Dagbok 1552-72

av Absalon Pederssøn Beyer

[1563]

Nemo beneficiaNemo beneficia] Ingen skriver velgjerninger i dagboken, men jeg skriver. in Calendarium scribit
At ego scrïbo.

trium Regum

trium Regum] tre kongers (dag).

Dies

.6. Januarij giorde her Mattz skytteMattz skytte] Mathias Schytte som siden drog til Leerdal, och hafde verit Medtienere thil Domkirken vdi thuthu] to. aar mig Absaloni, her Jørgen,her Jørgen] prest ved Domkirken hans hustrue, Jørgen skreddere och hans hustrue it runt gestebud. Der hafde hand diskanterne,diskanterne] katedralskolenes elever pleiet opptre som sangere ved private høytidelige anledninger, f. eks. ved bryllup og gjestebud og kaltes da «diskantere» och dauidsdegnerne,dauidsdegneme] 12 elever av øverste klasse i Katedralskolen, «Mesterlektien», dannet et kor «Davidici» (de sang visstnok opphavelig Davids salmer). De opptrådte dels i kirken og dels for godtfolks dører for å tjene penger til skolen og til eget underhold. och gaff nog vin och øl, och hafde spellemanden Karl harpere,harpere] harpespiller; jfr. Karl piber (fløytespiller) 20. oktbr. 1566. huilken och legte paa sin skalmeie,skalmeie] fløyte. der kom och juleuachtenjuleuachten] Tomasmessedag (21. desbr) ble julefreden innledet; den varte tre uker, og i den tid skulle det gå julevakt i byen. Den bestod av 6 pålitelige menn, som ikke var grepet i tyveri, de trasket omkring i gatene etter en fast rute natten igjennom. Hvor folk holdt gjestebud, var det vanlig at vakten ble bedt inn og fikk traktement. (Magnus Lagabøters bylov VI kap. 1 og 3.) ind, de finge nog.

FEBRVARIVS 1563.

Dies

.2. Kyndelsmesse dag døde erlig och hederlig quinne hustrw Maritte Vaags, hues hosbonde hed Hans Vaag, en tysk mand och var lenge och vel forstandere offuer Spitalen,Spitalen] St. Jørgens hospital (pleiestiftelse for spedalske) er nevnt første gang 1411, men er trolig noe eldre. Ifølge fundas av 24. april 1545 ble stiftelsen ledet av en forstander som var utnevnt av lensherren. Hospitalet med kirke og kirkegård lå ved nuv. Kong Oscarsgate. Kirkegården bent overfor kirken ble ryddet i 1897 og er nu bebygget, hospitalskomplekset er fremdeles bevart. (N. Nicolaysen: Norske Stiftelser 111 s. 632 B. E. Bendixen: Tillæg til Hildebrand Meyers Bergens Beskrivelse s. 226.) hues søn heder Lauris Waag Raadmand vdi Bergen, da klocken var ved sex om affte– nen, och ligger begrauen paa kirkegaarden hos Domkirken hos sin salige hosbonde, lit fraa timestockentimestocken] støtte hvorpå det var anbragt et solur. mod Skolen, paa den backen, och var hun en saare gamel quinde hart vid it stort hundred aar,hart vid it stort hundred aar] nær 120 år. Hun var gudfrychtig, from, forstandig, ydmyg, viste gode raad at giue andre. gick gerne til kircke, och paa det siste med een staff, icke langt før hun døde, och var vel let paa sin fod effter hennis alder at regne.

.4. Vart hun hederligen begraffued, henne fylgede møged folk, klerkeried och alle peblingerne.peblingerne] benevnelse for Katedralskoleelevene; ordet er av uklart opphav, man har ment det skulle bety «de små, vordende prester».

.21. Hafde Erlig och welbyrdig Mand Erik Rosenkrantz budet oldermenderne thil gest med de achteinenoldermendeme … de achteinen] «Det tyske kontor» i Bergen stod under rådet i Lübeck, som til dets administrasjon oppnevnte to oldermenn; disse sammen med 18 av Kontorets kjøpmenn (de achteinen, achtzehner) og sekretæren (kjøpmannsskriveren) dannet kjøpmannsrådet. Achteinernes tall ble etterhånden forminsket: men man beholdt navnet (KW. s. 6). en part, Der de ginge aff Slotted kom der nogen trette mellom dem och Olluff Daa,Olluff Daa] Oluf Erikssønn Daa som var skipshøvedsmann og tjenstgjorde hos Erik Rosenkrantz på Bergenhus (jfr. 27. mai 1564). huilken som sigis haue begynt lit til foren paa slotted, Sigis hand haffue slaged paa dem med sin verie, och refued en part vdi skegged och besynderligen Themme Lyning.Themme Lyning (Timme Liinich) var kjøpmann i gården Gullskoen og oldermann på Bryggen; han døde 14. febr. 1569.

22. Giorde Euert KopalEuert Kopal (Edvard Copal) var borger og skipper, og drev handel på Nord-Norge (N.L.R. 111 s. 178, IV s. 1, V s. 24 og 26 B.h.f. skr. nr. 67 s. 22 og 84). sit bryllup och fik Anders BolsonsAnders Bolson] jfr. 3. desbr. 1560 og 19. desbr. 1561 dotter och stod det vdi hans vermodersvermoder] svigermor. hus paa strand der til blant andre købmend var buden en vng person aff CappenCappen] Kappen var en dobbeltgård på Bryggen, som lå mellom Kjøpmannsstuen og Holmedalen, d.v.s. det område som nu omfatter den nordligste del av Nicolaikirkealmenning. Omkring 1570 ble den særlige del av denne gård revet, og grunnen utlagt til amenning; 1865 fikk resten av gården samme skjebne. ved naffn Dirick, som var Kort ValtersKort Valters (Walters) var kjøpmann i Kappen (jfr. N.M. I s. 498 og 593). ombodsmand,ombodsmand] fullmektig. der hand langt paa natten blant andre dansede alsombest, och skulde neye, da falt hand baglengestbaglengest (B.b.m.)] med ryggen først. neder mod golfuit och døde strax och talede aldrig meere.

Martius. .1563.

Dies

.4. Kom fraa Danmarck igen Jacobus Olai,Jacobus Olai kalles ellers Jacob Christensen (jfr. 1. april 1562). Kgl. brev av 12. novbr. på Vår Frue prebende ved Domkirken (N.R.R. I s. 364) oppgir Hans Henrikssøn (sogneprest til Hamre) som tidligere innehaver av denne prebende. som var Scholemester her i Bergen it halfft aar med liden frucht, om hues handel mand kand læse tilforen i denne Bog 1562 vdi april maaned. oc hafde forhuerffued seg kongelig Breff paa Vor Froe præbende, huilken tilforen her Jøren Erikson Erik Rosenkransis predikantere var med forlenth.

.7. Hended det seg paa denne dag huilken som fal paa en søndag, att den tid maaltid var giort nogle steder vdi Bergen, da kom thil her Michel Jonsonsher Michel Jonson] sogneprest til Domkirken. hus (huilken som paa den tid bodde effter branden paa Hollenderstredit vdi Jon quartermesters gaard, endog att her Michel aatte gadehusen)gadehusen] hus frem mot gaten, motsatt bakbygninger. at der komme tuenne personer den ene var en pebling min discipel, ved naffn Nils Hielt fød vdi HietlandHietland (Hjaltland)] Shetland. och skyld tilskyld til] i slekt med. Anders scriffuers Borgemesters hustru S: Barebra,Anders scrifffuer hustru Barbara] jfr. 19. oktbr. 1568. den annen hed Jens och var Anders scrifuers Borgemesters Brodersøn, desse tho tøuede effter en anden min discipel ved naffn Christiern Mikelson som laag til hus kost och herberrige til her Mikels Sogneprest til Domkirken, den eene som hed Jens bidde neden faare trappen, den anden Nils offuen fore, och sagde dette er en lang maaltid som de holde her, och paa det siste som de skulde gaa til afftensong vdi Domkirken och høre deris Catechismi predigen,høre deris Catechismi predigen] ved aftensang om søndagen ble det holdt preken over katekismen for Katedralskolens elever. da ginge di vd paa strand vdi en gaard heder Haldors gaard vdi Keluigen,Haldors gaard vdi Keluigen] Haldor i Kjelvikens gård (Kjelvik i Finnmark); dette er eksempel på at kjøpmenn i Nord-Norge eiet gård i Bergen. «Haldor i Kedelluigen» var rådmann i Bergen 1532 (D.N. II nr. 1105). der drucke de fire kanner øl, siden ginge de der i fraa och vd paa Bryggen, Men der de komme thil LeppenLeppen var tredje gård fra Finnegården på Bryggen. Den er omtalt første gang 1296, og har navn etter Lodin Lepp, en norsk stormann på Håkon Håkonssønns og Magnus Lagabøters tid. stod der paa bryggen en baad, da tog Nils hielt vdi baaden och satte heller vred honnomsatte heller vred honnom tuert fore bryggen] satte eller vred den tvert foran bryggen. tuert fore bryggen, saa ginge de lenger frem, der kom it regen, di gafue de dem vnder en garpeskudedi gaffue de dem vnder en garpeskude] derfor krøp de under en (hvelvet) garpeskute. inthil at regned forminskes, der beslutede de at de vilde gaa vdi vinkelleren,vinkelleren] byens gamle stevnestue, vinkjeller og torg lå etter hverandre like sør for nuv. Nikolaikirkealmenning med torget nederst mot Vågen, stevnestuen lå øverst, hvor nu Rosenkrantzgaten går. Omkr. 1435 leiet byrådet til tyskerne byens vinkjeller og kjelleren under stevnestuen. På en tomt nedenfor (en del av torget) bygget tyskerne 1480–81 Kjøpmannsstuen, som de hadde til rådhus og samlingssted. Vinkjelleren er utgravet av Koren Wiberg (Bidrag til Bergens kulturhistorie, Tilleg); den lå oppe på jorden og var en stor bygning delt i to rom (B.h.f. skr. nr. 43 s. 319). På Vinkjelleren kunne man få forskjellige sorter rhinskvin, og her ferdedes kjøpmenn og andre velstående både av hanseatene og det norske borgerskap. Men den tid de der komme sad der nogle fore dem aff købmenderne ved Bryggen Blant huilke var Peter Neutemand aff Leppen, Denne begynte at bespotte dem, och kalle dem Hans mit dat Blackhorn,Hans mit dat Blackhorn] «Hans med blekkhuset» var kanskje økenavn på Katedralskole-elever. saa gik Christiern Michelson til Peter DrogPeter Drog (Drach) jfr. 23. mars 1565. høuitzmand for vinkelleren, som och same tid var tilstede, och var begerendis aff forne Peter, at de maatte side med fred och dricke deris vin foruden spott, da talede Peter Drog til de garper som dem spottede, bad dem at de vilde lade de vnge personer beteme,lade … betente (mnty. betemen lâten)] la være i fred. der aff blefue de vrede, och en aff dem, lod sin kappe ligge igen, Der de hafde nu drucked deris vin tho kanner sige de sielff, da var Christiern Mikelson gongen vd for dørren, och de andre vilde da gaa med, vilde saa forne Christiern haffue sin kappe, da tog Nils hielt miste,tog Nils hielt miste] tok feil. och tog den andens tyskes som før bortgik och forlod sin kappe igen, Her sige de Tyske, at der skulde haffue kommed en dreng aff ReffuelsgaardReffuelsgaard] Revelsgården på Bryggen var 4. gård utenfor Finnegården. thil vinkelleren som de forne try vilde gaa hiem, och hand kallede Nils hielt KylekopKylekop] de tyske humanister hadde fra begynnelsen av 1500-tallet latt de lærde skolers elever oppføre skuespill, da de på den måte kunne øves i latin. Når oppførelsen var offentlig og til folkeforlystelse, nyttet man morsmålet. Det var tilfellet når emnet for skuespillet var hentet fra Bibelen eller legender, og her pleiet man å innføre enkelte lystige personer eller komiske scener for å holde tilhørernes oppmerksomhet våken. «Adams ffall» er en bearbeidelse (utført av mag. Absalon) av det opphavelig franske «Adamsspill» (fra ca. 1150), som i Middelalderen var meget yndet og tjente til folkeforlystelse (jfr. Bull og Paasche: Norsk litteraturhistorie II s. 45). Kylekop var uten tvil en komisk person i skuespillet (trolig en av smådjevlene), og dette navn er så blitt hengende ved gutten. Niels Hielt som er den første navnkjente norske skuespiller, ble i 1569 kapellan til Fana (jfr. 28. august 1569). Denne tilfeldige opplysning om oppførelse av skuespill på Domkirkegården like ved Katedralskolen er det første vidnesbyrd vi har om norsk skuespillkunst. (Leif Sletsjø: Tre middelalder skuespill. – «Norvegia Sacra» I s. 35 f.). (Dette naffn hafde hand paa it spel, som ieg Mester Absalon lod agere her paa kirckegaarden med stor vmag och bekosting om Adams fal, vdi huilked spel forne Nils forhandlede sine parter saare vel, och en hob løse Companer kallede honnom siden Kylekop) Der offuer skulde9 Manslegt forne Nils vordet vred, och skulde de try hafue taged honnom mellom dem och støt honnom med albugen hid och did, inthil saa lenge at de komme thil Reffuelsgaard, saa skulde den som fal, haffue kommit neder for trappen och spurt hui de saa sloge drengen, och der som de vore druckne bedet dennom gaa hiem och legge dem at soue, des imellom skulde den første løbed op i gaarden, der hand desse ord talede. skulde de haffue giffued dem ind thil honnom, och som hand tog effter en handspige,handspige] handspike, en stang til å flytte eller løfte noget tungt med. gaff forne Jens sig ind thil den Tysk, och stack honnom vdj brysted, aff huilked hand døde effter midnat mod dagen.

7. Dominica ReminiscereDominica (dies) Reminiscere] 2. søndag i faste, Ps. 26,6 etter den gamle Introitus. lige som klocken slo fult sex døde doctor Jens Schellerups søn Torbern, hues moder heder Susanna, och hans elste broder Daniel, och elste søster och den eniste igenleffuer Adrian.Adrian] Adriane ble gift med den senere biskop Jørgen Erikssønn.

8. Vart hand begraffuen vdi kored i Domkircken hoes sin søster Katrine, som var kalled effter M. Christofers hustru predikanters thil S. Mortens kirke, och bar ieg Absalon baade de børn thil deris Legersted.Legersted] hvilested, grav.

.11. den elefte dag. S. Gregorij afften. Var besegled aff Erlig och velbyrdig mand Erick Rosenkrans, Doctor Jens Schellerup, her Jørgen, och mig Absolone och Jacob Christiernson den contrachtcontracht] ved kongebrev 31. mai 1563 fikk Jørgen Erikssønn Vår Frue prebende; det ble senere bekreftet 8. august 1564. (N.R.R. I s. 378 og 429.) som var giort mellom forne her Jøren och Jacob, som er, att her JørgenJørgen (Hanssen) Skot(te) var skipper som seilte på Nord-Norge (N.L.R. 111 s. 177). 19. jan. 1567 holdt han rådmannsveitsle. (B.h.f. skr. nr. 67 s. 48 og 50) Omtalt flere ganger i Db. opgaff Hammers gieldt for forne Jacob, paa det at her Jørgen kunde nyde forne Vor Fröe præbende huilked Jacob hafde treskeligen och vnderfundeligen bekommit vdi Danmarck och formedelst venners hielp fonged Kongens stadfestelse der paa, och Jacob skulde antuorde fra seg kongens breff paa præbendet. Paa samme dag vore vi effterne kalled paa raadstuuen Melchior Prys, her Michel och jeg Mester Absalon Pederson som hafde sagt god och borgen fore Christiern Michelson, da vi komme der heden berettede Jørgen Skot den gode mand, och Asmus Tint,Asmus Tint] i Db. forekommer Rasmus Tint flere ganger, han var kjøpmann på Bryggen. huorlunde de hafde verit ved bryggen den same dag och afbedit aff saguolderne och blodhefnernesaguolderne och blodhefnerne] sagvolder i eldre dansk rettssprog = saksøker. Hele uttrykket betyr her arvingene etter den drepte. den dødes at de tre forne personer icke skulde den dag komme vdi rette, skulde da de tyske haue samtycht det, men dog med saa beskeden at forne Christiern skulde settes hos de andre tho som før vore indsatte, Och vore der fore begerendis at Christiern motte komme til stede, Men vi tre Borgesmend stode op och vore begerende at hand maatte nyde vor borgen intil den dag der skulde gaa en dom offuer dem alle try, de suarede at hand er icke aff bedre blodicke aff bedre blod] ikke av fornemmere ætt. end som de andre ere, vi loffuede at hand skulde komme tilstede paa huilken dag der skulde dømis Men det kunde inted hielpe, der fore skøde vi til windisskøde vi til windis] tok de tilstedeværende til vitner och bad dem komme ihu at vi bodevi bode (pret. pl.)] vi bød. vor Borgen till, Saa tog Byfoden honnom endog at vi icke opsagde vaar Borgen och satte honnom vdi fengselit hos de andre. Om det er skel,skel] rimelig grunn, årsak. ved ieg icke.

.12. Den tolffte dag Martij efftermiddag paa S: Gregorij dag,S. Gregorij dag] 12. mars var en festdag for skolebarn til minne om Gregor I’s død. Ginge vi tre som sagde god for Christiern Michelson Melchior Prys, her Michel Jonson Absalon Pederson, och adspurde Byfogeden Olluff Andersson, huor faare at hand tog borgen aff Christierntog borgen aff Christiern] vraket kausjon for C. formedelst vaar borgen at vi borgede faare hannom, Suarede da Olluff, at hand kende oss Borgesmend gode nog paa kongens vegne, Det anned, Spurde vi hannom att, huilken der befallede hannom att sette Christiern, Suarede Byfoden att Blodheffneren, Ligeruis som Jørgen Skotte och Asmus Tint berettede i gaar, paa Raadstuffuen, huilke der hafde affbedit blodheffneren at de icke vdi gaar skulle lade gaa en dom offuer dem, huilked de skulde haue beiaed, mend dog med saa beskeden, at Christiern skulde settes med de andre, der paa sette hand Christiern. Thil det tridie, waare vy begerendis aff Byfoden at hand vilde ennu sleppe honnom vd igen i det at vi gaa vdi Borgen faare hannom, och vi sagde oss at wille gaa der ind vdi hans sted, der som hand vilde lade honnom vd, Der thil Suarede hand, att hand ingenlundis lader honnom vd, vden blodheffneren befaller honnom, Til det siste spurde vi hannom om hand vilde staa til enden och suare thil om Christiern kunde komme vdi nogen skade paa hans helbregde, effterdi at hand haffuer onde føder, Suarede Byfoden først her til, att hand icke kunde noged suare der thil. Saa vore vi borgesmend begered endeligt suar, suarede hand da, at hand vil suare der thil saa møged som honnom bør med rette.

.14. Som falt paa en søndag vduiste vi tre borgesmend fore Christiern, tre skelige dandemendskelige dandemend] pålitelige, rettskafne menn. Hans Taraldson,Hans Taraldson var skipper (eier av skip), som drev handel på Nord- Norge (N.L.R. 111 s. 178 B.h.f. skr. nr. 67 s. 37). Peder kannegyder,Peder kannegyder] Peiter Kandestøber (N.L.R. IV s. 2). Peder Jonson klerck, thil forne Jesper vdi Rotmands gaardRotmands gaard var første (sørligste) gård på Bryggen ved Brygge sporden. Den ble revet allerede i 1641, og tomten utlagt til almenning (den sørligste del av nuv. Vetrlidsalmenning). Gården hadde sitt navn etter en tysk kjøpmann Rottmann Fambaron (i 15. årh.). den dødes neste slecht, och lode hannom adspøre om hand hafde befallet att sette Christiern. Da gaff hand saadant suar fraa sig saa Lydendis. Wy effterne Hans Taraldson, Peder kannegyder, oc Peder Jonson tilbedne aff erlige och forstandige Mend Melchior Prys raadmand i Bergen, Mester Absalon lesemester, her Mikel Jonson Sogneprest, at gaa thil Jasper i Rotmands gaard, oc adspørge hannom, om det var hans befalling och begering, at Christern Michelson skulde settis med de andre tho som vore komne vdi skade for hans salige frende. Thil huilked hand suarede sig at hafue verid hos Erick Rosenkrantz begerendis aff hannom att hand motte settis, at hand skulde icke gaa fore hans øgen, oc gick saa heden thil byfogeden, och var aff hannom begerendis att hand skulde hannom sette. Men dog sagde sig then tid icke viste honnom at gaa vdi Borgen hender, at saa i sandhed er «etc».

20. Skenchte Bergens Capittel Torleff GregoriussonTorleff Gregoriusson] han var visstnok prestesønn og studerte ved det kjente skotske universitet St. Andrews, der han ble påvirket av reformert kristendomssyn. 4. april 1568 ble han ordinert til kapellan ved Domkirken i Bergen, og 11. desbr. 1571 fikk han advarsel om å avholde seg fra å forkynne en kalvinsk oppfatning av nattverden. Han skal være død 1572 (jfr. 1. novbr. 1571 og 20. mai 1572). fem daler til hielp at studere med, som drog til Skotland igen att studere thil S. Andreas.

Her Torlef hielp aff Canikerne.

Same dag indgick Nils orgamestereNils orgamestere] Nils Mogenssønn. N.M.s hustru het Karine (jfr. 13. desbr. 1567); han døde i Kinsarvik 4. oktbr. 1566. desse effterne artickler vdi Byspens oc kannickernis neruerelsse

.23. Wart der en dom affsagt offuer den Jens som stack den garpedreng ihiel, saa at hand var dømt fra liuit, och sent op thil slotted, mend var strax sent thil bager igen, oc siden indsatt vdi muren,muren] trolig fengselet i Rådhuset eller kjellere som var igjen av Allehelgenskirken. De ble av byens øvrighet brukt som fengsel «for arrige Skalcke at kaste udi paa Vand og Brød». (Edv. II s. 25.) Sende raadett bud neder til her Michel Jonson som den dag satt i salige Jon skredders hus och optog tienden at hand skulde komme paa Raadhused, men hand vilde icke siden hand var icke lagligenlagligen] lovlig. tilsagd afftenen thilforen, saa vilde icke heller vi andre, mend Melchior Prys som en raadmand var paa raadstuffuen, Da kom hand ned til her Michell Jonson der var ieg Absalon Pedersson tilstede oc spurde om vi vilde sige god for Christiern Mikelson Da goffue vi saadant it Swar fraa oss skrifteligen, Bekennis wi effterne Melchior Prys, Absalon Pedersson, her Mikel Jonson, haue sat en tid en ful och nødafftig borgennødafftig borgen] nødvendig dekkende sikkerhet. fore Christiern Michelsson, och haffue siden budethaffue siden budet Norriges log fore hannom] har lovet å bære det ansvar som loven legger på ham. Norrigis logNorrigis log] Magnus Lagabøters landslov (Mannhelgebolken kap. 3 og 4). fore hannom paa raadstuuen, ville i nu sleppe hannom vd i den samme borgen, heller icke, der raader i fore, dog staa wi altid paa vor Borgen 1563 23 Martij.

Med denne skrifft wilde de ey lade sig nøye di skreffue vi dem en annen saa lydendis

Bekendis vi forne en tid haffue gonged i borgen fore Christiern Mikelson effter Norrigis laag, thil rette, att hues honnom med skelige proffskelige proff] klare bevis. kand offuerwindisoffuerwindis] overbevises. vdi denne sag, att wille suare thil saa vel fore konge som fore karll.att wille suare thil saavel fore konge som fore karll] ifølge landsloven var ansvaret i denne sak overfor kongen tegngjeld og fredkjøp (to bøter), og ansvaret overfor den dreptes arvinger var mannebot (jfr. N.M. I s. 499 og Magnus Lagabøters landslov IV kap. 3 og 4).

Her med lode de dem nødeHer med lode de dem nøde] hermed sa de seg tilfreds. och lode saa forne Christiern gaa.

25. paa kyndelmesse dag var her Jørgensher Jørgen Erikssønn (slottspresten) oppkalte sin datter etter fru Helvig Rosenkrantz. Piken døde allerede 23. juni 1563. dotter fød,

28 Var hun døpt och kalled Heluig och var ieg M: Absolon hans fadder.

APRILIS 1563.

Dies.

.2. Vart Christiern HolstChristiern Holst] se nedenfor under 28. april. paa stungen och huggen megit farligt vdi winkelleren.

11. Mandslegt

.3. Wart Jens halshuggen som stack den garpedreng ihiel offuen fore winkelleren.

17. Slo Marine her Jensis sin hosbonde her Jens Sogneprest thil Korskircke, reff honnom i haared, och der her Nilsher Nils (Jørgenssønn), kapellan til Korskirken vilde hulpit honnom, fich hand noged med, saa det syntis meer en otte dage paa hans nese.

27. Vart bona Communiabona Communia] inntektene av domkapitlets fellesgods. Ved kongebrev 17. april 1562 (N.R.R. I s. 346) hadde lensherren Erik Rosenkrantz fått pålegg om å skifte domkapitlets innkomster på kirkens tjenere i Bergens og Stavangers stifter, da den tidligere fordeling ikke hadde gått rett for seg. Etterat lensherrens forslag var forelagt superintendenten, skulle det sendes kongen til approbasjon. skiffted blant Cannickerne och deris tienere, och skenchte cannickerne Vincentz MelchiorVincentz Melchiorssønn] jfr. 6. jan. 1564. Pryssis søn fem daler thil at studere med.

Vincens Melchersson hielp a Capitelit

Same dag fick her Michel Jonson pastor thil Domkircken fire daler, til hielp aff Cannickerne effterdi hand miste sine hus i branden,miste sine hus i branden] jfr. 19. desbr. 1561 mend om Sancte Michels tid vdi det forgangne aar fick hand och fire daler, dett er otte altsamen.

Paa denne dag var her Nils Jørgenson,Nils Jørgenson ble lovet en uvanlig høy lønn som kapellan i Domkirken. som i dett forgangen aar var Capellan til Korskircke stadfested til en Capellan it aar omkring vdi Bergens Domkircke. och vart hannom loffued til løn 45 daler.

27. Døde en garp som var stungen aff en tysk borgere som haffuer søster med Folmer die pffeiffer.Folmer die pffeiffer] piper: musikant på blåseinstrument. I Bergen var det på denne tid profesjonelle spillemenn som opptrådte på vertshus og i badstuer, og ellers underholdt ved festlige anledninger; fra 1590-årene fikk de visse privilegier og ble bymusikanter.

12. Mandslegt

28 Wart Christiern Holst begrauen vdi Domkircken som var ille huggen och stungen aff Matz tollere.

MAIVS 1563

Dies

.2. War try lig begraffne i Korskirke oc it i Domkirken.

.15. drog lagmannen Matz Størson til Danmark och her Jøren Erikson sogneherre paa Bergenhus och fick confirmatz paa Vor Fröe præbenda, huilked Jacob Christernson hafde tilforen forhueruit formedelst een vrang beretting for kongelig Maiestat i det hand sagde seg vere Bergens Scholemestere.

.16. Wart min Absolonis tridie dotter fød 1563 paa denne 16 dag oc vart giffuen naffn effter Erlig oc welbyrdig mands Erick Rosenkransis fröe, frw Heluig, huilken som oc fadder var, med frw Vinike Euert bils fröe, høuitzmand offuer Trondheims leen.

.17. Kom fraa Danmarck Erlig oc velbyrdig mand Euert BilEuert Bil] Evert Nilssønn Bild til Ravnholt (død 1567) var riksråd og admiral, sat som lensherre over Steinviksholmlen og Trondheim len 1553–64 (fra 1559 med residens i Trondheim). E.B. var ille likt av befolkningen; han lå i strid med biskopen Hans Gaas og tilføyet ham grov krenkelse. E.B. var gift med Vibecke Clausdtr. Podebusk (død 1596). k. Maiestatis befallingsmand ouer Stenuigholmsleen med sin kiere fröe.

.25. Kom Erlig oc velbyrdig mands Christofer EricksonsChristoffer Erickson (Bernhoft) var gift med Adelus Trondsdtr. Benkestok lig til Bergen huilken som hafde salige Trond Benkestocks dotter, oc døde paa JerenJeren] Jæren; C E. døde på Lista.

.27. Vart forne Christofer begrauen i Domkircken hos salige Trond

1563. JVNIVS.

Dies

23. Som var S. Hansis afften døde her Jøren Eriksons dotter predicanters paa slotted ved naffn Heluig.

.24. Kom her Jøren hiem och lagmannen med, och same dag vart her Jørens dotter begrauen i chorit i Domkirken.

1563 JULIUS.

Dies.

.4. Gick Anne Pedersdotter M: Absalonis hustru i kircke effter sin dotter Heluig.

.11. Kom til kost hos mig M: Absalon en from lerder persone ved naffn Thureen from lerder persone ved naffn Thure] Thure Olavssønn Hummer studerte i Rostock 1557–59, ble sogneprest til Romedal i 1565; domkapitlet satte ham til forstander for Hamar katedralskole i 1572. Han døde i embedet i 1584 (jfr. 23 jan. 1564) (N.T.G. 111 s. 417). fød i Hedmarcken,

28. Kom ind paa Bergens Capittel erlig oc velbyrdig mand Erick Rosenkrans thil Walsø,Walsø] Valsøgaard, herregård ved Ringsted, Sjælland. høuitzmand paa Bergenhus oc for rette tiltalede Jacob Christernson (om huilken mand kand mer læse supra 1562 vdi Aprili maaned, fød i Wiborg) effter k: Maiestatis befalling i det hand var dragen ned til Danmark oc haffuer der løgenafftigen bekommit k: M: breff paa Vor Fröe præbenda, i det hand sagde seg at vere Scholemester oc haue en føge vnderholding, och siden hand hafde bekommit k: Ma: breff, hauer hand det forfalsked och forandred vdi saa maade att vdi kongelige Maiestatis bref stod Jacob Christernson Scholemester vdi Bergen, hauer hand desse ord saa foruent, Jacob Christernson som var Scholemester oc det saa behendelig i saa maade. Saa stod i kongens breff— Jacob Christernson hos det Christern sætte hand son til med sin hond, oc aff son som staar paa denne side sette han it strig til oc giorde som der aff, oc sette siden strax der effter, VAR mellon son (huilked Jacob giorde til som) och Scholemester. Var lenge forhandled om denne sag. E: Rosenk: begerde dom paa k: M: vegne offuer forne Jacob. Da toge vi effterne som i domen skulde siden i beraad thil den effterfølgende neste dag.

29. Som var S: Olluffs dag kom atter igen paa Capitelit Erlig oc velbyrdig mand Erik Rosenkrantz oc var begerendis dom offuer forne Jacob Christernsson Da dømde vi vdi saa maade som her effterfølger oc goffue den dom besegled fraa oss

Dett bekennis vi effterne doctor Jens Schellerup superintendens til Bergens sticht, her Jens RibereJens Ribere] Jens Gregerssønn Riber var født i Ribe omkr. 1480 og døde 1571. J.R. var superintendent på Færøyene før 1550. I 1557 ble han utnevnt til superintendent i Stavanger, men viste seg ikke stillingen voksen, da han var blitt helt avfeldig. 1570 ble Jørgen Erikssønn innsatt som visebiskop; men J.R. nektet å motta ham som sin medhjelper (jfr. 29. jan. 1564). superintendens til Staffuanger, her Iohan Nyenhoff M: Christofer Mitens de Tyskes prædicantere, Mester Absalon Pedersson lesemester, her Michel Ionson pastor til Domkirken, her Per Simenson til Phana, her Nils Jørensson prædicanter til Domkircken, her Iens Hanson sogneprest thil Korskircke, med dette vort obne breff, at aar effter guds byrd M. D. lxiij paa S. Oluffs dag kom ind paa Bergens Capitel erlig oc velbyrdig mand Erick Rosenkrans til Walsø, kongelige Maiestatis befallingsmand paa Bergenhus oc for rette tiltalede och klagede paa Iacob Christernson effter k. Maiestatis befalling, huilken forne Iacob som en føge stund hafde verit sielesørger paa Hamars prestegield vdi Oster, i det at hand hafde draged ned til Danmarck oc lognafftigen bekommit k. Maiestatis breff paa Vor Froe præbenda, med huilken hederlig oc vellerd mand her Jøren Erickson prædicanter paa Bergenhus tilforen forleent var, sigendis seg at vere Scholemester vdi Bergen, endog hand var icke, mend hafde opsagd Scholens tieniste, som hands vidnesbyrd vduise, Dernest siden at forne Jacob Christernson hafde bekommit kongelige Maiestatis breff, haffuer hand det med nogle tilsette ord forandred och forfalsked, effter som de vdi CancellarietCancellariet] Kongens kancelli i København. haffue fortegnedfortegne] anføre, notere. paa breffuit oc siden haue tilscreffuit den gode mand Erick Rosenkrans at de det med Cancellibogen ville beuise. Effter saadan en beretting var Jacob Christernson adspurd om hand hafde sin sag vrangeligen beretted for kongelig Maiestat oc om hand hafde forandred oc forfalsked k: Maiestatis breff, da bestod hand det mange sinnemange sinne] mange ganger. vdi alles vore fornes neruerelsse, saa at hand icke kunde skylde nogen annen der fore med rette, vden seg sielff oc sit handuerk.sit handuerk] sine henders gjerning. Och effter saadan en beretting betedebetede] viste. forne gode mand Erick Rosenkrans oss kongelige Maiestatis breff vdi huilked hannom befallis at hand skal lade døme paa sagen, Oc efferdi at forne Jacob Christernson var en geislig persone, vilde forne gode mand Erick Rosenkrans icke strax anklage honnom fore verdslig dom, mend fore Capitelit. Der fore opstod forne Erik Rosenkrans, oc var begerendis en dom aff oss forne offuer forne Jacob Christernson paa kongelige maiestatis vegne, Om hand effter saadan een fast wtilbørligfast wtilbørlig] sterkt, i høyeste grad utilbørlig. gerning burde at bruge sit prestelige embede blant een christen menighed oc hues hand var fallen der fore,hues hand var ff allen der fore] hva straff han var skyldig derfor. oc med mange flere ord vigede der med for dørren, Da ransagede vi sagen grangiueligen oc strax der effter indkallede forne gode mand Erick Rosenkrantz oc forne Jacob Christernsson til at høre sin dom.

Dømde vi da forne vdi saa maade.

At effterdi forne Jacob Christernson hafde mange sinne tilfaaren bekent seg at haue baade vrangeligen beretted sin sag for kongelig Maiestat oc siden forfalsked hans høgmegtigheds breff, som hand forne Jacob gunsteligen giffued hafde, saa at dett som var forne Jacob imode, skulde synis att vere hannom med.saa at dett som var forne Jacob imode, skulde synis att vere hannom med] så at det som var til ugunst for nevnte Jacob, skulle synes å være til hans fordel. Da burde icke forne Jacob, heller skal effter denne dag bruge noged præstelige embede heller geistlig forlening vdi nogen maade bekommed formedelst saadan een vrang beretting oc kongelige Maiestatis breffs forfalsking. Men hues ydermere straff honnom burde haue for saadan wtilbørlig gerning som den gode mand Erik Rosenkrans var begerendis at vy skulde honnom affsige, fan vy oss besuert vdi,fan vy besuert vdi] domkapitlet kvidde seg for å felle dom i denne sak, man søkte åpenbart å skyve den fra seg, og overlate den til verdslig domstol. effterdi at vdi ordinantzen inted befinnes at oss er der om befallit at døme. Mend dømde hannom ind for hans tilbørlige domere huilke som her vdi Bergen haue laagen och landsretten vnder hender, oc bør døme om wdeders straff, oc siden ind for kongelig Maiestat oc under hues naade kongelig Maiestat vil honnom beuise. At saa vdi sandhed er som forscreuit staar da trycke vi forscreffue vore signeter neden fore denne vor aabne dom, giffuen i Bergen aar oc dag som forscreffuit staar. Der denne dom var gangen var forne gode mand Erick Rosenkrans begerendis aff forne Jacob Christernson att hand kunde faa borgen fore seg oc drage siden ned til Danmark oc forhuerffue sig naade vdaff kongelig Maiestat. Ginge da vdi borgen fore forne Jacob Christernson desse effterne doctor Jens Schellerup, oc her Jens Riber Superintendenter til Bergen oc Stauanger. vdi saa maade som deris egit besegled breff [«vduiser»] huilke de goffue forne Erick Rosenkrans ottende dagen effter som de hafde sagd borgen fore honnom, paa huilken tid de opsagde deris borgen fore adskillige sager, oc besynderlig hafde doctor Jens denne sag der til at forne Jacob, sagde seg stundom at ville komme igen och stundom aldrig ville komme,

Augustus. Dies.

prima die falt en norfardreng aff skibed som hand sad och vilde gøre sit behoff oc drucknede.

3 die, inuentus est.3 die, inuentus est] 3. dag ble han funnet. 4 sepultus in coemiterio Diuæ seu S. crucis.4. sepultus in coemiterio Diuæ seu S. crucis] 4. dag ble han gravlagt på Korskirkegården.

Dett bekennis vy effterne doctor Jens Schellerup oc her Iens Riber, Superintendenter til Bergens och Staffuangers stichter, med dette vort obne breffobne breff] «Aabne Brev» i den tids administrasjonsspråk: kunngjørelse. at siden at Jacob Christernson som var sogneprest til Hamars gield i OsterHamars prestegjeld vdi Oster] Hamre prestegjeld på Osterøy nord for Bergen. var anklaged for Capitelit her vdi Bergen for rette aar effter guds byrd 1563 S. Oluffsdag, aff erlig och velbyrdig mand Erick Rosenkrantz til Walsø, oc kongelige Maiestatis befallingsmand paa Bergenhus oc var der sagd fra sit prestelige embede, fordi at hand hafde forandred oc forfalsked kongelige maiestatis breff, huilked k. Maiestat honnom gunsteligen giffued hafde, ligeruis som hans dom ydermere vduiser. Da hafde vy forne Superintendenter vdi saa maade sagd borgen med haand och mund fore forne Jacob Christernson som er at hand skulde drage ned til kongelig maiestat oc forhuerffue sig naade oc miskundhed, aff hans naades høgmegtighed oc naar som helst at forne Jacob hafde fonged och forhuerfued saadant breff schulde hand det forskicke til forne gode mand Erick Rosenkrans, eller komme sielf personligen. Men kunde hand icke forhuerfue sig naade, da skulde hand komme hid tilbage igen innen Kyndelmesse oc staa her sin ret effter landslaagen. Oc der som forne Jacob Christernson icke kommer igen da louede vi att ville suare thil sagen i forne Jacobs stæd. Men effterdi at vi nw siden finne oss besuerit i same borgen fore adskillige sagersfore adskillige sager] årsaker. skyld da opsige vi forne Superintendenter same vor borgen oc ant uorde forne Jacob fra oss vdi forne Erik Rosenkransis hender, paa kongelig Maiestetis vegne. At saa vdi sandhed er som forschreffuit staar trycke vi forne Superintendenter vore signeter her neden fore. giffuit i Bergen aar som forscreffuit staar Den ottende dagen

5: effter S. Oluffs dag som var den 5: augusti.

6 die. Var ieg M. Absalon Pederson med her Michel Jonson hos Erlig mand Erik Ros: til Valsø etc. oc forligte oss med honnom paa kongens vegne, huad vy skulde giffue honnom for den attuistattuist (gno. atvist) nærvær (særlig ved et drap og eventuelt medskyldig i det). som Christern Michelson paa sin side var fallen forevar fallen fore] var skyldig å bøte for. paa den garpedrengs vegne som var slagen i vinter (som mand kand tilforen paa dette same aar videre læse, vdi Martij maaned) aff salige Jens Anders scriuers broders søn, vnte da forne gode mand oss det op vdi tredue daler, endog honnom burde giue xl effter domens lydelse som kom fra Opslo. Dog med saa skælmed saa skæl (skjel)] med det vilkår. at forne ChristernChritiern Michelson] jfr. 7. mars 1563 schulde icke offuergiue sin bog, men bliue ved henne.

7 die. Augusti, vart Jacob Christiernson paa Bergens raadstuffue dømd fraa liff gods och ære, fordi hand hafde forfalsked kongelige Maiestatis breff, paa Vor Froe præbenda huilken hans naade hannom gunsteligen giffuit hafde.

8. Holt her Hansher Hans var kapellan i Trondenes kall; stiftets biskop var dets nominelle sogneprest, oppebar inntektene, men måtte lønne kapellanen og holde kirken ved like. sit bryllup i Trollegord,Trollegord er (ifølge B.L. s. 231) identisk med Thollergården, som lå i nærheten av erkebispegården (hvis tomt Nykirken for en del nu opptar). och fick hand salig skiper Isaaks dotter som siglede til TuuenæsTuuenæs] Tuenes prestegjeld i Måsøy herred; etter 1620 nevnes det ikke som eget prestegjeld og lå aldeles øde. her Oluff IsaksonsOluff Isakson var visstnok den siste katolske prest i Vik; han gikk over til den nye lære ved Reformasjonen og nevnes som sogneprest i 1540. Man var dog ikke sikker på hans forkynnelse, og han måtte derfor på en synode i Bergen 25. juni 1569 finne seg i en eksaminasjon. søster sogneprest vdi Wig i Sogen. er forne Hans mester Hans Gaasismester (magister) Hans Gaas var danskfødt og studerte i København og Wittenberg, der han ble påvirket av den evangeliske lære. H.G. fikk i 1549 stilling som superintendent i Trondheims stift, hvortil hørte den tid hele Nord-Norge. Han tok i 1560-årene til med restaurering av den forfalne domkirke og arbeidet for å grunnlegge en ny katedralskole, der hans sønn Kjell i 1560 ble rector. Under Syvårskrigen (1563–70) viste H.G. seg tro mot Frederik II og ble derfor fengslet og mishandlet av svenskene. H.G. døde 1578. Capellan paa Trondenæs.

.13. Paa den trettende dag vdi denne maaned var holden den første bededagbededag] kgl. forordning 3. juni 1563 påbød tre alminnelige bededager over hele riket (N.R.R. Is. 379); – grunnen var den truende krig. Samtidig (4. juni) gav Kongen befaling om utredning av «alminnelig skatt og landehjelp». Allerede 30. mai hadde det vært sammenstøt mellom danske og svenske skip ved Bornholm; 31. juli ble den danske krigserklæring sendt til Stockholm, men overlevertes først 13. august. vdi Domkircken, och predige Byspen, en part aff begyndelsen vdi dette første Esaiæ capitel.

14. Der nest den annen dag prediget her Michel Jonson Sognepresten oc tog oc en part aff det same Capitel Lauamini,Lauamini, mundi estote] Esaias 1. 16. mundi estote etc.

.15. Paa den tridie dag predigede her Michel och brugte den texti Tim: 2 obsecro vt fiant etc.Obsecro vtfiant etc] 1. Tim. 2, 1. Men den alminnelige bøn som var lest aff predigestolen lyder som her effterfølger, huilcken Erlig och velbyrdig mand Erick Rosenkrans giorde med doctor Jens Superintendenten. O alsommectigste gud vor Herris Jesu Christi euige fader som haffuer skabt himmel iord oc alle creatur, oc dennom opholder oc regerer oc haffuer iblant menniskens slecht forsamled dig en christen menighed oc tager oss thil dine børn oc ophøged oss med dine wsigelige velgerninger, at vi skulle kenne paakalle oc tiene dig alle vore liffs dage vdi hellighed oc rætferdighed. Wi bekenne vore mangfoldige wtacknemmelighed mod dig, oc aff hierted begræde vore offuertrædelse ondskab oc groffue synder, med huilcke vi haffue vdi mange maade fortørnit din guddommelig godhed oc fortient baade timelig oc ewige straff om du vilt strenge med oss,du vilt strenge med oss] med strenghet tukte oss til lydighet. Men dw haffuer loffued och sagd, at saa sandelig som du leffuer da vilt du ingen synders død, mend at hand skal omuende sig och leffue: Oc hauer oc loffued at bønhøre arme syndere som flyr til dig med en fast tro oc aff it angerfult hierte begerer oc beder om din hielp oc naade. Oc du Herre gud himmelske fader haffuer under din veldige hand alle verdsens riger oc regemente oc dennom styrer och bewarer, oc giffuer al fred och rolighed, oc alletid beuarer din hellige menighed vdi adskillige fristelser och farer, vij bede dig ydmygeligen O naadige fader at du vilt naadelige ansee oss dine fattige børn oc forlad oss alle wore mangfoldige synder oc misgerninger, Oc giff vor naadigste herre konning, konning Friderik lycke oc seyeruinning mod sine oc rigens fiender, saa at hans naade skulle icke trengis thil att besøge sine vndersaatte ydermere om behielping oc bistand anten med liff eller gods vdi denne maade, Oc att fattige folck indlensk och vdlensk skulle icke medt nogen languarende feyde forhindres at søge och adspørge deris retfoenderetfoende] rettmessig, lovlig. nering oc føde til land och vand, Mend at hand med sine lande oc riger maa beuaris vnder din guddommelige beskermelse. Oc regere hans raad och anslag til ditt hellige naffns ære, saa at vi med alle andre hans vndersaatte kunne leffue it roligt oc fredsomligt leffned vdi al gudfrychtighed oc erlighed, Mend huor icke annet skee kunde, da giff naade at vij da alle hans naades vndersotte som sider i desse tuenne konge riger Danmarck oc Norige vnder hans kongelige Maiestatis raad regering oc regemente. Oc alle andre som hans kongelige Maiestatt med eed och løffte foruant oc forhafftforuant oc forhaft] forbunden og knyttet til med troskapsed. kunne vere, at vi som christeligt erligt oc tilbørligt er vere tro, fast tolig och lydig mod hans kongelige Maiestatt vdi al lycke oc wlycke oc trolig vden al vandelvden al vandel] uforanderlig, uten svikt. drage med hans kongelige Maiestatt al last tynge och besuering huad heller det skal gielde til liff eller gods. Det beder oc begerer vi aff dig o naadige fader, vid din kiere søn Jesum Christum vor Herre AmEN.

.17. War een persone wid naffn Petrus Erasmi SelandicusPetrus Erasmi Selandicus] Peder Rasmussen fra Sjælland huilkenPetrus philosophus var kallit philosophus ordinerit til prest aff doctor Jens Schellerup paa denne dag, oc gick same persone vdi Schole i nogle aar vnder mig M. Absalon Pederson var forne Peder sent til her Jacobher Jacob (Madssønn) var født i København. I 1546 ble han sendt til Bergen av Peder Palladius etter Geble Pederssønns anmodning, og fikk stilling som rector ved Katedralskolen. (Edv. II s. 235.) I 1552 ble han sogneprest i Innvik (Nordfjord), 1556 overtok han rectoratet ved Stavanger katedralskole, og 1561 ble han sogneprest i samme by. Fra 1565 var J.M. biskop Jens Ribers suffraganus (hjelpebiskop) og døde av pest under visitas i Valdres i slutten av 1569. Han var en meget dyktig geistlig og som lærer i Stavanger fikk han stor betydning for sine elever, blant dem var Peder Claussønn Friis. som de kalle skottepresth i Nordfiord vdi Induigs geld, aff doctor Jens endog att honnom var tilkenne giffuit at forne her Jacob haffde vduoldt en annen person med naffn Roland GunnarssonRoland Gunnarsson] jfr. 14. novbr. 1563. fød i Opslo, huilken forne her Jacob vilde vnne sin dotter, oc geldit effter sin død, saa møgit som hand kunde der i raade, Denne forne Per Rasmusson vduolde ieg M: Absalon til hører med en annen persone ved naffn Morten Person fød vdi AarsAars] Århus. y Judland baade paa een dag som var den 29 octobris 1562.

Saa haffuer forne Peder Rasmusson forhandlit sin sag hos Byspen, saa at hand fick fremgong oc forne Roland maatte staa bwten,bwten (nty.) (buten)] utenfor. bleff saa forne Peder ordinerit paa forne dag staa hemligen at ieg forne M: Absalon som forne Peder haffde vdkorid til hører viste icke der aff før en ieg kom vdi kircken, och da sagde her Nils Jørenson fød i Fyn, Capellan i Domkircken mig der aff (di hand var een aff dem som viste aff sagen oc skulde legge hender paa forne Peder Rasmussson, i det ieg M: Absalon var ey prest, da sagde ieg forne til her Nils, Gubernatio etiam iusta,Gubernatio etiam iusta] «Også et rettferdig styre utarter ofte til privatmenns tyranni på grunn av disses begjærlighet og falske foregivender». Og jeg tilføyet. «Han er allmektig (da han jo roser seg av at den kongelige majestets kirkelige ordinasjon er skjenket ham av kongen, ifølge hvilken han skal (måtte så skje) tilsette skikkede personer ved kirkene), og derfor kan han også om han vil, gi dyr sin håndspåleggelse». Det synes klart at mag. Absalon dadler biskopen både fordi han gjorde om ekteskapsavtalen, og fordi han foretok ordinasjonen uten A.P.’s vitende; heller ikke sognepresten i Domkirken hadde kjennskap til det før noen dager etterpå. sæpenumero priuata quadam cupiditate degenerat in priuatam tyrannidem fucoso quodam prætextu. Et addidi, est omnipotens (siquidem gloriatur regiæ maiestatis Ecclesiasticam ordinationem sibi porrectam esse à Rege, iuxta quam (vtinam) Ecclesiis præficeret idoneas personas) idcirco potest etiam bestiis, si libet manus imponere. Der forne Petrus Erasmi var ordinerit drog hand heden icke som en philosophus, men som en amusos oc ingratus hospesamusos oc ingratus hospes] en udannet og utakknemlig gjest. som huerken bad mig sin Scholemester gode natt,bad gode natt] tok avskjed med. Ønsket «god natt» (eller «gode netter») var tidens alminnelige hilsen. icke heller bad sin medhører heller nogen annen enten i heller vden Schole gøre nogen tieniste fore sig, oc stod der vij vger oc nogle dage tilbage igen, paa huilke han haffde icke vdtient sin tieniste, fore huilke hand dog eskede sin løn, oc var hand vide skyldug bort her vdi Byen, screff hand sin skyld oc gield op paa it stycke papir huilked hand lod ligge effter sig i det herberrig i Skolen, som ieg hafde honnom frijt vden huselegehuselege] husleie. vnt, Der til med wiste her Michel Jonson Cannick oc Sogneprest til Domkircken inted vdaff at forne Peder var ordinerit eller skulde ordineris før en nogle dage der effter, men her Michel aff Stauangerher Michel aff Stavanger] Mikael Jacobssønn (Michael Jacobi). som til førne var min discipel oc var, kalled her fraa formedelst min hielp M: Absalon, oc var her Pedersher Peder var første sogneprest til Haus etter Reformasjonen; han døde omkr. 1560. Capellan paa Haus, fød i Lund vdi Skaane hos same her Peder forkrenchte hand en pige fød vdi Ferø lagmandsens frilledotter Guttorm NilsonGuttorm Nilson var lagmann i Bergen 1490–1540 (B.h.f. skr. nr. 31 s. 97). ved naffn, oc drog saa fraa. . ls Guttormson[?] Haus endog det var mig, hans Superintendent, oc hosbond salig her Peder wuitterligt huilken han tiente før en quinfolked før beneffnd fødde barn, Mend siden forne her Michel kom til Staffanger belaag hand lagmandsens søster Jens scriffuers,Jens scriffuer] Jens Pederssønn (Person) (Skriver) var først lagmann i Stavanger, han ble 4. mai 1564 (N.R.R. I s. 411) utnevnt til samme stilling i Steig(en) d.v.s. Nord-Norge. Her opptrådte J.P. som en streng herre især overfor fogdene. I 1570 lot han fogden i Nordland henge for underslag av skatter (Db. 20. juni 1570, jfr. 12. august 1571). Han kom også i strid med presteskapet (biskop Hans Gaas Db. 16. oktbr. 1568 og presten Gustav Olavssønn i Lødingen Db. 12. aug. 1571). Lagmannen var endog en tid avsatt, men fikk embedet igjen (Db. 16. oktbr. 1568). 1571 ble J.P. fradømt embedet på grunn av sin hensynsløse fremferd (N.R.R. II s. 697), og 1575 ble han henrettet (N.M. I s. 564). Det er verd her å legge merke til at der i Db. opptrær flere personer ved navn Jens Pedersen (Person), noe som i endel tilfelle gjør det vanskelig å holde dem i fra hverandre. och tog henne siden thil echte. Denne her Michel oc her Nils Jørensson lagde hender paa Peder philosophus.

19. Bleff en pige paa strand i Anders Baasmans gaardAnders Baasmans gård brente i 1561. huilken som tiente blaamandagsblaamandag] er trolig økenavn på denne kvinne. Jfr. uttrykket «holde blåmandag??] skofte arbeidet om mandag. søn och bygt haffde hws vdi forne Anders gaard effter at hand sotdøde vdi Hardanger, och hans hustru med sine børn bleff med Olluff JonsonOluff Jonson] jfr. 29 oktbr. 1562. som var foged i Finmarcken, oc var blaamandag søster til Anders baasmands hustru, Denne pige sigis at vere ille slagen aff sin hosbonde med itt tal rundfisk,itt tal rundfisk] et knippe tørrfisk (stokkfisk). sanningen ved ieg icke, mend ingen kom udi skade for henne aabenbarlig.

25. Bleff een dreng paa Hollenderstredit wdi Bollegaard.Bolle(r)gaard lå ved siden av og nordligere enn Gunnhildsgård mot Vågen ved Hollenderstredet (kart i B.L. s. 187–B.h.f. skr. nr. 67 s. 61 og 66).

26. Døde KastibrogKastibrog bodde i Marken sønnenfor Vågsbotn. I 1567 betalte hennes datter «Maritte Kast i brogh po Marckenn» l/2 daler i bot «for hun slo Senue Olluffsdotter mund oc nese til blods». (N.L.R. IV s. 17). den gamle skøge som hafde i fordum tid tient munker, kannicker, prester, hoffmænd oc andre, mett aff alder oc hafde hun tho horunger effter sig, fore huilke hun vilde icke aabenbare sine penninge, mend forsende dem oc gaff dem bort til andre.

29. Giorde her Erick skerff vdi Bergen sit Bryllup och fick en pige til hustru en fattig oc erlig mans dotter, dennes fader hed mester Peder skerff fod i DreggenDreggen var opphavelig et gårdsnavn på Bryggen, en dobbeltgård som lå på nordsiden av den nuv. Dreggsalmenning. Gården brente i 1527, og ble ikke bygget opp igjen. Senere ble Dreggen navnet på strøket nordenfor almenningen; omkr. 1550 var det bebygget med mindre hus, hvor almuesfolk bodde. Ved dom 11. aug. 1561 (N.M. I s. 454–57) ble tyskerne pålagt å rømme sine hus og boder i Dreggen. Dommen ble gjentatt etterat tyskerne hadde anket (N.M. I s. 469). Det gikk dog tregt med å få dem til å etterkomme pålegget; først i 1570-årene var strøket ryddet for bebyggelse (N.R.R. Ils. 218). sigis att vere en nothus ex incoesto coniugio,nothus ex incoesto coniugo] beryktet for utuktig liv. var dog kannick her vdi Bergens stichtt och haffde Hammars geld och Blasij præbende. mend effterdi hand kunde icke komme ouereens med Bysp Oluff TorkelssonBysp Oluff Torkelsson] Olav Torkellsson ble valgt til biskop i Bergen 1523, han døde etter langvarig sykdom på Voss 1535 jfr. Oration. den siste och allergirigste och wretferdigste papistiske bysp som meere wretferdigt gods skrabede thil hobe en xx kand ske Bysper fore honnom, di deris trette var om een Nunne huilken de baade elskede, maatte da M. Peder som minst formaatte, rømme, drog saa til Trondhem, oc effterdi hand vilde icke der lade aff med hans papisteri oc annen vgudeligvgudelig handel] gjerning. handel var hand der forachted, och leffuer der som en arm mand, och vil icke lade sig vnderuiselade sig vnderuise i guds ordt] i den evangeliske lære. i guds ordt.

.31. Den tid de fem tyske embeder vore wed macht her vdi Bergen skomagere, skinnere, bagere, gulsmeder, Bardskerer,Bardskerer] bartskjær (eller badskjær) var priviligert barber og medlem av laug. Bartskjærerne fungerte også som den tids kirurger; især var de nyttet som læger i krigstid og under pestepidemier. I den tid Db. beretter om, hadde de gode inntekter og hørte til byens mest velstående håndverkere. I Bergen var det skikk at ingen kunne bli medlem av bartskjærlauget med mindre han ble gift med enke etter en bartskjær eller kjøpte en annens praksis. Per Jonson klerks eiendom lå ved Hollenderstredet (B.h.f. skr. nr. 67 s. 55). da hafde de først en kircke standendis der som nu er Per Jonsons klerkis Jon TomesonsJon Tomeson] Jon Tomassønn Klerk, jfr. 6. jan 1564 (N.M. I s. 498 og N.L.R. IV s. 2). Han bodde nær Korskirken. (B.h.f. skr. nr. 67 s. 44 flg.) Raadmands søns kolhage oc der omkring, ved naffn S: Michels kircke,S: Michels kircke] St. Mikaelskirken i Vågsbotn var sognekirke inn til 1440-årene for de tyske håndverkere som bodde vestenfor Skredderstredet (nuv. Kong Oscars gate). Senere ble de overført til St. Hallvardskirken, som de skulle nytte sammen med dennes menighet. (N.M. I s. 569.) Mikaelskirken var da ødelagt ved ildebrann; den lå visstnok litt nordenfor Korskirken ved Hollenderstredet. (B.L. s. 174–B.h.f. skr. nr. 67 s. 63 –jfr. B. E. Bendixen: Tillæg til Hildebrand Meyers Bergensbeskrivelse s. 146.) muren synes ennu i jorden, den kircke bleff affbrut, saa var dem vnt aff Bysperne S: Haluars kirke den brugte de i mange aar, paa huilken de hafde Bysp Aslag Boltz frihederBysp Aslag Boltz friheder] Aslak Bolt, biskop i Bergen fra 1408; 1428 ble han erkebiskop og døde 1450. Han stadfestet i 1418 tidligere bestemmelser om byens sogneinndeling; det het her bl.a. at Hallvardskirken skulle være sognekirke for skomakerne ovenfor stredet og inntil Mikaelskirken i Vågsbotn (N.M. I s. 225). oc andres, de kallede prester aff Tysland at vere deris sielesørger i same kirke. I dett aar mand screff 1549 bleff hid kalled en prestmand ved naffn Melcher Pelgrim huilken som motte rømme aff SoltuedelSoltuedel] Salzwedel i Altmark. den stad i lante marken, hørendis til Chyrfyrsten aff Brandenborg i det hand hafde forkrenkit sin egen pige, oc var her sielesørger i nogle aar, Men siden att Erlig oc velbyrdig mand Christofer Walkendorp forminskede deris priuileger som de hafde til denne dag brugit roligen, i det att de baade hafde dennom forkrenckit, oc siden vilde icke suere kongelige Maiestatt koningen Christian den tridie til Norrige oc Danmarck, mend forne Christofer nedbrød deris stræder,forne Christofer nedbrød deris stræder] Christoffer Valkendorf ryddet strøket på Øvrestredet (Øvregaten), der tyskernes skjøger holdt til, og forviste dem til «Hekkelfjell» (vestsiden av Sverresborg) («Bergens fundas», Sørlies utg. 70 ff). hus haffuer och bolige, saa at de embismend som tilforen laage vdi skørleffnit oc raadde dennom selffue motte giffte sig oc suere kongen huldskab och troskab, da drog forne her Melcher til Tysland och kom til Greffuen aff Emden,Greffuen aff Emden] Edzard II (1532–99) av Ost-Friesland, han var svoger av den svenske konge Erik XIV. Saa var her en organist til Vor Fröe oc S: Morten,organist til Vor Froe oc S: Morten] Adrian som trolig var hollender (med borgerskap fra 1569); hans hustru var Berta Melchiorsdtr., jfr. 27. desbr. 1563. hand drog til Tysland der som her Melcher var fick der hans dotter, giorde Bryllup oc kom hid med henne, oc der hun var kommen hid fødde hun barn huilked som hasteligen dødde endog at det syntes at vere vel til passe paa denne forscreffne dag. oc ligger hun nu sielff saare syg vnder guds veldige handt huad hand vil med henne, giøre.

1563 September

Sep.

.2. Natten til fredag fall een vechtere aff dett ny Tornetdett ny Tornet] det såkalte Rosenkrantz tårn. Det gamle tårn som skrev seg fra Magnus Lagabøters tid («Kastellet ved sjøen»), var helt brøstfeldig og møtte ombygges. Erik Rosenkrantz fikk befaling av kongen i brev av 29. mai 1560 (N.R.R. I s. 292) om å rive ned dette kastell og bygge et nytt forsvarstårn. Rosenkrantz fant trolig murene altfor solide til å raseres og lot derfor det gamle tårn bygge inn i det nye. Etter den kgl. ordre skulle det hentes materialer fra Lysekloster. Det ble trolig også nyttet materialer fra de nedrevne kirker, som hadde ligget i nærheten av tårnet (jfr. O. s. 33 f.). Byggearbeidet ble utført av byggmestre og stenhuggere som man hentet fra Skottland. Rosenkrantztårnet må i det vesentlige være fullført i året 1563, og bygningen ble da forsynt på den søndre fasade med Rosenkrantz- og Hardenberg-familiens våpen og nevnte årstall. Men også i de følgende år ble det utført arbeid på tårnet, noe en kan se av regnskapene (N.L.R. V s. 32, år 1567); endog i 1571 synes Rosenkrantztårnet ikke å være helt ferdig (N.R.R. I s. 686). Dette bygverk hadde en dobbelt oppgave, det tjente både som festning og slott (B.h.f. skr. nr. 60 s. 195 ff.). aff den høgeste mur oc ner paa de peler som karnappenkarnappen] som vendte ut mot Vågen og var bygget på en svær pillar, kan tydelig sees på Scholeus stikk. (N.H. IV I s. 112.) skall byggis paa, och saa der aff oc ner paa de mange steene och slo der sig all i stycker til døde. hand sigis at haue drucked den same dag vin tilforen, och haue bannes och skennist med een bonde paa toruit om natten som icke vilde legge til Tolleboden,Tolleboden] Tollboden lå ved Rosenkrantztårnet mot sjøen og var bygget på bollverk. Bønder som førte varer til byen sjøveien, pliktet å betale aksise (konsumpsjonsavgift) på Tollboden.

.4. Dette neruerendis aar hauer høgborne første konning Friderich den annen ved det naffn begynt it merkeligt krig imod sin modersøster søn konning Erick aff Suerrigekonning Erick aff Suerrige] Erik XIV (1533–77), Gustav Vasas sønn, var konge 1560–69. Gustav Vasas første hustru var Katarina av Sachsen-Lauenburg, mor til Erik XIV. Christian III var gift med hennes søster Dorothea av Sachsen-Lauenburg, Frederik II’s mor. koning Gøstaffs søn, fore merkelige sagers skyld,fore merkelige sagers skyld] den offisielle grunn til «Syvårskrigen» (1563–70) var kongenes krav på retten til å føre de tre kroner i riksskjoldet. Syvårskrigen gjaldt herredømmet i Norden og over Østersjøen, noe som fikk uttrykk i striden om de tre kroner. merkelig] bemerkelsesverdig. Frederik II tillot seg å sette de svenske tre-kroner i det danske riksvåpen, og det besvarte Erik XIV med å oppta Danmark og Norges riksvåpen i det svenske. huilke som vdi prent ere gangne,huilke som vdi prent ere gangne] det ble før og under krigen trykt (eller spredt i avskrifter) en hel rekke «feideskrifter» både fra dansk og svensk side. Dels var de utgitt av regjeringene og dels privat, flere var forfattet på latin. En kan nevne at 1555 utkom en ny utgave av den gamle danske Rimkrønike med fornærmelig omtale av Sverige, og 1558 kom fra svensk side rimet gjengjeldelse i «Någer Stycken aff then Danske Crønike etc.» Fredstraktaten i Stettin 1570 omtaler også at flere smedeskrifter var utkommet under krigen. §22 inneholder gjensidig forbud mot lignende skrifter i fremtiden (jfr. N.M. I s. 157, H. F. Rørdam: Historieskrivningen og Historieskrivere i Danmark og Norge siden Reformationen Is. 73, 87 f, 107–110). Gud vnne vor naadigste herre stedse seieruinning aduersus perfidos Suecos,adversus perfidos Suecos] mot de troløse svensker. Uttrykket er kanskje hentet fra et smedeskrift på latin. amen. paa denne dag sigis hans kongelig maiestat haffue wunnid Elsborrighus,Elsborrighus] Frederik II hadde med sin store tyske leiehær og danske tropper marsjert fra Skåne gjennom Halland og erobret den svenske grensefestning Elfsborg ved Gøtaelvens utløp 4. septbr. 1563. En legger merke til at notisen i Db. ikke er skrevet den dag datoen angir, men refererer seg til den dato hendelsen inntraff. med sine leen. Paa denne same dag haffuer erlig och velbyrdig mand Erick Rosenkrantz til Walsø kongelige maiestatis høuitzmand offuer Bergenhus tiltalit oss Cannicker her vdi Bergen boendis, D. Jens Schellerup Superintendent, M. Absalon, Lector et Notarius Capituli, Michael Jonæ pastor til Domkircken, her Peder Simonson til Phana quæstor Capituli, oc vist oss kongelige Maiestatis breffkongelige Maiestatis breff] brevet var datert 4. juni 1563 (N.R.R. I s. 379 f). Begrunnelsen for skattekravet var den samme som i brevet av 25. juli 1560. Skatten skulle være innbetalt innen Mikæli førstkommende. vdi huilked hans naade er begerendis aff alt klerkeriet vdi Norriges rige halffdelen aff al deris aarlige reente, huilken vi och siden vdgoffue, i saa maade at en løb smør var oss regned for vj gyllen, en hud for iij gyllen, en vog fisk for iiij, it faar for j ort, it buckskin for j gyllen, en tunne haffre j daler.

5. Haffuer AlertAlert badstumann tok borgerskap 1569, han var gift med Clara (jfr. 27. oktbr. 1566 og 24. juni 1567). holdet barsel badstuffmannen i BybadstuffuenBybadstuffuen] offentlige badstuer spilte en stor rolle i Middelalderen og de første århundrer av Nytiden. Foruten at man her fikk dampbad, tjente disse steder (som bartskjærbodene) som offentlige samlingssteder og vertshus, hvor det foregikk utskjenkning av øl. På grunn av brannfaren lå badstuene oftest i utkanten av byen; en kjent badstue fantes ved Skivebakken (ved St. Katarina kirke, nær nuv. Asylbygning). Gjennom hele Middelalderen og til slutten av 16. årh. finner en Bybadstuen i fjellskråningen ved øvre Vetrlidsalmenning (hjørnet av Lille Øvregate). Også kvinner forestod driften av badstuer (D.N. II nr. 581 og 938). Privatfolk hadde også badstuer, således hadde Rosenkrantz sin egen på Bergenhus, som vi hører fru Helvig og mag. Absalons hustru nyttet. Etterhånden gikk bybadstuene over til å bli rene vertshus, og de kom i vanry; i Db. fins flere eksempler på at drikking slike steder ble årsak til slagsmål og drap. somAlert barsell. for nogle aar siden kom aff Bremen effter hennis søn ved naffn

.7. War Mester Christofers søn fod huilken som er predikant til S: Mortens kirke, oc tien de tyske innen for Køpmanstuuen,Køpmanstuuen] Kjøpmannstuen, «de kontorskes» rådhus og felles samlingslokale, lå hvor den nuv. «Kjøpmannstue» er oppført; men den strakte seg ikke så langt ned mot Bryggen som den nuv. bygning. Smuget nordenfor Kjøpmannsstuen dannet grensen mellom de to tyske sogn, Mariakirkens nordenfor og Martinkirkens sønnenfor («innenfor»). huilken hand aflede med sin vnge hustrw Jørgen Skottes dotter borger her i Bergen, huilken hand tog til echte siden att hans hustrw Katrine som var fød i Bremen døde paa Barselsengh. och hauer denne neruerendis M. Christofers hustrw ij gonger tilføren fod barn, mend inted er leffuende kommed til verden. Dette barn oc søn lefde en stacked stund, oc var det fød som halff tolff slo om midnatt.

12. Paa denne dag var M. Christofers barn døbt Paa same dag stod Anders Maansons bryllup paa Bergenhus huilken som tiente før erlig oc velbyrdig mand Jacob Hardenberg som bleff i Sundfiord, oc var funnen ther effter och ført hid til Bergens domkircke, och tiente same pigetiente same pige ɔ: bruden. nu Erik Rosenkrantz Denne Anders Monsson er fød i Hietland och haffuer aff sin vngdom tient de herrer paa Lungergaard,Lungergaard] Lungegården i Bergen, eiendommen tilhørte opphavelig Nonneseter kloster som lå like i nærheten. Den ble i 1528 av Frederik I overdraget til Vincents Lunge, som bebygget den og etter hvem den fikk sitt navn. Etter hans død bodde enken Margrethe Nielsdtr. Gyldenløve på Lungegården sammen med sin annen mann, en dansk lavadelig Jens Pallessønn Splid. pigen er fød i Danmarck,

.15. Holt erlig och velbyrdig mand Erik Rosenk: en rysting med alle Borgerne her i Bergen, Garperne vore icke der blant, och da de ginge vdaff slotted med deris adskillige rystingrysting] kgl. brev av 2. juni 1561 (N.R.R. I s. 315) gav Erik Rosenkrantz bemyndigelse til å holde mønstring, noe som ikke lang tid hadde forekommet. I en følgeskrivelse (N.R.R. I s. 316) på la kongen lensherren at mønstringen skulle foregå mest mulig hemmelig så ingen fremmede, hverken tyskerne på Bryggen eller andre kunne få kjennskap til hvor mannsterke byens borgere var. funnes de vere vnge oc gamle vden de som vore dragne aff By 320.

24. Tiltalede Erlig och velbyrdig mand mig M. Absalon, her Michel Jonson, oc her Jens vdi Korskircke att vi skulde laane kongelige Maiestatt nogle penninge til denne neruerendis krig foruden dett att vij hafde skatted hans naade halffparten aff al wor renthe, huor til wij suarede, att vor effne var ganske ringe besynderlig siden vy hafde en part skatted to aar sidenskatted to aar siden] skattebrev 25. juli 1560 (N.R.R. I s. 299) påla geistligheten å betale 1/3 av årets inntekt. forleden, en part hafde fongit stor skade vdi denne neruerendis brand,denne neruerendis brand] 19. desbr. 1561. en part haffde en tund renthe, oc alle hafde vi nu skatted halffparten aff vor indkumpst, oc her er en suaare dyr tid for handen j stykke maltj stykke malt] ifølge Arent Berentsen: Danmark og Norges frucktbar Herlighed (1656) s. 538 var i Bergenhus len 1 stykke malt = 2 tønner = 8 våger. Malt er korn som har spiret, spiringen er avbrutt og kornet tørket. Malt er et nødvendig råstoff ved ølbrygging. xx gyllen j tunne meel xj gyllen. Bad hand da paa dett siste oss tage det vdi beraad,beraad] overveielse, betenkning.

26. Døde M: Christofers søn paa denne dag det er 16 trinitatis paa søndagen decima hora meridiana,decima hora meridiana] kl. 10 formiddag. oc vnder middaspredigenmiddagspredigen] i kjøpsteder om søndagen kl. 2. hørde mand saa stort, grumt och forferdeligt Tordenslag at mand ey hauer hørt saadant i lang tid.

Octo—ber 1563.

.1. Døde min, M: Absalons dotter ved naffn Heluig, som var kalled effter erlig och velbyrdig quinne frw Heluig Hardenbergs, erlig och velbyrdigs mands fröe, Erik Rosenkransis til Valsø och høuismand paa Bergenhus, kongelige Maiestatis raad, huilken som var fadder til min dotter. Och døde hun effter ni slett for middag.

.6. Døde Lauris Wogs dotter it speet barn.

9. Kom til Byes her Jon Jempt, huilken som haffde nogle aar studerit i Københaffn, drog saa der fraa oc vart ij aar Scholemester i Nyborg vdi Fyn, kom saa hid til Bergen oc bød seg til att ville vere Scholemester ligeruis som hand hafde screffuit doctor Jens til derom tilforen fraa Nyborrig, sed passus repulsam,sed passus repulsam] men fikk avslag. Drog saa til Trondhiem der var hand ordinerit til M: HenriksM. Henrik] Henrik Nielssønn capellan vdi Trumsen huilken hand tiente paa anned aar, och bleff skrøbelig nu vdi sommers forleden noged ner j aar, hannom hafde vi vduolt thil Scholemester siden at Jacob Christernson (om huilken maa meer lese tilforen paa det aar 1562 vdi Aprili maaned) resignerede Scholen. Der hand kom til mig Mester Absalon, gaff ieg honnom med sin broder Haagen,Haagen (Jampt) jfr. 13. mars 1571. fri kost en ganske maaned oc hafde hand hus oc seng hoss mig,

15. Denne dag hafde Byspen doctor Jens kalled Capitelit oc nogle aff raadit Borgemester, Laris Vog,Laris Vog] rådmann Laurits Vaag. Christern schriffuer oc framsette om her Jon huilken var kalled til Skolemester, Var da en part deris raad at hand skulde anname strax scholen endog handt var icke vel til passe vdi hans houed, Var da sagen forskut til Erick Rosenkrans, oc ieg forne Absalon fant mig besuerlig vdi at resignere Scholen op i det ieg haffde hafft vmage for her Jon i ij aar och holdet honnom Scholen til hande, der nest haffde ieg skatted halffparten aff al Scholerenten, skulde her Jon strax taged ved, da hafde hand fongit renthe for sitt arbede oc ieg inted for it ganske aar.

18. Gick der fore ieg M: Absalon paa Slotted med her Jon, oc her Michel Jonsson Sogneprest, der war Borgemesteren Lass PederssonLass Pedersson] Laurits Pederssønn oc Lagmanden Mattz Størson, bleff der da saa besluted at effterdi Capitelit haffde kallit her Ion, da burde huer att hielpe til att hand kunde faa sin vnderholdning til paaske, des imellom kunde mand forfare om hans sygdom vilde lettis med honnom, och M: Absalon kunde icke skee forkort for hans arbede, der fore gaff ieg honnom en maaneds kost med sin broder.

20. Bar ieg M: Absalon min Skatt op til Slotted huilken ieg antuordede Lauris Scriffuer baade for Scholen och saa for Lectoriedt, och for lectoriet gaff ieg aff begge præbenderne och de xxx daler Capitelit giffuer mig xxxij daler och v ßg.32- 5 skilling] 32 daler og 5 sk. da var j løb smør regnit for vj gyllen oc j hud for iij gyllen, j vog fisk iiij gyllen. it buckskin j gyllen en saud j ort daler. Men for Scholen gaff ieg xxvij daler

.23. Screff min Suoger Seffrin PedersonSeffrin Pederson (Skriver) var bror av Anne Pedersdotter. Lagmand i Trondhem mig Absaloni til oc blant anned gaff tilkenne huorlunde att de Suensker vore indfalne vdi Jemptelandde Suensker vore indfalne vdi Jempteland] en svensk hær besatte hele Jemtland høsten 1563; men befalingsmannen på Steinviksholm Evert Bild vant det tilbake ved hjelp av et oppbud av bønder og borgere. och haffde forplundret it fogederi ved naffn

28. Drog her Jon Jempte til her Hans Haluordsson,Hans Haluordsson, sogneprest til Manger jfr. 3. juni 1561. Absalonis faderbrodersøn, oc var der xiiij dage.

1563. Nouember

Dies

.1. Predigede ieg Mester Absalon til høgmesse paa denne dag som var Allehelgens, huilked ieg och giorde paa same dag i det 1562 aar.

.5. Døde IngebrichtIngebricht] jfr. 5. aug. 1565. forstander i S. Karins SpitalS. Karins Spital] St. Catharinas hospital og fattighus var opphavelig grunnet av Håkon Håkonssønn; Magnus Lagabøter utvidet det og flyttet det inn til Allehelgenskirken. Dets fundas var fra 1276 (D.N. II nr. 16 og 669); på denne tid ble det kalt «det tyske fattighus for gamle kvinner og menn». Hospitalet lå på tomten til Domkirkens (forrige) menighetshus (Kong Oscars gate nr. 44) (B. E. Bendixen: Tillæg til Hildebrand Meyers Bergensbeskrivelse s. 335 f.). oc gaff hand mig M: Absalon en daler

.6. Oc ligger begraffuen inne i Domkirken

.9. Døde hasteligen en hoffmand der hand var ført aff IsuogIsuog] Eidsvåg, litt nord for Bergen. oc kom thil torged, som hand var opløfft talede hand it ord heller fire och døde straxt, hand var fød i Julland. aff honnom fick en hollensk skreddere som bode ved torged saadan en stanch oc ond ande att hand bleff kranck der aff oc døde paa tridie dag.

.12. Døde hasteligen Dirick Canninikebidere

.16. Døde Hans Taraldsons søn oc begrauen i Korskirke.

.14. dag Wart Roland Gunnarson fød vdi Opslo ordinerit thil atH. Roland ordinerit vere her Peder GiertsonsPeder Giertson] jfr. Db. 6. juni 1566. Capellan vdi SeløSelø] Selja. geld, huilken som sigis at vere Spedalsk, oc haffuer samme Roland gongit vj aar her thil Schole, och skicked sig vel vdi alle maade oc haffd gott heldgott held] held = yndest, velvilje. aff huer mand oc var hand her Peder Simonsons til Phana Sogneherre børns pædagogus. Oc var en annen persone ved naffn Jensen annen persone ved naffn Jens (Pederssønn)] han ble kapellan hos sognepresten i Os; 1565 etterfulgte han ham i embedet (jfr. 24. juni 1565) J.P. døde 1597. fød vdi Julland ordinerit med honnom hand var oc min discipel sed valde debilis rasitionis,sed valde debilis rasitionis (rationis)] men av meget svak forstand. hand var Byspens tienere vdi ij aar oc kunde gøre adskillige arbede vdi hwsed med snicker uerk och anned saadant, denne kom til her Matz vdi Oosse,her Matz vdi Oosse] Mats Hanssønn, i kildene også kalt Mathias Danus. Ved Reformasjonen byttet han abbedstillingen med sogneprest embedet i Os. Han døde omkr. 1565. huilken som tilføren hafde verit abot vdi Lysakløster.

20. Døde en aff mine discipler ved naffn Nils Jørenson fød vdi Fyn, huilken ieg hafde vnt sogner vdi Sogn med en annen sin landmand Petrus LaurentijPetrus Laurentij] Peder Laurentzon jfr. 4. septbr. 1565. oc døde han paa BreduigBreduig] Breivik i Brekke sogn. i Euindeuigsgeld aff Sprinkelsoth.Sprinkelsoth] Febris cum lenticulis, en febersykdom som gir røde flekker i huden (flekktyfus?).

23. Kom her Jon Jempt i kost hos doctordoctor] biskop Jens Skjelderup med det vilkor som før omtaled er

24. Kom Danquard MakfarsonDanquard Makfarson] Dankvard (Dunkert) Macferson var skotte og krambodhandler; han eiet også skip og seilte i handelsferd til Nord-Norge (N.L.R. 111 s. 176). 2. novbr. 1562 leiet han en tomt av Kronen på østsiden av Øvrestredet (N.M. I s. 471). D.M. var gift med Anne Richardsdtr. i rette paa Capitelit vdi Bergen, oc der bleff hannom adspurd huad hand haffde at skylde sin hustru, da berobte hand sig paa nogle vidner som ere Sander skreddere oc hans hustru Maritte, Anne Rønnicke, item til sit tienistefolk som er Eufemia Clauesdotter Dunkers hustrus søster dotter, oc til to tienistedrenger som ere Robert oc Hans Hansson.

30. Paa denne dag hørde vi forne Danquards vidner och bleff besluted och besegled som her effterfølger.

Wi effterne Jens Schellerup Superintendent til Bergens sticht Absalon Pederson Lesemester, Michel Jonsson Sogneprest, Peder Simensson quæstor Capituli Mattz Tierp, Jens Hanson, Christofer MitzChristofer Mitz (Mitius)] sogneprest til Martinskirken Cannicker oc prædicanter vdi Bergen, gøre vitterligt for alle med dette vort obne breff, att aar effter guds byrd MDlxiij den 24 Nouembris vore vi forsamlede paa vort Capitelshus effter erlig oc velbyrdig mands Erik Rosenkransis til Valsø, kongelige Maiestatis befallingsmand offuer Bergenhus, befalling. at forhøre een echteskabssag mellom Danquard Makfarson Borgere i Bergen oc hans hustru Anne Richardsdotter. Tha effter at begge parter vore tilstede opstod erlig och beskedeligbeskedelig] forstandig. mand SeffrinSeffrin (Søffren) Jensson stod i lensherrens tjeneste på Bergenhus og kalles høvedsmann. S.J. er omtalt flere steder i Db. I dette tilfelle er han Rosenkrantz’ stedfortreder i Domkapitlet. Iensson paa forne gode mands Erik Rosenkransis vegne framsette och berettede huorlunde att forne Anne Danquards hustru var kommen vdi nogen vanrychte for nogen løsactighed

30. och echteskabs forkrenkelse som hun skulde haffue bedreffuit i sin forne hosbondes frauerelse, for huilken sag hun hafde tilforen verit steffnd thil raadhusit,steffnd thil raadhusit] stevnet for borgerlig domstol. huor hun bleff forfunden att skulle gaa sin duldgaa sin duld (gno. ganga sinn dul)] gjøre benektelsesed og dermed frigjøre seg fra anklagen (Magnus Lagabøters landslov, Mannhelgebolken kap. 24 og 25). effter Norrigis laag, for same sag, Oc nu begerde forne Seffrin Jensson at vi vilde granske oc forfare sagen paa baade sider, at sige wor sententz der om. Da fremgick først forne Danquard Makfarson oc berettede huorledis at hans hustru Anne hafde hafft sig wbequemligenwbequemmeligen] usømmelig. i hans frauerelse med dryck, dans oc løsachtigheds tegen som skedde vdi vbequem tid,vbequem tid] upassende tid. Til huilked forne Anne Danquards hustru suarede, oc bekende att der hafde verit fremmede gester beggis deris kynningerkynninger, kynding] kjenning, bekjent. huilke som hafde holdit der gestebud for deris penninge aarligaarlig (årle) och silde] tidlig og sent på dagen. och silde, dog sagde hun oc benechted med sin eed at hun hafde ingen mand bekenthafde ingen mand bekent] hatt samleie med. til vanære siden hun kom i fall med Claues HornClaues Horn var kjøpmann på Bryggen. i hennis hosbondis frauerelse. Da forskød forne Danquard sig tilforskød … sig til] påberopte seg, støttet seg til. nogle vidnesbyrd baade i sit hus oc der vden faare som desse effterne ere: Sander skreddere oc hans hustru Anne Rennicke oc til sit tienistefolk som er Eufemia en tienistepige Danquards hustruis Søsterdotter, der nest thil to tienistedrenge Robert och Hans med huilke hand menthe sig kunne beuise sin hustruis løsachtighed om de ellers kunde finnes loglige, Tha effterdi at forne Anne hafde icke forklarit sig effter laagen som henne var forlagd paa raadstuuen, oc Danquard icke heller kunde laaglig beuise henne hoersag offuer paa denne tid, kunde vy icke sige forne Anne Danquards hustrw fri oc wskyldig at vere effterdi hun hafde icke gongit sin duld som henne war forlagt effter laagen, Icke heller sige henne at vere skyldig oc skille deris echteskab att Effterdi der var huerken hennis mundelig bekennelse heller laaglig vidnesbyrd. Mend vy forskiude den til verslig domereMend vy forskiude den til verslig domere etc] ved Ribeartiklene 1542 ble de saker som før hadde henhørt under biskopens og domkapitlets domstol (ɔ: ekteskaps- og horssaker) henlagt under stiftsbefalingsmannens og kapitlets kjennelse. Ektekaps- og horssaker skulle superintendenten ikke besværes med med mindre det gjaldt «store drabelige Sager»; da måtte hans uttalelse innhentes. (Rørdam I s. 198.) Det er verd å legge merke til at kapiteldomstolen kvidde seg for å avsi dom; man skjøt det fra seg og ville helst overlate saken til verdslig domstol. ydermere att ransage och forfare, oc døme der om effter Landsens laag. At saa vdi sand her som forscreffuit staar trycke vi for[ne] vore signether her nedenfore giffuit vdi Bergen 1563 den 30 Nouembris.

December 1563

Dies

.1. Waare vi effterne kallede til Slotted aff Erlig och welbyrdig mand Erik Rosenkrans til Walsø M. Absalon, her Michel Jonsson, her Peder Simonson, oc da gaff oss tilkenne att hand vilde forære vor Domkirke med nogle klenodier som er med een stor klocke paa huilken hans naffn oc vaben staar, en forgylt kalkEn grundig overstrøket tilleggs-opplysning nederst på siden om denne kalk leser Nicol. slik: ªDenne kalck hørde beleldte kircke til tilgoren, fordi gamle her Hans,gamle her Hans] Johannes (Hans) Christenssønn. som hafde Vor Fro prebende, huilked mester Jøren nu hier, hafde den kalck oc hindes prebende, oc den tog Erick til sig paa kongens vegne, oc gaf honnom siden til Domkircken, oc lod sette sit vaaben paa honnom, vide supra 1562, 31 die Januar.[eg. Februar].«. paa huilkenErick Rosenkrantzis gafue thiil Domkircken

meshagel fich vi icke ennw

hans oc hans fröes fru Heluigis naffn staar, en sort messehagel aff flogell,flogell] fløyel. med saadanne wilkor att dette forne skal vere til forne Domkirke imeden at steden oc den rette guds tieniste kan vere ved machtt oc at ingen skal haue macht til huerken hans slecht heller nogen fremmede at tage naar de ville fraa kirken denne gafue Der som oc nogen fremmede vilde dett freste, da skulde forne Erik Rosenkrans heller oc hans slechtt tage forne klenodier til sig igen och legge dem til huilkcn kirke de vilde, Saadant it breff haffue vi Cannicker beseglit Erik Rosenkrans.

2. Paa denne dag beseglede vi Cannicker Jens Schellerup Superintendens, her Nils Henrikson paa Vos, M. Absalon Lector, her Michel Jonson pastor her Peder Simenson quæstor Capituli it breff vdi huilked tuenne artickler vore vdi beslutede. Først att det byde som vi hafde giortdet byde som vi hafde giort] det bytte, omskifte. Det gjaldt makeskifte av jordegods. med Erik Rosenkrans det bestode vibestode vi] stod vi fast ved. honnom, oc bekenne oss haue faat lige gott gods igen til Landskyld, Der nest i same breff, desse forne klenodier som hand hafde giffuid til Domkircken.

Paa denne same dag antuordede Erik Rosenkrans doctor Jens Schellerup Superintendenti den forgylte kalck och Messehagelen, oc lod sit folck føre klocken hid fraa slotted och til Domkircken.

Meshagelen fich vi icke di han sagde her ingen vere som kand sy hans vaaben paa honnom, huilked hand vil giøre lade udi, Danmarch, oc sende det siden hid op

Men paa den første dag tilsagde E: Rosenk: vor Superintendent it trygt venskab, i det att der var en taage kommen mellom dem baade der vdaff at den eene forstod icke den annens mening vdi Jacob Christernsons sag om huilken før er sagtt 1562 in aprilj oc 1563 in Julio.

7 dag. Wore vi forsamlede paa Capitelhus som her effterfølger doctor Jens Schellerup Superintendens, M: Absalon Lector d: Michael pastor templi Cathedralis d: Petrus Symeonis d: Matthias senior, Tierp, d. Nicolaus Georgij,Nicolaus Georgij] Niels Jørgenssønn item paa Erik Rosenkransis vegne Seffrin Jenson oc Jøren Stabell,Jøren (Jørgen) Stabell var Erik Rosenkrantz stedfortreder (jfr. N.M. I s. 123 note 8) og en av hans fogder. Som belønning for en tro tjener skaffet Rosenkrantz ham økonomiske fordeler. J.S. levet i Bergen til sin død i 1570 (jfr. 25. april 1570 – N.L.R. V s. 43). Da lagde vi forne med mange ord och stor wmage vind paa att vi kunde forsamle forne Danquard oc hans hustru igen oc der hand hafde det lenge benechted baade vi honnom tage det i beraad til den effterfølgende dag huilked hand oc giorde.

8. Paa denne dag kom Danquard paa Capitelitt igen haffuendis med sig Euert Copal, Jacob Hollender,Jacob Hollender] kjøpmann i Hollenderstredet. Johan Bøk, huilke hans vidner skulde vere i hans sag och suar, oc gaff oss saadant it suar at hand huerken vil haue aff henne nogen beplichtelse,beplichtelse] bindende løfte. icke heller giue henne nogen, icke heller tage henne igen vden vi døme henne honnom i hender, heller och i fraa sig, Oc effterdi at hand vilde icke lade sig sige dømde wy paa sagen som her effterfølger.

Wij effterne Jens Schellerup Superintendent til Bergensticht, Absalon Pederson Lesemester, her Michel Joenson pastor thil Domkircken, her Peder Simenson, quæstor Capituli, her Mattis Tierp, her Nils Jørenson Cannicker och guds ords tienere til Domkircken, gøre vitterligt fore alle att vij wore forsamlede paa vaart Capitelhus vdi Bergen anno domini MDLxiij den 24 Nouembris effter erlig och velbyrdig mands Erik Rosenkransis til Walsø kongelige Maiestatis Leensmand offuer Bergenhus begering at forhøre en echteskabs sag mellom Danquard Makfarson Borgere i Bergen oc hans hustrw Anne Richardsdotter huilken sag før haffde verit berørd paa raadstuuen oc der fra forskut til Capitelit. Kom da for oss paa forne gode mands Erik Rosenkransis vegne erlig oc fornumstig mand Seffrin JonsonSeffrin Jonson ɔ: Jensson. oc begerde at vi vilde sige paa same sag effter kongelige Maiestatis ordinantzis oc recessis lydelsekongelige Maiestatis ordinantzis oc recessis lydelse] Kirkeordinansen av 1537 (og 1539), og 3. Ribeartikkel av 1542 inneholdt bestemmelser om behandlingen av ekteskapssaker (Rørdam I). om forne Danquardt maatte skilies fraa sin hustru for det rychte oc mistanke hun var kommen vdi for horsag. Tha før end vi kunde ther nogit paa sige oc klarlige forstaa sagens leylighed framkallede vi forne Danquardt oc hans hustru, Oc først adspurde henne om hun kende sig skyldig at vere eller ey vdi den sag hun var mistencht fore, huor til hun suarede oc sagde sig wskyldig at vere, oc at ingen skulde henne ofuerbeuise nogen horsag siden hun var kommen vdi fald med den købmand ved bryggen, Men der det kunde henne offuerbeuisis vilde hun lide oc vndergaa den høgeste straff henne kunde paaleggis. Dernest adspurde vi och Danquard huad bewis oc vidne hand hafde her til imod sin hustruis vndskyldelse. Da suarede hand och sagde, seg at haue en stoer mistanke til henne aff de onde onde lignelser och groffue tegen huilke hand hafde hørt om henne baade aff sit egit tienistefolk oc saa aff nabo oc genbo at vere skeed vdi hans hus i hans frauerelsse oc berobte sig paa nogle vidne som ere hans tienistefolk huilke hand naffngaff oc begerde aff oss at vi vilde høre same vidne oc effter dennom at sige forne Anne sin hustru fri heller skyldig. Och ij det vidnerne paa den same dag ey tilstede wore bleff sagen opskut til den xxx Nouembris att forhøre same vidner. Kom da fram først Eufemia Clauesdotter forne Danquards tieniste pige oc Annes søsterdotter vidnede med sin eed oc oprachte fingre sigendis at hun hafde seet mange gaa baade ind oc vdt vdi hennis hosbondis huss i hans frauerelse, dog hafde hun ingen seet i senge med sin matmoder. Men Hans baskerHans basker (bartskjær) nevnes flere ganger i Db., men det må uten tvil være forskjellige personer (jfr. B.h.f. skr nr. 29/30 s. 169 der man antar det i dette tilfelle gjelder den Hans som var gift med «Taalike i badstuen» (jfr. 24. juni 1567), og som døde 6. novbr.1565.) hafde hun tit oc offte seet innen luchte dørre vdi Danquards lofft med henne, Oc at det begaf sig en gong vid mitnatztid at Hans barsker kom oc slo it slag paa porten, da opstod hennis madmoder i serken oc lod honnom ind, oc der hand kom ind sagde forne pige sig at sige til hannom, huad haue i att gøre om nattertid i min hosbondes hus i hans frauerelse, da bleff Hans barsker vred, gick vd igen robte oc hug i gaden. Item sagde hun oc siden at Hans barsker hafde paa en annen dag sidet i deris stuue oc drucked med nogle andre, da gick hand mod afftenen vd med Anne Danquards i forne lofft oc vore der baade samen innen luchte dørre, ved tho timer, der effter ringde forne Anne effter forne pige oc befalte henne at tappe dricke huilked pigen ey vilde, men sagde til madmoren, det er ey smugt atj saa skicker eder i hosbondes frauerelse i det same besuimnede Anne. Item dette forne vidnede oc Robertt Henrikson i lige maade met sin eed oc opracte fingre, oc en sagde til met,oc en sagde til met] og sa dessuten. at naar Hans barsker kom til Anne hans madmoder, da viste hun baade hannom, børnen, oc det annit tienistefolk i fra sig, oc om natten lod pigen med børnen ligge i stuuen. En een annen liden smaadreng ved naffn Hans Hanson vidnede och i lige maade efter som pigen før hafde vidned, oc sagde der hos sig haue seet, i det hand stod altid i Danquards krambodt at Hans barsker gick offte ind om afftenen ved x slet at gadeporten, oc vd om morgenen ved siw slet ad bagporten, huilken Danquardt hafde tilspigred før hand drog aff By oc forne Anne Danquards opbrød i hans frauerelse. Ther vi desse vidnesbyrd hafde hørt, och optegned ladet, indkallede vi Danquardt oc hans hustru oc opleste same vidnesbyrd for thennom. Ther effter opstod erlig och fornumstig mand Seffrin Jenson paa forne gode mands Erik Rosenkransis sin herris oc hosbondes vegne oc adspurde forne Danquardt huem hand mistenchte for sin hustru oc at han vilde naffngiue same person, Item om hand vilde forfølge sagen effter desse vidnesbyrdt eller oc lade henne formedelst nogle vilkorformedelst nogle vilkor] under forutsetning av noen forpliktelser. paa begge sider komme til en god forligelse. Dernest bleff oc Danquard beden aff oss forne i Capitelit at hand vilde vel betencke sig i sagen, oc anname aff sin hustru strenge vilkor och beplichtelser, huilke vi dennom scriffteligen hafde forstelt saa at hun her efter icke skulde giffue hannom eller nogen annen aarsage til saadanne mistanke, som hun her til hafde giortt Her til suarede Danquard baade forne gode mand Seffrin Jenson oc oss alle. Først at hand mistenker den persone for sin hustru som vidnerne naffngaff som er Hans basker, Dernest at ville med retten forfølge sagen effter forne vidnesbyrds lydelse, och huerken nogen beplichtelse tage aff sin hustru, heller giffue henne, mend haue een endelig dom paa sagen enten til eller fraa oc siden ville gøre huad hand kand. Ransagede vi da sagen saa møged som oss mueligeste kunde vere oc befunne effter de vidnesbyrd som da fremkom dem icke at kunne skilies att paa thenne tid før en Danquard fører ydermere beuisning fram effter recessens lydelsse Oc den persone kommer oc tilstede som mistencht er for same sag, at der da kand omgaa saa møgitomgaa saa møgit] omgå ɔ: foretas. som laagligt kand vere oc sagen een tid komme til een endelig ende. at saa i sandhed er trycke vi forne vore signeter her neden for dette vort obne breff giuit paa vort Capitel i Bergen aar och dag som forscreffuit staar.

.11. Som var en lørdag var Danquard forbød slosportenvar Danquard forbød slosporten] nektet å gå inn slottsporten. indtil mandag som var den 13 Decembris

13 Kom her Jacob Christernson vd och gaff strax xxx daler vd huilke gott folck hannom skenkit haffde til att frelse sit liff med, i det hand haffde forfalsked kongens breff, oc gaff forne Jacob Erick Rosenkrans beplichtelse breff, at de lxx daler som igenstaar dem skulde hand betale innen Sancte Michels dag nest tilkommendis, Mend aff de xxx daler som hans quinne Sigrid Maanssdotter antuordede forne Erik Rosenk: tog forne Erik thi vdaff och gaff forne Sigrid, i dett hun haffde standit hannom bie, vdi hennis mands modgang, kand ske och der fore, at hun redde til barsell oc haffde lit tilfaaren.

Paa denne dags afften tilforen, sigis der haffue verit saa stoer en flod her vdi Bergen, at ingen mand minnis henne større och gick hun op til eldhusit vdi anders scriffuers Borgemesters gaardt. och varede fraa 5 om afften och indtil 9 om natten.

15. Paa denne dag effter middag hora 12. var Erick Rosenkrans med hans elskelige fröe sielff neruerendis tilstede, och lode ophisse den klocke vdi torned som de haffde giffuit thil Domkircken.

18. Paa denne dag som var en lørdag var Danquard Makfarson forligt paa Capitelhusit i Bergen vdi Byspens, doctor Jensis neruerelse, M: Absalonis, d: Michaelisd: Michaelis] herr Mikel Jonssønn d. Petri Symeonis,d. Petri symeonis] herr Peder Simonssønn d: Matthiæ senioris,d. Matthiæ senioris] herr Mathias Tierp d: Nicolaj Georgij.d. Nicolaj Georgij] herr Niels Jørgenssønn och aff raadit Christern Scriffuer.Christern (Søffrenssønn) Scrifuer] rådmann; de følgende tre er også rådmenn. Tynnes Clauesson, Tynnes Damsson, Cornelius Varuigs och byfodens,byfoden] byfoged Oluf Anderssønn. oc Nils skreddersNils skredders (kone), jfr. 26. mars 1568. som har søster med Danquards quinne.

19. War forkynt aff predigestolen baade vdi Domkirken, och saa i Korskirke att Danquard Makfarson var forligt med sin hustrw til huilken hand hafde en stor mistancke, baade fore hennis løse fachter, och saa for nogle proff der ginge om henne aff hennis tienistefolk, der med vore baade de och andre paamynte at de skulde fly orsage til mistanke och misgerninger, oc bede med Jesu Syrachbede med Jesu Syrach] sitat trolig tatt fra Peder Tidemands oversettelse av Jesu Sirachs Bok (1541). Hos Tidemand heter det (23. kap. 4. vers): «Herre Gud Fader, oc mit liffs Regentere, Beware meg fra vbluelig syn, oc went fra meg alt onder begiering. Lad meg icke falde wdi slemmerij oc vkydskhed oc beware meg fra ett vblueligt hierte». at gud vil vende vore hierte i fraa all ond begering och lade oss icke falle i fraaseri heller wkyskhed mend beware oss fraa it wblygt hierte . .

23. Paa denne dag som var en Torsdag vart min søn Absalon Absalonis helbrigd igen som Torsdagen tilforen bleff saare kranck aff febre cum lenticulis sprinkelsotth.

24. Dag, Juleafften skenchte erlig och velbyrdig mandt Erick Rosenkrantz til Valsø oc høuitzmand paa Bergenhus mig Absaloni en sølffsked paa huilken hans vaaben oc datum staar vdgraffuen, lit til foren gaff hand d: doctori Johanni Scheldorpio een, oc her Peder Simensson til Phana en.

25. Offrede forne gode mand her Michel Jonsson en sølfsked paa Juledag her i Domkircken.

27. Døde Berta her Melkersher Melker] Melchior Pil(le)grim, jfr. 31. aug. 1563. dotter om huilken før er sagd, som var orgemesterens ved naffn Adrian hustrw vdj Vorfröe oc S: Mortens kircke.

29 Vart hun begraffuen i S: Mortens kircke.

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Dagbok 1552-72

Absalon Pederssøn Beyers dagbok er bevart nesten komplett. I tidligere opptegnelser er den ofte feilaktig blitt kalt Liber Capituli Bergensis - Bergens kapitelsbok. Den dekker tidsrommet 1552-71 og er den viktigste kilden vi har til viten om livet på 1500-tallet.

Bergen var den gang Norges eneste storby, og i dagboken kan vi lese om alt fra barnefødsler og bryllup til sykdom og død og forbrytelser og straff. Absalon forteller om hva som skjer i omgivelsene rundt ham, og tar stilling til umoralen han er vitne til i samfunnet. Innimellom kommer det også små kommentarer til hendelser i privatlivet. Faktisk åpner dagboken med at hans nygifte kone ankommer Bergen. Dagboken ble første gang utgitt i 1858.

Kommentarene er tilgjengelige som pop-ups i teksten. Etter teksten finnes Trygve Knudsens forord, Ragnvald Iversens innledning, ordforklaringer, samlede kommentarer og forkortelser.

Les mer..

Om Absalon Pederssøn Beyer

Presten og historikeren Absalon Pederssøn Beyer fikk stor betydning etter at reformasjonen ble innført i 1536. Han var var en streng mann som svingte pisken over alle former for dårlig moral i Bergen. I 1552 giftet han seg med Anne Pedersdotter, som i 1590 ble dømt for trolldom og brent som heks på bålet.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.