Februarius

. . . . .ius . . 61.

Mensis Febr. Dies

2 Die videlicet purificationis MariæDie videlicet purificationis Mariæ] 2. febr. d.v.s. Maria renselsesfest, som faller på en søndag, besøkte den adelige dame, fru Helvig (Rosenkrantz) kirken etter sin barnefødsel. På samme dag og de to følgende ble det holdt strålende gjestebud, hvor man mottok fadderne sammen med ordets tjenere og størstedelen av byrådet. quæ incidit in diem dominicum, visitauit nobilis domina domina Heluig templum post partum. eademque die cum duobus sequentibus splendido conuiuio compatres et commatres vna cum ministris verbi, et maxima parte Senatus excepit.

.16. Celebrauit suas nuptias Johannes aurifaber.Celebrauit etc.] Johannes gullsmed feiret sitt bryllup. Om ham jfr. 24. juli 1565.

1561

Anno 1561.

Mensis Martius Dies

4. Capitali supplicio damnatus estCapitali supplicio damnatus est] en rådmanns tjener ved navn Mikkel, som stjal 22 daler fra sin husbond, er dømt til døden. For ham ble det også anskaffet en ny og høyere galge (?). Landsloven (Tyvebolken kap. 1) fastsatte meget strenge straffer for tyveri; den påla pinsler, og krevet dødsstraff for den som stjal mere enn tre ganger. Seruus prætoris Michael nomine qui à proprio hero 22 daleros furatus est, cui etiam nouum et sublimius patibulum conditum est.

3 Manslegt Hans Brun,

.10. Tempore pomeridianoTempore pomeridiano] omkring den tredje time om ettermiddagen drepte en tjener på slottet ved navn Anders Svenske med en dolk en borger ved navn Johannes Brun, som gjorde tjeneste som kokk, og drapsmannen selv om han slapp unna, ble likevel grepet på fersk gjerning; men ettersom han forsvarte seg med (at drapet var gjort i) nødverge, berget han sitt liv straks med løsepenger, (precio mlat. = pretio.) circiter horam tertiam quidam aulicus nomine Andreas Suecus interfecit pugione ciuem quendam nomine Johannem Brun, agentem coquum, autorque cædis quamquam elapsus, tamen compræhensus est in notorio crimine. verum quoniam necessario se defendebat in continenti precio vitam redemit.

.12. Suspensus estSuspensus est] før nevnte Mikkel ble hengt sammen med tyven Johannes kokk, som var Blasebel(i)gs ektemann. prænominatus Michael vna cum Johanne coquo fure, qui fuit Maritus blasebeligs.

26. Hac dieHac die] denne dag ble to unge menn som stod i gapestokken pisket med kvister av bøddelen i nærvær av mange mennesker på grunn av tyveri. De var dømt til å henges; men de ble befridd ved bønn om nåde fra gode menn som tok hensyn til deres unge alder. De fikk en mildere, men neppe hederligere straff. duo adolescentes ad patibulum in præsentia multorum hominum à Carnifice virgis cæsi sunt, furti causa, hi suspendio adiudicati erant, verum deprecationibus bonorum hominum liberati, qui respexerunt ad ipsorum ætatem, mitiori vixhonestiori poena affecti sunt.

Junius .3. Døde min faderbroder Haluard SøgnHalvard Søgn hadde tatt seg av den foreldreløse Absalon og holdt ham i skole fra han var 6 til 15 år gammel, (jfr. O. s. 45). paa Manger hos sin søn her Hans HaluardssonHans Halvardsson Søgn var trolig kapellan hos sognepresten i Manger, Jørgen Henrikssønn (død 1561), mens denne som kannik bodde i Bergen. H.H. ble sogneprest til Manger etter ham, og karakteriseres som «en besynderlig fyrig mann til å drive adskillige Sager igjennem» (Hatting II s. 123). Han giftet seg 2. gang 3. septbr. 1570 og viste seg som en velholden mann; er død noe før juli 1601. oc var der begrafuen i Mangers kirke.

October 28 det er Simonis et Judæ dag døde her Peder i Seløher Peder i Selø] han er trolig identisk med Peder Gottfridssønn (som er omtalt 1536), den siste katolske og første lutherske prest i Selja. 5 hora5 hora vespertina] 5. time om aftenen. vespertina

Nouember 4. Bleff erlig oc velbyrdig mand Jacob HardenbiergJacob Hardenberg var sønn av Joachim H. til Kjeldkjær og gift (1534) med Helvig Lykke Nielsdtr. som døde 1561 (jfr. 17. jan. 1562). J.H. var en nær slektning av Erik Rosenkrantz’ hustru Helvig Hardenberg. Stavfjorden (utenfor Førdefjord) er et temmelig åpent havstykke. (D.N. V nr. 1134, XI nr. 600 N.H.T. 111 s. 347.) paa Staffuefiorden i Sundfiordt sielff ottende,

19 Døde her Jørgen paa Mangerher Jørgen paa Manger] Jørgen Henrikssønn, sogneprest til Manger, skal opphavelig ha vært munk. Han kom til Bergen, der han ble sogneprest til Mariakirken (N.M. I s. 591) og kannik 1527; han er omtalt som sogneprest til Manger i 1530. Ved Reformasjonen gikk han over til den evangeliske lære «af Hensyn til Omsorg alene for hans timelige Velfærd at befordre». (Hatting II s. 121.) J.H. som trolig har tatt avskjed før 1561, var en velholden mann og eiet gård på Stranden. Han var gift med Botilde, som var av adelig ætt (jfr. Db. s. 114). Cannick hora 12 meridiana.hora 12 meridiana] kl. 12 middag.

December .19. Paa den nittende dag vdi december maanid 1561 som var fredagen fore jul, da klocken var ved siw oc folkit var vdi kircke, oc predigen var begynt da ringde de Stormeklocken,Stormeklocken] en stor klokke som man ringte med for å gjøre borgerne oppmerksom på en truende fare. løb da folkit vdaf kirken, da saag Mand at der var ild vdi her Nilsis hus paa Wosher Nils paa Wos] sogneprest Nils Henrikssønn Hess. som stod paa strand annen gaarden vdenfore RaadstuuenRaadstuuen] 1 1552 hadde man tenkt å ombygge den forfalne Jonskirke på Stranden for å nytte den til rådhus, og kongen hadde imøtekommet byrådets ansøkning om dette (N.M. I s. 586). Det ble imidlertid intet av denne plan; isteden ervervet man den bygning som var oppført av Christoffer Valkendorf og opphavelig innrettet som privatbolig, og gjorde den til byens rådhus. Som en kgl. nåde fikk Bergens borgermestre og råd av Frederik II tillatelse til å nytte til byens behov uten jordskyld og grunneleie et nærmere angitt område av Kronens grunn som lå omkring det nye rådhus (N.R.R. I s. 343) Etter uttrykket i Frederik II’s brev 11/4 1562 synes det som Rådhuset var en gave fra Valkendorf. I Db. 1568 sier mag. Absalon at byrådet kjøpte huset. nest messemageren.messemager] knivsmed (jfr. 3. jan. 1565).

Ilden begyntes vdi saa maade, der bode en bødker af bremen vdi for^ne hus, hand var icke hieme, quinnen var ij Vorfroe kirke at høre predigen, Deris dotter som kunde vere xiij eller xiiij aar gammell var hieme, oc giorde ild vdi gruffuen, at gøre sig varm øl oc brød, hafde hun saa tagit it fange bøkerspøne,bøkerspøne] treavfall etter bøkkerarbeide. oc lagd dennom paa en retterbenckretterbenck] kjøkkenbenk. som stod op til skorstenen, der sprank en gnist aff gruuen vdi spønerne, der aff tendes ilden op, Men der pigen hafde giort ilden op, løb hun til kopperslageren Oc da hun kom tilbage igen, oc lod dørren op, slo lugen vd imod pigen, da løb hun ned vdi boden och robte tuenne bødkerkarle op, som skulde hielpe at slycke ilden, da var det alt forseent, fordi ilden var kommen vdi en hob spøner som laag paa lemmen, Brand saa her Nilsis hus oc siden alle de andre Gaarder baade offuen oc neden gaden,de andre Gaarder baade offuen oc neden gaden] Strandgaten. ifraa baghusit (oc det med) indtil Erik Rosenkrantzis gaard,Erik Rosenkrantzis gaard] Brannen 1561 er omtalt i brev fra Rosenkrantz (N.M. I s. 487); den stanset ved hans gård som var en dobbeltgård (ɔ: to husrekker med passasje mellom). Rosenkrantz bygget den opp igjen etter brannen; til dette fikk han tillatelse av kongen til å hente sten fra det forfalne Munkeliv kloster (N.M. I s. 468). Da tomter ble utlagt til almenning på alle sider, kom gården til å få den frie beliggenhet den nu har. Det nye stenhuset, det nuv. «Muren», var bygget tvers over Strandgaten med passasje for ferdselen gjennom en hvelving. Levninger av Rosenkrantz’ våpen fins på nordsiden av bygningen. Det er mulig at denne gård opphavelig tilhørte Losnaætten. Rosenkrantz nyttet den til den private handelsvirksomhet han drev i forbindelse med sine store landskyld-innkomster. (B.L. s. 223, B.h.f. skr. nr. 22 s. 79 f.) hues oc brand. Paa det at wore effterkommere kunne videPaa det at wore effterkommere kunne vide] denne bemerkning tyder på at mag. Absalons dagbok ikke var ment bare som private notater, men også som historisk kildeskrift. I oppregningen av gårdene nevnes først husene på øvre side av Strandgaten mellom nuv. Rådstuealmenning og Muralmenning, dernæst husene på nedre side. huor mange gaarde oc huse der brand vil ieg dem opregne, paa det mand kan ofueruege den store skade som skedde, gøre poenitentz,poenitentz] på nitense, anger, bot. oc bede gud om naade at hand vil frie baade os oc vore efterkommer fraa sodan ildsvaade.

.1. først her Nilsis gaard. 2. Bagerhusen ouen gaden, 3 it par hus, hørde en hollender til. 4. koperslagerens gaard, 5 Paal Vendelboes gaard. 6. Knud gulsmed. 7. Nils LauritzonsNils Lauritzon] En N.L. (som antok slektsnavnet Rosengedde til Øster og Lysekloster) er flere ganger omtalt i Db. Ved giftermål med Kirsten Finsdtr. Rostvig (jfr. 4. mars 1569) fikk han jordegods på Hedemark. Senere byttet han til seg gården Hatteberg i Kvinnherad. (N.S.T. 111 s. 282 og D.A.A. 1912 s. 394 f). N. L. var foged i Sunnhordland. gaard. 8. Bertel buntmagers.Bertel buntmager] jfr. 27. novbr. 1560. 9. Jørgen gulsmeds 10. Lauris scriuers,.Lauris scriuer] Laurits Hanssønn, slottsskriver 11. Frans Københaffns.Frans Københaffn] han var foged i Nordfjord på Otte Stigssønns vegne og borger i Bergen. 12. Skrufuehusen,Skruffuehusen] N.L.R. V s. 20 og 27 omtales skruer (ɔ: donkraft av tre), som ble brukt av tømmermenn til å skrue fartøyer opp på stranden eller skrue dem ut i sjøen. (N.R.J. I s. 132.) Lignende svære skruer ble nyttet til å heve sjøbodene som var bygget på bolverk ut i sjøen. Den del av bolverket som på grunn av tidevannet vekselvis lå over eller under vannflaten, ble lett utsatt for å råtne, bodene sank og møtte da skrues opp og nye bolverksstokker legges under. Muligens er det her tale om hus hvor slike tekniske hjelpemidler ble oppbevart (til felles bruk for borgerne) eller forarbeidet. En annen slags skruer ble nyttet ved oppmudring av havnen (jfr. Norsk kulturhistorie II s. 127). På Bryggen ble småfisken skruet sammen i bunter før den ble utskipet; dette skrueapparat bestod av svære treblokker med skruestokker (Illustrasjon i Norsk kulturhistorie II s. 85). 13. Anders bolsons,Anders (Andreas) bolson] jfr. 3. desbr. 1560. 14. Villom Vilkens 15. her Seffrins Annesher Seffrins Anne] jfr. 12. juli 1552. hus,. 16. Rasmus bryggers.Rasmus brygger] jfr. 8. april 1568. 17. Tynnis ClauessonsTynnis Clauesson] Tønnes Claussønn var rådmann. Han fikk 1562 og 1566 av kongen skjøte på en del tomter av Kronens eiendommer på Stranden med den forpliktelse at der skulle settes opp «kjøpstedsbygninger» (N.R.R. I s. 344 og 507). T.C var en rik og ansett borger, som eiet flere hus og store fartøyer; han forsøkte endog å drive handel på Nord-Russland. tuenne boder,. 18. Hans scrifuers ij Saltøen tuenne boder, 19. Rasmus SmedsRasmus Smed (Smit) var rådmann 1566 og døde 9. febr. 1570. – Nr. 19 er trolig identisk med Arnagård. I 1565 bodde R.S. i Indre Arnagård (N.M. I s. 475). Tynnis Damsson var rådmann, Han eiet jordegods i Oppdal skiprede (N.L.R. 111 s. 73); hans hustru het Marine. Anders Søgn var rådmann og kjøpmann som drev handel på Nord-Norge. (N.RJ. II s. 606, 608–D.N.X. nr. 620–23, 635). Jens Morsing, rådmann 1562–82 og er omtalt flere steder i Db. raadmand 20. Elin Torkelsdotter bod 21. Tynnis Damsons ij par. 22. Jacob Munck j par. 23. Anders Søgn it par 24. Jens Morsing it eldhus. 25. Den danske hollenderDen danske hollender] jfr. 25. mars 1572. it nyt hus 26. Den d. Flenningen it nyt hus Ilden hafde icke videre giort skade, der som desse tuenne hus hafde icke verit bygd paa alminningen, offuen faare SmørsgaardSmørsgaard er oppkalt etter tidligere eiere som tilhørte en norsk adelsætt Smør. Rådmann Jens Staldsvend bodde der da gården brente. Til Smørsgården hørte et «Stenloft» (stenkjeller), hvor Christoffer Valkendorf gjorde stort gjestebud i 1568; Laurits Skriver hadde da kjøpt eiendommen av Tønnes Claussønn. (jfr. 14. septbr. 1568.) fordi den stenmuer i Smørsgaard haffde neden fore forhindret ilden, 27. Cornelius VaruigsCornelius Varuig (Varvig) var rådmann og er flere ganger omtalt i Db. gaard brand oc op, 28. Dirik godkøps, 29. her Gøstaffsher Gøstaff er kanskje identisk med Gustav Olufssønn som var født i Stavanger og ble prest i Makkaur 1556, omtalt som pers. kap. hos sognepresten til Haus (N.M. I s. 507). I 1564 var han kapellan i Lødingen og ble i denne stilling forfulgt av lagmann i Steig Jens Pederssønn (N.M. I s. 505 ff.) I 1572 ble han prest til St. Jørgens hospital; G.O. var den første prest ved St. Jørgens hospital; han fikk i sin alderdom lov til å ta opphold på hospitalet mot å ta seg av sjelesorgen blant de syke. (N.R.R. II s. 49). Han døde omkr. 1589 (N.R.R. 111 s. 189). gaard, 30. Tønnis Clauessons. 31. 32. Oluf Nilson SmitOluff Nilson Smit var rådmann 1562 og borgermester 1570–73. Han var skipseier og drev handel på Nord-Norge (N.L.R. Uls. 176). Hans hustru het Marite. miste to ofuen gaden. 33. Per timbermand, 34 Anne paa Biergit.Anne paa Biergit] høydedraget som lå (før brannen 1916) foran Brandstasjonens hovedbygning mellom Christiesgate og Rådstuealmenning, kaltes i 1550-årene for «på bjerget». Men etter Db’s opplysning lå Annes hus som brente, langt ute på Strandgaten (omtalt også i N.L.R. IV s. 19) Denne kvinne må ha vært vel velstående og ha hørt til byens beste folk; hun var gift med en Tomas (Ruus?) (B.h.f. skr. nr. 38 s. 307) (jfr. 19/8 1568). 35. Arent Jostson 36. Varuig, 37. Den danske hollender. 38. skiper giertt.skiper giertt] han er kanskje identisk med «Giert skomager, alias skipper» som tok borgerskap før 1575 ifølge Borgerboken. Nu ville vi opregne alle gaardene neden fore mod siøen, .1. bagerboden, 2. her Michel.her Michel (Jonssøn)] sogneprest til Domkirken 3. Christern scriuerChristern scriuer] Christen Søffrenssønn Skriver var rådmann til sin død 1582. Han var en meget ansett borger; riksråd Jørgen Lykke bodde hos ham under et besøk i Bergen 1568. to nye hus, det ene var dett same aar bygd. 4 Hans smed,Hans Smed var byfoged, døde 27. mars 1565. 5. Lagmanden.Lagmanden] Mattis Størssønn, lagmann på Agdesiden 1533–39, fra 1540 var han lagmann for Bergens og Gulatings lagdømme, en stilling han hadde til sin død 28. mai 1569. M.S. var en av samtidens mest ansette dommere, og han ble betrodd flere viktige verv: Han var til stede ved møtet mellom borgerskapets representanter og «Kontorets» oldermenn i Mariakirken våren 1541. Senere samme år møtte han sammen med to utsendinger fra Bergen for å forhandle med Christian III om byens privilegier, deltok ved underhandlingene i Odense 1545 om hanseatenes rettigheter, likeså var han medlem av en sendeferd til København 1548 og 1560. M.S. var også historisk forfatter, han skrev en beretning om de tyske kjøpmenn i Bergen (N.M. I s. 43 ff.) og en kortfattet gjengivelse av kongesagaen frem til 1263 (utg. ved M. Sørlie 1962). M.S. var gift med Lutia Hansdtr. (N.M. I s. 61, jfr. Db. 16. desbr. 1571.) Beliggenheten av lagmannens gård er lokalisert til den nuv. «Skipperforeningens» tomt ved Småstrandgaten (B.L. s. 222). 6. her Eske Bille.Eske Bille (ca. 1480–1552) ble i 1529 lensherre på Bergenhus, og var her meget virksom. Han fikk satt festningen i bedre stand og sikret den mot angrep fra de nærliggende bygninger. Det ble derfor nødvendig av militære hensyn å rive ned kirker og kloster. Denne rasering av sakrale bygninger skjedde med de kirkelige myndigheters nødtvungne godkjennelse og etter kongens befaling. E.B. reiste sommeren 1531 til Danmark – der var flere avbrudd i hans opphold i Bergen –, og under lensherrens fravær var kommandoen overlatt til hans slottsfogder. 1537 vendte han for godt tilbake til Danmark, der han fra 1547 innehadde stilling som rikshovmester. E.B. viste seg under de skiftende politiske forhold som en trofast støtte for Frederik I’s sak. Eske Billes gård som brente i 1561, må ha tilhørt ham eller i sin tid vært bygget av ham; en annen gård med samme navn som er omtalt i Db, lå i Hollenderstredet. (B.h.f. skr. nr. 67 s. 88.) 7. Trond Iffuersson.Trond Iffuersson] en Trond Ivarssønn hadde vært Vincents Lunges foged i Sunnhordland og var i 1537 blitt forlenet med Utstein klostergods som han hadde til 1559(?). (N.R.R. I s. 52, jfr. s. 271.) 8. Schelteus.Schelteus] Schelteus (Skieltus) Claussønn, borger, var bror av førnevnte Tønnes Claussønn. Hans hustru døde 4. desbr. 1566. 9. Jøren Hermensson. 10. TimeTime (Tiner, Tinia) Karen var en driftig kvinne som drev handel på Nord-Norge med eget skip (jfr. 27. juni 1564). Karin. 11. her Jacobs Magdaleneher Jacobs Magdalene] sogneprest Jacob som var den første evangeliske prest i Askvoll. Hans enke Magdalena ble 24. mars 1562 trolovet med Jost Larensson. 12. Jens hallensfarJens hallensfars gård er trolig identisk med den såkalte «Destingen» (BL. s. 215.) Jens Hallandsfar var foged i Sunnfjord og tidligere eier. (jfr. N.R.J. I s. 490.) gaard. 13. Rasmus smed. 14 Anders baasmand, 15. her Nils paa Wos.her Nils paa Wos] sogneprest Nils Henrikssønn Hess. 16. Knud genuelson. 17. Lauris Waag,Lauris Waag (Vog) var sønn av Hans Vog av tysk avstamning, jfr. 2. febr. 1563. L.V. var rådmann og gift med Marite (død 22. febr. 1566) datter av rådmann Rasmus Smed. (N.L.R. IV 5.2.) 18. hustru Synniffue.hustru Synniffue] hustru bruktes som tittel for meget høytstående manns ektefelle. Det er uklart hvem hustru Synnøve er; av formodninger kan nevnes; 1) Synnøve Pålsdtr. av Synnesætten på Sunnmøre (N.S.T. 111s. 145). 2) Synnøve Endridesdtr. av Rustungætten (død 1524) g.m. Hans Kruchow d.y. (P.h.T. 111 s. 138) som er omtalt i regnskap for Bergens kongsgård 1516/17 (N.R.J. I s. 62 491, 551, 563) og 1521 (N.R.J. II s. 632). Hans Kruchow eiet Kroken gård (Sogn) og enken bodde i Bergen (B.h.f. skr. nr. 29/30 s. 46) – «Hustru Synnøves gård på Strand» er nevnt i Db. – Ellers finner en kvinner med samme benevnelse i Db.: hustru Synnøve Monsdtr. og hustru Synnøve g.m. Oluf Monssønn. 19. Borgemester Lasse Persson,Borgemester Lasse Person] Laurits Pederssønn 20. Dagfin, 21. fro Ingegerds gaardfro Ingegerds gaard] Den ble også kalt Niels Henrikssønn Gyldenløves (til Austråt), som var gift med Inger Ottesdtr. Rømer (død 1555) Denne gård var trolig Gyldenløveættens gamle eiendom i Bergen. som Jacob buntmagerJacob buntmager var rådmann (jfr. 11. juli 1562) og gift med Sigrid (død 12 febr. 1562). vdi bodde. 22. Tynnes Clauesson en nye gaard. 23. Saltøen en dubbel gaard med fire kramboder, 24. gamle Oluff Nilson.gamle Oluff Nilson er kanskje skipper O.N. omtalt (1563) i N.L.R. 111 s. 177. 25 Rasmus Smed, 26. Tynnes Damson 27. noch gadehus Tynnes. 28. Elin Torkelsdotter 29 her Jøren paa Mangerher Jøren paa Manger] sogneprest Jørgen Henrikssønn it paar. 30. Jacob Munck. 31. Anders søgns gaard er ein dubbel gaard. 32. Jens Morsing, 33. Smørs gaard, en dubbel gaard, oc Jens stalsuendt,Jens stalsuendt (Staldsvend) var tidligere Eske Billes foged i Sunnhordland (N.M. I s. 196 note 7.); han var nu rådmann og bodde i en del av Smørsgården (død 19. septbr. 1565). Han eiet jordegods i Våge skiprede (N.L.R. 111 s. 68). Anne, J.S’s enke er omtalt i regnskaper 1566/67 (N.L.R. V s. 26). 34. Nils Smits gaard en dubbelgaard. 35 Anders Eriksons gaard enfoldig, 36. Iffuer Torstensons gaard dubbel, aldelis ny, 37. Krugegaarden,Krugegaarden tilhørte Kruchow-ætten og lå på den nuv. Bjørnegårds tomt. Kruchow-ætten var opphavelig fra Pommern; stamfaren i Norge Hans K. d.e. (ca. 1450) var riksråd og forlenet med Sunnfjord (N.S.T. 111 s. 137). 38. Trond Benkestocks gaard 39. Erick Rosenkrantz gaard dubbelt. Oc der som de hafde icke kasted taged af de hus som staa paa MunkebryggenMunkebryggen må etter sammenhengen ligge innerst i Vågen. Strandlinjen gikk den tid tvers over nuv. Korskirkealmennings utmunning i Vågsalmenning og bøyet nord-øst over mot Hollendergaten. Her var forholdsvis dypt vann, og her lå trolig Munkebryggen som tilhørte fransiskanerklosteret i Vågsbotn (jfr. N.M. I s. 487). En annen Munkebrygge tilhørte Munkeliv kloster og lå på vestre side av Vågen, rett overfor Rosenkrantz tårn. som er af byspens,byspens gaard] hus ved Hollenderstredet som Geble Pederssøn hadde bygget (jfr. N.M. I s. 464). Lauris scriuers,Lauris scriuer] Laurits Hansson skriver her Michels,her Michels] Mikel Jonssønn, sogneprest til Domkirken Lagmandens oc Christofer Valkendorps da hafde alt HollenderstreditHollenderstredit] Vågen gikk den tid inn til nuv. Norges Banks bygning. Strøket mellom Hollendergaten (en krum gate som den tid strakte seg også over nuv. Korskirkealmenning like til Sparebanksgaten) og Vågen var bebygget med sjøboder og våningshus. Sjøbodene sto på bolverk ut i Vågen likesom på Strandsiden. I 1490 hadde hollendere fått rett til å nytte tre gårder ved Vågsbotn til sin handel, og 1507 gav Christiern (II) privilegier til hollandske kjøpmenn, hvorved de fikk rett til å ha et bestemt antall vintersittere i Bergen. Hollenderstredet er nevnt i 1518, men er trolig eldre, det dannet en viktig ferdselsåre fra Bryggesporden og over til Torget og Strandsiden. I dette strøket fant man store kramboder med alskens hollendervarer. (Edv. I s. 87 B.h.f. skr. nr. 67 s. 7–90.) oc kan vel ske bryggen med blefuit opbrend. Ild kom vdi den ene vippe saa nøddis de til at hugge hende aff

Om Dagbok 1552-72

Absalon Pederssøn Beyers dagbok er bevart nesten komplett. I tidligere opptegnelser er den ofte feilaktig blitt kalt Liber Capituli Bergensis - Bergens kapitelsbok. Den dekker tidsrommet 1552-71 og er den viktigste kilden vi har til viten om livet på 1500-tallet.

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook