Dagbok 1552-72

av Absalon Pederssøn Beyer

1568

Gud gifue os it saligt fredsomligt fruchtsomligt aar amen

1568: Januarius:

Dies

.I. Gick min høstrw Anna Persdotter i kirke effter sin fierde søn GebleGeble Absalonssønn] Gutten døde allerede 2. mars 1568. som er kallit efter Mester Geble Person biskop i Bergen, fylde henne frw Heluig, frw Annefrw Anne] g.m. Tønnes Clausson(?) jfr. 21. oktbr. 1567. oc andre faddere,

Slo torden suaarligensuaarligen] voldsomt. ved ti slett om natten.

2. Ere vnderlige tegen seet i himmelen offuer Bergen.

.6. Døde erlig och welbørdig jomfrw Søster Elizabeth PersdotterElizabeth Persdotter] «Elsebe nonne», og Hans Person] Hans Pederssønn til Tjøtta jfr. 24. juni 1565. (P.h.T. 3R 5B s. 151 ff.) som var indgiuen vdi Munkaliff och siden tog M: Geble henne til sig meden han leffde och forskaffede henne kost och klede, Var hun Hans Persons søster til Tiotten Døde hun om morgenen ved fem slett.

.7. Vart hun begraffuen i Domkirkekorit vden faare Sakerstiedørren.

10. begrauit eit barn.

11. Døde een gamel garp ved bryggen ved nafn Hans Alff. Døde en quinne.

13. Begynte Waagen at fryse til.

18. Stod Jon Skottis brøllup.

19. Stod Jon Kypers raadmands veizle

Stod Seffrin JensonsSeffrin Jenson] lensherrens stedfortreder. festenøll,

Døde Marite Barch i Barnseng

Hugdis oc isen i Waagen.Hugdis oc isen i Waagen] til råk.

26. Vart Lasse KlammerLasse (Laurits) Klammer var skriver på Bergenhus. (N.L.R. V s. 50.) slotztiener, hudstrugen af Oluff FinOluff Fin] jfr. 18. og 20. juli 1567. til wippen paa tollebryggen,tollebryggen] Tollboden lå ved Rosenkrantztårnet. for han hafde stollit oc soltt kongens fetalliefetallie] opplysning om proviantforsyning til skogejaktene i N.L.R. V s. 115–34. aff skogeiagtenskogeiagten] en jakt som hentet tømmer fra skogene på Vestlandet. I lensregnskapene er omtalt den store og lille skogejakt, som tilhørte Kongsgården; den førstnevnte sendtes også til Danmark med varer. (N.L.R. V s. 15, 27, 75, 117, 119 og 122.)

27. Kom kongens breffherrens (herrenes) breff] Kongen hadde oppnevnt tre kommissarier, som sammen med Norges rikes kansler skulle reise om i Norge for å høre folks klagemål og skaffe hver mann rett etter Norges lov (jfr. N.M. I s. 491). om skatt

30. bleffue herrens breff sende til Norlanden at alle de, som hafde nogit at klage skulde komme frem for dem enten hid til Bergen heller til Trondhiem.

Februarius 1568.

Dies

.1. Vart Arne timbermandArne timbermand] var skipper og styrmann, han seilte på Nord-Norge og drev handel (N.L.R. 111 s. 176). eiet hus i Hollendergaten (B.h.f. skr. nr. 67 s. 32). siwg.

8. Døde Arne timbermand.

9 It lig til Domk:

12 It lig til Domk:

Døde denne dag vdi Trondhiem Magister HenricusMagister Henricus] Henrik Nilssønn, her Nils Henriksons ridders søn oc Norrigis hofmester, var han en merkelig Cannicken merkelig Cannick] en bemerkelsesverdig kannik. vdi Trondhiem oc det Capitels beste forswar

18. Døde Magga LidtzMagga Lidtz] Magdalena Lifsdotter(?), jfr. 4. april 1572. mand.

19. Vart erlig oc forstandig Anders Christernsson, slotzschriffuere vdkaaren til Borgemester

20. Affløsede ieg Absalon Person prediger til bergenhus M: Jacob bardskerJacob (Spegill) bardsker] jfr. 23. jan. 1567. som slo købmandstienere ihiell.

27. Vart Jon Jonsons skottis kone absoluerit for hordøme. Han drog fra henne til Orknø i nogle aar der dreff han hoer, oc boleritbolerit] (til bole)] drive utuktig omgang med. siden med en skottepige klaged saa hustruen an for hord och bleff skild fra henne oc tog siden til echte den han hafde bolerit med. Saadant er lid och tilsteder lid och tilsted] er tålt og tillatt. i Bergen oc hauer medhold. Væ dig Bergen du fuledu fule] avskyelig, avskrekkende. Sodoma oc Gomorrhæ søster

27 Komme til Bergen paa denne dag ved fem slet om afften kongelige Maiestatis fulmegtigekongelige Maiestatis fulmegtige] kommisjonen av 1568 holdt møter som må regnes for herredag; den vedtok lovbestemmelser (utstedte resesser) og fungerte som domstol; i siste tilfelle deltok også tre lagmenn (Bergens, Stavangers og Agdesidens lagmann). Kommisjonen bestod av meget ansette menn; riksrådet var representert av Jørgen Lykke til Overgaard og av Bjørn Andersen (1532 –83) til Stenalt. Ofuergaard (Overgaard) og Stenolt (Stenalt) er herregårder i Gjerlev herred, Aarhus stift. B.A. var riksråd fra 1567, dessuten høvedsmann på København slott og hadde praksis som dommer. B.A. fikk ved kongebrev 19. septbr. 1567 (N.R.R. I s. 573) forleningsbrev på St. Hans og Munkelivs gods uten avgift. Disse to riksråder representerte kongen i kommisjonen. Christoffer Valkendorf var oppnevnt som medlem fordi han hadde kjennskap til forholdene i Bergen. her Jøren Løcke til Ofuergaard riddere, Biorn Andersson til Stenolt Christofer Valkendorp, Johan VinstermanJohan Vinsterman (Venstermand) til Olstrup (død 1587) var 1567–72 Norges rikes kansler; han fikk også forleninger i Norge. Norrigis Cantzeler siden vdkaaren att høre oc ransage sager oc beskaffe huer mand laag och rætt oc drog her Jøren i herberrig til Christern skriwere,Christern skriwere] Christern Søffrenssønn Skriver, rådmann. Biorn Anderson (som same aar hafde faat Munkeliff och Sancte Hans i forlening som Jacob Bech før hafde) til Anders skriuereAnders skriuere] Anders Christiernssønn Skriver. borgemester paa Strand, oc Johan Vinsterman til M: Tomes bardsker,M: Tomes bardsker] Thomas Smed (Smit), rådmann, hans hus lå like nedenfor Rådhuset. Christofer Valkendorff thil Lauris slotzskriuere.Lauris slotzskriuere] Lauritz Hanssønn. Hans bolig jfr. 14. septbr. 1568. Giorde de tuenne recesser,Giorde de tuenne recesser] kommisjonen utstedte to resesser: 1) Bergensresessen av 15. mars 1568 som fastsatte bestemmelser i anledning av visse klager fra byens borgere (N.M. I s. 491 f.) og 2) Forordning om skikk og orden på landsbygden (Paus s. 350 ff). Kommisjonen formulerte også fogdenes ed 2. mars (N.M. I s. 490), men bare én dom er bevart fra herredagen i 1568 (D.N. IX nr. 797). den eene for borgerne den annen for almuen paa bygden.

Copier aff baade Recesser.

Her følger ingen tekst, det er blitt bare med overskriften. På de neste ti sider – fra og med s. 219 og til og med s. 228 – er derimot innført: «En ny Capiteles Ordinantz». OM denne gjelder det at «da Kapitelsbogens Forfatter var død før denne Ordinants blev udgivet, er [den] følgelig en senere Tilsætning, hvilket ogsaa viser sig af, at den er skrevet med yngre Haand og andet Blæk end den øvrige Kodex» (Nicol. s. 349, note 1): Da denne ordinans altså ikke har noe med A. P. å gjøre, synes det lite rimelig å gi den plass i hans private dagbok. Den er derfor utelatt her, så mye mer som den foruten hs Nicol. (s. 338-49) «er tilgorn trykt i Paus’s Norske Forordn. S. 393 ff».

28. Det er om natten til søndag da var en stor storm da nidblæste iernstongennidblæste iernstongen] i lensregnskapet 1566/67 er ført til utgift gull til fløyene og kobberslagerarbeid på Rosenkrantztårnet. (N.L.R. V s. 30 og 52 f.) som stod paa det ny torn Erik Rosenkrantz lod bygge oc var hun tyck och stod der paa en forgyltt haffrw holdendis Norrigis vaben i henderne. Kand ske det betydde den forandering som herrene giorde paa slotted huor megit folch der skal holdis, huad der skal vdspisis huer ottedage, etc.

1568 Martius.

Dies

2 Dette var herrenis første dag paa hwilken de holde ting heller raadstuue paa Christofer Valkendorps gaardtde holde ting heller raadstuue paa Christoffer Valkendorps gaardt] Kommisjonen bestemte at dommerne skulle for fremtiden holde sine måter i det nye rådhus og ikke som tidligere hadde vært vanlig, på Slottet. (N.M. I s. 349.) som raadit haffuer køpt til een raadstuffue.

Paa denne anden dag i Martio døde M: Absalons søn Geble som var kallit effter salig M: Geble, superintendent.

3. Vart han begraffuen i Domkirken hos iiij andre sine søsken.

12. Slotz Christern JensonChristern Jenson] Christen Jenssønn til Kaupanger, gift omkr. 1567 med Anna (?), datter av Niels Jonssønn Skak og hustru Adelus Finsdtr. Rostvig. (N.S.T. I s. 194.) foged i Sogn (som fich hustru Adelissis dotter, som før var gifft med Christofer AndersonChristoffer Anderson til Kaupanger (død antagelig 1566) gift med ovennevnte Anna (hennes første ekteskap). (Mogens Bugge: Våre forfedre s. 143.) foged i Sogn) med sin tienere Per skriuere miste Christern den lille finger oc Per var huggen i halsen oc brystit.

16. Døpt Jøren høreris daatter.

17. Droge Herrene affDroge Herrene aff] de kom i slutten av mars til Trondheim og oppholdt seg der til 4. april, da de reiste derfra; men de ble i Norge til utover høsten. oc same dag komme til Ewindewig.

20. to lig til Domkirken.

22. it lig.

26. Døde Winolt skomagerWinolt skomager hadde i 1567 måttet betale 2 1/2 daler i bot fordi han slo en bartskjær «i hodet til blods» (N.L.R. IV s. 18). Claus Bomersie (Bombesin) som slo skomakeren i hjel, møtte bøte med 8 daler. (N.L.R. IV s. 19.) aff det slag en garp honnom slo med en kanne huilken garp fich Nils skredders kone paa skostredit som er Danquards skottis hustrus søster.

Mandslægt

1568 Aprilis

Dies

4. Wart her Torleff her Gregorij sønTorleff her Gregorij søn] Torleif Gregorssønn, jfr. 20. mars 1563. ordinerit til prest oc sacellan til Domkircken aff doctor Jens Schellerup.

6. Døde Arne timbermands hustrw Marite.

.8. Døde Rasmus bryggere hasteligen vdi druckenskab en gamel skrøbelig mandt.

17. Wart M: Absalon hastelig syg aff en purgatzpurgatz (av lat. purgativus)] avføringsmiddel. som han tog til sig oc frw Anne Christofer Trondsonsdotter hafde den bereed, besuimede hand fem gaanger oc hans ganske legome pusnedepusnede] svulmet, hovnet opp. op som han hafde verit befengit med pestelentze.

29. Fich M: Absalon bref fra M: Hans Pomer Stadscriffuere til TreptoTrepto] Treptow a.d. Rega, by i det vestlige Pommern, nær Østersjøen. vdi Pomeren. sende han honnom j tunne Momme,Momme (mumme)] et slags øl. j tunde brød, j tunne pomersk torsk

1568 Maius

Dies

.8. Bleff opsat oc bygd den nye kag.

Same dag kom Galleien hiem fra Danmarch.

15 it liig.

21. Effter fem om aften døde Clemet snedeker.

23. Kom erlig oc velbørdig Herluff SchaweHerluff Schawe] Herluf Skave. om afften med fröé och børn.

26. bleff een vng garp i Sandwig som var vde at sømme.

Augustus 1568. Bellum, vdgerd

Dies

.2. Omlagd och vdbreed kirkegaards Mwren till Domkircken,Omlagd och vdbreed kirkegaards Mwren till Domkircken] det ble foretatt en utvidelse av kirkegården mot øst oppover mot fjellskråningen «Heggen», og grunnen ble tatt av Bispegårdens hage. oc indtagen vdi bispens hage huilked herreneherrene] komissariene som er omtalt foran. vdi vinters forleden beuilgede.

4. Galleien aff til DanmarchGalleien att til Danmarch] Kongen beordret (skr. 22. juni) galeien brakt tilbake til København (N.R.R. I s. 596), da han trengte den «i nogen bestilling som os magtpaaligger». effter kongens begere.

13. Natten til lørdag kom Christoper Valkendorp och Johan Winstermand Norrigis cantzeler at høre sagerSammen med Johan Venstermand, lagmenn og lagrettesmenn skulle han undersøke de saker som kunne komme for retten og deretter dømme og hjelpe hver til å få sin rett etter loven (N.R.R. I s. 596). Rosenkrantz hadde søkt om å bli løst fra lensherrestillingen, noe kongen hadde imøtekommet i skr. 15. mai 1568 (N.R.R. I s. 586). Valkendorf ble bemyndiget til å kontrollere regnskaper og inventarium på Bergenhus når Rosenkrantz gav fra seg lenet og likeså å være til stede når den nye lensherre Mads Skeel tiltrådte sin stilling. oc klagt oc skaffe huer rett.

14. Natten til søndag døde Hans buntmagersHans buntmager] jfr. 4. mai 1571. (N.L.R. IV s. 2) dotter.

15. Mellom x och elleff om middag kom Mattis SchellMattis Schell] Mads (Nielsen) Skeel (N.R.R. I s. 599) kaltes slottsfoged (ikke som adelige lensherre); han synes ikke å ha vært noen fremtredende mann. Bergenhus var hans første forlening, som han heller ikke beholdt så lenge. Allerede 1571 ble han forflyttet til det langt ringere, avsidesliggende Vardøhus len, og på Vardøhus døde han 1576. M.S. var ugift. (jfr. Db. 11. oktbr. 1569 (s. 153) og 28. septbr. 1570.) som skal vere slotzherre

17. Døde Oluff Nilson EgestochOluff Nilson Egestoch] Olluff Nielsson Vigestoch(?) N.L.R. IV s. 2. een fin from och dygdesom mand oc fød aff gott folch.

18. Begrawen Oluff Nilson Egestoch

Same dag lewered Erich Rosenkrantz Matz Schel slotz inuentarium.Same dag lewered Erich Rosenkrantz Matz Schel slotz inuentarium] i kgl. skr. 4. mai 1569 (N.R.R. I s. 620) fikk Rosenkrantz kvittanse for at han hadde gjort «gode rede og klart regnskap for all viss og uviss rente og innkomst», som han på Kongens vegne hadde mottatt, likeså for det inventarium som han hadde avlevert til sin etterfølger.

19. Var Hans schriuerHans schriuer] en Hans skriver er oppført blant personalet på Bergen hus (N.L.R. V s. 45). vdi rette med Oluff siwrdsonOluff siwrdson, foged i Nordhordland og senere på Helgeland jfr. 12. aug. 1571 og 25. mars 1572. foged paa Helligland och vant Oluff sagen, Same dag var Hening skreddereHening skredder, jfr. 3. aug. 1570. i rætte oc den førre dom om hannom var stadfestit, der til med skal han staa sine vedderpartervedderparter] motparter. een tolff mands dom.een tolff mands dom] Magnus Lagabøters landslov (Mannhelgebolken kap. 27) har herom følgende: Om han (anklagede) er før til nektelsesed, da nekte han med tylvtered (ed med 11 mededsmenn). Mededsmennene skulle edelig bekrefte sin overbevisning om at vedkommendes ed var sann, «de skal sanne hans ed, bekrefte at de intet sannere visste om den sak». (Fr. Brandt: Forelæsninger over den norske Retshistorie II s. 252). mend han torde icke bide di drog hanhan torde icke bide di drog han] han våget ikke å vente, derfor drog han. til Danmarck igen. oc vilde de dømt hannom fra halsen, di han hafde tillagdtdi han haffde tillagt] fordi han hadde beskyldt ɔ: for. Ingeborg paa BergitIngeborg paa Bergit] beskyldningen for «kætteri» kom kanskje av at de ennu var tilhengere av den katolske tro og overholdt den gamle kirkes skikker. Om denne saks videre forløp jfr. 3. aug. 1570. oc hennis dotter Anna troldom och kætteri,

19. fich frw Heluig Hardenberg mig j daler at skifte blant fattigt folch

20. Døde Marine Nils Wiborgs quinne aff vatersöet.

21. Kom Hans Person til Lungaard, Per HansonsPer Hanson var trolig foged på Lungegården, ellers ukjent. søn och fru Ingeborrigis

22. Stod Hans LaurensonsHans Laurenson (Lauritssønn) jfr. 10. novbr. 1570. Hans hustru het Magdalena Tørrisdtr. (P.h.T. 8 R. 2 B. s. 111 f.) brøllup foged til Sundmøer med hustrw Magdalene lille Joenslille Joen] Jon Thomassønn. borgemesters effterleuerske.

24. Døde Peter Apelmands dotter.

26. Fich erlig oc velbørdig fru Helleuig Hardenbergs mig Absalonj 46. firehuidestøcker at skipte blant fatigt folch.

27. Tog erlig oc velbørdig Mattz Scheil ved slotzlogenTog erlig oc velbørdig Mattz Scheil ved slotzlogen] Mads Skeel overtok myndighet som slottsherre og gjorde gjestebud for kommissariene. och giorde han herrene gestebudt.

29. Antuordede erlig oc velbørdig Erick Rosenkrantz mig AbsaXX dalerlonj Petreo, domino Michäeli JonæMichaeli Jonæ] Michel Jonssønn, sogneprest til Domkirken. pastori d. Petro SimeonisPetro Simeonis] Peder Simonssønn Krag, sogneprest til Fana. De latiniserte navn står i dativ. tiwe daler at skipte mellom fattige hwsarme folch,hwsarme ffolch] «pauvres honteux».

Same dag vart ordinerit her Nils Axel Gynterbergs capellan.

.31. Föer Erich Rosenkrantz med fröe oc børnFoer Erich Rosenkrantz med froe oc børn] det er verd å legge merke til at Rosenkrantz’ avskjed med Bergen og hans avreise etter Dagbokens beretning synes å ha skjedd i all stilhet uten noen oppmerksomhet fra autoritetenes side. til skibs oc siglede, Same dag bleff Knud Gerualdsons skib med godz oc alt vdiErich Rosenk: til Danmarch Honningsuog,Honningsuog] Honningsvåg i Selja herred, sør for Stad. men folket vart bereidt.

September 1568

Dies

.3. It barn christned til Domkirken.

.4. Karsten KarstensKarsten Karstens] Carsten Carstens var opphavelig fra Rostock (døde 26. jan. 1585); han eiet nordre side av gården Bratten. (N.L.R. V s. 57 og IV s. 4.) Billede av CC med hans vita fins i Mariakirken (K.W. s. 41.) vdkoren til oldermandt.

.5. Prediged ieg Absalon allerførst for Matz Scheil

.8. Opsagde Christofer Valkendorff oc Johan Vinstermand raadstuuen.Opsagde Christoffer Valkendorff oc Johan Vinstermand raadstuen] de erklærte forhandlingene for avsluttet. Av saker som ble behandlet på dette retterting kan nevnes: 2. septbr. fikk gullsmedene stadfestet sine laugsartikler (Bergens Museums årbok 1893 VI); 6. septbr. bestemte de den overvekt på tørrfisk som fogdene i Nordland hadde lov å beregne når de veiet den fisk almuen leverte ved betaling av skatt og tiende. (N.M. I s. 494 f.) Same dag begrauit VaruigsVaruig] Cornelius Varvig var rådmann, og er omtalt flere steder i Db. dotters barn.

.12. Giorde de achteien herrene gestebud paa Købmandstuuen, skøds der try skud vdaff huert tyskeskib mod dennom, den tid de opginge paa stuuen.

.14. Giorde Christofer Valkendorf gestebudGiorde Christoffer Valkendorff gestebud] dette var gjengjeld for tyskernes oppmerksomhet mot kommissariene – Smørsgården eides nu av Laurits Hanssønn, hvis gjest Valkendorf var under dette opphold i Bergen. vdi Smørs gaard vdi Steinkelleren som Laris skriuere køpte aff Tønnis Clawesson bød han der til Raadit Norske oc Tydske prester de achteien borgere oc andre vden quindfolch.

.18. Drog Christofer Valk: oc Johan Vinstermand Rigens Cancelere aff lit før en hun slo fult ellefue bleff der skut aff slotted, bryggen, oc skibene

19 Natten til Mandag døde Marin Sigridtis.

24. Var Gunilde Siurdsdotter vdi rette med Lauris WogLauris Wog] Laurits Vaag, rådmann, jfr. 11. mars 1569. sagen fordi Laures vdi hans enchetid skulde haue loffuit forne Gunilde echteskab, mend der bleff afsagt for en dom at det var ingen troloffuelse, di der var ingen gauer, ingen vidne, eller handtasting etc.

1568 October

Dies

.2. it lig til Domk:

.16. Bleff en Styremand paa strand oc falt aff Bryggen vdi søen. Kom oc lagmanden Jens PersonJens Person] av kgl. skr. 19. aug. 1568 fremgår det at lagmann Jens Pederssønn ikke hadde møtt for den kongelige kommisjon, skjønt han hadde fått pålegg om det. Da kommissariene trodde det skjedde med forsett, hadde de avsatt ham fra lagmannsstillingen og erstattet ham med lagmann i Stavanger Christoffer Nielssønn Grøn. Jens Pederssønn hadde nu vært hos kongen og forklart seg, og da denne fant hans unnskyldning fyldestgjørende, ble Mads Skeel anmodet om å innsette ham i hans tidligere stilling. (N.R.R. I s. 604.) til Steigen fra Danmarck, oc hafde bekommit igen sin lagmandsstoel, var han affsat aff herrene di han var beklagit for dennom ligeruis som han skulde icke vere retferdighed i hans embede oc befalling, Han var ned stefnd aff herrene med Mester Hans GaasMester Hans Gaas] i følge kgl. skr. 7. aug. 1568 hadde tre oppnevnte menn (Peder Oxe, Johan Friis og Bjørn Andersen) dømt i saken mellom biskop Jens Gaas og lagmann Jens Pederssøn (N.R.R. I s. 602). Sakens enkeltheter er for øvrig lite kjent. Biskopens bok som ikke foreligger trykt, handlet om ekteskap og ble spredt i avskrifter. Heri fantes ytringer som Jens Pederssønn tok til seg og anklaget bispen for som tilsiktet fornærmelse. Bispen ble frikjent for anklagen. Retten fant at skriftet var i samsvar med Kirkeordinansen, så der var ingen grunn for lagmannen å beklage seg. (Danske Magazin 6 bind (1752) s. 321 f.) bisp i Trondhiem fordi den eene hafde screffuit een bog imod den annen, oc optegned huer annens laster oc vildfarelse.

19. Holt vi til Domkircken den første bededag

Døde en quinne i barselseng, en garp, och klockeren til Vor Fro.e..Bededag. Same dag døde Hustru Barbara Borgemesters Anders scriuersAnders (Pedersønn) scriuer] Barbara var trolig fra Shetland jfr. 7. mars 1563. en from stil dandequinne, som hafde fire gonge verit gift

20 Var hun begrauen i Domkirken

31. Stod Euert MessemagersEuert Messemager hadde tidligere vært gift med Elsebe, som døde 3. jan. 1565. brøllup

Db. har ingen notiser for november/desember 1568.

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Dagbok 1552-72

Absalon Pederssøn Beyers dagbok er bevart nesten komplett. I tidligere opptegnelser er den ofte feilaktig blitt kalt Liber Capituli Bergensis - Bergens kapitelsbok. Den dekker tidsrommet 1552-71 og er den viktigste kilden vi har til viten om livet på 1500-tallet.

Bergen var den gang Norges eneste storby, og i dagboken kan vi lese om alt fra barnefødsler og bryllup til sykdom og død og forbrytelser og straff. Absalon forteller om hva som skjer i omgivelsene rundt ham, og tar stilling til umoralen han er vitne til i samfunnet. Innimellom kommer det også små kommentarer til hendelser i privatlivet. Faktisk åpner dagboken med at hans nygifte kone ankommer Bergen. Dagboken ble første gang utgitt i 1858.

Kommentarene er tilgjengelige som pop-ups i teksten. Etter teksten finnes Trygve Knudsens forord, Ragnvald Iversens innledning, ordforklaringer, samlede kommentarer og forkortelser.

Les mer..

Om Absalon Pederssøn Beyer

Presten og historikeren Absalon Pederssøn Beyer fikk stor betydning etter at reformasjonen ble innført i 1536. Han var var en streng mann som svingte pisken over alle former for dårlig moral i Bergen. I 1552 giftet han seg med Anne Pedersdotter, som i 1590 ble dømt for trolldom og brent som heks på bålet.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.