt St. Laurentius prebende, samme dag (fikk) mag. Absalon St. Annas prebende. præbendaPrebende (præbenda portio) er egentlig den portion som tilkommer kannikene ved kapitlets fellesbord. Senere da den felles husholdning opphørte, betegner det de inntekter som ble tildelt de enkelte kanniker. Prebendene var vanlig dedisert til en bestemt helgen. Inntektene bestod i avgift av jordegods. S. Laurentij.St. Laurentius prebende] denne begunstigelse var svar på biskopens bønn til kongen om økete inntekter (skr. 2/9-1560. N.M. Is. 188 note 6). Eadem die M. Absalon præbenda S. Annæ.

Nouem: 21. Scripsit Capitulum BergenseScripsit Capitulum Bergerne] Bergens (dom)kapitel skrev til høybyrdig Christoffer Erikssønn, høvedsmann på borgen Steinviks holm for å få tilbakesendt norrøne sagaer. – Christoffer Erikssønn Bernhoft kom som en uformuende dansk adelsmann til Norge, der han ble forlenet med Bakke kloster; senere fikk han Steinviksholm slott som residens (1556–60) (N.R.R. I s. 201). Fra 1561 kalles han «til Stavanger.» (N.M. I s. 462). Han var en ynder og kjenner av de gamle sagaer. CE. var gift med Adelus Trondsdtr. Benkestok (1530–1607), med henne fikk han gårdene Lunde og Hananger (ved Farsund), der døde han 1563, men ble begravet i Bergen (jfr. 25. og 27. mai 1563). (E. Bernhoft: Stamtavle over slegten Bernhoft.) Nobili viro Christophoro Erici Capitaneo Arcis Stenuigholm pro Chronicis Noruagicis remittendis.

5. Nouemb. nata filia Christopori Sualenata filia Christophori Suale 4 matuti] Christoffer Svales datter ble født kl. 4 om morgenen. – Christoffer (Vernerssønn) Svale var av gammel adelsætt fra Langeland (jfr. 14. septbr. 1562); med sin hustru Anna Vincentsdtr. Lunge fikk han gården Hatteberg (Kvinnherad); hun døde her på barselseng B. jan. 1562. (Saml. 111 s. 373 f. og Vis. 241.) 4. matuti:

27. Seruus BartoldiSeruus Bartoldi pellionis] den skotske buntmaker Bertils tjener drepte sin medtjener med en kniv. pellionis natione Scotus suum conseruum cultro interfecit.

.1. Manslegt

23. Periit fluctibus marinisperiit fluctibus marinis] min (feste) bonde Magnus på Strømme (nu Straume, Birkelands sogn sør for Bergen) omkom i havets bølger. Gården lå til de prebender Absalon Pederssønn nøt godt av. meus agricola Magnus in Strøm.

Ab:

Decemb. 1. Obiit Henning BardwsObiit Henning Bardws] 1. desbr. døde Henning Bardus, borger og skomaker i Bergen. ciuis et Sutor Bergensis.

.3. Obiit Ciuis noster Andreas Bolson batauus.Obiit Ciuis noster Andreas Bolson batauus] 3. desbr døde vår borger hollenderen Andreas Bolssønn.

.6. Obiit Tomas Tudere.Obiiit Tomas Tudere (hornblåser?)] døde 6. desbr.

8. Dies purificationis Nobilis dominæ AnnæDies purificationis Nobilis dominæ Annæ] renselsesdag, kirkegang etter barsel for Christoffer Svales hustru, adelige fru Anna. Ekte hustruers innledelse (introduksjon) i kirken av presten etter barnefødsel er en skikk som går tilbake på Moselovens renselsesbud. Det var påbudt at en mor etter barnefødsel holdt seg inne 5–6 uker før hun holdt kirkegang. Presten tok da imot henne ved inngangen, og etter en kort oppbyggelig tale førte han henne inn i kirken. Når prekenen var slutt, skulle hun og hennes følge legge et offer på alteret til presten. vxoris Christophori Sualonis.

2 Manslegt

.12. Nocturno tempore interfectus estNocturno tempore interfectus est] ved nattetid er en borger ved navn Nikolai Færing drept av en bonde ved navn Laurents på Solheim (nu i Bergen). quidam Ciuis Nicolaus ferisk nomine à rustico quodam in Solheim nomine Laurentio

.13. Ordinatus est in Symmistam verbi deiOrdinatus est in Symmistam verbi dei] ble ordinert til Guds ords tjeneste i Domkirken velaktede mann herr Mathias Schytte – M.S. var sønn av Peder Madssønn Schytte, den første evangeliske prest i Lærdal, og født omkr. 1535. Han var medtjener i Domkirken 1560–63, da han ble farens kapellan, og døde i Lærdal 1569. M.S. viste seg som en nidkjær prest i Bergen, men opptrådte ubehersket og ubetenksomt når det gjaldt å bekjempe usedeligheten (jfr. 26. mars 1562). Cathedralis Ecclesiæ honestus vir dominus Matthias Schytte.

.14. Defunctus est honestus ciuis Bergensis Jonas EriciDefunctus est honestus ciuis Bergensis Jona Erici] døde mellom kl. 3 og 4 ettermiddag velaktede borger skredder Jonas Erikssønn. Sarctor inter .3. et 4. pomeridianam horam.

.15. Nuptiæ honesti viri Johannis FinnonisNuptiæ honesti viri Johannis Finnonis] velaktede mann Johannes Finssønns bryllup med ærbare kvinne fru Signhild. Johannes (Hans) Finssønn Rostvig var rådmann og fra 1582 borgermester i Bergen; i 1590 satt han som dommer i saken mot Anne Pedersdotter. J.F. var også en velstående kjøpmann, som drev handel bl.a. på Nord-Norge, han døde 1596. Fru Signhild var av adelig norsk ætt, sammen med sin mann deltok hun i det høyere selskapelige liv i samtidens Bergen. (P.h.T. 4 R. 6 B. (1903) s. 199). cum honesta matrona domina Signilda.

17: Hac die dominus Petrus Symeonis pastor in FanaHac die dominus Petrus Symeonis pastor in Fana] på denne dag overleverte Peder Simonssønn (Krag), prest til Fana og kannik i Bergen, regnskapsfører for kapitelsgodset, til Laurits, skriver på Bergenhus ifølge kgl. majestet Frederik IIs skrivelse tredjedelen av kapitelsgodsets (inntekter), d.v.s. 68 thaler en kvart. et Canonicus Bergensis necnon bonorum communium procurator tradidit LaurentioLaurits (Lars) Hanssønn var slottsskriver og en meget betrodd mann hos lensherren Erik Rosenkrantz som i 1563 skaffet ham en ledig prebende (N.R.R. I s. 374), enda han ikke hørte til den geistlige stand. Han oppebar dessuten inntekter av geistlig gods i Stavanger, og 1565 fikk han «livsbrev» på Herdla gård (N.R.R. I s. 474). L.H. ble rådmann og i 1580-årene borgermester i Bergen, han døde 18. desbr. 1596 (N.M. II s. 537). L.H. som fikk borgerskap før 1574, var en velstående mann. Han eiet hus på Stranden, som brente 17. desbr. 1560; en annen av hans eiendommer lå ved Munkebryggen nær Hollenderstredet, og (før 14. septbr. 1568) kjøpte han Smørsgården, som han samme år skjenket til sin hustru. Christoffer Valkendorf bodde hos ham under oppholdet i Bergen 1568. L.H. var gift med Sigrid Einarsdtr. enke etter en Gottskalk. Med henne hadde L.H. datteren Susanne (jfr. 22. og 25. septbr. 1565). Hustru Sigrid var visstnok i slekt med mag. Absalons fetter hr. Hans til Manger. (N.B.L.–B.h.f. skr. nr. 41 s. 199 ff.) Muligens er L.H. identisk med (i 1550-årene) lagmann i Stavanger Laurits Hanssønn Bonde (jfr. Bull og Paasche: Norsk litteraturhistorie II s. 34 f. og Rogaland historielags skr. 1922 s. 74 f.) En finner på denne tid også slottsskriver Laurits Anderssønn på Bergenhus (jfr. N.R.R. I s. 374 og N.L.R. V s. 42 og 44). Den Laurits Skriver som mange ganger omtales i Db., er trolig oftest identisk med ovennevnte Laurits Hanssønn. arcis Bergensis scribæ iuxta tenorem literarum Regiæ Maiestatis Friderici secundj, Tertiam partem bonorum communium, videlicet 68 taleros quadrantem et

20. Tradidit dominus episcopus prænominato scribæTradidit dominus episcopus prænominato scribæ] herr biskopen overleverte til førnevnte skriver tredjedelen av sin Laurentius prebende d.v.s. thaler. tertiam partem suæ præbendæ Laurentij videlicet taleros

Item ego Absalon PetræiusItem ego Absalon Petræius] Likeså jeg A.P. for to prebender, det ene Blasius, det andre Annas og for 30 thaler, 27 thaler. pro duabus præbendis quarum vna blasij, altera Annæ dicitur, et pro xxx taleris xxvij – taleros. Item dominus JohannesItem dominus Johannes etc] Likeså herr Johannes, prest til Korskirken, — thaler. Johannes (Jens) Hanssønn ble sogneprest til Korskirken 1552, han døde 1564. J.H. var velstående og eiet hus i Hollenderstredet; hans første hustru Magdalena var av ansett slekt i Bergen (jfr. 29. desbr. 1564). pastor ad S. Crucis templum taleros

Et dominus Johannes ChristiernjEt dominus Johannes Christiernj] og herr J.C. for sin prebende 12 thaler og 1 bergen-gylden.–Johannes (Hans) Christiernssønn var sakristan (en kannik som hadde tilsyn med sakristiet og kirkens inventar) og vikar (kapellan) ved Domkirken. Han nøt den såkalte «sakristanrente», og døde i en høy alder 21. febr. 1562. (N.R.R. I s. 378.) pro sua præbenda 12 taleros et florenum Bergensem.

27 27 27 — 81

Item dominus Jonas Canonicus BergensisItem dominus Jonas Canonicus Bergensis] Likeså her Jon(as), kannik i Bergen for sin prebende ved navn Jacobs og et anneks som kalles Henjum 7 thaler 4 sk. og 1 hvid. Jon Pederssønn deltok i domkapitlets forhandlinger; men det er uvisst hvilken geistlig stilling han hadde (jr. 30 jan. 1566). pro sua præbenda quæ Jacobi dicitur et vna annexa, qua HenieHenie] ?: Henjum i Leikanger herred, Sogn. dicitur vij taleros, 4 ß et j alb. —

Præsternis præbender huor meget port. . . oc scat

Hemmingus HemmingusHemmingus Hemmingus (?: Hemmingi)] Hemming Hemmingssønn Due for sin prebende 8 thaler. Columbinus pro sua præbenda taleros 8.

Dominus MichaelDominus Michael] herr Michel (Jonssønn), prest ved Domkirken for sin prebende og visse og uvisse innkomster 19 thaler med en halvdel. pastor cathedralis templi pro sua præbenda et certis incertisque redditibus taleros .19 Cum dimidio

Dominus MatthiasDominus Matthias (Schytte)] for sin lille prebende pro sua præbendula etc.

Dominus GeorgiusDominus Georgius] herr Jørgen, medtjener (kapellan) ved Domkirken. Han er visstnok omtalt i Db. 6. jan. og 25. mars 1563, ellers ukjent. symmista Cathedralis templi.

Dominus Georgius SacellanusDominus Georgius Sacellanus] herr Jørgen (Erikssønn), kapellan på Bergenhus. Jørgen Erikssønn var født i Haderslev 1535. Han kom i ung alder til Norge, var rector ved katedralskolen i Bergen 1559–60. Christoffer Valkendorf kalte ham til slottsprest 1560, og skaffet ham Vår Frue prebende 1563 (N.R.R. I s. 378 og 428). J.E. var sogneprest til Hamre (Osterøy) 1561–64, 1566–68 oppholdt han seg i København, der han ble magister, 1568 reiste han til Wittenberg og kom tilbake til Bergen 1570. Året etter ektet han biskop Schjelderups datter Adrianne (hans 2. hustru), 4. nobr. 1570 valgte domkapitlet ham til kannik, og 29. septbr. 1571 ble han biskop i Stavanger. Som biskop var han nominell sogneprest til Hamre, der han holdt en visepastor (N.R.R. II s. 57). J. E. døde i Bergen 5. juni 1604 da han møtte i en kommisjon som skulle utarbeide en kirkeordinans for Norge. Han virket energisk for å få rettet på de mislige forhold i det forsømte Stavanger stift, var en betydelig teolog og ivrig for å gjennomføre Reformasjonens kristendomssyn. (N.8.L.) arcis bergensis

22. Nocturno tempore obiit honestus Ciuis Sveno JuariNoctumo tempore obiit Ciuis Sveno Juari] ved nattetid døde høyaktede borger Svein Ivarssønn, Katarina Eriksdatters lovlige ektemann. Maritus legitimus Katarinæ Erici filiæ.

24. Distribuit varia armonæ generaDistribuit varia armonæ (?: annonæ) genera] Erik Rosenkrantz utdelte forskjellige næringsmidler mellom 187 fattige av begge kjønn. Ericus Rosenkrantz inter 187 personas miseras vtriusque sexus.

22. Nata est in Lucem mea filia secundaNata est in Lucem mea filia secunda] min annen datter Kristina Absalonsdatter så dagens lys nær den ellevte time om dagen. Gid det ble til Guds rikes vekst. nomine Kristina Absolonis in ipso tactu vndecimæ horæ meridianæ. vtinam ad incrementum Regni Dej

23. Nata est nobilis virgo, virgo SophiaNata est nobilis virgo, virgo Sophia] ble født den adelige pike, frøken Sofia, datter av den meget berømte mann Erik Rosenkrantz, litt etter den fjerde time om morgenen. Gid det møtte bli til Guds ære, amen. Sofia Rosenkrantz ble gift med riksråd Breide Rantzau, hun døde i 1593. filia illustrissimj viri Erici Rosenkrantz paulo post quartam horam matutinam, vtinam ad gloriam Dei Amen.

24. Baptizata estBaptizata est] ble døpt på Bergenhus nevnte pike Sofia, av herr biskop doctor Jens Skjelderup, i nærvær av herr Erik Rosenkrantz, fru Sofia (Hardenberg), herr Johann(es) (Nyhof), prest til Mariakirken, fru Anna, borgermester Laurits Pederssønns hustru. fru Sofia Hardenberg, født Lykke, var Erik Rosenkrantz svigermor; hun oppholdt seg meget hos Rosenkrantz. Johann Nyhof (Niehavius), den første prest ved Mariakirken (Vår Frue kirke) som ble ansatt av «Det tyske kontor» (1548). Han kom til Bergen fra Lübeck og ville først ikke underordne seg superintendenten; men 23. juli 1558 underskrev han og sognepresten til Martinskirken et forpliktelsesbrev, der de lovet å adlyde norsk overhøyhet. Da begge prestene ved Martinskirken var død av pest, forrettet han også deres tjeneste. J.N. var medlem av domkapitlet, han døde 11. jan. 1573. Hans epitafium fins i Mariakirken (K.W. s. 48, B.h.f. skr. nr. 5.). Mariakirken, hvis eldste del er bygget før 1180-årene, var opphavelig norsk sognekirke, og dens prester stod i katolsk tid under biskopens og domkapitlets jurisdiksjon. Etter Reformasjonen gjorde tyskerne på Bryggen krav på rett til å ansette prester; fra 1408 hadde de også en viss rådighet over kirken. Geble Pederssøn tillot dem å forskrive prester fra Tyskland «for deres måls skyld»; gudstjenesten ble nu holdt på tysk. I Christoffer Valkendorfs tid ble prestene ved de to tyske kirker (Maria] og Martinskirken) nødt til å underkaste seg Bergens biskop og rette seg etter kirkeordinansen. (N.M. I s. 458 f, 590 ff.–B.F. s. 76–H.E. Lidén: Maria kirken.) in Arce Bergensi prædicta virgo Sophia à domino Episcopo doctore Johanne Scheldorpio præsentibus Domino Erico Rosenkrantz domina Sophia domino Johanne pastore ad diuam virginem domina Anna vxore consulis Laurentij Petri.Laurentius Petri] Laurits Pederssønn («Lasse-Person») var født i Jylland, han var rådmann i Bergen 1530–48 og nevnt som borgermester i 1549 (D.N. II nr. 1151). Han blir karakterisert av mag. Absalon som «en from mann» (N.M. I s. 129). Omkring 1560 var L.P. en av de mest velstående borgere; han eiet skip som drev handel på Nord-Norge (N.L.R. 111 s. 178) og var eier av jordegods i Tronde nes (D.N. II nr. 1151, XI nr. 718). L.P. bodde på Stranden og døde 27. april 1567. Han var gift to ganger: 1) Anna Sjursdtr. Maard (død 29. april 1565). 2) Anna, tidl. gift med Jens Stalds vend (jfr. Db. s. 147).

peperit filium Anna fadeburs quinnepeperit filium Anna fadeburs quinne] en kvinne, Anna Fadeburs, fødte en sønn. Fadebur (egtl. forrådsrom): her brukt som navn. (jfr. N.L.R. V. s. 46 og 49.)

25. Ipsa die Natiuitatis ChristiIpsa die Natiuitatis Christi] på selve Kristi fødselsdag den annen time om ettermiddagen døde Gjert N., som oppholdt seg som gjest hos hustru Magdalena (jfr. N.M. I s. 498). hora secunda pomeridiana obiit Gerardus N: qui hospitabatur apud dominam Magdalenam.

26. Baptizata est mea prænominata filiaBaptizata est mea prænominata filia] min før nevnte datter ble døpt i Domkirken av herr pastor Mikel. in templo Cathedrali à domino Michaele pastore.

28. Obiit Anna fadeburs relicto post se filio.Obiit Anna fadeburs relicto post sefilio] Anna Fadeburs døde og etterlot seg sønnen.

31. Tres soles in coeloTres soles in coelo] tre soler på himmelen fra øst henimot sør ble sett fra den åttende time om morgenen til den tiende. Dette fenomen, bisoler, fremkommer når solringer rører eller skjærer hverandre, og oppstår ved lysets brytning i luftens iskrystaller. Dette «himmeltegn» omtales også senere i Db. ab ortu versus meridiem visi sunt ab hora octaua matutina vsque ad decimam.

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Dagbok 1552-72

Absalon Pederssøn Beyers dagbok er bevart nesten komplett. I tidligere opptegnelser er den ofte feilaktig blitt kalt Liber Capituli Bergensis - Bergens kapitelsbok. Den dekker tidsrommet 1552-71 og er den viktigste kilden vi har til viten om livet på 1500-tallet.

Bergen var den gang Norges eneste storby, og i dagboken kan vi lese om alt fra barnefødsler og bryllup til sykdom og død og forbrytelser og straff. Absalon forteller om hva som skjer i omgivelsene rundt ham, og tar stilling til umoralen han er vitne til i samfunnet. Innimellom kommer det også små kommentarer til hendelser i privatlivet. Faktisk åpner dagboken med at hans nygifte kone ankommer Bergen. Dagboken ble første gang utgitt i 1858.

Kommentarene er tilgjengelige som pop-ups i teksten. Etter teksten finnes Trygve Knudsens forord, Ragnvald Iversens innledning, ordforklaringer, samlede kommentarer og forkortelser.

Les mer..

Om Absalon Pederssøn Beyer

Presten og historikeren Absalon Pederssøn Beyer fikk stor betydning etter at reformasjonen ble innført i 1536. Han var var en streng mann som svingte pisken over alle former for dårlig moral i Bergen. I 1552 giftet han seg med Anne Pedersdotter, som i 1590 ble dømt for trolldom og brent som heks på bålet.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.