Dagbok 1552-72

av Absalon Pederssøn Beyer

[1562]

Mensis Januarius Dies

2. Paa denne dag skifftede garperne en rund almesse iblant det fattige folck, som hafde lidet skade af branden

3 Døde Hans bagereHans bagere] var også kjøpmann, eiet skip og drev handel på Nord-Norge (N.L.R. 111 s. 178). borger.

.6. Stack en garpedreng i EnglegaardEnglegaard] den er nevnt første gang 1259 og var 3. gård fra Dreggsalmenning (D.N. I s. 122). Gården var skjenket Mariakirken av tyske kjøpmenn (N.M. I s. 567). en annen ihiel,

4. Mandslegt.

.8. Døde frw Anne her Wincentz LungisWincentz Lunge] Vincents Vincentssønn Lunge var av gammel dansk adelsætt. Som ung studerte han i utlandet og ble påvirket av humanismen. 1521 ble han rector og professor ved Københavns universitet; men to år senere fikk han den meget betrodde stilling å være lensherre på Bergenhus (1523–28) og Norges rikes kansler. 1523 ble han gift med fru Inger til Austråts datter Margrethe og vant derved stor rikdom på jordegods, makt og anseelse. V.L. ble innblandet i tronstridighetene og kom i konflikt med erkebiskop Olav Engelbrektssønn; under et oppløp i Trondheim i nyttårshelgen 1536 ble han drept. (N.8.L.) dotter paa Hattebierg, Christofer Sualis froe, oc vard icke quit med sit foster,

.11. Giorde byfodenbyfoden] trolig byfoged Oluf Anderssønn; fra 1564 var han rådmann. Han levde ennå 1579 (Edv. I 165 og 171), og er omtalt flere ganger i Db. sin steffdotters brøllup, med en skreddere heder Laurens

.12. Begynte ieg mester Absolon Petræius Theologus Bergensis at læse fore mine discipler vdi kirken Locos CommunesLocos Communes] «Loci Communes perum theologicarum» var den første evangelisk-lutherske troslære og utkom 1521. Melanchtons «Apologi» og «Loci» var blant de 7 bøker prestene ifølge den danske kirkeordinans av 1537 var forpliktet til å skaffe seg. Denne dogmatikk var en bok «udi hvilken de nytteligste og nødtørftigste Artikler og Steder i Skriften paa det letteste og gierneste udlegges» (Den danske Kirkeordinans VI part – Rørdam I) Forelesningene ble holdt i Domkirkens skrudhus. Philippi Melanthonis

14. Bleff frw Anne ført aff Hattebierg oc til Bergen at skulle begraffues.

16. Bleff erlig oc velbyrdig Mand Jacob Hardenberger ført til Bergen aff Sundfiordt, oc var funden try vger effter hand bleff med alt sit folck.

17. Wore Jacob Hardenberg, oc salige fru Anne Lunges begrafne vdi Domkirken i kooridt, med stor reuerentzreuerentz] æresbevisning. vdi Erik Rosenkrantzis oc mange andres neruerelsse. Jacob vart lagd hos sin salige froe som døde i fiord paa barselseng paa QualeQuale] Kvale i Sogndal. vdi Sogn.

26. Bleff en bonde halshuggen oc stegledstegled] å legge forbrytere på steile og hjul var uten hjemmel i lovboken; men det var trolig alminnelig praksis at dødsmåten ble overlatt til dommernes vilkårlighet. (F. Scheel: Lagmann og skriver s. 112.) paa Nordnæs, fordi han5. Mandslegt. hafde slaged en mand ihiel oc mørt honnom vdi en baad, fylde saa baaden fuld aff siø og lod honnom saa flyde heden,

29. Fødde erlig oc velbyrdig quinne fru Heluig Erik Rosenkransis froe en søn, da klocken slo ix fore middag.

31. Bleff theris søn døpt paa slottitslottit] i høvedsmann Jørgen Hanssøns tid (1514–23) ble det alminnelig å kalle kongsgården i Bergen Bergenhus slott, og fra 1700 var det betegnelse for nuv. Kommandantbolig. aff doctor Jens Schellerup oc vart kallit Otto.Otto Rosenkrantz døde allerede 10. novbr. 1562.

:1562:

Febr: Dies

2. Item paa denne dag som var kyndelmesse kom først sild til torgett.

.8. Stod her Laris NilsonsLaris Nilson] Laurits Nilssønn, sogneprest til Haus fra ca. 1560, – han var i embedet til slutten av århundret. bryllup vdi Bergen som er Sognepræst paa Haus.

.12. Døde hustru Sigrid Jacob buntmagers Raadmands hustrue da fem slo om afftenen oc begrauen den 14 dag i same Maanit. huilcken som var en erlig och dygdesam oc gudfryctig quinne. oc ligger begrauen ij Domkirken

18. FiniuiFiniui] avsluttet jeg mag. A.P. doctor Niels Hemmingsens bok om prekenmetode, som jeg offentlig har forklart for mine tilhørere. Lector theologiæs forelesninger var offentlig tilgjengelige for byens folk. ego m. Absolon Petræius methodum concionatoriam doctoris Nicolai Hemmingij,Nicolaus Hemmingij] Niels Hemmingsen (1513–1600) – etter skolegang i Roskilde og Lund reiste han i 1537 til Wittenberg, der han følte seg særlig knyttet til Melanchton og ble preget av hans teologiske synsmåter. I 1543 ble N.H. professor i gresk ved Københavns universitet, i 1553 professor i teologi og vant seg et kjent navn i europeisk teologisk vitenskap. N.H. fikk også stor betydning for ordningen av de lærde skoler i Danmark-Norge. I 1555 utkom hans «De methodis et ratione concionandi», en bok som behandler prekenmetode og viser hans pedagogiske evner. Hans håndbok i dogmatikk og moral «Enchiridion theologicum» (fra 1557) ble brukt både i Danmark og utlandet som lærebok. N.H. var en fremtredende humanist og tolerant i sine synsmåter. Da han ikke skjelnet skarpt mellom luthersk og reformert kristen domssyn, ble han anklaget for å helle til kalvinsk oppfatning av nattverden, og kong Frederik II måtte avsette ham fra professorstillingen i 1579. (D.8.L.) quam meis auditoribus publicè prælegi.

H. Hans Christ:

21. Døde her Hans ChristernsonHans Christrnson] Johannes Christenssønn (Jfr. N.R.R. I s. 378.) SacristanusSacristan(us) var den kannik i domkapitlet eller den prest ved hovedkirken som hadde tilsyn med sakristiet og de paramenter og kostbarheter som ble oppbevart der. och vicarius,vicarius kaltes en kapellan som i katolsk tid leste messe ved et av kirkens sidealter. imellom iij och fire for dag.

vide infra 1563 primo die decemb:

22. Wart hand begraffuen vdi Choret i Domkircken.

Der denne her Hans var død, fantz en forgylt kalch i hans vere,vere] verge, forvaring. som hør Domkircken heller Vor Froe præbende til som han hafde, den tog Erich Rosenkrantz til sig paa kongens vegne, Saa fanst der och een kalckKalkene har uten tvil de nevnte geistlige tatt vare på og gjemt hos seg for å hindre at de ved Reformasjonen skulle bli beslaglagt av verdslige myndigheter. effter her Jøren paa Manger, Cannick som hafde Sancti Magni præbende huilked Lauris skriffuer nw har,Sancti Magni prebende huilked Lauris skriffuer nw har] slottsskriver Laurits Anderssønn fikk St. Magnus prebende ved kongebrev 14. april 1563 (N.R.R. I s. 374). Dette notat i Db. kan ikke være skrevet 22. februar 1562. den køpte Erich til siig, huilken hand køpte aff her Jørens arffuinge oc her Jørgen hafde hannom før køptt, den gaff hand til Domkircken oc lod sette sit vaaben paa hannom,

:1562:

Martius

.1. For ieg M. Absolon til QuinhæridQuinhærid] Kvinnherad. at beskue der nogle aff mine præbenders iorder.

.2. dag kom ieg til Skellekrogen.Skellekrogen] i følge opplysning fra sogneprest Kristian Nissen fins «Skiellekrogene» på biskop Anders Foss’ Vestlandskart fra ca. 1590 og i Melchior Ramus kartskisse fra 1690-årene. Stedet ligger i leden østenfor Strøno (Os); det kalles nu «Krokane». Lepsøen ligger litt sør for dette sted.

3. til Lepsøen oc til Quinherit.

4 5 var ieg hos Christofer Sualle.Christofer Sualle] Christoffer Svale bodde på Hatteberg, en gård under det senere baroni Rosendal.

10. kom ieg hiem igen.

15. Gick erlig oc velbyrdig frue frw Heluig Erik Rosenkransis hustrw vdj kircke effter sin førstefødde søn som var kalled Otte, oc giorde oc holt de it kosteligt barsøl vdj iij dage, oc var ieg Absolon Petræius der vdj.

6. Mandslegt

17. Slo en borgere ved naffn Jon Dauidson Skotte en Styremand ihiel paa Hollen[der]stredit i hustrw Gunnildis gaardhustrw Gunnildis gaard] eller Affelins (Aspelins) gård lå ved Hollenderstredet mot sjøen (jfr. N.M. I s. 385). Nå Hollendergaten 15 og 13. (B.h.f. skr. nr. 67 s. 62.) som hed Per Paalson, var hand stungen i armen med en madknif, oc kom for j kanne øl deris trette.

19 Døde Henrick skreddere paa Stenbröen

20 Døde Nils Smit Olluff Nilsons Raadmands søn it barn lit mere en j aar gamelt vdi her Peders husher Peder (Simonssønn Krag)s hus lå i nærheten av Hollenderstredet, var nabo til Anders skrivers hus (jfr. 6. febr. 1565). paa Fana da klocken var modNils Smit x om middagen. Same dag tilig om morgenen døde en gammel borgere ved naffn Rib, som mere en vdi 40 aar hafde verit borgere her, oc komme disse to baade vdi en graff.

21. Vart en vng person aff skolenen vng person aff skolen] Niels Jørgenssønn (Nicolaus Georgii) fra Svendborg. Da han var elev av Bergens katedralskole, ble han hjulpet frem av Christoffer Valkendorf. Han tjente først som kapellan hos sogneprest Jens Hanssønn i Korskirken (jfr. 6. desember 1562); i 1563 ble han «predikant» i Domkirken og året etter skipsprest på en flåte som seilte til Trondheim. I 1565 fikk han Alstadhaug kall (N.R.R. I s. 476). 1574 studerte han med kongens tillatelse i København (N.R.R. II s. 98). N.J. kom ikke tilbake til Norge, 1576 ble han kapellan i Malmø, her utgav han flere religiøse skrifter, bl.a. en katekismeforklaring. (N.T.T. 1962 s. 50 f. og 1964 s. 282. N.8.L.) ordinerit til prest oc her Jensis Capellan ad Korskircke

24. War Jost LarenssonJost Larensson] Gustav Lauritssønn, herremand: av adelig byrd. Et frieri ble fremført av en aktet, ofte eldre mann av slekten til pikens far eller nærmeste mannlige slektning. Enker hadde en mere selvstendig stilling og kunne svare på egen hånd. Ble man enige om forbindelsen, og alle økonomiske avtaler vedkommende ekteskapet var truffet i vitners nærvær, var næste skritt trolovelsen. Den ble i dette tilfelle stadfestet i hjemmet av en prest, som erklærte paret for ektefolk å være uten kirkelig vielse. En slik avtale i vitners nærvær gjaldt i denne tid som giftermål i rettslig betydning (jfr. K. Robberstad: Fyrelesningar um rettssoga i mil lomalder og nytid II s. 31). Festermålet ble i alminnelighet av sluttet med festerølet. Trolovingsring som festemannen gav sin festekvinne, kom for alvor først i bruk i senmiddelalderen. Som det fremgår av opplysningene i Db., betydde dette giftermål en mesallianse, da J.L. var av adelig byrd; derfor ønsket han at forbindelsen for det første ikke skulle bli alminnelig kjent. herremand som paa slotted tiener begerende aff her Michel Jonson Sogneprest i Domkircken oc aff Anders baasmand at de vilde gaa til Magdalena salige her Jacobs paa Askeuolds effterleuerske med huilken hand hafde tilholdit vdi it halfft aar, at de skulde begere henne paa hans vegne til heder oc ære, oc til sin echtehustrw huilked de oc giorde, var da ieg Mester Absolon bedit aff forne Magdalene at ieg vilde vere der offuer huilkit ieg oc giorde, Var der oc her Jens sogneprest vdi Korskircke, Item hustrw Barebra Borgemesters Anders scriffuers,Borgemester Anders scriffuer] Anders Pederssønn Skriver var født på Fyn, rådmann i Bergen 1543 og borgermester fra 1558, han døde omkr. 1569. A.P. var en meget ansett og betrodd mann. Ved forhandlingene 1560 mellom Frederik II og hansestedene møtte han som representant for borgerne i Bergen. Han var kaptein på et av de skip «Svanen», som byen utrustet våren 1564 for å komme Trondheim til unnsetning (jfr. 19. april 1564). A.P. eiet også skip som han førte selv på handelsekspedisjoner til Nord-Norge (N.L.R. 111 s. 177). Han bodde i Hollenderstredet ved Bryggesporden (jfr. 13. desbr. 1563), hvor han hadde fått overlatt ved kongebrev, 2. febr. og 11. april 1562 (N.R.R. I s. 328, 344), tomter av Kronens eiendom for seg og etterkommere uten å svare grunnleie (N.L.R. IV s. 2) B.h.f. skr. nr. 67 s. 84. Hans hustru Barbara (død 19. oktober 1568) var trolig fra Shetland. hustrw Aselin,hustru Aselin] g. m. rådmann Bernt van Koweren. men siden dette var giort kom hustrw Karin salige Simon JacobsonsSimon Jacobson] Simon Jacobssønn Krag var rådmann i 1550-årene: hans hustru Karin (jfr. 24. juni 1567) var født på Færøyene. Raadmands efterleuerske, Begynte da forne Jost personligen at berette huorlunde hand hafde ombedit forne her Michel och Anders baasmand at gaa hans bud til forne Magdalena som daa neruerendis tilstede var, oc sagde fore alle som tilstede vore at han vilde haffue henne til sin echtehustrw, oc leffue oc dø med henne, Begynte da forne her Michel at tale om Echteskab statts vilkor,Echteskabs statts vilkor] ektestandens kår, forhold. oc andre omstendeligheder, oc effterdi at deris sin hierter oc vilie fulle tilsamen, effter som de paa baade sider gaffue tilkenne, da fattes der nu inted anned til, vden att de skulle troloffuis med troloffuelsens ring effter gammel seduanne, tog da forne Jost en ring og sette paa forne Magdalenis hand oc saa lagde her Michel theris hender samen oc sagde huad gud haffuer tilhobe føged skal ingen menniske atskilie oc forkyndede dennom saa echtefolk att vere vdi de hellige trefoldigheds naffn fulle vi saa alle paa kne oc baade til gud at det motte ske honnom til ære, oc desse personer til gaffn oc den christen menighed thil nytte. Gaff oc forne Jost same tid tilkende den endelige sag huor fore at han vilde troloffue Magdalena, som er att hand vilde der med tilstoppe deris munde som sagde at hand laag vdi it løst leffnit med Magdalena oc vilde icke echte henne.

Var honnom oc tilkenne giuit at hun bekente sig ei vere aff adell, oc ei haue møgit fast gods, huor til hand suarede at hun var honnom lige kier som hun kunde vere adeligeste, oc at hand haffde icke heller møgit gods vden en gaard to eller tre, Sagde forne Jost oc, at naar som helst der komme ferstferst] (dial.) ferskt. tystøltystøl] tysk øl. Betydelige mengder tysk øl ble importert til Bergen i denne tid. Det hjemmebryggede øl var den daglige drikk; «tysk-øllet» ble bare brukt til fest. Det innførte øl var også betydelig dyrere enn det hjemlige. 1 tønne tysk øl kostet i 1566 2 daler 13 1/2 sk., mens dansk øl ble betalt med ca. 1 daler. (B.h.f. skr. nr. 21.) ind da vilde hand gøre festenøll oc biude sine venner oc stalbrødre til som honnom bør att giøre.

Bad oc forne Jost att vi skulde icke tale om at hand var troloffuit med Magdalena, Suarede da ieg Absolon Petræius at der som naagen spurde mig der om, da vilde ieg icke dylledylle] dølge, skjule. dett.

Vaart vi da sett til bords kom der fire retter ind med fisk, oc der moltidvar giort ginge vi alle vd (oc tackede baade mend oc quinner) saa ner som Anders baasmandt

Men offuer maaltiden var der alle honde snacked, om edelefolk motte gifte sig med weddel,weddel] «uedel», uadelig. Sagde oc forne Jost at dett gørst icke behoffdett gørst icke behoff] det er ikke nødvendig. at mand vdi festerølit skal tale om troloffuelsen. Suarede ieg Absolon oc sagde Ja, det er behoff, en god vise er icke for offte sungen och gaff tilkende huorlunde att juncker Otto Erik Rosenkransis søn, var hemedøbtt,hemedøbtt] hjemmedøpt. dog var dobsens ord igentagen oc repeterit vdi kircken, Saa maa mand oc vdi festenølit tale om eders troloffuelse paa det at det kand vere alle mend vitterligt at de ere echtefolch som saa ere forsamlede vdi echteskabs statt som desse tho nw wore.

.26. Denne dag kom Nils SkanderborrigNils Skanderborrig var slottsforvalter på Bergenhus; han ble senere foged i Ryfylke (N.L.R. V s. 76 og 115, IV s. 193). Slotzfogit pa BiskopsgaardenBiskopsgaarden] bispens bolig var det tidligere gråbrødrekloster, som lå litt sør for Olavskirken i Vågsbotn (nuv. Domkirken). Da biskop Jens Skjelderup fikk anvist klosteret som bispebolig, fant han bygningene i elendig stand, og de omfattet langt flere hus enn han behøvet eller hadde råd til å vedlikeholde. Biskopen klaget flere ganger til Kongen (N.R.R. I s. 305), og lensherren fikk pålegg om å anvise biskopen så mange rom som denne hadde bruk for og sette dem i stand (N.R.R. I s. 456). Kongens befaling synes ikke å være etterkommet, for kongebrev 18/7-1571 (N.R.R. I s. 685) gav den nye lensherre befaling om straks å sette gråbrødreklosteret i så tilbørlig stand at biskopen kunne bo der. der doctordoctor] biskop Skjelderup. sad offuer bord oc hasteligen spurde effter vnge her Mattz,her Mattz] Mathias Schytte, prest ved Domkirken suarede doctor at hand var ei tilstede, Sagde da forne Nils, at der som hand hafde verit tilstede da skulde hand haue stuckit it Suerd igennom honnom, oc gick saa strax vd at dørren hasteligen oc bad honnom bide,bide] bie, vente. mend hand vilde icke, Sende saa doctor sin tienere Jens vd effter honnom at hand vilde komme ind igen, oc der hand ey vilde bad doctor sin tienere sige oc bede Nils at hand icke vilde forhaste sig, men der som att her Matz hafde forgrebit sig imod hannom, da skulde hand staa honnom der fore til rette, Der med gick forne Nils heden oc sagde ihuor hand kunde bekomme her Mattzkunde bekomme her Mattz] få fat på, finne. da vilde hand stinge it suerd igennom honnom Siden sende Byspen bud effter mig Absolon bad att ieg vilde gaa oc opsøge forne Nils at formanne honnom at hand vilde haue saadan ond forsett i fordraghaue saadan ond forsett i fordrag] oppgi, la fare slikt ondt forsett. oc beraade sig vel huad hand vilde gøre i saadan hastighed, Men der ieg kunde icke bekomme honnom eller finde ham, gick ieg tilbage oc gaff Byspen det tilkende. Orsagen til denne trette er denne. Her Mattz forbeneffnd hafde paa palmesøndag opregned nogle skøgers naffn som her vdi Byen vore vdi borgersgaarde vide adspredde, oc brugte it vchristeligt leffnit, var det forne Nils Schanderborrig tilkenne giffuit at forne her Mattz Schytte skulle haffue opregnit der vdi blant Nilsis bolskab ved naffn Gønite Kraffuel, huilked forne her Matz dog icke giorde, oc der hand en skønt hafde det giort paa sit embeds vegne, hafde hand vel kunde bestaa det, Screff saa forne Nils Scanderborrig her Matz it trusselsbreff til, Der her Mattz det fick, gick hand først til byspen oc siden til borgemesteren Lauris PersonLauris Person] Laurits Pederssønn oc lod dennom see forne breff, Siden tog forne her Mattz en Copie aff samme breff, och slo den paa predigestolen, Det fick forne Nils at vide, deraff vart hand hastighastig] hissig, rasende. gick aff slotted med en hoffkarl, gick siden i kircken och tog saa breffuit af predigestolen, gick saa paa biskopsgaarden som forscreffuit staar.

1562.

April:

.I. Første dag vdi April hafde Jacob OlufsonJacob Olufson] han kalles senere Jacob Christensen (se nedenfor), og kom opphavelig fra Viborg. Han skulle ha studert lenge i København, Wittenberg og Paris, men med liten nytte, heter det. Dersom han ikke selv hadde frasagt seg stillingen, hadde man vært nødt til å avsette ham både for hans uskikkethet som lærer og hans dårlige levnet. som var Scholemester i fraa S. Michel oc til paaske paa en probering, gongit op til doctor Jens Superintendent, oc opsagd Scholen att hand vilde ei lenger hafue det kald, Gick saa der i fraa, Strax hafde forne doctor bud effter mig Absolon oc efter her Matz Skytte oc bad oss gaa til Jacob oc atspøre paa huilken dag hand vil resignere, der vi komme til Jacob Suarede hand at hand vil i morgen aarle giue doctor sielff suar, Sagde da ieg Absolon til honnom, kenne I da icke oss gode fore at gaa it bud Suarede forne Jacob, at hand kende os god nog der fore, Sagde vi da til hannom, Effterdi atj kenne oss god nog der fore, da siger oss en vis dag paa huilken det skal ske, han sagde i dag otte dags som er paa en Onsdag vil ieg resignere der paa fick hand os hand Oc sagde der hoes J sistis ieg var paa CapitelitCapitelit] Domkirkens sakristi eller skrudhus (domus capitularius) hvor domkapitlet holdt sine møter. Domkapitlet bestod av geistligheten ved domkirken og særskilt utnevnte blant prester i omegnen, som kunne innfinne seg ved møter i kapitlet. Etterhånden ble det fast skikk at sogneprestene, de res. kap. i byen, og rector ved katedralskolen ble selvskrevne medlemmer av stiftets domkapitel. Domkapitlet fungerte særlig som geistlig domstol; under den hørte alle saker mellom geistlige og saker hvor en geistlig var klager eller anklaget, likeså alle ekteskaps- og grove sedelighetssaker. I Db. finner vi eksempler på at domkapitlets kanniker sammen med biskopen virket som mekler mellom ektefeller som ikke kunne forlikes, og felte dom når det gjaldt utro ektefolk. Etter Ribeartiklene av 1542 (Rørdam I s. 108) skulle også stiftsbefalingsmannen (lensherren) være medlem av domstolen ved ekteskapssaker og saker som vedkom geistliges embedsforhold. I navnet hadde domkapitlene etter Reformasjonen rett til å velge medlemmer og utdele prebender, men i mange tilfelle var den glidd ut av kapitlets myndighet og underkastet verdslig makt, noe en finner eksempler på i Db. Kongen utnevnte domkapitlets medlemmer og utdelte prebender. gaff ieg oc tilkenne, at ieg vilde icke haue den Skole lenger end til paaske. Dette suar gaue vi byspen tilkende. Liden stund (same dag) der effter, gick forne Jacob atter sielff igen op til doctor oc gaff hannom dette tilkende och sagde sig aff med Scholen.

.III. Facta conuocatione omnium ministrorumFada conuocatione omnium ministrorum. Etterat alle prester var samlet i Domkirkens sakristi, ble det strengt forbudt av superintendenten herr doctor Jens Skjelderup og bifalt av alle prester at noe ærekrenkende skrift eller noe annet som kunne fremkalle tumult eller forargelse (således som det skjedde i denne påskehelg) blir opphengt enten på kordører eller prekestol eller kirkedører, eller på nogensomhelst offentlige eller private steder til en annens forhånelse. Dersom noen forsettlig eller ved ubesindighet vil prøve noe sådant, får han ikke noe forsvar av oss; men han vil lide den straff som magistraten pålegger vedkommende etter sin dom. Andre som står utenfor dette steds kirke- eller skoletjeneste, må heller ikke slå opp noe skrift på førnevnte steder av hvilkensom helst beskaffenhet det måtte være, uten superintendentens råd og samtykke. Dette forbud underskrev først superintendenten selv, dernest mag. Christoffer (Mitens, Mitius) til St. Martinskirken, Absalon Pederssønn, lector, herr pastor Mikel (Jonssønn), herr Mathias Schytte, herr Jørgen (Erikssønn), kapellan på Bergenhus, herr Niels Jørgenssønn, herr Mathias d.e. (Mats Tierp) in domo Capitulari serio prohibitum est à Superintendente d. doct. Johanne Scheldorpio, Et ab omnibus ministris approbatum, ne quis vllum scriptum famosum, aut aliud aliquod, quod turbam et scandalum moueat, (quemadmodum in hisce paschalibus feriis accidit) affigat, aut valuis Chori, aut suggestui, aut januis templorum, aut vllis aliis publicis vel privatis locis in contumeliam alterius: Si quis suo consilio, aut temeritate, tale aliquid tentauerit, tunc nullam defensionem apud nos inueniet: Sed sustinebit poenam, quam Magistratus pro suo iudicio imposuerit. Neque quisquam qui est extra ministerium Ecclesiasticum, aut Scholasticum huis loci, aliquod scriptum affigat prædictis locis, qualecunque sit, sine consilio et consensu Superintendentis.

Huic jntterdicto subscripserunt primus ipse Dominus Superintendens, Deinde M. Christophorus ad Diuum Martinum pastor, Absolon Petræius Lector, dominus Michael pastor, d. Matthias Skøtte, d. Georgius arcis Sacellanus. d. Nicolaus Georgij et d. Matthias senior.

VII Var Byspen med mig, her Peder Simenson, her Matz Schøtte, her Matz Tierp,Matz Tierp] Mathias (Mats) Tierp var født i Tierp sogn, Uppsala stift 1488; han studerte i Wittenberg og kom til Bergen i 1511. Her var han først skriver hos biskopen, senere gjorde han tjeneste som sogneprest i Mariakirken (N.M. I s. 591), og var res. kap. i Domkirken før 1552. bag altarit,bag altarit] høyalteret i Domkirken stod foran den femkantede koravslutning, hvor der var et bakkor med rommelig plass. Her pleiet munkene i katolsk tid å holde sine daglige andakter. (Anders Bugge: Bergens Domkirke s. 16 og 31.) der wiste vi Jacob ChristiernsonJacob Christiernson er identisk med Jacob Olufson som er omtalt 1. april 1562. sine vidnesbyrd som hand hafde vdgiuit paa Latine, saa at de vore vrange baade i skrifft, grammatica, oc mening.

IX Bleff to tiuffue hengde, den ene hed Jørgen, oc var Marine Frans Københaffns broder.oc var Marine, Frans Københavns broder] tyven var bror av Marine, Frans Københavns hustru. (N.L.R. IV s. 19.)

XV. Bleff det beslutted paa Bergenhus i Erlige mendsErlige mend] i forb. med tittel = velbåren. neruerelse Erick Rosenkrantz Slotzherre, doctor Jensis Superintendent, Mattz Størsons lagmand m. Absolon Lesemester, her Michels Sogneprest her Peder Simenson procurator Capituli at saa skal her effter holdis oc handles med Bergens Scholemester som effter denne dag det embede bruge skal, Først at hand skal haffue en taxset løn, som skal annamis af Scholens rentheScholens renthe] utbytte av det jordegods som var tillagt Katedralskolen. oc foruendis vdi penninge, oc siden gifuis Scholemesteren effter leylig– heden paa tuenne Terminer som er Sancte Michels tid oc paaske. Item huad heller hand skal haffue det vdi vare heller penninge skal hand raade faare som renthen opbær, med Byspens oc Capitels samtycke. Framdelis der som hand er icke saa duelig och skickelig vdi alle de parter som hans embede, lerdom och leffnit er anrørendis effter kongens Ordinantz,kongens Ordinantz] Christian III’s Kirkeordinans av 14. juni 1539 pålegger superintendenten å påminne og advare de geistlige som forsømmer sitt embede og straffe (irettesette) dem så de forbedrer seg. I tilfelle det ikke skjer, skal han ta lensherren og prosten til seg med noen andre sogneprester og avsette vedkommende som ikke vil forbedre seg. (Rørdam I s. 107.) heller vdi annen maade, vere sig geistlige heller verslige sager, som hand billich kunde straffes aff Byspen och Capitelit. da ville vi haffue oss det forbeholden, at hand skal strax afstaa same Schole, och giffuis hannom for den tid hand haffuer tient effter leyligheden, Oc icke at bide enthen til S. Michels tid heller paaske.

Same aar oc dag, var det forhandled att her Peder Simenson Cannick oc quæstor Capituli, skal vdi dette tilkommendis aar 1562 giffue en tax som er femti daler aff den ganske Scholens renthe til Scholemesteren, baade vdi vis och wuis renthe.vis og wuis renthe] sikre og usikre inntekter. Oc hues aabodsfald,aabodsfald] åbot er visse plikter og avgifter leilendinger måtte svare for etter fri avtale med jorddrotten, derunder gikk plikt (eller tilsvarende kontanterleggelse) til å holde hus og jord i forsvarlig stand og drift til enhver tid. (S. Hasund: Det norske landbruks historie s. 41.)hues aabodsfald] av det som faller av åbot. som til kan falle effter Laagen,Laagen] Magnus Lagabøters landslov (Landsleiebolken) skal halff parten falle til forne her Peder, oc halff til gaarden, Item er det saa at warene kand falle vdaff,warene kand falle vdaff] varene kan svikte, bli ringere. da skal der forhandles saa med her Peder, at hand skall ingen skade haffue der aff, effterdi at varene er regnit paa det høgeste som er løben fore sex gyllen, oc hudenløben … huden] Land(skatte)-skylden ble betalt i smør eller huder (skinn). 1 laup smør (= 3 bismerpund á 6 kg) og en middels stor kuhud var kjente verdimålere. (S. Hasund: Det norske land bruks historie s. 51.) fore tre gyllen, men vdi dette aar skal han haue det paa en forsøgelsse.paa en forsøgelse] som et forsøk. Same Aar, dag, oc tid vdi forne mends neruerelsse var det besluted att alle Echteskabs sager skulle forhandles her effther paa fire besynderlige tiderfire besynderlige tider] fire særskilte tider. De bestemte dager da det skulle dømmes i ekteskapssaker, kaltes «tamperdager» og domstolen «tamperretten» (tamper fra mnty. av quatemper, av lat. quattuor tempora] «de fire (faste) tider??). som er først

.1. Medfaste.

.2. LagtingitLagtinget i Bergen ble etter gammel skikk holdt St. Botolfs dag (17. juni). om sommeren.

.3. S. Olluffs tidS. Olluffs tid] Olsok (29. juli). for Nordfare oc andre.

.4. Den første søndag vdi Aduent.

Saa at til desse forskreffne tider skulle alle folck som haffue echteskabs sager at vdrette komme saa vel aff bygden ssom aff Byen.

Same aar dag oc tid, vdi forne mends neruerelsse som forschreffuit staar, vart der saa beslutted at her effter skal saa wryggeligenwryggeligen] urokkelig, foranderlig. holdes imellom Sognepresten vdi DomkirckenVed Domkirken finner man to slags tjenstgjørende prester med tittel kapellan eller medtjener (comminister), og de har forskjellig ansettelsesmåte: dels skjer det i samsvar med forskriftene om valg av faste (residerende) kapellaner i byene, idet borgermester og råd deltar i valget, dels er det bare domkapitlet som velger. Til dette svarer forskjellig lønningsmåte: lønn utredet av menigheten eller av domkapitlet. Hertil kom at noen var i fast stilling, andre i midlertidig. (Bang s. 169.) oc hans medtienere som nu er heller vorde kand, Først at Sognepresten skal hedeOm Sogne– presten oc Capellanen til Domkircken oc vere oc bliffue en Sogneprest som hand er, nyde oc bruge all den vuisse rente som faller innen domkirkedørren vere sig i hues maade det vere kand, med offer, kirckegong, Barn at døbe, Men for vdferdvdferd (gno utferd)] det som tilkom presten for en begravelse. skal Sognepresten her effter gifue Capellanen som tiener Capitelit fem daler aarligen for hues vmag hand kand haffue med de siuge at søge oc lig at grafffeste, Skal oc forne Capitels Capellan giffue Sognepresten klare Register paa de

XV. Lig som hand begraffuer. Skal oc forne Capellan vere Byspen och Capitelit hørig oc lydig, med hues lydighed de tilsige hannom hand skal beuise sin pastor, effterdi at Cannickerne beløne hannom at hand skal giøre halff tienisthen, vdi Domkircken med Sognepresten, dog saa at Sognepresten icke skall henge alleniste all besueringen paa Capitels Capellane. Skulle de icke heller paa baade sider giffue nogen anden orsage vden til kerlliig omgengelsse.

XVI. Resignauit d. Jacobus ChristierniResignauit d. Jacobus Christierni] Jacob Christensen fra Viborg frasa seg (tjenesten i) Bergens skole i nærvær av biskopen, geistligheten etc. Viberganus Scholam Bergensem in presentia Episcopi Clericorum etc. Same dag vart mig m. Absaloni befallit aff byspen at ieg skulle staa den Schole faare indtil vi finge en anden persone til Scholemester Oc da tog ieg den tridie gong ved Scholetienisten

XVij. Schreff Byspen med Capitelit effter Jon jamptJon jampt] Jon Pederssønn Jam(p)t (Jonas Petreius, Jona Petri Jon Person), navnet tyder på at han stammet fra Jemtland. Han hadde først studert i København, var derpå to år skolemester i Nyborg, og kom så til Bergen der han tilbød sin tjeneste. Da han ikke ble ansatt, reiste han til Trondheim, ble ordinert og var kapellan der i l 1/2 år. J.J. ble så kalt til Bergen som skolemester (rector) ved Katedralskolen; men på grunn av sykdom tiltrådte han først i 1564. J.J. er omtalt mange ganger i Db. – 26. septbr. 1565 fortelles det at hans «frille» døde av pest, og 2. septbr. 1571 ble han gift med Barbara Trondsdtr. fra Hedmark og av slekten Bratt. som i fiord vdi købsteffnenkøbsteffnen] Nordlandsstevnen om sommeren; det var da råd å få skipsleilighet. foer til Trondhiem oc loffuede M. HenrickM. Henrick] Magister Henrik Nielssønn (uekte sønn av Niels Henrikssønn til Austråt). Han er omtalt som kannik i 1523. Han oppnådde pavelig dispensasjon på grunn av sin uekte fødsel, så han kunne forfremmes til høyere geistlig stilling, og fikk Inderøy sognekall. H.N. hadde en fremtredende posisjon i Trondheims domkapitel og stod erkebiskopen meget nær. Han fortsatte i sin geistlige stilling også etter Reformasjonen og hadde dessuten Tromsø sognekall, der han holdt kapellan. Under Syvårskrigen (1563-70) viste han seg som en ivrig danskhater og støttet svenskene. H.N. døde meget gammel 12. febr. 1568. Cannicke tieniste, at vere hans capellan vdi Trumssen.

Oc lyder hans kalsbreff som her effterfølger.

Her Jon.

Gratiam et pacem per Jesum ChristumGratiam et pacem per Jesum Christum] Nåde og fred ved Jesus Kristus, vår herre. Vi meddeler deg, lærde herr Jon(as) Pedersen at vår skole her i Bergen mangler skolemester. For Jacob Christiernsson som har vært skolemester fra Mikkelsmess (d.e. 29. september) til påske, har frivillig frasagt seg stillingen. Med enstemmighet i Bergens kapitel og med den kongelige lensherre Erik Rosenkrantz’ og superintendentens samtykke og billigelse har vi derfor valgt deg, og nu ber vi om at du kommer til oss så snart som mulig og blir vår skolemester ved skolen i Bergen (efter at du først har fått tillatelse av magister Henrik til å reise, for vi har fått høre at du har tilsagt ham ditt virke og din tjeneste, og vi skriver også til ham om denne sak), men på den betingelse at du forestår den utpekte stilling fromt, ydmykt, klokt og omhyggelig, til Guds ære, byens gagn og skolens fremgang. Hvad enten dette tilbudte forslag tiltaler deg eller ikke, så ber vi innstendig om at du, når du har lest dette brev, snarest underretter oss i brev. Når vi har mottatt det, vil vi med visshet vite hvad vi skal gjøre. Hvis du kommer til oss, vil din ankomst være oss meget kjær, og vi skal behandle deg så broderlig og vennlig at du aldri skal angre på samværet med oss. Og for at det ikke skal se ut som om vi kaller deg til en usikker stilling, skal du vite at din lønn sikkert skal bli 50 daler ved siden av det som forøvrig tilkommer. Du skal få den bolig som er knyttet til skolen, hvor skolemestrene hittil har bodd nokså bekvemt. Til slutt anbefaler vi deg til Gud og ber ham om at han vil lenge bevare deg frelst og uskadd til sitt navns ære og til vår skoles fremgang, hvis det ham således behager. Bergen 1562, 17. april. dominum nostrum Notum tibi facimus humanissime d. Jona Petri Scholam nostram Bergensem Ludimagistro vacare. Nam Jacobus Christierni, qui a festo Michaelis, vsque ad pascha nostrum egit Ludimoderatorem voluntaris resignauit: Idcirco communi suffragio totius Capituli Bergensis et consensu ac approbatione Regij præfecti Erici Rosenkrans et Superintendentis te elegimus, et nunc vocamus vt venias (impetrata prius discedendi venia à M. Henrico, cui, vt audimus, tuam operam et seruitutem addixisti, cui et nos super eadem re scribemus) in primis ad nos, agesque Ludimoderatorem nostrum in Schola Bergensi: hac tamen conditione, vt destinato officio piè, modestè, prudenter et diligenter, ad Dei gloriam, Reipub: vtilitatem, Scholæque profectum præsis. Quod si oblata tibi arriserit conditio vel non, obnixe oramus, vt hisce literis nostris perlectis, tuis in primis nos certiores reddas, quibus acceptis, certò sciamus, quid nobis sit statuendum. Si autem ad nos veneris, tuus nobis aduentus erit gratissimus, sicque tecum agemus fraternè et amicè, vt conuersationis nostræ te poenliteat nunquam. Et ne videamur te ad incertam condi– tionem vocare, scias tuum stipendium in certis fore 50 dalerorum, præter ea, quæ aliqui accedant. Habitationem, Scholæ adiunctam habebis, in qua Ludimoderatores hactenus satis commode habitarunt. Postremo commendamus te DEo optimo Maximo quem oramus vt te conseruat diu saluum et incolumem, ad sui nominis gloriam et Scholæ nostræ (si Deo ita visum fuerit) emolumentum. Bergis anno 1562 xvij aprilis.

Men anno 1562 den x dag Aprilis resignerede Jacob Christiernson Scholen veluilligen paa Capitelshus offuerverendis Byspen, Cannickerne, raadit, lige som hand tilforen to reiserto reiser] to ganger. hafde den resignerit baade fore byspen hieme, der nest oc paa Capitelit. Endog at forne Jacob Christiernson haffuer weluilligen resignered som nu sagt er, haffde vi dog ligeuel desse efterne artickler imod hannom, som kunde beuege os til at sette hannom aff sit embede.


I.

Den første sag er at Jacob bleff der indsat til en forsøgelse fraa S. Michel och til paaske, oc dett med hans egne mange beskreffuit oc besegled beplichtelser, huilke hand haffuer føge holdit som ieg doctor Jens haffuer sielff befundit, och mange baade leg och lerd bere vidne om.


.II.

Den anden sag at hand er icke saa fulkommen i den lerdom som en Scholemester bør at vere fulkommen vdi som skal oplere vngdomen, huilked ieg kand beuise, med hans egen schrifft, om behoff gøris.


.III.

Ieg kand icke forfareforfare] komme til kunnskap om, erfare. at hand haffuer giort stoer frucht siden hand tog den Schole.


.IIII.

Haffuer hand skicket sig saa i sine ord oc gerning att hand haffuer wheldwheld] ugunst, ugunstig omdømme. aff huer Mand Oc alle dømer hannom at vere wduelig oc wskickelig thil een Scholemester.


.V.

Haffuer hand forsømmit Musicam figuratiuamMusicam figuratiuam (akk.)] Musica figurata (egtl. dekorert musikk) er betegnelse innen gregoriansk sang for forskjellig slags forsiringer av gregorianske melodier, også kalt diskant; derav navnet «diskantere» på skoleelever som opptrådte som sangere. i denne Neruerendis paaske høgtid oc sielden søgt kircken.

.VI.

Haffuer hand slagit aabenbarlig forsmedelig schrifft paa chorsdørren her i Domkircken, mod en anden persone paa Skiertorsdag och Langefredag.

Desse effterne wore neruerendis paa Capitelit Aff klerkeriet doctor Jens episcopus. M. Absolon Theologus d. Michaeld. Michael] herr Michel Jonssønn, sogneprest til Domkirken. pastor, d. Petrusd. Petrus] herr Peder Simonssønn Krag, sogneprest til Fana. in Fana quæstor Capituli d. Matthias Schøtte comminister in templo Cathedrali. d. Matthias Tierp, d. Johannesd. Johannes] herr Johannes Hanssønn, sogneprest til Korskirken. in templo Crucis. dominus Johannes ad Diuam Mariam,dominus Johannes ad Diuam Mariam] herr Johannes Nyhof til Mariakirken. et d: Christophorus ad S. Martinum.d: Christophorus ad S: Martinum] herr Christoffer Mitius til Martinskirken.

Aff raadit Matz Størson Lagmand Lauris PersonLauris Person] Laurits Pederssønn Borgemester Jacob Buntmager oc Jens morsing raadmendt.

1562.

Maius Dies

.4. Døde Erlige oc velbyrdige Mands søn Christopher EricksonsChristopher Erickson (Bernhoft) som er Salige Trond Benkestocks maag,maag] svigersønn.

.6. Bleff barnit begraffuit vdi korit i Domkirken.

.7. Som war vor Herris himmelsfardag vart Slottens kock ihielslagen aff en Slottens baasmand.

.29. Døde Hans Knudsonn som tiente paa Slottid och var en lerd karll oc en god skriffuere oc vart begraffuen i Waar Froe kircke.

.1562.

Julius. Dies

2 Julij paa huilken falt visitatio Mariævisitation Mariæ] Marias besøk hos Elisabeth, Luk. 1, 39–56. Denne festdag ble opprettholdt også etter Reformasjonen. om en torsdag, natten til fredagen fødde Susanna Byspens hustrw en søn, oc det skede lit effter som tolff slo ved it halfft korter.korter (dial.)] kvarter.

.5. Bleff barnit christnedchristned] døpt. aff her Michel Sognepresten, oc vart kalled Torbern.Torbern døde 7. mars 1563.

.11. Døde erlig oc velforstandig mand Jacob Buntmager Raadmand om middagen mellem nie oc thii, vdi en god bekennelse oc tolmodighed, oc var der mellom hennis dødhennis død] Jacob Buntmagers hustru Sigrid døde 12. febr. 1562. oc hans xxj vger och en dag.

.12. bleff hand erligen begraffuitbleff hand erligen begraffuit] med heder og ære, standsmessig. vdi Domkircken hoes sin hustru Sigrid.

Augustus 1562.

Dies

.14. Vart en købmand ved Bryggen slagen ihiel.

7. Mandslegt

September .1562.

7 8 10. Paa desse tre forscreffne dager foruden i de Tyskere kircker holde vy bededage,bededage] før den dansk-norske kirke fikk den store årlige bots- og bededag i 1686, hadde man de faste bededager i kjøpstedene en gang om uken (alm. onsdag eller fredag) og de ekstraordinære bots- og bededager, som ble forordnet av kongen ved forskjellige anledninger, især i alvorlige tider under krig og pest. Litaniet ble da sunget på dansk, og tekstene ved disse ekstraordinære bededager var i alminnelighet oppgitt av Sjællands biskop. Christian III forordnet ofte slike bededager, fra 1551 er de årvisse og flere er omtalt i Db. (Rørdam II se Reg. –W. C Rothe: Det danske Kirkeaar s. 206 ff. Norsk Kirkeblad 12. «rg. s. 418 flg.) tisdag och fredag i Domkircken och paa onsdag i Korskircke.

.13. War Peder Jonsons klerksPeder Jonson klerk var en ansett borger (borgerskap 1568) og sønn av rådmann Jon Tomassønn Klerk. P.J.K, var gift med 1) Anne (død 15. mai 1566) 2) Maritte (jfr. 25. septbr. 1569). Om hans bolig i Hollenderstredet se B.h.f. skr. nr. 43 s. 329 og nr. 67 s. 57, 85 – BL. s. 174. P.J.K, og mag. Absalon var gode venner; begge hadde historiske interesser (jfr. B.h.f. skr. nr. 67 s. 57). dotter døpt som hans hustrw Anne Melcher PryssisMelcher Pryss] Melchior Pryss (Prydtz, Pruss) var opphavelig landsknekt på Bergenhus (N.M. I s. 578), men ble senere rådmann; han må være død før 1567 (jfr. N.L.R. IV s. 1 – B.h.f. skr. nr. 67 s. 64). dotter honnom fødde lit tilforen.

8. Septembris døde Christofer Sualis dotter vdi her Peder Simensons fadersPeder Simensons fader] rådmann Simon Jacobssønn (Krag) var en velstående kjøpmann, hans hus lå ved Hollenderstredet. gaard, ved xij slet om middag.

14. War begraffuen Erlig och welbyrdig mands dotter Christofer Suales til Hatteberg, huilken forne Christofer var fød vdi Fyn, hues fader var der landsdommere och hand fick her i Norrige til echte jomfrw Anne her Wincentz Lungis dotter, huilken som fick her Nils Henricksons dotter jomfru Margrete til echte denne var Christofer Suales fröes moder, der effter døde barnet, men der Christofer drog til Fyn, och vilde sat sig der til rolighed heller gifted sig, da vart hand slagen ihiel aff tre hoffmend vdi it Barsel, oc det skulde vere skeed effter deris hosbondes befaling.

October .1562.

Dies

.4. Var ieg vdi visitatz med doctor Jensdoctor Jens (Skjelderup)] biskopen. til Manger

.6. Visiterede hand vdi LindaasManger og Lindaas i Nordhordland] jordegods som tilhørte mag. Absalons prebender, lå her. gield.

.7. Vart Anders JacobsonAnders Jacobson var kapellan hos her Nils (Nicolaus), som trolig var den første prest etter Reformasjonen i Eivindvik. AJ. etterfulgte ham som sogneprest. min Absalonis discipel vid til det hellige predigeembede vdi Lindaas kirke, til at vere her Nilsis capellan vdi Euindeuig, der neruerendis var forne her Nils, och ieg Absalon, her Hans paa Lindaas,her Hans paa Lindaas] Hans (Johannes) Hess, sogneprest til Lindås (jfr. 11. jan. 1570). Hans Hess fikk senere privilegium som gjestgiver i Kilstrømmen (B.h.f. skr. nr. 43 s. 175). her Hans paa Mangerher Hans paa Manger] Hans Halvardssønn Søgn. min faders brodersøn.

9 Droge vi hiem aff visitatien.

8. Mandslegtt

12 Wart en tysk skreddere ille martleritmartlerit (av martre)] pine, mishandle. aff en bysseskyttere som tiente paa slotted, huilken som først hug honnom vdi houedit med en rapir, och gick saa heden, och der hand fornam at der var liff vdi honnom, gick hand op vdi gen i lofftidlofftid] loftet. och stack honnom vdi tarmerne och hug honnom vdi henderne och i kroppen alleuegne, och vndkom saa, at mand ved ei huort. Det kom der aff at skredderen hafde købt sig j kanne øl, och begynte at quede, huilked den anden ei vilde fordrage, di stod hand fraa bordet, ligeruis som han vilde gongedvilde gonged] ville (ha) gått. heden, drog saa veriedveried] verget, kården. och hug honnom offuer hoffuedet.

.13. Døde hand och var begrafuen til S. Morten.

.22. Vart HieronymusHieronimus (Nilssønn) var i 1557 locatus (hører) ved Katedralskolen; 1562 ble han sogneprest til Stord og etterfulgte Nils Skonung, som trolig var den første prest i kallet etter Reformasjonen; han omkom på en embetsreise. H.N. døde 1594. her Nils Grimsons søn, ordinered her vdi Bergens Domkirke til Stolens gieldStolens gield] Stord prestegjeld. Stolen skal også i våre dager være det folkelige navn på denne øy i visse sunnhordlandsbygder. siden at her Nils skonung fød i Ysted en gamel mand var lit til føren bleffuen. huilken som vdi sex aar hafde verit Hører vdi Bergens schole, och ieg M. Absalon kallede hannom først der til.

28. Drog Hand til gieldit.

.29. Vdkaarede ieg tho til Locater vdi hans sted og skiffte den renthe mellom dem, som hand før hafde allene hafft. Den ene heder Morten PersonMorten Person (Pederssønn) var fra Århus, og fungerte 1562–65 som hører ved Katedralskolen; han ble derpå kapellan hos sognepresten i Innvik, som han etterfulgte. I 1571 viste han voldsom opptreden i Bergen; på grunn av usømmelig liv og underslag av kirkens midler ble han satt under tiltale av lensherren; men før saken kunne komme for retten, døde han i 1596 (1598?). den anden Peder RasmussonPeder Rasmusson fra Sjælland skal ha vært en lærd mann og fikk derfor tilnavnet «Philosophus»; han hadde vært mag. Absalons elev. P.R. var bare ett år hører ved Katedralskolen, og ble 1563 ordinert til prest for å være kapellan hos sogneprest Jacob Madssønn i Innvik. Men han kunne ikke komme overens med sin overordnede, tok avskjed og drog til Stavanger for å få et annet embede. Da dette ikke lyktes, reiste han til Jølster, der han druknet selvannen på Kristi-himmelfartsdag 1565 (jfr. Db. 17. august 1563). Selandus.

Wdi denne maaned sigis OlluffOlluff] skiberen var foged i Finnmark (jfr. 19. aug. 1563). Jonson som haffuer verid foged vdi langsomlig tid i Finmarken at vere bleffuen for stadat vere bleffuen for stad] at være omkommet ved Stad. med skib, gods och folk, saa at der kom icke een i fra med liffuid, och siges der haffue verit paa xxxviij personer med quinner och barn och mender. Først var der Olluff sielff skiberen med sin hustrw, Anders baasmands hustru med nogle børn, Marite Brock, Christiern judeChristiern jude på Berg (Trondenes) er visstnok ikke omkommet, men er identisk med den C.J. som i 1580 var foged i Namdalen, (jfr. Kgl. Videnskabers Selskabs Skr. 1916 nr. 6 s. XV.) hennis mand.

Nouember .1562.

.Dies.

.2. Wart en Manddrabere halshuggen och en tiuff hengder.

.10. Da klocken var ved sex om Morgenen døde junker Otto, Erlig och velbyrdig Mands søn Erik Rosenkransis

.11. Denne dag som var S Mortens, vart hand begraffuen hederligen vdi Domkircken, och ligger hos den venstre siden att høgeal– terid, graffuen er opmured, och ligger en stor Steen paa, som førdis fraa Lysekloster.Lysekloster] (Coenobium Vallis Lucidæ) var et cistersienser-kloster, grunnlagt 1146 ved Lysefjorden, ca. 3 mil sør for Bergen. Det fikk i tidens løp store jordeiendommer; de ble ved Reformasjonen lagt under Kongen, som gav klostergodset i forlening til forskjellige danske stormann, f.eks. Christoffer Valkendorf og deretter Erik Rosenkrantz. Rosenkrantz fikk som lensherre (1560) ordre om at bygningene på Lysekloster skulle rives og materialene nyttes til byggearbeider på Bergenhus. (N.R.R. I s. 285.)

.13. Paa denne dag lod forne Erik Rosenkrans vddele rundeligen mad, dricke, penninge paa sin gaard paa Strand, som var bygd anno 1561. och her Jørgen hans predikantereher Jørgen hans predikantere] slottsprest Jørgen Erikssønn. var en aff dem som vddelte.

December 1562.

Dies

.6. Stod her Nils Jørensonsher Nils Jørenson] Niels Jørgenssønn Bryllup, huilken som var min discipel, och var kalled thil at vere Capellan, vdi Korskircke. Same dag gick vdi kirke efter sit første barn hustru Karine salige Jon TeistisJon (Olufssønn) Teiste hadde tittel væpner, i 1525 var han erkebiskop Olavs ombudsmann i Bergen og var forlenet med Andenes 1549–55. (N.R.R. I s. 117 og 181). Han døde omkr. 1555. J.T. var gift med Anna Kruchow, datter av Johan (Jon) Kruchow til Kroken (Indre Kroken, Luster i Sogn), som ved ekteskapet kom i Jon Teistes eie. Anna Kruchow var annen gang gift med Anders Nielssønn (Tornekrantz). Barn av første ekteskap som er nevnt i Db., er Fin (jfr. 12. mai 1570) og Karen (Karine) Teiste som var gift første gang med Anders Christiernssønn Skriver, (jfr. K. s. 64), borgermester i Bergen. (P.h.T. 4 R. 6 B. s. 112 ff. – N.S.T. 111 s. 159 f.) dotter thil Krogen vdi Sogn.

15. Døde Henrick skomager Johannis Henrici min discipels fader och er begrauen hos den vinstre side som mand kommer ind at domkirkeleditdomkirkeledit] porten i gjerdet om Domkirkegården. strax vd med veyen.

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Dagbok 1552-72

Absalon Pederssøn Beyers dagbok er bevart nesten komplett. I tidligere opptegnelser er den ofte feilaktig blitt kalt Liber Capituli Bergensis - Bergens kapitelsbok. Den dekker tidsrommet 1552-71 og er den viktigste kilden vi har til viten om livet på 1500-tallet.

Bergen var den gang Norges eneste storby, og i dagboken kan vi lese om alt fra barnefødsler og bryllup til sykdom og død og forbrytelser og straff. Absalon forteller om hva som skjer i omgivelsene rundt ham, og tar stilling til umoralen han er vitne til i samfunnet. Innimellom kommer det også små kommentarer til hendelser i privatlivet. Faktisk åpner dagboken med at hans nygifte kone ankommer Bergen. Dagboken ble første gang utgitt i 1858.

Kommentarene er tilgjengelige som pop-ups i teksten. Etter teksten finnes Trygve Knudsens forord, Ragnvald Iversens innledning, ordforklaringer, samlede kommentarer og forkortelser.

Les mer..

Om Absalon Pederssøn Beyer

Presten og historikeren Absalon Pederssøn Beyer fikk stor betydning etter at reformasjonen ble innført i 1536. Han var var en streng mann som svingte pisken over alle former for dårlig moral i Bergen. I 1552 giftet han seg med Anne Pedersdotter, som i 1590 ble dømt for trolldom og brent som heks på bålet.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.