Dagbok 1552-72

av Absalon Pederssøn Beyer

[1571]

Januarius 1571

Dies

.1. Døde Dunkan quinnesDunkan(s) quinne] Anne Richarddtr. g.m. Dankvard Macferson, jfr. 30. novbr. 1563. barn som hun hafde aflit med en garp hennis mand. oc begrauit i Domkirken bag alterit.

2 It lig til Domkircken.

3. To lig en bonde och it barn.

Mellom Juledag oc Nyaarsdag lod bispen nedbryde oc tage hine store billeder paa høgealterit vdi Domkirken, oc to store ere standendis igen,

6. Foer Daniel BilDaniel Bil] Daniel Bildt til Abildgaard og Nes (ved Fredriksstad), gift 1) med Blancheflor Lunge (død 1571), datter av Vincents Lunge og Margrethe Nielsdtr. Gyldenløve. aff som hafde frw blantzefloer her Wincentzis dotter, oc frw Marittis oc drog hand til Opslo igen der er han Ritmester, Denne dag predige ieg Absalon vdj Domkircken, di her Michel Sogneherre var siug vdi alle juledagerne oc nogit tilforen

7. Døde her Matz TierpMatz Tierp] omtalt flere steder i Db. fød vdi Suerrige i een kirkesogen hederHer Matz Tierp som hauer verit her i Norrige vdi tieniste paa den hellige kirkens vegne vdi 60 år, oc kom først hid da bisp Andorbisp Andor (Ketillssønn) , biskop i Bergen 1506–22. var bisp, oc lefde vdi hans tid, och vdi bisp Oluffs,bisp Oluff] Olav Torkellsson, biskop i Bergen 1523–33. Mester Gelbis,Mester Gelbis] trykkfeil for Gebles doctor Jensisdoctor Jens (Skjelderup). tider, een from fiin, gudfrychtig mand, hafde it got rychte och vidnesbyrd aff huer mandt, oc var hand een glad, lystig, oc skemtefuld mand, med aluorlighedt,

.8. Sende raadit bud til doctor Jens paa denne dag Lauris Vog, och Jøren Laalicke som kallis Danske, Nils BiornssonLauris Vog, Jøren Laalicke og Niels Biomson var rådmenn. de ville haffue tiltal] (tiltal: krav) de krevde å få vite. och och lode honnom adspøre, om de billeder aff høgealterit wore nedtagne med hans vilie, och samtøcke, Oc meente at de ville haffue tiltal til hannom, huor fore hand hafde fordristed sig der til raadit w.adsportt, och truede Lauris Vog bispen besønderlig, den tid at hand gich fra honnom, huor til bispen suarede nogit wredachteligenbispen suarede nogit wredachteligen] Hildebrand Meyer (i «Samlinger til Bergens Kirkehistorie», N.M. 111 s. 262) skildrer biskop Skjelderup som en mann av heftig sinn og kolerisk temperament. Motsetningen mellom biskopen og byrådet hadde sin grunn i en kompetansestrid om hvem der hadde myndighet og rådighet over kirkebygningen. Særlig ble dette tydelig etter at det var kommet nye medlemmer i rådet. och meente at Lauris Vog hafde icke hoffuid til det skafft,skafft] skapt. at han kunde giøre honnom nogit der faare, Strax der effter sende bispen bud til mig Mester Absalon och her Jon,her Jon] Jon Pederssønn Jam (p)t, skolemester bedendis oss gaa thil Raadhusit, oc giffue raadit desse efterne Suar: Først att de billeder vore nedtagne med bispens vilie oe samtøcke, 2. der nest at der staar en to igen bedendis at raadit vil lade tage dennom bort, ville de icke, da wil bispen lade giøre det, 3. Er der nogit guld paa forne tre billeder som kan komme kircken til gaffn, da vil han lade billederne komme til stede, saa at det maa afftagis, kirken til gaffn, dog saa at billederne icke igen opsettis, det fierde at bispen innen faa dage wil giffue raadit skriffteligen tilkenne huor fore at sodan afguders billeder skal bort tagis, oc at de kunne vide huad the skulle meene om billeder, Item hues bispen her vdi giort haffuerhues bispen her vdi giort haffuer] det som bispen har gjort her. vil han vere bistandigvere bistandig] vedkjenne seg. for gud effter hans salige ord oc for kongelig Mt. oc hues anden steds som honnom kand bliue forset af kongen.kan d bliue forset aff kongen] kan bli betrodd av kongen.

.9. Wore paa denne dag udsendeWore (vi) paa denne dag udsende] vi: herr Jon og mag. Absalon. aff doctor Jens til raadit paa lagtingit,paa lagtingit] ifølge Magnus Lagabøters bylov (Tingskipingsbolken, kap. 1.) skulle det holdes lagting i Bergen søndag etter 13. dag jul. Anders (Christiernssønn) skriuere. oc giue dem tilkenne forne artickler, til huilke de suarede alle samen endregteligen, dog saa at borgemester Anders skriuere talde ordentalde orden] førte ordet. oc gaff dette suar, at effterdi Bispen hafde allene veret med at nedtage billederne aff høgealterit, raadit w.adspord, saa motte hand och ene suare der til, de ville icke søge Domkirken at høre der nogen tienist før en bispen faar handlit saa med alle andre kirker billeder oc altere her i byen, ligeruis som hand haffuer giort vdi Domkircken, der med ginge vi til bispen igen oc gaff ham dette suar, handt sagde til oss, som vore vdsende at der som de ville for den skyld icke søge deris sognekircke, da kunde han det vel lide, intil det kunde komme videre til tals,

Same dag var salig her Matz Tierp begrauen i Domkirkekorit nest optil salig Christofer ErikssonChristoffer Eriksson (Bernhoft). som ligger vnder den store vdhogne steen til hans venstre side som mand vender sig op i kirken. lengst vd med den forne stein

Wnderlige tidender som ere hid skrefne fra Trondhiem oc skeed vdj lante Misen som hertog Augustushertog Augustus] Kurfyrst August (I) av Sachsen (1526–86) g.m. Anna, datter av Christian III. Misen] Meissen(?) i Sachsen. haffuer tilscreffuit kong Matt. 1570.

Man hauer seet vdi luchtenluchten] luften. tuenne herrer som slogis med huerOm domedag andre af huilkit slag mange blodz drober fal neder paa iorden, paa det siste er den herre som vant seieren neder fallen paa iorden, och forsuunden, Effter det slag saa mand oc vdj luchten it kors der offuer stod skreuit Jesus Nazarenus rex Judæorum. Och i same kors stod skreuit Finis det er enden Der nest stod skreuit Venite ad iudicium det er kommer for guds dom, Der nest er saadan en stemme hørt vdi luchten Resipiscite,Resipiscite] kom til fornuft igjen, for dersom dere ikke kommer til sans og samling igjen, vil dere alle på én gang gå til grunne. Resipiscite, Nisi n: resipisceritis omnes simul peribitis. Then same tid er en pige bleuen død oc blef vdbaaren at begraffuis oc som de bore henne, bleff hun leffuendis paa vegen oc begynte at tale och sagde, at de skulde sette ligboren paa iorden med henne, oc spurde huort de ville hen med henne, de sagde wi ville begraue dig, som est død. hun suarede, nu er ieg igen opreist aff den almegtiste gud som er en herre ofuer lefuendis oc døde, at forkynde eder guds vrede, ofuer eders mangfoldige sønder, det som i haue seet vdj luchten betyder verdsens ende som er nær, Den stemme i haue hørtt er guds egen røst paa det i skulle giøre bod for eders sønder, eller i omkommer oc bliue fortabit Men paa det i skulle saadant tro skal ieg her efter lefue vdi tre dage, oc den same stund skal ieg dø igen, oc det skedde som hun sagde oc hun døde paa tridie dag oc forsuant for thennom.

Same dag var byfogden hos her Peders Simonsonsher Peder Simonson (Krag), sogneprest til Fana. oc her Tomesisher Tomes] Tomas Jenssønn, sogneprest til Korskirken. Mag. Absalon synes det var rett at de to geistlige nektet å betale skatt til byen; jfr. 15. desbr. 1570. hwsfolch, oc tilsagde dem att de skulle vddrage aff husen som de bo vdj innen den Femte dag der effter, heller raadit wil se huad de haffue att skaffe med dennom, Orsagen er, at her Per oc her Thomes wille icke giffue raadit skat som andre borgere, huilked dem ei bør at gøre,

.10. Paa denne dag ginge paa lagtingit vdi Matz Scheils nerwerelse Karsten krumfod oc den tyske skreddere som der hos boer, oc berettede huorlunde at byfoden sielff tridie hafde tilsagdt dennom femte steffnehafde tilsagdt dennom femte steffne] byfogden gav dem varsel om å flytte ut innen 5 dager (gno. fimtarstefna, stevning med 5 dagers frist). oc vilde wide huad orsage der til vore at de skulde rømme oc flytte aff de huus de hafde frelseligenfrelseligen] trygt, sikkert. leigt, oc vore det begerendis screffuit och beseglit, huor til borgemester Anders skriuere suarede at lagmanden skulde wel giffue dem det muntligen tilkenne,lagmanden skulde wel giffue dem det muntligen tilkenne] lagmannen var den rettskyndige i lagtingskollegiet. aff bylagen och rettebøder och kongebreff, oc sagde at det var icke skeed for de gode mends skyld som der vdi bo, mend for dem som husen aager, bad Matz Skel raadit vel betencke dem vdj denne sag oc icke fare saa hasteligen hen, di klerkerne hafde oc vel nogen beskeden,hafde oc vel nogen beskeden] hadde vel også forklaring å fremføre. Wore da raadit begerendis aff Matz Schiel att kannickerne vilde komme paa raadhusit med deris friheder, Komme daa paa raad–

.11. husit den .11. januarij her Per til Fana, her Thomes Jonsson hues huus de hafue affued effter deris foreldre, di her Peders fader var en raadmandher Peders fader var en raadmand] Simon Jacobssønn. oc her Tomes en sogneprest til Korskirkeher Tomes (fader) en sogneprest til Korskirke] Jens Christenssønn. Framdrog da de gode mend k: Mts. Ordinantz, gamle kongers priuileger, oc it salig: k: Christians den tridiek: Mts. Ordinanz … it salig: k: Christians den tridie] Den danske Kirkeordinans utgitt på latin 1537, på dansk 1539. Spørsrmålet gjaldt geistlighetens skatteplikt. vdgiffuit 1537. huor til de suarede, dennom oc saa att haue sodan kongelige priuilegier, bade da forne her Per oc her Thomes oc med dennom slotzherren, at denne sag motte opstaa intil enten k: Maiestat heller hans fulmectige komme hid vdj rigit, bad de dem wige for dørren, oc der de komme ind igen, Sagde borgemester at de kunne icke i dag giffue nogen swar oc endeligen besked, di den sag galt ganske menigheden paa, var ther fore begerendis at enten ein heller alle vilde vdj morgen igenkomme oc faa saa beskeden. Prima quæstio.Prima guæstio] første spørsmål. // Om Jens Skjelderup, superintendent i Bergens bispedømme, hadde handlet rett da han – med støtte i den hellige skrift, etter uttrykt vilje og tilkjennegivelse fra den øverste myndighet, vår høylovlige konge, og etter mange advarsler på offentlige møter – lot fjerne fem avskyverdige billeder fra Domkirken, uten først å tilkalle til rådslagning rådet i Bergens by.

An rectè fecerat Johannes Schielderup Superintendens diæcesisQuæstiones de imaginibus doct. Johannis episcopi nostri. Bergensis qui iuxta autoritatem diuinæ scripturæ et expressa voluntate ac confessione Superioris Magistratus Serenissimi Regis, post multas admonitiones in publicis concionibus habitis, curauit tolli quinque abominandas statuas è templo cathedrali, non prius in consilium adhibito senatu Ciuitatis Bergensis.

Secunda quæstio.secunda quæstio] Annet spørsmål. // Om rådet i Bergens by handler rett når det ikke bare unnlater å medvirke til å fjerne eller ta bort levninger av avgudsdyrkelse og overtro på dette sted, men også med falske beskyldninger viser sin uvilje og kommer med trusler mot sin førnevnte superintendent, som prøver å oppfylle sin embetsplikt etter den hellige skrift og etter vår rettvise høyeste øvrighets vilje – idet de kanskje regner med at det ikke tilkommer ham å påbegynne noen forbedring og bestemme noe i denne sak uten deres særskilte råd og samtykke, som jeg allerede for lenge siden oppgav å få etter de uttalelser jeg så ofte hadde hørt fra mange hold.

An rectè facit senatus Ciuitatis Bergensis qui non solum non iuuat ad tollendas vel summouendas reliquias idololatriæ et Superstitionis eius loci, verum etiam improbant calumniantur et addunt minas contra suum prædictum Superintendentem, conantem facere suum officium iuxta sacram scripturam ac voluntatem piissimj superioris Magistratus existimantes fortasse non licere ei emendationem incoareincoare = inchoare et aliquid in ea re statuere sine eorum priuato consilio et approbatione, de qua iam pridem desperaui propter multorum voces quas sepius audieram.Biskopen har på denne måte søkt å få støtte i billedstriden hos Domkapitlet; det har han sikkert også fått, selv om det ikke fins opplysninger om det i Db.

12. Vore her Peder oc her Thomes paa raadhusit oc begerde suar aff raadit, da sporde raadit dennom om de begerde for dennom allene heller oc for alle klerckerne,

De suarede for alle klerckerne di de haffue alle priuilegier i ordinantzen. Suarede da raadit att de vilde fare frem effter deris priuilegier oc fimtefimte (gno. fimta)] oppsi med fem dagers frist. borgerne aff deris hwse, Da bad her Peder raadit meere en sex gongermeere en sex gonger] mere enn seks ganger. att de motte nyde skudzmaal indtil sagen komme for kongen. der som kongen vilde at de skulde skatte, da vilde de gerne gaa der vnder, oc vore en vredevore en vrede] var fremdeles vrede. at her Per skød saa ofte til skudsmaal, Oc sagde atthe vilde vel vnne dennom skudzmaal til kongen, Dog vilde de fare frem effter deris priuilegier.

De borgere som bo i her Peders huus vore paa raadhusit oc sende to gonge bud ind atthe motte komme ind, men de bad dem komme igen vdi morgen.

.13. Var Karsten oc den skreddere i dag paa raadhusit som bo i her Peders huus, oc vore begerendis suar da fich de ingen meden Matz Scheil var der, men siden han gik komme de ind, da sagde raadit thil dennom at de motte bo i husit ennw ij viij dage, fra den dag i gaar, oc naar de dage ere vde maa de bo paa her Peders naade. sodant spotteligt suar gafue de.

Denne dag war klockerens søn fød paa

14. Wore raadit oc meste parten aff borgerne aff Domkirken,Wore raadit oc meste parten aff borgerne aff Domkirken] de holdt seg borte fra gudstjenesten. stod oc it brøllup.

16 Wore raadit aff kirken oc borgerne, Døbt klockerens søn GuttormsGuttorm Jenssønn var klokker i Domkirken,] jfr. 11. juni 1571. oc kallit Jens effter hans fader.

17. Berettede ieg M. Absalon Lasse KochLasse Koch] Laurits Koch var ansatt på Bergenhus. (N.L.R. V s. 44.) døde han same dag.

18. Graffeste her Tomes honnom til Korskirke.

.19. Kom raadit och borgerne til kircken igen,Kom raadit och borgerne til kircken igen] etter Hildebrand Meyers fremstilling (N.M. 111 s. 369) vendte biskop Skjelderup seg til lensherren Mads Skeel for å få ham ril å mekle forlik. Han sa seg villig til å ta seg av saken, og på et møte med byrådet gav han dette en forsikring om at biskopen ikke hadde hatt til hensikt å gjøre inngrep i dets lovlige myndighet. Til å begynne med stilte byrådet seg avvisende; men etter et nytt forsøk på å forsone de to parter fikk han istand et slags forlik. I et gjestebud hos lensherren rakte biskopen og borgermesteren hverandre hånden som tegn på at de for fremtiden skulle være venner. Søndag 21. januar gjorde biskopen i sin preken utførlig rede for beveggrunene for sin handlemåte da han lot helgenbilledene fjerne. Han gjorde greie for 1) selve handlingen 2) hensikten med handlingen 3) nødvendigheten 4) han oppleste sin bekjennelse om fjernelsen av avgudsbilledene. Senere i 1572 utgav biskopen sin redegjørelse i utvidet og meget populær form i et lite skrift: «En christelig Undervisning af den hellige Skrift om hvad en Christen skal holde om afgudiske Billeder og Stytter udi Kirken». Biskop Skjelderups argumentasjon for sin handlemåte har nok hentet momenter fra Niels Hemmingsens «Assertiones de prohibitione imagium et idolorum» (1568). fordi de hafde verit hos Matz Scheil oc raadført sig med honnom om den trette som kom mellom dem oc bispen for de billeder han lod nedtage i juledagerne, som vore i misbrug, raadde da Matz Scheil den– nom at de icke skulde holde dem fra deris sognekircke, di dett fører megen w.lempe oc forargelse med sig baade hos denne fremmede almue her i byen, desligest oc saa paa bygden

21. Predigede bispen, vdj huilcken han oc gaff tilkenne først. 1. factum ipsum 2. rationem facti. .3. Necessitatem .4. recitabat suam Confessionem de idolis tollendis.

24. Døde klockerens Guttorms søn som hed Jens.

25. Begrauen i Domkircken

Paa denne dag giorde Oluff Nilsson Smit sin eed paa raadhusit for Matz Scheil, oc er saa stadfestit til een borgemester

Oluf Nilson borgemesters eedt.

27. Kom Mester JørgenMester Jørgen] Jørgen Erikssønn. fra Stadanger hører ieg at her Jens Ribeher Jens Ribe] biskop Jens Gregerssønn Riber jfr. 29. jan. 1564 Superintendent vil inted oplade hannom meden hand leffuer aff Stigtens renthe,Stigtens renthe] bispetiende og sakefall.

Februarius 1571

Dies

2. Døbt Christiern Jonsons søn, stod hans brøllup 1570 den 10. decembris, gich hans brud med krone och vdslagit haar, oc fødde barn innen saa faa vger

3. Døde Jespers quinne som før var i Kappen en garp, paa barselseng, stod deris brøllup same dag som Christierns oc same aar, men han hafde festit henne vdj Tysklandt, hed hun froe,hed hun froe] navnet utelatt(?)

4. Gich her Per Simensons hustrw i kircheGich her Per Simensons hustru i kirche] jfr. 21. desbr. 1570. effter sin dotter Aselin, Same dag døde her Staffen LossisStaffen Loss] Stefan Erikssønn Loss, fra ca. 1570 sogneprest til Eid, Nordfjord. hustrw i Nordfiord paa Barselseng effter hennis første barn, som en leffuer

Same dag bleff Hans FinsonsHans (Johannes) Finssønn (Rostvig) iacht for stad med folch oc alt, Der paa var Oluff Styremand som hauer Rasmus snedkers søster,

5. Lod Lauris skriuerLauris skriuer] Laurits Skriver eiet Smørsgården, jfr. 14. septbr. 1568. sla op paa sin indre gaardlod … sla op paa sin indre gaard] kunngjorde ved oppslag. oc biuder hannom for penninge fal, mand vil sige it twsinde dalere.

6. Er en slem løgen digted af nogen ond menniske paa Nils biornssonNils bjornsson] var tidligere byfoged oc hans hustru, at Kort Elsing vdi EnglegordEnglegord] Englegården på Bryggen, 3. gård fra Dreggsalmenning. skulde haue belegit Nilsis hustru, oc Nils vere kommen happendevere kommen happende] uforvarende. paa dem, oc fundit thennom i husit, oc Kort skulde haue giuit sig vdi een stor kiste, der skulde Nils kommit hannom til att han skulde giue sig en skrifft om hundrid daler,skulde giue sig en skrifft om hundrid daler] skulle gi en skriftlig forpliktelse å utrede 100 daler. før en han vilde sleppe honnom, dette er en groff løgen oc mand kan icke faa at vide huo den hauer først betencht,betencht] uttenkt, oppfunnet. Henrick Junker hauer han faat for sig, men han hauer sagemandsagemand] hjemmelsmann. for sig.

.8. Saa mand om middag en stor halff halo heller Cirkel videligenvideligen] tydelig. om solen,

9. Var her Harmen forligt paa CapitelitVar her Harmen forligt paa Capitelit] jfr. 27. septbr. 1570. med M. Tomas Smit Kort Pil, Rasmus Tint, Lycke thor Stege, Claues Biendorp,Claues Biendorp] Klaus Benndorp. (N.L.R. V s. 76.) Jasper skrøder,Jasper skrøder fikk borgerskap 1558 (ifølge Bergens Borgerbok). Gert Pewe, Claues bombesin, om den predigen hand hafde giort om eed, oc de toge sig til lige som han skulde haue meent at de personer som hafde verit wed bryggen oc giort de achteien een eed oc siden begifuit dem blant borgerne skulde vere meenedere, huilked her Harmen aldrig tenkte ere de venlig forligte, skulle proff oc vidne vere døde oc machteløse, de vide icke annit med huer annen en ære oc gott, finge huer annen deris hender Fredrig gulsmidFredrig gulsmid er muligens identisk med Fredrik Sten som med 10 andre av gullsmedfaget fikk Valkendorfs konfirmasjon på laugsartiklene 2. septbr. 1568. (B.h.f. skr. nr. 45 s. 10.) hafde beklaffitbeklaffit] baktalt. her Harmen for borgerne, ligeruis som han skulde haue skeldit dennom for meenedere, huilked hand nechtede vdi Fredrigis øgen oc bad honnom vere en skelmer til han det bewise kand, Siden skreff Fredrig her Harmen it slemt skeldebreff thil, men her Harmen skreff honnom it annit igen i huilked han stryger hannom retteligen vdt,stryger hannom retteligen vdt] skildrer ham etter fortjeneste. De bleue oc vel forligte huer sende den anden sit skeldebreff hiem

16 it lig til Domkircken.

.18. Prediged her Torleffher Torleff (Gregoriussønn), prest ved Domkirken i alminnelighed om den slep i kiste,den slep i kiste] opphold, «intermesso» i kiste.–jfr. 6. februar. strax ved xij slet sende Nils Biornsson til hannom to borgere Jens hollender oc Jacob skreddere, oc vilde vide aff hannom huem hand meente oc hans sagemandt, Her Torlef gaff honnom god suar oc gick siden sielf til hannom.

19. Mand fich ingen sild i dette aar for vore store synder, misbrug, oc v.taknemmelighed.

20. Hauer saa stor frost verit siden jul til nu at ingen minst sodant frost sne och tyk iis, stor trang var paa vand, fiskene i fiskeparkenfiskeparken] på Koengen ved Bergenhus lå en karpedam. ved slotted, døde mest bort,

21. 22. 23 Var tøwer, det forslo føge,

25. Giorde borgemester Oluf Nilsson smit sin dotters festenøl med Per Laurenson som er Nils Laurensons raadmands broder, heder hun Lizabeth,

Lizebet Olfsdotter

Same dag stod her Bartils festenøl paa Hamer med en pige som er søster til den quinne Mester JørenMester Jøren] Magister Jørgen Erikssønn, hvis kapellan i Hamre herr Bartil (Bertil) var. hafde før til echte,

26. Fra Mandag i fastelawens wge forsamlede alle skredderdrengene sig til Peter skredder her ved Domkircken och indlagde en half lest øl1 lest øl ble regnet lik 12 tønner. oc drucke dagen med natten dantzede, trommede oc houerede oc robte

27 Kom tidender at Jon Jens skriuersjens skriuer] Jens Giske, skriver og foged jfr. 12 mai 1570. karl po Giske hiertstach en anden hed Tomas,

Vartt den garpe guinde igen fundenVartt den garpe quinde igen funden] jfr. 15. desbr. 1569. som stach den garp ihiell for han vilde voldtage henne, hennis garp var i søstergaard,søstergaard] Søstergården på Bryggen. I 1408 ble gården skjenket til Mariakirken av tyske kjøpmenn (N.M. Is. 567); den lå langs daværende Mariakirkens almenning. hed Jost van Horn, han dylde henne i sin meelbod paa stranden, och sende henne siden thil bygden der fødde hun barn, Nw er hun i barseng igen, oc sent til bygden lit for juel, Baltzer Dammand en borgere som hafuer skut diurhafuer skut diur] (dyr av hjorteslekten)] krypskytten var forbudt (jfr. N.R.R. I s. 348). oc solt garpene det som och førde henne til bygden haffuer dette openbarit for Mattis Scheill,

Martius 1571.

Dies

.1. Kom Simen paa LungegordSimen paa Lungegord] må være foged på Lungegården. hiem, som følged Daniel BilDaniel Bil] Daniel Bildt jfr. 6. jan. 1571. til Opslo offuer fiellit, førde hand til Matz Scheil desse efterne fredz vilkor mellom kongerne.fredz vilkor mellom kongerne] 13. desember 1570 ble freden undertegnet i Stettin. Fredsvilkårene gikk ut på følgende: 1) Tvisten om rett til å bruke de tre kroner som våpenmerke skulle avgjøres ved voldgift dersom partene ikke kunne bli enige innen 1. jan. 1572. I mellomtiden fikk begge konger rett til å føre de tre kroner i sitt lands våpen; men den svenske konge forpliktet seg til å avstå fra bruken av det danske og norske våpen. 2) Grensene mellom de to riker skulle forbli som de hadde vært i Christian III’s og Gustav Vasas dager. 3) Elfsborg skulle gis tilbake til Sverige mot at Jemtland og Herjedalen ble levert tilbake til Norge. 4) De erobrede 8 danske krigsskip skulle utleveres, likeså måtte svenskene betale i løpet av tre år 150 000 daler som løsepenger for Elfsborg. Krigen hadde også vært ført i Østersjøprovinsene. Sverige måtte mot tilbørlig erstatning for krigsomkostninger overdra sine besittelser i Livland til Keiseren og det tyske rike; videre skulle Danmark få overlatt stiftet Øsel og Reval. Først at al den rettighed som Suensken hauer til Jemteland skal han aldelis affstaa, 2. det annit at Suensken skal giue vor konge viij store orlogskib med skyt och all tilhøring. Der nest igen lewere saa mange skib som de Suenske opbrende for Per Huitfelt for det ny dype vden for Gripsuold.skib som de Suenske opbrende for Per Huitfelt ffor det ny dype vden Jor Gripsuold] dette sikter til en hendelse i Syvårskrigen 1565: Peder Huitfeldt (1547–65 var han norsk kansler, kjent også som en tapper sjøkriger, døde 1584) hadde som admiral fått kommandoen over en dansk-lybsk eskadre som skulle blokere Stralsund for å hindre at svenske skip som lå i havnen, fikk slippe ut. Men han ble i mai 1565 av en overlegen svensk flåte tvunget til dels å brenne, dels å overgi sine skip til den neutrale pommerske regjering, som internerte skipene i Greifswald til krigen sluttet. 3. schal Suensken gifue vor konge ij tunne gul for sin skade. 4. skal kongen i Suerige affstaa med allt det godz vdi LiflandVide etcetera[?] folio seq. som Danmarckis krone hafuer antuordet hertog Maans,hertog Maans] Frederik II hadde til sin yngre bror hertug Magnus kjøpt av en tysk ridderorden et stykke av Estland, nemlig bispedømmet Øsel. I april 1560 tok hertug Magnus sitt land i besittelse; men han fikk snart store vanskeligheter med å holde det overfor svenskene, som i krigens første år erobret hans besittelser på fastlandet. Ifølge fredsvilkårene skulle han få sitt land tilbake, jfr. 11. mars 1571. och icke begribe seg der imod. 5. skal Suensken affstaa med al den tiltal som han kan haue til Norrige, Skone, Halland, Blegend, Gotland, oc aldrig tale der paa til euig tid, 6. Suensken skal icke vnderstaa sig at bruge oc føre det Norske oc danske vaben, Men saa wit som de tre kroner er belangit skulle baade kongerne bruge dem til der vorder dømt poe for Cammerretten. 7. skall Elsborg antuordis Suensken igen ved pinxtid Dette er icke ennw forsegeltt

2. Døde Maans Elin Maansdotters søn her Maans JonsonsMaans Jonson] kannik i Bergen Mons Jonssønn, som døde 30 april 1552. dottersøn,

3. Døde Simen Person en from fin borgere om morgen da det ringde af vegtt

5. Dag er han begrauen paa kirkegaarden

Denne dag om afftenen slo Jacob KrwsJacob Krws] Jacob Kruse er omtalt i Borgerboken 1558 som skomaker (jfr. N.L.R. V s. 25). Han eiet hus og hadde en kålhage i Vågsbotn (N.L.R. IV s. 1); i 1567 ble han stukket med kniv av Peiter nordmand i Bugården, denne måtte betale 4 daler i bot. (N.L.R. IV s. 16.) sin hustrw och iagedeDet sigis ieg ved ei sandhedt henne vd, oc vart dagen der effter funden død i limkarenlimkaren (gno. lim-kalk)] kalkkar til preparering av huder; det var nedgravet i jorden og lå åpent. i starffhusit,starffhusit (gno. starf: arbeid, strev)] skomakernes felles arbeidshus; ifølge B.F. (s. 30, jfr. s. 57) lå Starvhuset ved «Stenbroen», d.v.s. den gate som gikk fra Domkirken til Rådstualmenning. I Starvhuset lå garveriene med barkekar og kalkkar.Heretter overstrøket: och stach Jacob seg aff wegen Der Jacob fich det vide, vard han ner aff sin,vard han ner aff sin] ble han næsten avsindig. och folch motte holde honnom

Krusens quinne hed Ingeborrig, som drocknede, hun hafde een stoer piige, huilcken hun hafde slagit med øgit oc derfore løb hun bort, som hun plegde altid at skulcke,skulcke] liste seg bort. oc gich saa gennnom sit starhus bag ind til dotteren Marine, och spurde effter den pige som løb bort, dotteren bad henne lade fare, hun kommer vel igen i morgen, Men Jacob Krus gick i seng, da hun slo halff otte, oc fal i Søfn, oc viste her inted aff, bar hun it korter ølit korter øl] 1 kvarter ø;l = 1 pott, ca. 1 liter. (A. Berntsen: Danmark og Norges frugtbar Herlighed s. 550.) hiem fra dotteren følgede henne oc hiem hennis egen liden pige oc Marinis pige, oc der hun kom hiem gaff hun dotterens lille pige it stycke raffraff (gno. r air)] tørkete strimler av finnefettet på kveite; det var i eldre tid en godbit. i honden, der med gick hun hiem, Ingeborg sette sig til at ede, bad een aff Suenene som enda var oppe,bad een aff Suenene som enda var oppe] mesteren hadde sine svenner og læregutter boende hos seg i huset. gaa oc legge sig, siden bad hun den lille pigen gaa til seng som hun och giorde, Siden saag mand henne icke før en om morgenen da hun fanst dødt, oc der forne lille pige kom ind ij starhusit fich hun om morgenen der effter see huor hennis madmoder laag død, var hun fallen vdi it limkar som huder laag vdi oc fanst der liggendis vindaaben,liggendis vindaaben] liggende på ryggen.

4 Martij gaff Maans bugeMaans buge] Mons Bugge var foged i Nordhordland. Suenene paa slottit 1 tunne øl i borgestuffuen.borgestuffuen] Borgestuen.

5 Gaff han dennom noch ein tunne, paa Mandag, Da hog Hans Paalson som er Axil FredriksonsAxil Fredrikson] Axel Fredrikssønn Fridag, lagmannen i Bergen, han var gift med Anna Hansdtr. Gaas. hustruis frende Maans buge en stor skreme ofuer sit houed Alle personer baade mend quinner piger drenger som bo vdj Krusens huus oc han sielff med, oc alle de som bo vdj dotterens Marine hus lagde hender paa forne Iengeborg,lagde hender pa forne lengeborg] det ble foretatt såkalt «Båreprøve». om gud vilde obenbare om der var nogen blant som kunde vere skyldige wdj salige Iengeborgis dødt,

.11. Lod Nils Biornsson giøre een forbønLod Nils Biornsson giøre een forbøn] jfr. 6. febr. 1571. for sig aff predigestolen i alle kirker, at gud vilde obenbare det onde menniske som hafuer beløged honnom, hans hustru oc Kort Elsing som sigis haue belegit henne, paa det at sodant it menniske kunde straffis der fore,

Paa denne dag kom Matz Scheils dreng Jøren op fra Danmarck oc førde visse tidender om en stadig fredførde visse tidender om en stadig fred] jfr. foran 1. mars. Saa at vor konge skal haue aff Suensken ij tønne guld, viij ny orloffsskibe med krud och lod, oc der for uden saa mange igen som var opbrent for det ny dyp vden for strolsund, oc haffue inted med Liffland at skaffe, och Jemteland skal kongen haue alt med begge jurisdiction. Vor konge skal beholde alle de skib, som i forgangen feigde tagen er aff de Suenske, Hertog AugustusHertog Augustus] Kurfyrst August av Sachsen, g.m. Christian Ufsdatter Anna. oc hertog Vlrich aff Mekelborighertog Vlrich aff Mekelborig] hertug Ulrich av Mecklenburg g.m. Christian III’s søster Elisabeth. Begge fyrster virket for å bevare freden i Norden og prøvet å få istand en avspenning i forholdet mellom Danmark-Norge og Sverige. skulle gaa i rette med de Suenske i kammerrettenkammerretten] Reichskammergericht var opprettet 1495 som øverste rett for det tyske rike; på denne tid hadde den sitt sete i Speier. Dommerne måtte være av høy adel og hadde fyrstelig rang. Denne rett behandlet brudd på landefreden, lyste i Rikets akt, dømte i stridigheter mellom riksumiddelbare stater og undersøkte civile klager mot slike stater. Den store vanskelighet var imidlertid eksekusjon av de dommer som Reichskammergericht avsa. Denne rett skulle etter fredsoverenskomsten fungere som voldgiftsdom stol i tvisten mellom Danmark-Norge og Sverige; dette ble aldri realisert, og Danmark fører fremdeles de tre kroner i sitt våpen. om de iij kroner Er oc hid skreuit at Hertog Maans er een kronid konge offuer alt Liffland,Hertog Maans er een kronid konge offuer alt Liffland] Russlands forhold til Sverige var etterhånden blitt meget spent. Tsar Ivan IV som med harme så at Sverige hadde økt sin makt i Østersjøprovinsene og satt seg fast i Estland, mente å finne et villig redskap i hertug Magnus. Det ble sluttet forbund, og i juli 1570 reiste hertug Magnus til Moskva, der han ble utropt til konge av Livland og samtidig trolovet med den russiske prinsesse Marie, datter av prins Vladimir. Med en hær på 22 000–25 000 mann russere og tyske leietropper drog Magnus avsted i august 1570 for å innta Reval. Byen forsvarte seg med enestående utholdenhet; etter 7 måneders beleiring måtte man heve beleiringen . Først i desember 1572 kunne tsaren igjen gå mot Livland; i 1573 ble Magnus gift med den russiske prinsesse. oc at han har belegert Rewel med 80,000 mandt, oc Suensken skal inted haue at skaffe med Liffland. De Suenske skulle faa ElsborgElsborg] Älvsborg, festning ved Gøtaelvens munning. igen naar de danske faa den siste sum Lod kongen giue sine hofsinderhofsinder] hoffolk. Rødt og gult var Oldenborgernes farge. røt och gult til hoffarue, Erich Munch fich NenæsErich Munch fich Nenæs] Erik Nielssønn Munk til Hjørne fikk 27. desember 1570 forleningsbrev på Nedenes len, som han beholdt i 14 år. (N.R.R. I s. 672.) til forlening, Vincentz Jul sigis skulle faa Bergenhuus. Sigis hertog Maans haffue vunit Rewel, oc at Ryssen ligger for Finland med mand oc vil fli hertog Maans dett til Lifland Hertog Mons sigis skulle hafue Rysse kongens broders dotter som er døbt oc kan tale latine och tyske,

12. Kom Euert Copal hiem fra EngellandKom Euert Copal hiem fra Engelland] jfr . 22. novbr. 1570. oc fich solt skibit som sørøfuer hafde borttagit,

13. Ageret Haagen her Jons broder en Comædia paa NorskeAgeret Haagen her Jons broder en Comædia paa Norske] Håkon Pederssønn Jampt, en bror av skolemesteren Jon Jampt, var med ham kommet til Bergen 1563 (jfr. 9. oktbr. 1563). Han er trolig senere blitt lærer ved Katedralskolen. H.J. var stykkets forfatter, eller kanskje oversetter og bearbeider av et utenlandsk skuespill. Det er verd å legge merke til at det ble oppført «paa Norske».

16 Døde Elzebe InguolsdottersElzebe Inguolsdotter] jfr. 4. og 19. febr. 1570. dreng aff en ny sot heder knechtesotknechtesot] sykdom som krigsknekter førte med seg. som de førde fra Danmarck

Døde en Spitals quinne i Spitalen

24 Itt lig til Domkirken.

[27] Paa denne dag som var en tisdag effter predigen vore forsamlede vdj Domkirken bag alterit erlig oc welbørdig Matz Scheil slozherre, doctor Jens Schellerup bispen Her Peder Simenson, her Michel Jonson, M. Jøren Ericksson Cannicker, Der nest paa min side til it vidne Matz Scheil, Per Jonson klerck, Rasmus Stind oc Jacob Villomsson borgere,Jacob Villomsson] en mann ved dette navn var borgermester 1597–1608 (Edv. I s. 162) og St. Jørgenshospitalets ombudsmann. (B.L. s. 217.) (B.h.f. skr. nr. 67 s. 23.) som hørde paa denne efterne handel oc contrachtt Att bispen med forne Cannicker tilsagde oc beiaede oc stadfeste att de gamle forfalden huus som M. Geble fordom biskop gaffde gamle forfalden huus som M. Geble … gaff] jfr. 15. desbr. 1570. i testamente til een lesemester schal høre mig och mine børn arfueligen til, Orsagen oc sagen, her til er denne, fordi saa at der haffuer verit en trette mellom Cannickerne oc kirkeuerier om same huus, Cannickerne ville efter testamentens lydelse kenne sig dem til, kirkeuerie vnder kirken oc det er nu paa xv aar siden M: Geble døde, oc for den trette skyld, hauer ingen aff desse to villet bygt paa husen, Der fore haffuer M: Absalon vere nød til att bygge sielff oc forbedre aarligen paa husen, først i forscrefne xv aar oc siden fire aar tilforen meden Mester Geble lefde, di ieg vilde icke bemøde hannom der medt, Der til med staa husen paa en løs grund och Moratz oc ville falle offuerende, oc ieg har boed der vdj med stor liffs fare. Oc efterdi ingen vilde bygge mig bequemlig bolig di nøddis ieg sielff til att bygge aff mine egne penninge paa den grund som CommunetCommunet] stedet hvor kannikene bodde og hadde felles bordhold (mensa communis). Opprinnelig holdt de til på Kannikeberget på Holmen, senere lå «Ccmmunet» i nærheten av den nye bispegård ved Domkirken. før paa stod, oc der ieg hafde bygt paa grunden bød ieg Cannickerne husen til købs oc at de vilde giffue mig mine penninge igen, det vilde de icke, der som de oc wilde kenne sig til det gamle huus effter testamente brefuit da vilde ieg haffue mine penninge igen aff Cannickerne som ieg hafde bekostit paa husen vdi xix aar ieg har verit lesemester di Capitel effter ordinantzen bør at holde lesemester med løn och boligdi Capitel effter Ordinantzen bør at holde lesemester med løn och bolig] dette var i samsvar med Kirkeordinansens bestemmelser (IV part). Der de vilde dette ei ingaa

Haffue de allesamen i forne gode mends neruerelse tilsagt mig de gamle huus oc det eldhus som hørde Communit til huilcked ieg oc hauer holdit ved magt som er oc forderuit for den løse grund skyld som det paa staar. di alle fire suildersuilder] her: liggende stokker i nederste stokklag eller underlag for stående tømmer. ere bortrodned, att det skal were mitt oc mine arffuinger arfueligt vden paatal enten aff desse heller deris effterkommere. Baade borgemesterne Anders scriffuerAnders scriffuer] Anders Christiernssønn Skriver. oc Oluf Nilsson Smit haffue med deris breff oc segel sagt sig aff med det gamle par huus paa kirckens wegne, huilked ieg haffuer. Men dette hafuer ieg forne Absalon Pedersson loued Cannickerne igen att der som enten ieg heller och mine børn oc arffuinger icke kunne haue same huus behoff, men ere trengde til at ville selle dem, da skulle de først tilbiudis Cannickerne fram for nogen anden at de købe dem for it skeligt verd,it skeligt verd] for en rimelig pris. effter laagen, heller som da er seduane at købe oc selle huus her i Bergen. Men ingen ret skulle de haffue til att vddriue mine born oc arffuinger aff grunden

Her paa fich vi huer anden waare hender oc loffuede att ville giffue mig breff oc forwaringforwaring] forsikring. her paa oc ieg dennom.

29. Kom Nils HelgessonNils Helgesson] jfr. 19. febr. og 19. septbr. 1570. N.M. I s. 479. N.L.R V s. 86. den ferisk skiber hiem fra Rostoch der han var indfrosen den lange vinter oc ful med warer, den ferisk lagmandden ferisk lagmand] Guttorm Nielssønn som døde i Bergen 19. mai 1571. I skriftlige kilder omtales i denne tid også Guttorm Anderssønn som lagmann på Færøyene. Han ble utnevnt ved kgl. skr. 22. febr. 1544 (N.R.R. I s. 70) og senere er han nevnt i skr. 7. juli 1569 (N.R.R. I s. 627) i forbindelse med klage fra folket over dårlige forsyninger (jfr. N.L.R. V s. 82 og 86), likeså forekommer her i skr. 26. desbr. 1570. (N.R.R. I s. 672.) Av kgl. skr. 7. mars 1571 (N.R.R. I s. 678) ser en at undersåttene på Færøyene hadde hatt utsendinger hos Kongen, og beklaget seg over at de fogder som hadde overtatt handelen på øyene, satte varene (bl. a. tømmer) så høyt i pris at folk ikke så seg råd til å kjøpe dem. Likeså klaget de over at de var nødt til å selge sine varer for halv pris. Kongen gav da færøyingene den innrømmelse at dersom de var villige til å utrede den avgift som fogder og kjøpmenn tidligere hadde svart for forpaktningen, kunne de selv selge sine varer hvor de ønsket og dertil bruke så mange skip som behøvdes. Da utsendingene ikke hadde fullmakt til å slutte overenskomst med kongen på færøyingenes vegne, gav han dem en foreløbig tillatelse til å hente tømmer til husbygging fra Norge, med et 24 lesters skip (ca. 50 tonn); men de måtte ikke samtidig på noen måte drive handel «forprang» d.v.s. ulovlig oppkjøp (eller salg) av varer), (jfr. N.L.R. Vs. 82 ff). kom oc hiem igen kranck fra Danmarch, skal den sag staa vdi to aar ennwskal den sag staa vdi to aar ennw] ifølge skr. 3. juni 1569 (N.R.R. I s. 621 og 622) gav kongen to borgere av København enerett til handel på Færøyene for et tidsrom av 4 år. intil tiden er vde paa huilken Ferø er vdsat. Des imellom skulle de feriske bruge it skib oc føre timber i landit oc saa møgit at huer kan holde sig medt i sit huus, men inted føre til forprang,

Jens Koch foer aff til VardøenJens Koch Joer til Vardøen] J.K. hørte med til personalet på Bergenhus og er oppført i regnskapet for 1566. (N.L.R. V s. 44.) Lensherren drev handel på Nord-Norge for Kronens regning. med det skib som Matz Scheil lod købe wdi Holland ved forne Jens Koch der paa vore to fromme dygdelige danequinner Dorede Peters skreddersDorede Peters skredders] jfr. 22. febr. 1564 fød i HadersløffHaderslåff] Haderslev. oc Anne Henrik KlippelsHenrik (Piil) Klippel] (trykkfeil for Klipper) døde 29. septbr. 1566 fordom nw Maans bugisMaans buge] Mons Bugge. foged i Nordhordeland.

Aprilis 1571

Dies

.3. Foer iuncker Otte Daniel Bils søn aff [til Stadanger] til frw Lizebeth Henrick Brockenhusis

6. Var en judsk person ved naffn Petrus Hunstrop ordinerit til her Jensisher Jens] Johannes Severinus kapellan sogneprest thil Wos, meden han drager til Danmarch.

Same dag kom Henrick Brockenhuus til Bergen med sin leens skatt,

8. Wore forsamlede vdi Sakerstiet Matz Scheil bispen borgemester oc raadmendene paa strand boendisraadmendne paa strand boendis] Stranden hørte den tid til Domkirkens menighet. vdi Cannickernis nerwerelseHer Erich om een medtienere i salig her Matzissalig her Matz] Mathias Tierp, prest til Domkirken, han døde 7. jan. 1571. Man ser her hvorledes i denne tid prestene ble ansatt og deres lønn bestemt av lensherren, biskopen og byrådet i samråd med kannikene. sted, oc effter lang samtale er paa det siste beslutid att her Erich lossErich loss] jfr. 21. april 1571. schall were vdj her Matzis sted, oc haffue den lille præbende som her Mats hafde oc de to stycke [varning]varning (gno. varningr)] handelsvare, særlig huder, vadmel. aff Munkeliffs grundeleige tillagdt icke lenger en som han formaar att giøre tienisten ij Domkircken.

.9. Denne dag wore forsamlede vdi M. Absalons gaard Bispen, her Michel paa deris medbrødris vegne huilcke som hafde tilbedit erlige mend Nils Biornson fordom byfoged, Johan Tønnesen, oc Hans Person Lauris skriuers maag paa CannickernisLesemesters huus. vegne, oc Mester Absalon hafde bedit Per Jonson klerck, Rasmus Stynd oc Jacob Villemsson at vordere paa sin side it par huus med eldhusitat vordere it par huus med eldhusit] jfr. s. 190. som salig Mester Geble fordom bisp hafde gifuit til een lesemester huilke M: Absalon hafuer holdit ved magt aff sine egne penninge, oc begerde at de forne gode mend vilde vordere dennom effter deris skellige verdt, haffue de da gongit vdi forne huus baade oppe och nedre, oc i ildhusit oc beskudit fliteligen som deris breff der om formelder videre oc vorderit forne huus for .xxv. daler, lige som hwsene nw staa, w.anseed huad forne M: Absalon der paa bekostid haffuer, huilked han kan bewise medt register oc føre til regenskab hos sine medbrødre, och forligis med dennom derom, som effter ordinantzen bør at holde hannom fri bolige faare. Desse huus ere tilforen wurderit aff nogle borgere som vore vdsende aff borgemester och raadit den tid de vilde kende sig at hafue nogen rettighed til dennom. bekende dog Anders ChristernssonAnders Christernsson] borgermester. at de vore vdi dyreste lagit vurderit. Haffuer Paal ByskriuerPaal (Poul) Byskriuere] Poul Helliesen, byskriver fikk borgerskap 1568. vnt mig en Copie aff den vordering lige som den er optegnit vdi en bog paa raadhusit saa lydendis. Anno M.d.lxix. den xix Junij bleff vdsent paa Bergen raadstuue aff borgemester och raad Lauris scriffuer,Lauris scriffuer] Laurits Hanssønn slottskriver. Tønnis Damson, Carnelis Varuig,Carnelis Varuig] Cornelius Varvig var rådmann. Erich Sefrinson,Erich Sefrinson] N.M. I s. 472. Erich timbermand Johan van Halteren oc Jøren blegmandJøren blegmand] 1) Jørgen Blechman, gullsmed(?). (B.h.f. skr. nr. 45 s. 22.) 2) Jørgen Bleickmand, skinner, Borgerboken 1567. J.B. eiet hus og betalte grunneleie 1567. (N.L.R. IV s. 2.) at schulle vordere det huus med hagen som M: Absalon vdj boer oc Domkircken tilkommer som salig M: Geble haffuer der til giffuit til en predikanter. Oc komme forne mend paa stufuen igen oc sagde thennom at haue vorderit baade det huus tufft oc hagerom med al den herlighed tilhobe for xl Jochimsdaler som er hwsen med tofften for xxx Jochimsdaler hagen med al den herlighed for .x. daler.

Paa denne wordering haffuer ieg Absalon Persson at klage at de hafue worderit mit arbeide baade innen i husene oc vden, di ieg hauer nw to gonge ladit gøre ny vinduer vdi stoffuen oc ladit sat en kakeloffn med recke,kakeloffn med recke] ovn med gitter eller ramme foran(?) giort . . . . . . . . hengsler der til oc mangt annit holdit hagerne ved macht, oc ladit sat huert it eniste tre som er i hagen som her Per Simensson her Michel Jonsson her Sefrins Annaher Sefrins Anna] Severin var predikant i Domkirken; han døde 12. juli 1552. [som før] bodde i desse huus oc mange andre vel vitterligt er oc holdit hagerne ved magtt, med plancker oc al anden deeld.

Kom tidender fra Sogn med Simen skreddere, att Per Jonsson i Sogn som hafde Torbern Gaudessons broderdotter er slagen ihiel aff Lasse paa Wange, hues søster Torbern Gaudesson haffuer til hustrw. Per Jonsson vilde stinge til en anden oc ramede Lassis hustru som er Oluf Gunnarsons dotter paa SlindraSlindra] Gården Slinde i Sogndal, et av Erik Rosenkrantz odelsbruk som opphavelig hørte til Losnaætten. i ryggen, der Lasse det saag stach han Per Jonsson i howedit med en daggert der døde han aff. Hafuer oc en hofmand heder Lambert slagit en skredder i sogn ihiel.

Kom oc tidender att Tomes JonssonTomas Jonsson var sønn av borgermester Jon Tomassønn («Lille-Jon») og Magdalena Tørrisdatter. Hun ble 22. aug. 1568 gift med Johannes (Hans) Lauritssønn, foged på Sunnmøre, jfr. 10. novbr. 1570. hustru Magdalenis sønDet er løgen paa Sundmør er stungen ihiel aff ein vdaff salig Hans Laurensons frender.

.11. Paa denne dag att aften saa ieg Absalon Person it vnderligt tegen offuer askask] Askøy vest for Bergen. runt som en soel oc icke dog saa stort med huide stribe in vdi som forandledis til blodsfarue, siden begyntis nedre en sort bielke oc gich op effter, siden begynte to røde bielker den ene mit vdi oc den anden ofuerste siden forsuunde de och den runde ting oc himmelen var klar oc solen nedgongen.

13. Er en stadig fred besegeltEr en stadig fred besegelt] fredsslutningen etter «Syvårskrigen» ble under tegnet 13. desember 1570. mellom rigerne vdi grenserne paa denne dag.

[14] Screff her Nils paa Alstahougher Nils paa Alstahoug] Nils Jørgenssønn Kollats 9. oktbr. 1565. (N.R.R. I s. 476.) mig M: Absalon thil. fich ieg hans breff denne dag. Blant annit scriuer han at der var en bonde vdi it bygdelag hos Trondhiem heder Aasen,Aasen] ved Åsenfjorden, nord-øst for Trondheim. han begynte juledag at fare om kring til sine grander at dricke oc forsøme predigen Paa den fierde juledag kom han i en stuue at dricke oc der de alle vore druckne fulle de alle hasteligen vdi en søfn oc denne mand vagnede op, men de andre soffued stod strax op gick til søes, skød vd en gamel baatt oc it stycke aare tog han med sig, som han rodde der med, saa han sig til bage, der sad en trol sidendis vdi skudenskuden (skuten)] bakskotten. oc styrde baaden, han hafde inted hofuid, oc hafde it hul mit igennom sig som brystid skulde vere saa at bonden saag hannom mit igennom. Siden komme de til een høbud en fierding vey fraa gaarden, der stege de i land, der kom mange onde kompaner om kring bonden, oc ledde honnom op i høbuden, der bonden kom der ind, da stod der it talgelius oc brende mit paa guluit lige som det vore forgylt, oc husit saag vd som det hafde verit statzligen prydit, desse companer sagde til bonden at han skulde enten fylge dennom til heluede oc bliue hos dennom, eller han skulde gifue dem een aff sine lemmer, oc sielff bestod bonden at han hug try hug med øxen til sin venstre hand, i det fierde hug miste han handen hart ofuen for tommelfingeren, men bonden ved icke om han heller de onde kompaner det giorde siden forsuandz de onde Oc mod afftenen kom en christen mand til honnom oc viste hannom et lius som schulde ledsage honnom hiem Da foer han den vey som alle mand grue for, Der han kom hiem oc hustruen bad honnom vere velkommen sagde han, ieg ved icke huor vel ieg er kommen, da drog han stompen aff sin vante, der hans folch det saage blefue de forferdede, da begynte han først til at bløde, saa hente de til honnom her Siurd i Skogenher Siurd i Skogen] Sigurd (Sigvardus) Pederssønn var sogneprest til Skogn (Nord-Trøndelag). som gaff honnom sacramentit, oc alt dette forne hauerOm denne opplevelse som bonden i Åsen skal ha hatt, opplyser «Norsk folkeminnesamling» etter anmodning følgende: «I denne historien finn vi einskilde tradisjonelle drag, t.d. eventyrmotivet om det hovudlause trollet. Situasjonen med bonden som kjem inn i «høbuden», minner i somt om vitjingar i huldregarden. Men alt i alt synest det klårt at historia ikkje er tradisjonell, det er ingen segntype vi har med å gjera, men ei personleg oppleving. På hi sida synest det klårt at når bonden som hadde denne fælslege opplevinga i juleturinga, fortalde om det som hadde hendt, blanda han forteljinga med tradisjonelle drag».

14 hand for presten bekent. Anden dagen derefter gik hans folch effter hans farweg, som siuntis vdi snøen til same høbud, der funde de haanden som var afhuggen oc liused som brende paa guluit men øxen var borte, oc inted blod saag de meere en tre dropper, dette er alt sant. Scriffuer oc forne her Nils at to bønder har skorid struben vd paa dennom sielff Oc at to bønder vilde flyge bort med en bonde som boer hos Reinskløster,Reinskløster] Reinskloster.

15 Eit lig til Domkircken.

16 Døde Dyre Laurentzis hustrw.

.17. 18. Paa den xvij dag sende Matz Scheil mig Absalon oc Matz ScriffuerMatz Scriffuer] Mads skriver på Bergenhus til Dynnes PerssonDynnes Person] Dionys Pederssønn jfr. 5. april og 12. aug. 1570. som var foged vdi Senien paa den tridie paaskedag, gifuendis honnom tilkende at Matz Scheil hafde bekommit breff fra kongen at her var ingen forhobning til dette timelig liff, oc han vilde sla sit sin fra denne werden. Der vi honnom det sagde forandledisforandledis] forvandledes. hand inted i ansigted, men sagde sig ville gerne lide huad gud honnom vilde tilføge, oc begynte at tacke gud at han hafde nw hørt nyligen Christi pinsels historie oc siden Christi opstandelsis historie, oc var begerendis att han motte halshuggis paa fredag, efterdi Christus døde paa en fredag, Der vi gofue honnom swar at Mattz Scheil torde icke tilstede det vden v.gunst hos sin konge, sagde Dynes, Da beger ieg det ey Det er icke saa forhonlig en død,Henrettelse ved hengning gjaldt for mere vanærende enn ved halshugging. efterdi Christus sielff døde paa korsens galie, oc sagde legomit hauer ieg aff verden, det vil ieg ofre verden igen, Sielen hauer ieg af gud, den vil ieg ofre hannom,

18. Berettede ieg Dynnes Persson i borgestuuen, der hafde han een herlig bekendelse och opregnede een bøn som Sancte Augustinus hafuer giort,en bøn som Sancte Augustinus hafuer giort] i reformasjonsårhundret utkom flere bønnebøker i Danmark. Det kan nevnes «Een ny Bedebog» (1531) og «En deylig Bøne Bog med mange Christelige Bøner, nu besyndelige i denne sidste farlige tid nyttelige ….. Tilsammen dragne oc fordanskede aff Peder Tidemand». (København 1563.) Ved bønnene fantes ofte små innledninger hvor det ble gitt opplysninger om bønnens opprinnelse, undertiden tilskrives bønnen en kjent kirkelærer eller teolog. (Karl Martin Nielsen: Middelalderens danske Bønnebøger I s. XVIII–XXI). Bønnen av Augustin er trolig hentet fra en slik bønnebok som delikventen har hatt til trøst. saare trøstelig, oc viste hand sielff ad inføre til trøst aff scrifften mange sententzer exempel historier, oc sagde sig gerne ville dø oc vere saa til sinds, at der som de vilde vnne honnom liffuit, da vil hand det icke begiere, han iemrede sig allermest for sin hustruis skyld at hun for hans skyld skulde lide sodan sorrig. Bekende obenbare sig ingen tiuff att vere heller hafue fortient nogen hengend, oc at han hafde tient kongen troligen, oc var skarp at søge hos almuen kongens rettighed,kongens rettighed] skatt. der ofuer var almuen honnom gram oc hadsk. Han meente oc at der som han nogit bekom hoes almuen, da var det honnom dobbelt fra tagit paa slottit med den store ofuervegtden store ofuervegt] fogdene pleiet å beregne overvekt på den tørrfisk som folk betalte i skatt og tiende. Fisken var nemlig ikke alltid tørket nok, og på veien til Bergen fra Nord-Norge tørket den, således oppstod tap for fogden på grunn av undervekten som fremkom ved avlevering på slottet i Bergen. Men fogdene beregnet seg ofte altfor stor overvekt til sin egen fordel. Det var kommet klagemål til Kongen fra almuen i Nord-Norge over denne urettferdighet. En kommisjon i Bergen (bestående av Christoffer Valkendorf, Norges rikes kansler Johan Venstermand og tre lagmenn) foretok undersøkelse, og det viste seg da at fogder hadde regnet inntil 1/2 våg i overvekt pr. våg tørrfisk. Kommisjonen gjorde vedtak om vekten 6. septbr. 1568 (N.M. I s. 494 ff.) og gav forordning om at fogdene skulle ha som vitner 3–4 svorne lensmenn eller lagrettesmenn når de tok imot skatt i form av tørket fisk, og almuen skulle være pliktig til å levere godt tørket fisk til betaling av kongens skatt. Overvekten ble fastsatt til 10 mark pr. våg. De fogder som handlet mot denne forordning, skulle behandles og straffes som dem der brukte falsk vekt og mål. at paa to voger hafde den tridie borte, saa paa det at skaden skulde icke vere hans haffuer han søgt sin fordeld hos almuen med vegt och anden strengheedt, Men kongen besueg hand aldrig med sin fri vilie icke heller hans scriuere huilken hand orsagedeorsagede] unnskyldte. paa det fliteligeste. hand bekende oc for mig Absalon h. Michelh(err) (ɔ: pastor) Michel] Michel Jonssønn, sogneprest til Domkirken. h. Jonh. Jon er trolig Johann Nyhofi sogneprest til Mariakirken. h. Tomes, at han hafde ofte ophøgit en ringe sag, oc giort henne stor, oc den som var stoer ladit falle for en føge ting. der bekende han sig vdi hafue syndit, men aldri hafue stolit fra kongen, Bekende och saa att naar der kom nogle personer fram som hafde forseet dem oc de skulde bøde, vilde han vel haffd en dom paa dennom, men de vilde icke til ting oc dom paa det at de icke skulde forsømme deris fiskeri heller komme i obenbare robkomme i obenbare rop] bli alminnelig kjent. for deris forseelse, schulde da Dynes sagt, komme i til doms da giffue i icke saa megit som i nw biude mig, De suarede at de icke ville til doms, suarede Dynnes huad skal det som er meere en loffuen formelder, da sagde de det som meere er ville vi gifue dig, lad kongen faa fylleste effter laagen, videre bekende hand sig icke hafue giort kongen nogen vtroskab.

Denne same dag før en Dynnes var berett var forsamled paa slotted effter Matz Scheils befalling baade borgemestere och raadmenderne den største parten, adspurde Matz Scheil forne Dynnes om mange honde slags sager, om han war skyldig i denne sag for huilcken han skulde dø om hans scriffuer Michel var skyldug i denne sag, heller om hans hustrwhans hustrw] Sigrid viste nogit her aff. Da orsagede han dennom paa det alsombæste oc høgeste oc tog det paa sin død oc salighed att de viste inted her aff der som der er nogen forseelse paa færde, Han orsagede oc de andre fogeder att han viste inted om deris handelhan viste inted om deris handel] ferd, gjerninger. oc sagde sig haue nog att skaffe med sin egen handel oc befallinghandel oc beffalling] embetsgjøremål. oc vilde inted legge sig vdi en annens. Han tog det oc paa sin salighed at han i denne verden hafuer oc aager ey flere penninge en som tilstede ere oc staa til oldermanden,staa til oldermanden] tilkommer, er bundet hos oldermannen (som hadde stilt kausjon for ham). vdentagit hans fæ oc husraadt, oc at han icke set nogit i iorden, icke forskickit aff rigit, icke laant bort, ingen heller at vere honnom skyldug vden det han har for bekent. lagmanden paa Stig Jens PersonJens Person] Jens Pederssønn leente han fyreti daler, han tog handskriftenhandskriften] gjeldsbeviset. oc kaste den paa ilden, paa det han skulde staa hans hustru bie i hennis nød oc trang, Men huorlunde (sagde Dynes) han hauer det giort ved hand, der fore efterdi hand icke stod bedre bie med hannom, en som hand giorde da motte hans hustru halfdelen i de 40 daler, der som kongen icke vilde miste sin halff part i forne 40 daler.

Lod oc Matz Scheil spøre Dynnes at om han hafde nogen tuifuel paa att hans bøger schulde honnom vere forandlitforandlit] forandret, forvansket. om hans regenskaff oc sagefald, huor til hand saa suarede. Att effterdi han skød sig til sine bøgerhan skød sig til sine bøger] han viste til sine bøker. paa raadhusit den tid han var dømd til døde, oc bøgerne motte icke komme tilstæde di Lauris skrifuer sagde at Erich Rosenkrantz hafde dennom. meente hand at det var icke ret med same bøger. Sagde oc Dynnes att der som nogen kunde bewise honnom nogit paa med hans regenskab at han skulde haue opborit nogit aff almuen som icke stod i hans regenskab var han begerendis at to skellige vidneto skellige vidne] to pålitelige vidner. skulde honnom det ofuer beuise. da vilde han staa til rette der fore effter laagen. Effterdi han icke maatte nyde dette skudsmaal men var dømd til galgen same dag, meente hand dett var icke ret med hans bøger. Han klagede sig stedze oc ofte megit ofuer den suare ofuervechtt. oc meente at der som der wore nogen som hafde verit kongen wtro oc vore verde att henge, da ere de v.tro som haue bygd store gaarde oc vore dog fattige personer da de komme først i hoftienisten oc ere nw saa rige at de vide ey vd for deris penninge, oc hafde forsamlit rigdom ved sodan ofuervecht och annen maade. huilcken som var en orsage nw til hans død. De plagede honnom med ofuervechten, oc Dynnes almuen med sodan vegt foruden andre besueringer som almuen leed med skatt vdgerdvdgerd] utrustning (til unnsetning av Trondheim på grunn av krigen 1564). til Trondhiem landskyld oc annen besuering oc han søgte skarpeligen hos almuen kongens rettighed, Der Dynnes var adspurd om flere af hans [penninge, suarede han, hafde ieg saameget] [gul]d att ieg kunde dagligen gaa paa, huor effter skulde ieg benegte det, effterdi ieg schal skilles fra det, Jeg ved ieg er vdroben for en rig mand, men huor skulde rigdom meer fløde paa mig en po en anden, Same tid gaff han sin bedrøuede hustru it herligt loff oc sagde at hun var saa flitog att forøge deris bo, med ko oc so, handel och vandel for vdi mands kleder, gaff sig ij stor fare til søes oc køpslagede,købslagede] drev handel. han lod henne raade, han tog vare paa kongens beste, oc der de komme til Bergen, køffte hun stundom det eene klenode oc der dett var køfft oc betalt wiste hun Dynnes det sigendis See dette hauer ieg fortient, huad hafue i med eders tieniste. Hans hustrw Sigrid bød Matz Scheil att der som Dynnes motte halshuggis da vilde hun aldrig begiere een huid aff all den part som henne kunde tilfalle. Matz Scheil suarede at hand det ingeledisingeledis (ingenledes)- på ingen måte, aldeles ikke. giøre kunde, vden han vilde haue een w.gunstig herre. Dynnes bad oc sielff der om. men han gaff sig til fred, der han fornam at der var ingen raad til oc sagde til mig som var hans skriftefader. I skulle sielff giue mig det vidnesbørd effter min død att ieg schal goduilligen ofre mig vdi døden. Siden da sad han vdi borgestuffuen indtil afftenen oc ieg var hos hannom, trøstede honnom, var oc Peter kannegyder hans hustrw som er søster til Dynnes hustru hafde de med dem en j kanne win, der drucke vi aff, oc hafde trøstelige tale om Christi pine, om opstandelsen, om Adams fal om det ewige liff.

19. Tilig om morgen gick ieg Absalon Persson paa slottid, oc trøstede Dynnes, men han var saa vnderuist i guds ord, at ieg kunde icke saa snart sette honnom een trøst fore at hand io viste strax een anden io saa trøstelig att trøste mig medt, Siden kom her Michel, her Jon, her Thomes Da trøstede vi honnom, oc hand oss, saa at vi hafde een deylig theologiske samtale oc gud var der tilstæde. Hand sagde til mig Absalon, ieg haffuer vdi nat talit med gud effter hans foriettelser, oc hand suarede mig klarligen oc skinbarligen med desse ord i dag skaltu vere med mig i paradis. der til setter ieg al min liid, Saa begynte vi at tale om Christi opstandelse, oc om de 40 dager po huilke Christus omgikst med sine discipler paa jorden, det var en trøstelig samtale om de personer som vore opstanden med Christo, at der blant var Adam Eua, Abel, propheter, patriarker oc konger, oc at de talede nw med Christo, nu med Maria, nu propheterne med apostlerne oc paa begge sider. Oc dett maa ieg Absalon Person bestaa at fra den første tid ieg var kalled til en sielesørger i Erich Rosenkrantzis tidieg var kalled til en sielesørger i Erich Rosenkrantzis tid] jfr. 16. juni 1566. endtil denne dag, da ere vel mange rettid, oc mange haue hafdt een god tro til gud oc bekendelse, ligeruis som Paaske den vnge drengPaaske den unge dreng] jfr. 2. juli 1570. som slo høreren ihiel i Skolen, Dog ofuergaar Dynnes dennom allesamen. Saa at han var lige som een prest. oc er vel verd at hand icke schall regnis blant misdedere, men blant MartererMarterer] martyrer. Alle mand som der var oc mange hos, da han er rettid forundre dem paa hans tale, sang, tro, bekendelse, frimodighed, oc mange fulle taarefulle taare (fulle pret. pl. av falle)] her: felte tårer. for honnom. Dette kand ieg icke lade mend maa bestaa oc beskriue at andre i framtiden kunne det vide. At den tid som ieg oc Matz scriuer komme til hannom oc forkynded honnom at han skulde dø da foruandlede icke hans farwe, han begynde icke adt grede, ey heller vere mistrøstig oc redder, icke at skelue. Huilked han giorde ey heller den dag han var dømd til døde paa raadhusit, som oldermanden oc købmandscrifuer nog forundrede sig paa som fulde honnom til raadhusit i det de hafde borgit for hannom. Han var oc ved det same patzved det same patz (pass)] på samme måte, likedan. den tid han gick op i stegen, ia indtil døden, det hauer ieg icke tilføren seed paa nogen persoen som har verit afliffuid. Det giorde hans sterke tro til gud oc hans ordt. Dog sagde han stundom legomit er skrøbeligt men sielen er villig.legomit er skrøbeligt men sielen er villig] Matt. 26, 41. Der det leed nogit vd paa dagen sagde han sielff, det drager vel vd, det er skøtiddet er skøtid] skjættet: besørget, gjort. i sted, var han begerendis aff Matz Skeil at han icke skulde bagbindis det var hannom efterlad. Der han gick nw vd tackede han alle de personer paa slottid for al ære oc dygdt,dygdt] tjenstvillighet. de hafde honnom bewist i hans longe fengsel oc giorde dagen til foren sit testament oc gaff Matz Glambech och hans broder NilsMatz og Nils Glambech var tjenere på Bergenhus huer dem it stackid rør,it stackid rør] kort håndskytevåpen for ryttere. Narue it par buxe, Erich en gamel vampe,vampe] trøye, vams. som laag hos honnom i taarnit, skredderdrengen sin fegekost eller kledekost, Per Nilsson sin salmebog, Absalon min søn hans pennariumpennarium] penal til skriveredskaper. aff messing. Oc orsagede sig at der som der vore meere i hans magt vilde han meere giffue Han formante oc sin hustrw at hun ingelunde skulde forgleme de fattige der som hun finge nogit igen aff hennis bo, enten med en tønne meel meer heller mindre effter hennis formue, det lofuede hun at ville giøre. Som hand gick nw vd af borgestuuen stod Matz Scheil paa Sualen vden fore salen som predigis vdi.vden fore salen som predigis vdi] salen lå enten i Kongehallen eller sannsynligere i en bygning som lå på nuv. Kommandantboligs tomt; her ble nemlig i eldre tid holdt gudstjeneste for garnisonen. Langs denne gikk en åpen svalgang. Der begynte Dynes att gøre en herlig tale til Matz Scheil oc tackede honnom for det milde fengsel han hafde vnt honnom, oc bad gud beløne hannom. bad oc at Matz Scheil vilde see hans fattige quinne til gode, louede Matz Schell at ville fli henne god beskeed fraa kongen vden al hennis bekosting oc io vist faa den halue part, dersom hun fich ei meere, Der Matz Scheil talde med honnom, løb Matz Scheils øgen offuer. siden tackede oc bød han god natt allesamen paa slottid. Oc der han kom ned til tollebryggen, bød hand Peder kannegyder gode nat oc kyste hannom. Da gred Peter bitterligen oc gick hiem. Siden bød hand godnatt garper oc andre som stode der om kring. der hand kom vdi stigen oc skulde stige i baaden sagde hand. Nw i Jesu Christi Naffn Gud vnne oss een god lycke. Der hand med presterne Suennene, oc andre kom i baaden oc vd til Cannikebiergit, bad ieg hannom lese hans bøn som Augustinus giorde, huilked hand och giorde indtil hand kom til galgen, oc Tiufueholmen som hand gick op paa holmen, begynte hand strax at tale til hofmenderne sigendis Spegler eder vdi mig, i som tiene til houe, Den tid ieg var paa eders alder, var ieg saa stolt som i nu kunne were, ieg hafde icke forwentforwent] forventet, regnet med. at mig skulde saadant offuergaa, for min lange tro tieniste. Som han kom til Stigen hafde hand mange skønne ord oc tackede allesamen som tilstede vore att de vilde giøre honnon den ære, att de vilde følge honnom til hans død, oc bewise hannom den siste kerligheds tegen. Siden fal hand paa knæ och læste den forne bøen, oc som bønen var vde, begynte hand att siunge Jeg rober til dig o herre Christ,Jeg rober til dig o herre Christ] er en oversettelse av en tysk salme av Johannes Agricola: «En aandelig Loffsang til at bede om Troen, Haab og Kiærlighed oc Bestandighed under Kaars oc Forfølgelse». Den er oversatt av en ukjent forfatter til dansk og er opptatt i Hans Tausens salmebok (1544). ieg beder dw hør min klage Som den nw var vde, tog hand kiortelen aff sig oc sagde om bødelen, Mester Holger huor estu, sagdis da han staar hos eder, sagde Dynnes, denne kiortel skaltu haffue oc sagde framdelis giør nw det dig er befallit. Saa gick bødelen til Dynnes, Sagde da Dynnes, Holger du skal icke bagbinde mig, di ieg er ingen witterlig tiuff, saa bleff han icke bagbunden dog bunden offuer albugen med en snore Der nw bødelen vilde løseligen binde hannom sagde Dynnes bint hart, fordi naar det vil i sted gelde, da vestu well att henderne ville gerne hielpe de andre ledemoder, bint fore fast.bint fore fast] fore: derfor. Lit tilforen drack han to dryck MungattMungatt (gno. mungát)] svakt, hjemmebrygget øl, som ble brukt til mat. huilked Mungat han oc begerde før end han var vdførdt, di kand ske sagde han hiertid och munden tørris oc der ieg vil nogit tale da kand det mig forhindris for min tørste skyld, Drack han da den siste drick oc sagde dette er min brudgaams skaal, oc bad at ieg oc andre prester vilde dricke med hannom. Siden steg han op i stigen oc sagde til bødelen gack op fore oc ver trøstig, di her er en sneuer oc høg gong, der Dynnes kom nogle steg op i stiggen begynte hand att siunge med glede oc fred far ieg der hedenmed glede oc fred far ieg der heden] «Med glede og fred farer jeg nu hen», en salme av Luther, egentlig en metrisk bearbeidelse av Simeons lovsang (Luk. 2, 30–32). Salmen var opptatt i «Een ny Håndbog med Psalmer oc aandelige Lofsange» (Rostock 1529), som er den eldste danske salmebok. etc. Siden gick han lenger op i stigen oc bødelen hialp hannom op. der hand fornam at hand schulde hengis i den høgeste galge huilken Oluff Andersson nu raadmand oc da byfogedt lod bygge til sin egen tienere, som stal fra sin hosbonde kongens oc byens penninge oc var dog ligeuel icke hengd i same galge, di de fich ingen saa høg stige, men Dynnes vart hengd der vdj allerførst, oc der Dynnes saag att der hich nogle tiufue vdi den laage galge, oc hand maatte høgre op sagde Dynnes, Motte mig oc icke duge nedre med iorden, suarede een aff presterne achter det inted, di i skulle høgre op, til himelen, Suarede Dynnes det er sant, dette er høgt guds søn var io saa høgt ophøgit paa galgen, Der nw Dynnes var opkommen høgest i stigen oc bødelen festede lenken i bielken begynte hand att siunge o guds lam w.skyldig paa korsit var slagtido guds lam w. skyldig paa korsit var slagtid] opphavelig en latinsk salme, gjendiktet på tysk av Nicolaus Decius; den er opptatt i den ovennevnte danske salmebok fra 1529. (Landstads rev. nr. 705.) etc. Siden ofrede hand sin siel vdi Christi hand, oc der hand skød honnom vd suingede Dynnes da fattede han med sine hender om stigen oc holt fast, da løste bødelen hans hender oc drog paa linen oc trodde paa hans hals til hand døde, Men det er vnderligt att hand icke lod nogid vand efter hand var død som tiufue plege at giøre det saa ieg med een person i fiord som oc var hengder. Der Dynnes gich op ad stigen falt hans huue giord af silkesettenisilkesetteni] en slags silketøy. aff houedit, robte hand oc bad gifue henne een stackarl, men bødelen tog huffuen til sig, Robte hand oc oppe i stigen til M. Werner købmandskriffuer oc bød honnom godenatt oc til alle som tilstede wore, oc sagde ieg vil drage hen faare oc berede vegen, i komme efter naar gud vil, oc sagde ieg vil vdi dag holde min himmelsfardag, Den tid Nils basse var nw sist opkommen fra Danmarck oc hafde k. Maiestatis breffNils basse … hafde k. Maiestatis breff] (jfr. 5. april og 8. august 1570). Kgl. skr. 27. septbr. 1570 til Mads Skeel (N.R.R. I s. 667) inneholdt Kongens beslutning om at D.P. som var dømt for utroskap og tyveri, skulle lide den straff som dommen over ham fastsatte. Lensherren skulle samtidig sørge for at Kongen ikke måtte tape noe av det som tilkom ham. Med brevet fulgte utskrifter av andre fogders regnskaper for at lensherren skulle gjennomse dem. Var de av samme sort som D.P.’s, måtte vedkommende fogders gods beslaglegges og de selv tiltales. Kopi av de samme regnskaper ble sendt til lagmannen på Steig Jens Pederssønn med ordre om å forfølge rettslig de fogder som ikke rett og tro forestod sin stilling. (N.R.R. I s. 667 flg.) til Matz Scheil om Dynnes sag. och vilde strax sat honnom vdi fengsel, bad da Dynnes mig Absalon Persson, M: Hans bardsker, Mons buge, M. Peter kannegyder at vi vilde borge for hannom at han icke schulde indsettis i it hart fengsel,Kausjon for Dynnes Pederssønn] jfr. 29. august 1570. hafuer da forne M. Peter kannegyder vilkorit sig at der som Dynnes rømmer sit fengsel springer ofuer Muren heller gør mod sin bepligt,bepligt] forpliktelse. da schal han henge vdj Dynnesis sted, oc de andre med deres arfuinger beplyctede dem at vdgiue totusinde daler naar Matz Scheil vilde dennom begiere.

Jeg Maa oc indføre en kort sum aff it breff som frw Heluigfrw Heluig (Rosenkrantz). nw screff mig til vdj denne waar med sin foged Lasse GraabeinLasse Graabein var Erik Rosenkrantz foged. Brevet fra fru Helvig viser at Rosenkrantz-familien vedlikeholdt forbindelsen med mag. Absalon. i huilked hun scriuer om Jens Persson lagmanden paa Steig. Saa lyder hennis ord, Jeg hør nw at det gaar vnderlig thil i Norrige oc synderlig med denne fattige quinne (hun scriuer om GurunGu(d)run (g.m. foged i Nordland Jens Skriver, jfr. 20. juni 1570) hadde ammet et av fru Helvigs barn. Hun drog til Danmark og fikk utvirket at lagmann Jens Pederssønn ble stevnet for retten (jfr. 24. mai 1571). som var Jens scrifuers hustru som forne lagmand lod henge fordi at han skulde oc haffue verit kongen w.tro) der lagmanden har giort sligen w.ræt oc vold oc saa skendelig kommed hennis gode mand om halsen gud vil vist straffe honnom der fore, der maa han vist forlade sig til, der som hand kand vndgaa menniskens straff, da vndgaar hand icke guds straff hand maa vist forlade sig dertil ad det schal fortryde migdet schal fortryde mig] jeg vil harmes over. det han har giortt den fattig quinne, hand motte lade henne nyt got ad at hun tiente mig oc fødde it af mine børn op oc gifte baade henne oc hannom, aff mit brodt oc hauer tagit fra henne det ieg hafde giuit henne I maa sige hannom at ieg hauer skriued eder til ati skulle lade hannom see mit breff som ieg haffuer skriued eder til, oc siger hannom hafde der kommit en hund til mig oc kunde skud gott paa lagmanden,kunde skud gott paa lagmanden] kunne beropt seg på lagmannen. da skulde ieg hade giort honnom gott for hans skyld en sige it menniske, etc.

Dette maa vere korteligt sagd om Dynnes huilcken som it ganske aar sad i fengsel her paa slottit, dog saa at han laa paa Springeborrig om natten Hans hustru gick til honnom dagligen indtil Nils basse hans anklagere kom sist fra Danmarck da motte Dynnes huer natt ligge i tornit men om dagen var han i borgestufuen, och huor hand vilde innen portene. Det ganske aar igennom skickede han sig vel mod huer mand saa at ingen klagede paa honnom, han vende alle ting til det bæste. Oc fliteligen øfuede sig i gudelige bøner, leste bibelen oc andre gode bøger oc redde sig til att vandre, han bød oc viijcviijc ] 800. daler for sin hals, dog kongen vilde icke, oc paa det att han maatte halshuggis bød hun til at hun vilde inted haffue aff sin part oc gaa aldelis quit der fraa, hun hafde honnom oc hand henne hiertens kier, der saag ieg gode tegen oc lignelse till baade i tornit, da honnom var aduaritaduarit] underrettet om. at hand skulde vandre fra denne werden, huor til hand oc strax beskickede sig christeligen. Den tid ieg Absalon hafde giuit Dynnes tilkende at han skulde dø oc hand siden natten til den dag han var rettid paa sat i tornit begerde han papir blech oc pen, det fich Lauris scriuer hannom som nu er oc tien i skriuerstuffuen men han kunde inted bruge det di der er mørckt i tornit. Men om morgenen der effter vdi borgestufuen reff han papirit sønder och vilde inted scriffue sigendis at haue anderledis beraadt sig. kand ske paa det at hans hustru icke schulde nyde det ont ad efter hans død, som oc hafde bedit honnom derom. Han sagde een gong før jul til mig adt hand icke vilde obenbare hues hand visteobenbare hues han viste] åpenbare det som han visste. men sagde aff Jesus SirachJesu Sirachs bok ble oversatt av presten Peder Tidemand og utgitt 1541; grunnlaget for oversettelsen var Luthers utgave. at naar en døer, da schal alleting dø med hannomnaar en døer, da schal alleting dø med hannom] Peder Tidemands oversettelse lyder slik (14. kap. 16 vers): «Alle forgengelige ting skulle haffue en ende, oc de som omgaass der med skulle oc fare der hen med». I Christian III’s bibel har dette skriftsted en ganske annen ordlyd. Det må være Tidemands oversettelse som den dømte her vil citere. Der han kom nu til tiufueholmen blant andre ord sagde hand, Jeg vil ingen vdi oc til denne min død skylde ey heller vndskylde,

19. Paa denne dag kom erlig welbyrdig Otte GalskyttOtte Galskytt] Otto Galskjætt til Sønderskov var av en yngre dansk adelsætt. Han tjente i Syvårskrigen som skipssjef og deltok i unnsetnings-ekspedisjonen til Akershus 1567. O.G. fikk forleningsbrev 27. mai 1570 (N.R.R. I s. 655) på Dale skiprede i Luster; (jfr. N.R.R. I s. 470) O.G. ble drept i Ribe 1575. huilcken kong. Maiestat haffuer vnt een forlening vdj Sogen som Anders i KrogenAnders i Krogen] Anders Nielssønn (Tornekrans). før hafde, kan rente heden wid it hundrid daler.kan rente heden wid it hundrid daler] kan gi som utbytte henved 100 daler.

Same dag war her forsamled erlig welbordig Matz Scheil,Grunden mett paa lesemesterens bolige doctor Jens Schellerup, her Michel Jonsson Sogneprest, oc Cannicker, Hans skriuer paa Asch,Hans skriuer paa Asch] Hans Hanssønn Skriver. Henrik HolkisHenrik Holk (Holck) var forlenet med «Degnedømmet i Bergen». (N.R.R. I s. 179.) foged offuer grunden, och annit Alle helgens godz Er grundenGrunden kaltes det område som lå søndenfor nuv. Domkirkegate og strakte seg til Nonneseter kloster. Allehelgenskirken som lå vesten for Grunden, eiet dette område vdi breidden lengst gaden xxxij alner,alen: 1) 47,4 cm. 2) 55,3 cm. (A. Steinnes: Mål, vekt og verderekning s. 124 f.) men breiden nedre i hagen er xxx2 alne. Lengden vd med den nørre side ere it hundrid oc xiiij alner. mend ned ad den sødre side i hagen ere 89 alner

22. Muren ned ad gadenMuren ned ad gaden] nuv. Kong Oscars gate er aldelis nertagen oc opbygd igen. Men Muren kring kirkegaardenkirkegaarden omkring Domkirken ner mod gaden fra kirkemuren bort til skolenskolen] den gamle latinskole på nordsiden av kirkegården. er forbedrit oc en ny portt giort for stettenstetten] åpningen i muren med trinn til gjennomgang. Dette parti er gjentatt nedenfor i en noe endret form. oc steinlagt nogit vden faare.

25. It lig til Domkircken.

Denne dag sette ieg min dotter Susanna thil Schole hos Barebra Edisis smedis. gud giue henne til naade oc velsignelse amen.

26 Døde en garp hastelig, som hand sad oc skar bondestagerbondestager] bandestaker som det lages tønnebånd av. til, oc talde icke it ord meere.

27. begrauen en spedalsk pige i Spitalen.

21. Paa denne dag gich ieg Absalon Petreius oc Jonas PetreiusJonas Petreius] Jon Pederssønn Jam(p)t. scolemester her Torleffs Steinhardsonsher Torleff Steinhardson] var prest et sted i Hardanger, jfr. 7. oktbr. 1571, og er død før 6. april 1594. T.S. må ikke forveksles med Torleif Gregoriussønn, predikant til Domkiken. (Bang: s. 170.) bud til her Erick loss,Erick loss] Erik Loss var res. kap. til Domkirken.. oc lodHer Torleffs festenøll. bede om hans dotter, huor til han fich god suar, oc de strax i faders moders søskens, oc mogsmog (måg)] svoger. neruerelse gafue huer andre deris tro oc loffue.tro oc loffffue] nty. truwe un love (egtl. forhold grunnet på ærlighet og tillit) gjensidig tillitsforhold.

22 Wart Muren paa Domkirkegaarden forbedrit, oc tagitt aff den muer vden for bisbgaarden vnder plometreen, steen til at forbedre ophøge oc kilekile] fylle huller i muren med mindre Stener. den anden meedt, vart oc en ny stette giort for kirkegaarden med en laage,laage] grind, port.

25 It lig til Domkircken

26 Døde een garp ved Bryggen hastelig ved nafn. aff gaard, som han sad och skar bandestage, oc vilde gaa op for trappen oc hente sig naagit dricke.

27. Begraffuen en pige i Spitalkirckegaard som døde aff Spedalske.

.29. Kom tidender att de Suenske skulle giffue de Lybske fem och siwti twsind dalerKom tidender att de Svenske skulle giffue de Lybske fem och siwti twsind daler] ved freden i Stettin ble det bestemt at Sverige for den gjeld kongene hadde stiftet, og som skadeserstatning for de oppbrakte skip, skulle betale i alt 75.000 daler. Lübeck fikk tilbake sine privilegier i Sverige med visse innskrenkninger. Skadeserstatningen til Lübeck ble aldri betalt; den før så mektige hansaby formådde ikke å drive igjennom oppfyllelsen av fredsvilkårene for sitt vedkommende. for deris skadegield,

30 Kom erlig och wellbørdig Vincentius JuelVincentius Juel] Vincents Juel til Hesselmed, lensherre i Bergen 1571–74. til HesselmeHesselmed er herregård i Aals sogn, Vester herred, Ribe amt. wor ny slotzherre vdi erlig oc velbørdig Matz Scheils sted som [vdi] iij aar var slotzherre. Kom forne Vincentz paa it Rostocker skib, gud gifue hannom en salig tilkommelse vdj denne landisende.

Maij 1571 [Ny] slotzherre . . . breff

Dies

I. Paa Sancte Walburgis dagSancte Walburgis dag] St. Valborgs dag, 1. mai. gick Vincentz Juel vdi Domkircken hørde hand predigen oc gick siden der fraa oc til Wor Fröe.Wor Froë] Mariakirken. Der de komme paa slotted, forne Vincentz oc Matz Scheil, toge Matz Scheils karle Vincentz til Maiegreffue, oc Vincentzis Matz Scheils til Maiegreffue,Maiegreffue] maigreven var hovedpersonen i den maifest («ride mai i by») som ved Middelalderens slutning ble holdt forskjellige steder i Nordvest-Europa. Borgerskapet med full vepning, musikk og faner drog 1. mai til en nærliggende skog; der kåret man en rik og fornem person til «maigreve», som ble bekranset. Til gjengjeld for denne ære måtte vedkommende spandere drikkevarer på deltagerne i festlighetene. «Maigreve-gildet» var en fast tradisjon på Bryggen, og «mai-greve-ølet» ble drukket ved disse årlige festene.

II Døde Anne Munckis sønAnne Munckis søn] Erik Nielssønn Munk, lensherre i Nedenes 1570–85, var gift med Anne Bartholomeusdtr. den vnge,

III Vart inuentarium paa slottid leweritVart inuentarium paa slottid lewerit] når en festning ble overgitt til en ny lensherre, måtte formannen levere liste over inventariet (bl.a. beholdning av våpen og ammunisjon); dette ble kontrollert og måtte stemme med listen. Wincentz Juel aff Matz Scheil.

IIII. Begraffuen Clawes Biendorps søn vdi Domkircken lit offuer faar lychten,

Same dag fødde Hans Buntmagers den øffuerlendiskesøffuerlendisk] fra Oberland ɔ: sørtysk, jfr. 24. febr. 1565. Clawes Biendorp var en av de tyske kjøpmenn som hadde brutt med «Kontoret» på Bryggen og etablert seg som «egenhandler» jfr. 9. febr. 1571. hustru it barn och døde strax

Same dag predigede ieg Absalon Pedersson paa Bergenhuus for Vincentz Juel,

.V. Anna bremerkone Kortis skomagers quinne fødde it barn i gaar, it annit paa denne dag en dreng ved to om natten, oc pigen ved siw slet om morgenen.

VI. Vore de baade døbte paa denne dag, eftermiddag i Domkirken før predigen.

VII Paa denne dag førde Clawes Biendorp borger wdj Bergen dette effterfølgendis breff hiem til Bergen til Doctor Jens Schellerup vor Superintendens, huilked en karl førde fra Danmarck oc bleff han vdi jsen, Biendorp kom fra Erich Munk som hauer Nenæs vdi forlenning, Der før hafde hand faangit dette breff, Som saa liuder,

.7. Literæ Doctoris Pauli Matthiæ Episcopi SelantiæLiteræ Doctoris Pauli Matthiæ Episcopi Selantiæ etc] brev fra dr. Poul Madsen, biskop over Sjællands stift i Danmark til dr. Jens Skjelderup. in Daniæ ad doctorem Johannem Scheldorpium.

Reuerendo ac clarissimo viro] Til den ærverdige og fremstående mann med utmerket fromhet, lærdom og dyd, herr doctor Jens Skjelderup, biskop i Bergen, min meget trofaste og kjære venn og bror i Kristus. // Guds nåde og fred i Guds sønn, vår Emanuel. // Ærverdige herre og kjære bror! Det er et meget kjent og merkelig sted hos psalmisten: «Kall på meg på nådens dag, så vil jeg utfri deg, og du skal prise meg» [Salm. 50, 15]. Han viser oss nemlig først hvordan vi, når vi utsettes for dette livs trengsler, ulykker, lidelser og farer, skal flykte som til det aller tryggeste fristed, nemlig til Gud selv, og det med sann og inderlig påkallelse. For Guds navn er det mest solide tårn. Derpå fremstiller han det aller herligste løfte om hjelp fra Gud, nemlig at deres bønner, som nødstedte påkaller ham, ikke vil være uvelkomne, men at Gud i sannhet vil bønnhøre dem. Til slutt vidner han om at Gud ønsker en takknemlig ihukommelse av sine velgjerninger, for at ikke de velgjerninger som blir ytet oss ovenfra, straks skal bli glemt (hvilket vi dessverre ser altfor ofte skje), men at vi skal prise Gud med sømmelige lovprisninger for de velgjerninger han har ytet oss. Og etter denne sørgelige krig som har herjet i disse kongeriker i åtte år, vet vi at dette har vært vår aller frommeste konges første og største bekymring: at vi med stadige bønner skulle be til Gud om et hederlig og heldig utfall av krigen. Og da nu dette ved Guds enestående miskunn barmhjertigst har skjedd, erkjenner den opphøyede konge at være bønner endelig er blitt hørt med velvilje i himmelen, og at æren for krigens opphør og for freden må tilskrives Gud alene. Derfor befaler han også strengt ved brev av igår fra sin hoffpredikant at det i hele Danmarks rike tre dager på rad, nemlig mandag, tirsdag og onsdag etter søndagen Laetare [d.e. Midfaste = 4. søndag i fasten, som i 1571 falt på 25. mars] offentlig og høytidelig skal avholdes takkegudstjenester for den hederlige fred som Gud mildt har skjenket disse riker etter den langvarige og vanskelige krig, og at vi samtidig med brennende bønner skal be til Gud om at han for sin Sønns skyld, som er den sanne fredsfyrste, må give at den fred som nu er inngått og bekreftet mellom disse naboriker, må bli langvarig, evig og lykkebringende. Amen. Derpå befaler han også at denne Kongelige Majestets strenge befaling må bli gjort kjent for hver enkelt superintendent i Norge ved brev fra meg for at det også i dette rike skal fastsettes høytidelig og offentlig takkegudstjeneste i hver enkelt kirke alt etter som tid og sted gir anledning til det, og at dette må skje så snart som mulig, og jeg antok at jeg på vennlig måte burde meddele vår opphøyede konges fromme, rettferdige og hederlige ønske for min herre og bror. Hvis det kanskje vil glede deg å få vite hvilke steder jeg har valgt for prekenene her, så skal jeg nevne dem med få ord: For den første dag er fastsatt teksten fra Lukas kap. 13: «Hvis dere ikke angrer» [Luk. 13, 3: «Dersom I ikke omvender eder» i nuværende norsk Bibel-oversettelse]. Og dette særlig av den grunn at det synes å være av den største viktighet å kraftig minne menneskene om fredens sanne bruk, som synes i høyeste grad å bestå i sann og alvorlig anger, så at enhver etter å ha fått fremstilt for seg læren om anger lærer å gå i seg selv, med sann sjelesmerte lærer å erkjenne sine feil og laster uten noen forstillelse for at han skal innrømme at han også selv har gitt god grunn til Guds rettferdige vrede, som vi har fått prøve på mange måter i de siste år, slik at enhver på sitt sted på denne måte skal oppfordres til alvorlig anger og nu skal ønske å unnfly den guddommelige vredes rettferdige straff. Ser vi ikke hos mange en altfor stor trygghet og en tøylesløs lettferdighet overfor disse kraftige og åpenbare tegn på Guds vrede, og heller sorgløst styrter de seg opp i alskens skjendsler, men hvis de ikke søker å forbedre sitt liv og sine seder ved sann og alvorlig anger, er det å frykte at de senere hen pådrar seg og andre en strengere straff fra Gud. På den annen dag leses de fire siste vers i salme 145: «Herren er nær hos alle dem som kaller på ham» [145, 18]. Der fastsettes nemlig på passende måte takksigelse fordi Gud, selv om det av og til synes at han vender seg bort fra være bønner, til slutt allikevel nådig hører dem. «Min munn skal prise Herren» [Salm. 145. 21]. På den tredje dag leses begynnelsen til det annet kapitel i det første brev til Timotheus, hvor Kirken får lære hvor viktig det er å be hyppig for konger og øvrighet, under hvis beskyttelse så mange og gode ting blir oss til del, nemlig et rolig liv og bevarelse av fromhet og religion og sedelighet. For de siste års sørgelige erfaringer beviser mere enn tydelig hvordan alle disse ting står på spill når øvrigheten kommer i fare. Hvad bønnene angår, anser jeg det passende at disse lages på grunnlag av de nevnte tekster slik som det vil synes best å stemme med dette anliggende og med tid og sted. Etter prekenen skal man i stedet for litaniene synge «Te Deum laudamus». Og jeg håper at du i overensstemmelse med din særlige åndelige klarhet vil gjøre det beste ut av dette, som snarere er rablet enn skrevet ned. Hvis ennu noe gjenstår, så takker jeg av hele mitt hjerte den evige Gud, vår Herre Jesu Kristi Fader, som endelig har skjenket oss en hederlig slutt på denne langvarige og vanskelige krig, og med brennende bønner ber jeg til Ham om at Han for sin sønns skyld, som er den eneste og sanne fredsfyrste, velvillig vil befeste den fred som er inngått mellem disse riker, og om at vi ved Den Hellige Ånds nåde med takknemlige sinn skal bruke denne guddommelige og enestående gave til Guds ære og til glede og nytte for disse riker og til frelse for oss alle. Amen. // Lev vel, kjære bror, i Kristus Jesus, sammen med din hustru og dine barn og alle venner, som jeg kjærlig og ærbødig hilser. // København, ultimo februar, i året 1571. // Poul Madsen, doctor, din bror i den kjære Kristus.Reuerendo ac clarissimo viro, pietate, eruditione, ac virtute præstantj Domino d. Johannj Schelderop, Episcopo Bergensi fideliss domino meo et fratrj in Christo charissimo

Dei gratiam et pacem in filio dei Emanuele nostro. Reuerende vir Domine et frater charissime. Illustre admodum ac memorabile est dictum illud psalmistæ. Inuoca me in die tribulationis et ego eripiam te. et tu glorificabis me. Primo nempe ostendit quo nobis veluti ad tutissimum asylum confugiendum sit, vbi variis huius vitæ ærumnis, miseriis calamitatibus ac periculis obijcimur, ni mirum ad ipsum deum, idque vera ac ardenti inuocatione. Turris siquidem firmissima nomen dominj. Deinde proponit dulcissimam promissionem auxilij diuinj, videlicet non inuitus fore eorum preces, qui afflicti deum inuocant sed deum vere eos exauditurum. Postremo testatur velle etiam deum gratam suorum beneficiorum recordationem, ne beneficia diuinitus nobis collata statim in obliuionem (quod alioqui pro dolor nimis frequenter fieri videmus) obeant, sed vt dignis laudibus pro præstitis beneficiis deum celebremus. Postque autem tristissimum hoc bellum ante annos octo in hisce reguis exarsit, scimus primam ac potissimam fuisse pientiss: Regis nostrj curam, vt assiduis precibus honestum ac salutarem belli exitum a deo peteremus. Qui cum nunc demum ex singulari dei misericordia clementer contigerit, agnoscit sereniss: Rex vota nostra benigne tandem diuinitus exaudita Deoque soli, sedati belli ac restitutæ pacis laudem adscribendam esse quare etiam literis concionatoris suj heri redditis,hoffpredikant] mag. Niels Nielsen fra Kolding (Coldingensis). Serio mandat vt per vniuersum hoc Daniæ regnum tribus diebus continuis, Lunæ scilicet Martis et Mercurij post Dominicam Lætare publice et solenniter fiat gratiarum actio pro honesta pace, post diuturnum hoc atque difficile bellum regnis hisce a deo clementer concessa. Utque simul ardentibus precibus oremus deum, vt propter filium, qui est verus princeps pacis pacem inter vicina hæc regna initam nunc ac confirmatam diuturnam, perpetuam ac salutarem esse velit. Amen. Deinde et hoc mandat vt singulis Noruegiæ Superintendentibus serium hos regiæ Maiestatis mandatum meis literis significetur, vt etiam in eo regno iuxta temporis ac loci rationem solennis ac publica in singulis Ecclesiis gratiarum actio instituatur idque inprimis quam sereniss: Regis nostrj voluntatem piam iuxta ac honestam domino meo et fratri amicè significandam duxi. Quod si fortè etiam placeat scire quas materias hic pro concioni–

.1. bus delegerimus, paucissimis significabo. Ac primo quidem diei destinatus est textus ex Lucæ cap. 13. Nisi poenitentiam egeritis. Idque hoc potissimum consilio vt cum maximè referre videatur diligenter admoneri homines de vero vsu pacis qui in vera ac seria poenitentia potissimum consistere videtur, quilibet proposita poenitentiæ doctrina discat in sese descendere, suaque errata, ac vitia sine vlla hypocrisi, vero animi dolore cognoscere, vt se quoque iustissimæ iræ diuinæ, quam proximis annis pluribus modis experti sumus, iustam aliquam occasionem dedisse agnoscat, vtque sic ad seriam poenitentiam suo quisque loco excitetur, modo iustissimas iræ diuinæ poenas effugere velit. Videmus non nimis magnam plurimorum securitatem ac effrenem petulantiam quo ad tanta, tamque aperta iræ diuinæ signa, secure tamen in quævis flagitia feruntur, qui nisi vera ac seria poenitentia vitam ac mores emendare studuerint, metuendum est, ne etiam in posterum seueriorem dei vindictam

2 sibi ac alijs accersant. Secundo die proponuntur quatuor postremj versus ex psal: 145 Prope est dominus omnibus inuocantibus eum. Vbi iam commodè instituetur gratiarum actio quod deus licet aliquantisper visus sit preces nostras auersari, nunc tamen eas clementer tandem exaudiuerit. Laudem dominj lo–

3. quetur os meum. Tertio die proponitur initium secundi cap: prioris epistolæ ad Timotheum vt ita doceatur Ecclesia, quantum referat assiduas preces pro regibus ac Magistratu fierj, quorum præsidio tot tantaque bona ad nos redeunt vitæ scilicet tranquillitas, veræ pietatis, religionis atque honestatis conseruatio, quæ omnia quoties in discrimen veniunt Magistratus extreme etiam periclitari, tristissima proximorum annorum experientia satis superque testatur. Quod autem ad præcationes attinet, iudico commodum esse si ex præscriptis materiis istæ formentur, quæ huic rei pro loci ac temporis ratione maxime videbuntur accommodæ. A concione autem litaniarum loco canatur Te deum laudamus.Te deum laudamus] den kjente latinske lovprisningssalme. Atque hæc effusa verius à me quam scripta, spero te pro singulari animj tuj candore in meliorem partem accepturum. Quod si superest, ago æterno deo patri dominj nostri Jesu Christi toto pectore gratias qui bello tam diuturno ac difficili honestum tandem finem imposuit, eundemqne ardentibus votis oro, vt propter filium qui est solus ac verus pacis princeps, dignetur pacem inter hæc regna initam benignè confirmare, vtque nos tam diuino atque incomparabili bono Spiritus Sancti gratia gratis animis dignè vtamur in dei gloriam atque horum regnorum commodum ac vtilitatem omniumque nostrum Salutem Amen. In Christo Jesu feliciter vale Cariss. frater cum vxore liberis et amicis omnibus quos amanter ac reuerenter saluto.


Hafniæ vltimo Februarij anno 1571.


Paulus Matthiae D. f. t. in Christo chariss:


8. Paa denne dag wore forsamlede paa Bisgaarden doctor Jens Schielderop, M: Absalon Person, her Michel Jonsson her Peder Simenson Cannicker, M: Jørgen var vdj Stadanger oc vil drage til Danmarck giorde vi saadan en skick om kannicke Enker,giorde vi saadan en skick om kannicke Enker] innretning, ordning. orsagen er denne, Til denne dag hauer verit en seduane at naar nogen kannick døde, da fich hans efterleuerske ingen part af distributzen efter hans død, saa kom oc nu fram her Nilsis hustruher Nilsis hustru] Nils Henrikssønn Hess som døde 10. aug. 1570 som sogneprest til Voss. Hans hustru var Euphemia fra Færøyene. efterleuerske til wos efter renten var skifft, oc vilde haue en part efter hennis salige hosbondis dødt,

Gafs henne for swar att det var icke seduan, der til med var renten skifft, Tyckte ligeuel os forscrefne att det er w.skel,wskel] urett. att de Cannickers hustruer som residere hos Domkirken icke skulde nyde den kannickerente i nogen maade efter deris hosbonders død Hafue vi der fore giort saadan skich der paa, som her effterfølger.

Vi efterne doctor Jens Schellerup M. Absalon Persson, M. JørenOm kannicke enker en skich Eriksson, her Michel Jonsson, her Per Simensson Caniker vdi Bergens Domkirke kennis oc gøre vitterligt for alle med dette vort obne bref, at efterdi vi haue befundet nogen mødemøde] møye, vanskelighet. oc difficultet vdj dette Capitel at naar nogen Cannicke døde oc afgich, da mente deris efterleuerske hustruer sig at hafue tilgong som een naadens aar,een naadens aar (pro anno gratiæ) var opphavelig en innretning til omsorg for prestens enke og barn. Kirkeordinansen av 1539 hadde bestemmelser i slike tilfelle (kap. LXXII og LXXIII): Når landsprester dør, skal deres etterlatte (enker og barn) oppholdes et helt år etter prestens død inntil de kan bli «bekvemmelig» forsørget. Når en prest i kjøpstad dør, skal menigheten ha omsorg for hans enke. Borgermester og råd hadde plikt å skaffe henne underhold etter hennes vilkår og forsyne henne med fri bolig. (Rørdam I s. 98 f.) til hues kannicke rente hannom kunde tilfalle i det same aar, som han afgick. Oc endog personers vilkor oc leylighett er adskilligadskillig] forskjellig, ulik. saa at nogle affaller den stund de residere oc giøre tieniste oc nogle haue nøt renthen long tid oc giorde ingen tieniste oc residenz i Domkirken Dog alligeuel haue vi endrecteligen bewilliged oc samtøcht paa det de fattige encker icke skulle effter denne dag som her til dagis skeed er beklage, thennom at ske for kortat ske for kort] å skje skade eller urett. efter deris hosbonders død, vdi saa maade, at naar nogen kannick som nu her affaller besynderligen den stund de residere heller oc tiene Domkircken oc Capitel at deris efterleuendis Enker nyde pro anno gratiæ sodan rente som deris salige hosbonder kunde tilfalle det aar som de afgaa, Saa at der som gud kallede hosbonderne om poske tid da tilstaar deris Enker it heelt aar, Men der som de dø om Sante Michels tid da tilstaar dem it halft aar, af forne rente, Til ydermere stadfestelse at dette forne af os fornefnde saa w.brødeligen holdis skal, da lade vi trøcke med vilie oc vidskaffmed vilie oc vidskaff] med vilje og vidende. vort Capitels Secret her neden vnder oc vnderscrifue dette huer med sin egen hand. Gifuit vdi Bergen den 8 Maij 1571. Same dag war Wincentz Jul i Domkircken oc holt samtale med oldermannen oc de achteiensamtale med oldermannen oc de achteien] lensherrens forhandling på finnmarksfarernes vegne med «Kontorets» styre gjaldt prisene på malt og tysk øl. Det har uten tvil vært en motsetning mellom Bryggekjøpmennene og dem som drev handel på Finnmark; uenigheten som gjaldt prisene, har lensherren søkt å utjevne. Verdimåleren i Nord-Norge var i denne tid 1 våg tørrfisk, det produkt som nordfarere særlig hadde å yte som vederlag ved innkjøp av varer i Bergen. Prisen på 1 stykke (2 tønner) malt var 6 våger fisk, 1 tønne innført øl 3 våger. paa finmarkefars vegne som sellede, finmarkersellede finmarker] solgte til finnmarkinger. oc sette deris varer aff veiensette deris varer aff veien] satte sine varer i urimelig høy pris, skruet prisen opp. it stykke malt sex voger j tunne øl iij voger, huad suar de gaff ved ieg icke

Same dag ginge vi forne Kannicker til Vincentz Jul som han allene var i Domkirken med sine Suene oc bispen talede orden,bispen talede orden] bispen førte ordet. och ynskede hannom en lycksalig tilkomst til denne lands ende oc lofuede oc tilsagde honnom vnderdanighed oc lydighed paa kongens wegne,tilsagde honnom vnderdanighed oc lydighed paa kongens wegne] når han opptrådte på kongens vegne. han tackede huer oc fich oss handfich oss hand] tok oss i hånden. oc lofuede att ville forfremme vor sag til det beste for kongen raadit oc hofmesterhoffmester] rikshovmester, riksrådets første mann og kongens stedfortreder. naar vi hafde honnom behoff.

Same dag it barn døbt i Domkirken.

13 Wore forkynte iij bededageiij bededage] jfr. biskop Poul Madsens brev foran. aff predigestolen, den første 15 maij. den annen 16 maij den tridie 18 maij paa fredag,

16. Kom fem lig til en graff paa Domkirke kergaardt

Wdi desse dage wore ny steingader lagde fra BryggespordenSteingade oc hid til Rasmus snedker,Rasmus snedker] ifølge kgl. skr. 6. mai 1574 (N.R.R. II s. 110) bodde han «nedenfor Domkirken» ved Skredderstredet (nuv. Kong Oscars gate), sannsynligvis overfor hovedinngangen til Domkirken. och siden paa strand hos M. TomasM. Tomas] Thomas Smed (Smit), hans hus lå nedenfor Rådhuset (B.h.f. skr. nr. 19/20 s. 245.) oc der om

19 Paa denne dag vndecima pomeridianavndecima pomeridiana] kl. 11 aften. døde Guttorm NilssonGuttorm Nilsson] hafde forhuerfuit sine landmend friheder] jfr. 29 mars 1571.Ferisk Lagmand. den feriske lagmand efter han kom hiem fra Danmarck, oc hafde forhuerfuit sine landmend friheder.

21. Ferisk lagmand begraffuen vdi Domkirke koren vden for den stoel som slotzherren pleier at staa vdj. fylgede honnom baade Norske tydske, prester, bispen oc menig almue til sin legerstedt.legerstedt] gravsted.

22. Begraffuit Dauid Skottis barn.

24. Kom Gurun Jens scriuers hustru hiem fra kongen oc hafde hwn kongens breff til Wincentz Juel at han skal lade steffne lagmandenskal lade steffne lagmanden (Jens Pederssønn). for rætte som lod henge hennis mandt,

26. Var kongens stefningkongens stefning] ifølge kgl. skr. 4. april 1571 (N.R.R. I s. 680) til Vincents Juel hadde borgermester og råd i Lübeck klaget til Kongen over at borgermester, rådmenn og borgerskapet i Bergen gjorde de tyske handlende skade og hindring i deres gamle privilegier og handlet mot Odense-resessen. For at ingen av partene skulle forurettes og med billighet ha grunn til å beklage seg, bestemte Kongen at partene skulle møte for ham eller noen av rikets råd førstkommende St. Laurits dag (10. august). Lensherren hadde derfor å pålegge borgermestre og råd i Bergen å sende sine fullmektiger til et møte med de lybske representanter så tvisten kunne bilegges. Imidlertid skulle man forholde seg i samsvar med bestemmelsene i Odense-resessen. oplest paa raadhusit at raadit her vdi Byen schal møde i Danmarch til S: Laurens tidt hensestederne om dette Contöer.

28. Er en quinne opkommen aff Danmarck klagendis paa Nils BiornssonNils Biornson, rådmann, er mange ganger omtalt i Db. oc hauer icke berettit sin sag ret for kongen.

30. Døde Rasmus StyndisRasmus Stynd] Asmus Stinnt(?), kjøpmann i Gullskoen. (N.L.R. IV s. 4 og V s. 56.) vngste barn.

31. begraffuit same barn i Domkirken hart hos penningekisten. Same dag antuordede Paal PersonPaal Person] Poul Pedersen. Bispen oc Cannicker vdi Domkirken bag høgealter dette efterne k. Maiestatis breff hues Copie her effter følger

Oss elskelige hederlige oc høglerde Mend doctor Jens Schielderup Superintendent vdi Bergensticht oc prælater Cannicker, oc menige Capitelmenige Capitel] det samlede Domkapitel. vdi Bergen Domkircke.

Frederich then anden med guds naade Danmarckis etc.

Vor gunst tilforen wider at thenne breffuiser Pouel Pederson haffuer berett for oss huorledis han hafde en faderbrodersøn ther vdi vort rige Norge som var foged vdj Nordhordeland,en faderbrodersøn … som var foged vdj Nordhordeland] Jens Finbo, jfr. 12. desbr. 1569. oc hand nw for it aar siden er bleffuit død. Oc beklager forne Paal Persson at hand haffuer hafft en quinde hos sig,hand haffuer hafft en quinde hos sig] Elisabeth Hansdtr. som hadde vært gift med rådmann i Trondheim Oluf Gudmundssønn. huilken nw forholder hannom fore, huis godzhvis godz] det gods som. forne hans faderbroderssøn lod effter sig, Oc siger sig att haffue verit hans egte høstrw och verit egte wiiet oc gifuedt ved hannom. Oc forne Paal Pederson beretter der imod at hennis egen hosbonde endnw leffuer, och hun for hoer sag tuenne gonge er skildtis fran hannom Oc ther faare meen hende effter slig leilighedOc ther faare meen hende effter slig leilighed] og mener derfor at hun etter slikt forhold ikke med rette kan gjøre krav på noe. icke at kunde med rette tilholde sig nogit aff forne arffue, Effter som hand eder sielff ydermere weed att berette. Thi biuder vi eder och wille at naar forne Paawel Pedersson eder med dette wort breff besøger, attj tha steffner then sag for eder vdi rette, Gransken– dis och grandgiffueligengrandgiffueligen] etter omhyggelig undersøkelse. forfarendisforfarendis] av forfare] etterspore, undersøke. ther om al leiligheden. Oc siden endeligen dømer ther paa. Om forne quinde findis at were rætteligen wiiet oc giffuitgiffuit wed] gift med. wed forne Paal Pedersons faderbrodersøn. Oc om hun med rætte kand were hans egte høstrw. Saa oc om hende bør att haffue nogen arff effter hannom. Eller oc icke. Oc ther vdinden vden al widere forhalinge forhielper forne Paal Pedersson huad ret er, Giffuendis det fram eder beskreffuit som i wille antsuare for gud och were bekiendt for oss, Ther med skeer wor villie, Schreffuit paa wort slot Fredrichsborg then xxiij decembris aar etc. M.D.Lxx vnder wort Signet.

Copie aff en dom som bispen oc Trondhiems Capitel gaff mod Lizbet Hansdotter

Dett bekennis vi effterne Mester Hans Gaas Superintendent i Trondhiems stigt, Siuor SimenssonSiuor Simensson] Sigvard Simonssønn var erkedegn til 1564. Han var en lærd mann og hadde studert i Rostock 1551. I 1564 under den svenske okkupasjon av Trondheim kunngjorde han to rekker offentlige forelesninger over gresk og hebraisk; de var beregnet på unge som ville legge seg etter studiet av den hellige skrift. (N.M. I s. 175.) Disse forelesninger skal være kommet i stand etter oppfordring av Claude Collart. I det hele var S.S. vennligsinnet mot de fremmede makthavere. Erkedegen, Cornelius Clawesson, Lauris Nilsson, Per Hanson Holt oc Oluff Nilsson Cannicke i Trondhiem i dette vort obne breff at anno domini 15 . .

Junius Trondhiems [dom?]

then 14 Aprilis var vdi rette kallit for oss fornumstig mand Oluff Gudmundson raadmand vdi Trondhiem oc hans hustrw Elizabet, Tha anklagede Jøren Olsson Claudij GalliClaudij Galli (gen.)] Claude Collart. profosprofos] bøddel, skarpretter. paa forne Elizabet at hun schulde haffue bedreffuit hord effter dett røchte der gick i Byen om henne, Tha bestod forne Elizabeth det for oss oc andre danemend flere at hun this ver hafde forkrenkitforkrenkit] brutt. sit echteskaff. Tha bleff Oluff Gudmundsson adspurd oc ombedit at hand wilde anname same Lizabet igen, Suarede forne Oluff Gudmundson at han hauer tilforen ofuerseet same last oc sag med henne oc igen annamit henne for dandemends bøn skyld. Men nw trøstit han sig icke thet at giøre, fordi han hafde sport at hun hafde forsoritforsorit] forsvoret, lovet med ed å ville sky. oc affsagtaffsagt] sagt seg løs fra. hannom. Tha bleff forne Lizbet adsport om hun vilde icke igenkomme til forne Oluff Gudmundsson oc forbedre sit lefnit Tha sagde hun det, at hun vilde aldrig komme til hannom igen, men heller lide al den straff henne kunde paaleggis. Tha var henne om bedit at hun vilde obenbarlige sige huad skylling hun hafde til forne Oluff Gudmundsson, da kunde hun ingen redelig skylling gifue hannom, Och effterdi hun icke sielff vilde bliue hos sin echte hosbonde oc han ei vilde haue henne igen, men begerde dom fore siig Tha sagde vi saa for rætte at effter di forne Elizabet haffde sielff bestaait obenbarligen at hun hafde bedreffuit hord, oc forkrenkit sit echteleffnit, fant vi forne Oluff Gudmundson quit aff det echteskabs band,quit aff det echteskabs band] løst fra det ekteskapelige bånd. saa at hand motte indgifue sig med en anden quinne i it erligt echteskab, Och forne Elizabeth at bliffue wgifft al forne Oluff Gudmundsons liffs tiid, Oc huilcken bleff befunden med henne effter denne dag vdi skørleffnit skulle geistlige oc werdslige straffis som hore oc hordkarle bør at straffis, At saa vdj sandhed er som forscrefuit staar trycke vi vore Signeter neden paa dette vort obne breff som skreuit var den første dag Julii anno et loco vt supra.den første dag Julii anno et loco vt supra] år og sted som ovenfor, Dommen må være avsagt i 1564; for Claude Collart kom til Trondheim våren dette år.

Vi efterne Nils Laurensson raadmand i Bergen Nils Biornsson Claues Biendorp oc Johan Tønnisson borgere der same stedt kennis oc giøre for alle vitterligt at vi haue seet oc grangiueligen ouerlæst it beseglit doms breff med heele oc wskadde signeter liudende vdj alle puncter oc artickler ord fra ord som denne forskreffne vdkopie inneholder och vduiser i alle maade. at saa er i sandhed trycke vi vore signeter her neden fore datum Bergen Anno 70. then 29 Augustj

.1. Vart paa denne dag paa Capitelit Paal Persson tilkennegiffuit att Bispen hafde forskaffed det saa hos Vincentz Juel att de bønder som vore offuerde bønder som vore offuer] som var til stede. vdj salig Jens Finbos festenøl vore stefnede hid vd paa den vjte Junij dag til att proffue vdj sagen,

Same dag kom Matz Scheils skib fra Vardøenkom Matz Scheils skib fra Vardøen] jfr. 29. mars 1571 ladt med fisk.

2. Foer Matz Scheil til skibs om midnatz tid ned thil Danmarck,

6 Dag vdi Vincentijvdi Vincentij Juls nerværelse hørde bispen oc capitel den sag] 3. Ribeartikkel 1542 bestemte at ekteskapssaker skulle forhandles for stiftsbefalingsmannen og domkapitlet, og superintendenten ikke dermed besværes uten i «de største og drabeligste Sager», hvor hans råd skulle innhentes. I resess til fogdene 22. juni 1565 fikk de pålegg om å skyte ekteskapssaker inn for superintendenten og domkapitlet og rette seg etter hva disse etter Guds ord og kongens ordinans kunne beslutte. (Fr. Brandt: Forelæsninger over den norske Retshistorie II s. 421–Rørdam I s. 195 f.) Juls neruerelse hørde bispen oc capitel den sag mellom Paal Person oc Lisbet Hansdotter oc var saa opskut thil den elleffte Junij da skulde Paal faa een endelig doem.

10. Giorde Anders Christernson borgemester sin raadmands kost,Giorde Anders Christernson borgemester sin raadmands kost] jfr. 19. febr. 1568. di han var vdkoren til borgemester der hand en tiente paa slottit, før han var borgere eller raadmand, Der til hialp fast erlig velbordig Erik Rosenkrantz slotzherre paa den tidt,

.11. Lode raadit bygge it almissehusit almissehus] det var bygget på søndre side av den gate som kaltes Stenbroen, og ble oppført på bolverk; for grunnen var myr. Stedet svarer noenlunde til den tomt nuv. Kong Oscars gate 25 opptar. Stiftelsen gav plass for både syke og gamle. Som fattighus kaltes det det «det nye Armehus» (i motsetning til St. Katharinas) eller også «det nye Sykehus» (i motsetning til St. Jørgens). Senere ble det tilfluktssted for fattige, skibbrudne eller syke sjøfolk og fikk da navnet «Søefarendes Fattighus». Grunnen tilhørte Allehelgenskirkens gods. (Nicolaysen: Norske Samlinger 111 s. 613.) vdi den hage som hør Domkircken til dog de giue grundeleie til allehelgen, der som nu klockeren böer, oc orgalisteren tilforen, Oc de hus som der paa stod køpte Mester Geble aff lille Jens Smed for Capitels penning oc gaff dem wdi testamente til personerne som tiene vdi Domkircken, huilke hus M. Tomes Smit da kirkeverie oc nu raadmand lod nedfalle aff forsømmelse oc vanrycht, oc der Cannickerne hafde affbryd Comunit som stod paa den tufft som M: Absalon nw boer til gaden,den tuffft som M: Absalon nw boer til gaden] jfr. 27. mars 1571. flytte de det beste der aff paa den neste grund vdenfore der nu Guttorm klockere vdj böer oc gaffue det siden til Domkircken til kirkens tienere. Oc der lagmanden i Stauanger Christofer Nilsson haffde siig forliigdlagmanden i Stauanger Christoffer Nilsson haffde siig forliigd] jfr. 22. aug. 1570. med Adrian falkefengers børn hues broder Peter Christofer ihielslo loffuede hand dem viijc daler de iiijcviijc 800, iiijc 400. daler skal bliue vdi denne by. oc der aff skulle byggis it almessehuus, for de andre iiijc skal byggis it andit vdj Trondhiem, Saa bygde de paa denne dag en stuue med stadzligt timber, skal bønderne haue for timber opseting oc opbygning xlv daler,

Same dag falt bispens hest vd for fiellitbispens hest falt vd for fiellit] i «Heggen» ved Bispegården. oc slo sig død.

Same dag fich Paal Person sin doem, liudendis som her effter følger,

Wi effterne Jens Schellerup Superintendent i Bergens sticht oc menige Capitel i Bergen kendis oc giøre vitterligt for alle med thette vort obne breff At efter vi hafde faat kong: Maiestatis vor allernaadigste herris befalning at høre en echteskabssag i rette som hafde sig begiffuit imellom salig Jens Finbo fordom foged i Nordhordeland oc Elizabeth Hansdotter vore vi forsamlede paa vort Capitelshuus Anno domini 1571 den 11. Junij ofueruerendis erlig oc welbørdig Vincentius Juel til Hesselme kong Maiestatis befallingsmænd paa Bergenhus, Axil Fredrichsson Lagmand i Bergen oc Anders Christernsson borgemester samested. Tha indkom for oss erlig oc fornumstig mand Paal Persson oc hafde paa ny ladit stefne forne Elizabet Hansdotter i rette for oss om same echteskabs handelechteskabs handel] ekteskapssak.

Oc endog forne Paal, hafde tilforen verit her paa vort capitelshus it aar siden forleden oc hafde faat skriffteligen suar oc afskedafsked] avgjørelse. aff oss paa hues spørsmaal hand da framsette om same echteskabs handel. Dog effterdi han hauer siden bekommit kong: Maiestatis befalling til oss at vi skulle endeligen døme i thenne sag oc giffue det skriffteligen fra oss. Først om forne Elizabet kunde med rette vere Jens Finboes hustrue Der nest om de wore retteligen viied oc gifuen samen som echtefolch. For det tridie Om henne bør att hafue nogen arff effter salig Jens Finbo eller icke

Der fore hafue vi tagit same echteskabs sag foer oss. oc den gransked oc forfared effter kong: Maiestatis breff oc andre breffue oc bewisningbewisning] bevis. som os forekomme i thenne sag, det yderste oss mueligt kunde were oc der paa saa sagde som her effterfølger,

For det første haffue vi i sandhed hørt at forne Elizabet Hansdotter bleff for hord afskild i Trondhiem med sin echtemand, huilken siden giftede sig med en anden quinde oc der Claudius Gallus hafde der effter een tid lang bolit med Elizabet, bleff han fangen oc hun bleff oc hid førdt thil Bergen, Oc der Claudius var førd til Danmarck bleff hun en tid lang her paa Bergenhus oc der effter forskickedis her fraa hen til en prest her i stigtid ved naffn her Nilsher Nils (Henrikssønn Hess) paa Vos. Oc der hun hafde verit der nogle aar togh Jens Finbo henne til sig paa sin gaard Valestrand,Valestrand på Osterøy, Nordhordland. oc holt henne som sit boelskaff, huilked guds ords tienere paa det sted tit oc offte straffedstraffed] refset. oc tiltaled hannom att hand icke skulle ligge i sodant it løs lefnid med henne imod guds bud oc mange til forargelse,

Saa tog Jens Finbo sig endelig fore at ville haue oc beholde forne Elizabet for sin echtehustrue, huilkid os synis christeligest oc best at vere, effterdi verslig øfrighed hafde benaadit henne liffuit,verslig Øfrighed hafde benaadit henne liffuit] straffen for ekteskapsbrudd var i samsvar med Moseloven (5. Mos. 22, 22 f.) døden. Men på denne tid rådde ikke så strenge rettsregler etterat Reformasjonen hadde oppgitt noe av den kanoniske ekteskapsretten. Hor ble straffet med bøter av forskjellig størrelse, slik en kan se av lensregnskapene (f.eks. N.L.R. IV s. 197 f.). oc vnte henne at vere i landit oc hun var dog kommit vdi it annit Stigt til then sted som ligger ved it halff hundrit mile fra Trondhiem. Oc effterdi Guds ord oc fromme lerde mends skrifft oc samtycke, oc mange exemple tilstæder sodanne echteskaff at ske, oc den skyldige persone regnis hos den w.skyldige død at vere.den skyldige persone regnis hos den w.skyldige død at være] horkvinnen ble i dette tilfelle betraktet som død for den første mann ifølge skilsmissedom av domkapitlet i Trondheim. Tha kunde vi effter sodanne leilighed icke andit dømme om denne artickel end at Jens Fynbo motte i io hafue forne Elizabeth til echte, Thi det er i io bedre at lefue i echteskab end vdi skørlefnit imod guds bud oc mange til forargelse.

For det andit, om forne Lisbet Hansdotter var rættelig wied oc giffuen med forne Jens Finbo som med hans echtehustru. Tha er det sig saa her med tildragit at forne Jens Finbo hafuer paa en bestemt tid kallit oc indbudit til sig hiemme paa sin gaard forne Valestrand tuenne guds ords tienere som bode nest hos hannom oc mange aff de besynderligestebesynderligeste] mest fremstående. oc nest boendis bønder med hustru och børn vdi hues neruerelse forne Jens Finbo troloffuede oc festede sig medFestemål (trolovelse) i lovlige former ble regnet som rettslig bindende ekteskap. forne Elizabet med beggis deris frie villie oc samtøcke med handtastninghandtasting] den handling å gi hverandre hånden. loglig vidnesbyrd oc festinggafue, huilked alt samen bewisligt er med leffuendis røst oc breff oc segel, Oc der effter som tilforen bode de samen oc søgte fellitz dug, disk, seng, oc i al husholdning holte sig lige som to echtefolck indtil hans dødedag Tha effterdi wi klarlige forstode at de rette substantialiasubstantialia] de vesentlige momenter. det ere de stycker som bør at were vdi een ordentlich troloffuelse ere her handlitere her handlit] er her utført. oc skeed som er beggis deris vilie oc samtøcke stadfestid med handtastning gofue oc laaglige vidnesbyrd geistlig oc verdslig, legomlig beblandelse oc daglig omgengelse vdi husholdning som andre echtefolck Dømte wi at forne Elizabet var Jens Finboes rette troloffuede hustrw. Endog det echteskab bleff icke strax saa fulkommid med alle sine Cerimonier som er med liusning aff predigestolen oc samensøgelse for kirckedørrenliusning aff predigstolen oc samensøgelse for kirckedørren] fra 1215 krevet den kanoniske rett at før hvert giftermål skulle presten lyse til ekteskap for partene. Kirken innførte den skikk at brudeparet skulle komme til kirken, og her viet presten dem sammen i ekteskap med spørsmål og svar omtrent som ritualet nu lyder. Dette foregikk foran kirkedøren, etterpå ble det holdt brudemesse i kirken. Fra 1685 (ifølge Kirkeritualet av 25. juli 1685) ble ekteparet viet i kirken foran alteret; da ble det slutt på den gamle katolske skikk med «sammensøgelse» foran kirkedøren. som det sig burde effter ordinantzen. Thi forne Jens Finbo døde hen ved ix vger der effter.

Men saa megit som den tridie artickel belanger om forne Elizabet bør ath haffue nogen arff effter salig Jens Finbo,arff effter salig Jens Finbo] Magnus Lagabøters landslov V part (Arvetallet) kap. 3 og 4 inneholder bestemmelser i dette tilfelle. eller icke det setter vi indtil verdslige domere at de døme der om effter landslaagen, effterdi det er en verdslig sag. At saa i sandhed er, som for skreffuit staar stadfester vi med wort Capitels indsegel her vnder trycht, Giffuit i Bergen aar oc dag vt Supra

16 Bleff Lagtingit sat paa Erkebispgaarden oc stod indtil den 23 Junij.

.17. Wore iij baasmend vdi vinkelleren oc drucke dem drukne kom dem nogen trette om primgeltprim(e)gelt] tillegg til frakten for tilsyn med lasten oc den ene spottede den anden, gick den ene vd for dørren oc kom siden ind igen oc med sin spuntzbilespuntzbile] tømmermannsøks hug halsen aff den anden saa at der heck ickon nogit litt igen, den tridie fich och ein stor skrame i liffuit. siden løb han til SanduigSanduig] Sandviken vart fangen,

18. Kom Christiern MunkChristiern Munk (d.y.)] lensherre over Trondheims len 1568–71. fra Trondhiem oc will til Danmarck,

19. Vart Paal Person forligt paa lagtingit med Lizebeth Hansdotter saa at Lizebeth skal giue paa it stort hundrid daler,it stort hundrid] 120. de femti skulle betalis i gieldbetalis i gield] som tilgodehavende. for den arff hun køpte aff Jens Finbos salig med gudt moder, de lxx skal Paal haue fore sine to reiser hand giorde hid op til Norrige effter arff

21 Er den tyske baasmand paa lagtingit dømder til døde,

23 Vart han aff OdgerOdger (Holger?) skarpretter i Bergen. halshuggen paa Nordnæs, sagde han detLagtingit opsagt hielp icke oc grede oc hyle, bad bødelen icke binde sig, fich honnom hand at han vilde ligge stil huilkit hand och giorde,

25. Døde Johannis Balthazari moder,

.29 It barn begraffuit.

30 Førde een karl aff Ryfylkit Johan Vinstermands rigens Cancelers steffning hid til Byen til Kort Elsing, Nils Biornson,Kort Elsings og Nils Biornsons sak, jfr. 6. febr. 1571. Kort Piil, Oluff Person,Oluff Person var eier av skip som seilte på Finnmark. (N.L.R. 111 s. 178 og IV s. 3.) Anna Michelsdotter, ferisk oc til lagmanden paa Steig Jens Person, ved huilke steffninge han lader steffne forne mend til Opslo at møde ved Sancte Paals tiid,Sancte Paals tiid] Pålsmesse 25. januar. naar adelen oc lagmenderne ere forsamlede, oc Paal Vesel syselmandPaal Vesel syselmand] er trolig identisk med Vesell sysselner som i 1567 måtte betale 1 daler i bot fordi han slo en kvinne «fire blaa slag med en rundfisk» (N.L.R. IV s. 17). Han fins også under navnet Wesle Sysler, borger i Bergen som må ha vært en meget kranglevoren person. Han fikk etter ansøkning kgl. beskjermelsesbrev (17. mai 1570 – N.R.R. I s. 654) mot borgere som truet og unnsa ham; men han skulle til gjengjeld være forpliktet til «ingen å overfalle eller i noen måte å forurette» (jfr. 19. febr. 1572). for hues han hauer dennom til att tale,for hues han hauer dennom til att tale] det han har å tiltale (anklage) dem for. Der som de icke møde skal huer betale hannom for sig kosthold oc bøde kongen breffuebrottbreffuebrott] brevbrudd: overtredelse av bestemmelser i et kongebrev og bøter derfor. Var denne Wæsel dømt aff Byendømt aff byen] forvisning fra byen, bygden eller landet ble brukt som straff for injurier. Tanken var samtidig den at vedkommende som farer med løgn om sine medborgere, har gjort seg uverdig til samfunn med dem. (Jon Skeie: Om ærekrenkelser s. 103 f.) for hans skalckhedskalckhed] list, bedrageri. hafde han kunnit tie stil, da hafde han vel faat plas i Opslo, nu ypper hand sin egen w.ro

Julius 1571

Dies

3. Dag Julij døde en bonde hed Joen vdj SelleuigJoen vdi Selleuig] Selvik i Åsane herred, litt nord for Bergen. som var paa det siste forgangen lagting oc vilde klagit paa Erich Rosenkrantz for nogit godz han hafde byt med hannom, men hans klagt hafde inted paa sig, hand trettede om iord, oc viste icke at han skulde saa hastelig vdj iorden, hand gick icke til seng, Som her Torleffher Torleff] Torleif Gregoriussønn, prest til Domkirken. kom ind vdi IsuogenIsuogen] Eidsvåg, nord for Bergen. oc vilde berette hannom, da døde hand,

15. It barn christned. Same dag miste hustru Signildahustru Signilda] Hans Finssønn Rostvigs hustru. een gulkædeVar hun saa god som 24 golt gyllenVar hun saa god som 24 golt gyllen] den hadde en verdi av 20 gull gylden. huilken hun lagde vdi sit vindue paa søndag effter hun kom hiem aff kircke, Vdi desse dage kom k: Maiestatis tienere oc førde it Stefningsbreff til raadit,it Steffningsbreff til raadet] jfr. 26. mai 1571. att de skulle til Sancte Laurens tid møde for kongen, oc gaa vdj rette med de Tyske aff hensestæderne.

19 Døde Nils skriffuersNils skriffuer] skriver på Bergenhus jfr. 3. juli 1565. barn som kallis Stub.

20. Begrauit i Domkircken.

22. iiij børn døbte it var Hans Husoms.

24. Hafde skredderne steffnt Peter skreddereHafde skredderne steffnt Peter skreddere] ifølge en overenskomst med Lübeck 15. juli 1476 (N.M. I s. 574) skulle kjøpmennene på Bryggen ikke ha lov til å holde noen skredder, skomaker, gullsmed eller annen slags håndverker til skade for laugene. 22. juli 1559 (N.M. I s. 593) forpliktet fullmektiger for de tyske kjøpmenn seg overfor Christoffer Valkendorf til ikke mer å ha håndverkere i sin tjeneste på Bryggen. Disse bestemmelser ble også stadfestet ved Odense-resessen 1560. til raadhus orsagen, fordi han lader Sine suene arbede vedt bryggen helle maaneder oc wger,

Same dag lerde min dotter sin abcbog vd,lerde min dotter sin abcbog vd] jfr. 25. april 1571. hafde hun da gongit xij vger til Schole.

25. Fich ieg Erick Rosenkrantzis breff som hand screff mig til, oc vdi blant annit scriuer hand at Jemteland skal her effterJemteland skal her effter osv. jfr. Stettinerfreden. euig oc altid høre til Norrigis krone.

27 begrauen een gammil quinne som otte hieme her i byen hos Brynnilde moer.Brynnilde moer] Brynhild jordmor, jfr. 11. oktbr. 1569.

28. skenchte Vincentius Juel slotzherre mig it stycke maltt.

[Augustus 1571]

4 It lig til Domkircken

5. Komme Nordfare først indKomme Nordfare først ind] 1. nordfarstevne var i slutten av mai og i juni. 2. nordfarstevne var august–september.

8. For Vincentz Jul aff med en baad han lod i Nordfiord bygge til Danmarch oc vil lade giøre sitt brøllupp.Vincentz Jul … vil lade giøre sitt brøllupp] V.J. var gift to ganger: 1) 1559 med Elline Gjøe til Clausholm (død 1563). 2) 1571 med Elsebe Pedersdtr. Svare.

9. Døde her Jens Riber som var Superintendens i Stadanger

10. Sancte Laurens dagSancte Laurens dag] Larsok, 10. august. vart Anders schriuersAnders (Christiernssønn) slottsskriver. borgemesters søn, døbt oc kallit Lauris

Same dag for hand oc Oluff Nilsson Smit borgemestere med Oluf Anderson,Oluf Anderson] rådmann jfr. 14. jan. 1565. Christofer Finbo,Christoffer Finbo eiet skip som seilte på Finnmark (Vardø), (N.L.R. IV s. 3). Han er muligens identisk med Christopher fønnbo (i regnskap for Bergenhus 1566 – N.L.R. V s. 44). oc Paal byskriffuere aff thil Danmarch paa een logmansbaadlogmansbaad] lagmannsbåt, et lite fartøy med veng, som ble nyttet av embetsfolk på reiser i stillings medfør. at de skulle møde de hensestederde skulle møde de hensesteder, jfr. 26. mai 1571. Resultatet av reisen jfr. 3. desbr. 1571. som haue med dennom att trette om deris priuilegia i Norrige om købenskaff

12 Begrauen her Jens Riber i Stadangers Domkircke

Same dag kom oc til Byes Oluff SiurdssonOluff Siurdsson er omtalt flere ganger i Db. fød vdi Gudbrandzdal, huilcken som først var foged i Nordhordeland, oc siden paa Helgeland, oc er dømd til galgen ligeruis som han skulde haue slagit vnder sig aff kongens rettighedt, førde honnom hid lagmanden paa Steigen Jens Person, oc slepte hannom her tog ingen borgen aff hannom,tog ingen borgen aff hannom] tok ingen, garanti, kausjon av ham. oc er nw paa sin rætte reyse ned til Danmarch at ville klage sin nød for k: Maiestat at lagmanden hauer saa forfølget hannom, hannom følge Erich Hansson oc Paal Hansson brødreErich og Paal (Peder) Hansson var fogder henholdsvis i Vesterålen og Salten (N.M. I s. 507) som oc ville klage paa hannom Item her Gøstaff OlsonGøstaff Olson (her Jost)] Gustav Olavssønn var kapellan i Lødingen i Salten len. Capellan i Loding som vrangeligen sigis haue sagt til to druckne finner hui bruge i icke eders finnegandfinnegand] samiske trolldomskunster.Klagemålene mot lagmann Jens Pederssenn (N.M. I s. 505 f.) gikk ut på følgende: han hadde fradømt presten hans eiendom og selv bemektiget seg den, etterat G.O. hadde måttet skriftlig forplikte seg til ikke å anke dommen. Videre hadde lagmannen dømt presten fra embetet, og senere innsatt ham igjen da han hadde fått sine krav oppfylt. Lagmannen på sin side beskyldte presten for hor og tyveri og for å ha søkt å formå finner til å forgjøre lagmannen. G.O. fremla attester fra biskop og fogder som viste at han hadde skikket seg årlig og oppriktig; ingen kunne støtte lagmannens grove beskyldninger. Det hadde ikke vært tale om horsak, men frillelevnet, og det var opp- og avgjort ved betalt sakefallsbot. Lagmannen som ikke kunne skaffe bevis for sine påstander, ble på herredag i Bergen 13. august 1572 (N.M. I s. 505 f. og s. 508 f.) dømt til å levere tilbake det gods og de penger han egenmektig hadde tilvendt seg. Videre ble han ved en 12-manns dom pålagt å betale G.O. skadeserstatning for den overlast han hadde lidd og bot til kongen for brudd på landets lov. Dessuten ble lagmannen tilpliktet å erstatte G.O. lønn i de tre år han ikke hadde vært i tjeneste, ialt 30 daler. Endelig ble han som uverdig fradømt lagmannsstillingen. mod lagmanden der haue ij een feit steeg oc skødz paaskødz paa] på beropte seg, henviste til. at manden vdi husit som finderne drucke skulde hørt der paa, med hans quinne mend manden benechter det høgeligen, dett haffuer ieg hørt Der nu her Jost fornam at lagmanden var vred oc saa hans store velde som hand brugte mod de fougder befrøchtede hand sig, di fal han tilføgedi fal han tilføge] derfor gav han seg. oc her Per i Lødingher Per i Løding] var sognepresten, ellers ukjent. hans hosbonde bad for hannom til lagmanden saa var lagmanden til rede oc stelte her Jost en streng forpligt faare,stelte her Jost en streng forpligt faare] påla G.O. å avgi bindende forsikring (om ikke å anke dommen). der han den hafde vdgiffuit, tog lagmanden siden bort alt det godz hand hafde, oc til faaren dømd hannom vdslegder,dømd hannom vdslegder] utlæg, d.v.s. til bortvisning fra landsdelen. godzet tog hand vnder sig satte honnom aff prestelige embede oc indsatte hannom siden [hen] [33l] oc befol han Gøstaff att betale een Norfar xxx dalerbefol han Gøstaff att betale een Norffar XXX daler] et av anklagepunktene mot lagmannen gikk ut på at han hadde tvunget presten til å påta seg hans gjeld 30 daler til en nordlending. huilke [lagmanden] var forne Nordfar skyldug Denne vil oc ner til Danmarch att klage, M: Hans BardskersM: Hans Bardsker] Hans bartskjær var foged i Vesterålen fra 1565–75, han var gift med Ragni Simonsdtr. i Studsgård (Trondheim) jfr. 12. aug. 1565. quinne som oc var foged vil ned at lade læge sig, som her sigis. Forne lagmand lod oc henge AnuldAnuld] Anund 29. septbr. 1571. som var foged i Nordland huilken Erich Rosenkrantz tog op med sig da han fich Bergenhuus, hans fattige hustrw formante lagmanden saa høgeligen at han maatte nyde skudsmaal oc borgen, lagmanden sagde drag hen oc fli dig noglefli dig nogle (borgensmend)] skaff deg noen borgensmenn. oc kom igen, meden hun var heden, lod han henge hosbonden, der hun kom med Borgensmend, da var Anuld al hengd, aff den gremmelse fødde hans quinne it v.tidigt foster, Det same hendede Oluff Siurdsson som han lod døme thil Galgen, hans hustrw fødde oc strax der effter, Naar nogen siger lagmanden nogit imod, som hand giorde i aar i Wardøen oc andre steder i Finmarcken, ieg vilde ieg hafde min Mestermand her, da skulde ieg lade henge din skalch din tiuff, din forreder,

Same dag wart begraffuen Her Jens Riber bisp vdi Stadanger.

14 Vart een Comædia som kallis Studentum ageret her i Byen paa kirckegaarden, oc siden en Tragoedia litt der effter om Billeder,Vart een Comædia som kallis Studentum ageret her i Byen … oc siden en Tragoedia litt der effter om Billeder] det førstnevnte skuespill er uten tvil dr. Christopher Stymmelius «Studentes, Comoedia de vita studiosorum» (første gang trykt i Frankfurt a.d. Oder 1549). Denne latinske komedie om studentenes liv ble ofte oppført omkring i Nord-Europa og skulle advare studentene mot farer og fristelser som kom i deres vei. Dyder og laster er her personifisert, og publikum får se lastens følger og dydens belønning. (H.J. Huitfeldt: Christiania Theaterhistorie s. 19). Det annet skuespill «Acta Tragædia de Imaginibu» er et bergensk originalarbeid, som er inspirert av billedstriden i begynnelsen av året.

16 Kom it feriske skib ind, paa huilked vore blant andre to mend Jon HeinesonJon Heineson ble ifølge kgl. skr. 3. jan. 1572 (N.R.R. II s. 1) utnevnt til lagmann på Færøyene. (N.L.R. V s. 84.) och Peder Oden de vore vduolde til Lagmender paa Ferø, huilcken k: Maiestat annisannis] ellers. vilde der til stadfeste, Men Amund Laurentzon war tilforen neddragen menendis sig att kunne bekomme samme kald,

20 Acta Tragædia de Imaginibus.

23 BuckskinsBuckskin] Euert Bøsken(?), kjøpmann på Bryggen. barn begrauit.

24. Kom M: Jøren Eriksson hiem fra Danmark oc var han vdkaaren til SuperintendentM: Jøren Eriksson var han vdkaaren til Superintendent] mag. Jørgen Erikssønns valg til biskop i Stavanger ble stadfestet ved kgl. skr. 2. august 1571. (N.R.R. I s. 690.) I brev til lensmannen i Stavanger Henrik Brockenhus 29. juli 1571 (N.R.R. I s. 686) befalte kongen at «Communens» gård i Stavanger skulle være superintendentens bolig. Den lå nu øde og forfallen; men lensmannen fikk pålegg om å sette den i stand på kongens bekostning. Samtidig bestemte kongen at en del av «Communens» inntekter som lå til Domkirken, skulle deles med 1/2 til superintendenten Jens Ribers underholdning og 1/2 til kanniker og kirkens tjenere ved Domkirken. I brev 23. mai 1572 (N.M. I s. 433) meddelte Henrik Brockenhus kongen at han ikke uten store utgifter kunne bygge ny bispebolig på «Communens» tomt; derfor hadde han kjøpt en annen bygning til bolig for bispen. oc stadfestit aff k: Maiestat han skal haue vnder Biskopsstolen den rente her Joenher Joen] Jon Guttormssønn, luthersk biskop i Stavanger 1541–57. Se N.B.L. XIV s. 524. før hafde, oc de gaarde FragfiordFragfiord] gården Frafjord (Forsand herred, Rogaland) var tidligere tillagt bispestolen. Men i den senere tid hadde forskjellige stormenn fått brev på den, siden 1565 Jens Pederssønn til Bro. Ved kgl. skr. 29. juli 1571 (N.R.R. I s. 687 og 689) ble den og andre gårder ført tilbake til superintendenten i Stavanger. oc andre som ere der fra komne, med vrong beretting, alle præbender skulle leggis vnder Domkircken oc hennis tienere wdi Stadanger By oc Communs renten skifftis mellom bispen oc de same personer, er der nogen duelig paa landsbygden som kan hielpe bispen och Lensmanden til at høre sager da maa de kalle dem oc vnne dem præbender. Cathedraticum skal leggis til Domkircken som for hauer weritt Henrick Brockenhus skal opbygge bispens bolig der som Communit før stod, siden skal hand holde det vid macht aff en part vdaff Communs renten, Om nogen vil forhuerue præbende hos kongen da skal han ingen bekomme vden han hafuer bispens oc leensmandens breff oc forskrifftforskrifft] anbefalingsskrivelse. med sig,

26 Stod Lauris JonsonsLauris Jonsson] han hadde først vært gift med Clara, datter av rådmann Berent van Koweren, jfr. 23. mars 1570. byfogdens brøllup med Jens Morsingis dotter, som er raadtmandt,

28. Wilde Sefrin KruseSeffrin Kruse] Søffren Krutze(?) (N.L.R. V s. 45 og 127). forlige sig med Ingebrigt MilssonsMilsson] Miltzow(?) slecht som han var banemand til, oc dett hos Axil Fredrichsson lagmand

September [1571]

Dies

1 Droge tuenne scholedegnerscholedegner] elever av «Mesterlektien». her fra til Hamborg.

2 Stod her Jons PerssonsJon Persson] Jon Pederssønn Jam(p)t ektet Barbara Trondsdtr. jfr. 20. aug. 1570. brøllup Scholemester i Bergen med enHer Joens brøllup pige heder Barbara fød paa Hetmarcken fød aff de Bratters folch, Same dag stod Jon skreps festenøl med en quinne heder Anna huilken garpene kalle Bich paa trappe, boer hun paa den ny stengade,den ny stengade] trolig gaten fra Bryggesporden til Domkirken (jfr. 16. mai 1571). hun louede til foren sin tro Las Jude løbere,Las Jude løbere] Lauris Jude er nevnt blant personalet på Bergenhus (N.L.R. V s. 42 og 45.) Løber] 1) kurer 2) lakei. han fich henne sit folch och godz at drage til Nordlanden med, der kom forne Jon skrep i kast med henne,

5 Wart een Tydsk vng karl stubtt til kagen,

6. Paa denne dag sende Capitulum ij Bergen til Københaffn til de Norske Studenter Johannes Christierni,Johannes Christierni] Johannes Christenssønn, jfr. 24. aug. 1570. Petrus SebaldiPetrus Sebaldi] Peter Gevaldssønn (Sebaldssønn) et Ste– phanus ThomæStephanus Thomæ] Stefan Tomassønn (jfr. 10. april 1570). .x. daler iiij fich Johannes. iiij Petrus Sebaldi dem antuorded ieg d. Johanni Siuardod. Johanni Siuardo (dat.)] Johannes (Hans) Sigurdssønn var sogneprest til Inderøy 1567–92 og medlem av domkapitlet. 1571 ble han sendt av domkapitlet til København og var altså innom Bergen. Under oppholdet i København tok han 1572 magistergraden. 1584 ble han utnevnt til sogneprest ved Domkirken i Trondheim, men vedble å inneha sogneprestembedet i Inderøy, som ble betjent av visepastor. J.S. var en meget ansett geistlig, han døde kort etter påske 1593. (Bang: s. 284 og 325.) Canonico Nidrosiensi oc ijStudenter X daler til hielp til Stephano, dem fich ieg oc domino Johanni, der paa saag her Jensher Jens] Johannes Severin (Søffrenssønn). sogneprest paa Vos, de andre iiij førde Christern scriffuere til sin søn Johanne.

[7] Fødde Swsanna bispens hustru een vng Søn ved naffn Peder 4[bisp]ens søn fød hora matutina4 hora matutina] kl. 4 om morgenen. som det ringde aff wegtt,

Same dag døde een vng mand hed Christiern Sefrinson fød i Julland hos Aalborrig, han kunde spele paa fedle, Der kom vden[Mand]slegt for døren nogle vnge karle oc vilde ind spørendis efter en trondhemsfare [Inge]brigt Laurissøn Var det borgemesters Adrians i Trondhems stefsøn Henrik Paalsons broder ved nafn Cornelius oc en annen tienistedreng ved naffn Per Olsson som hafde tient Cornelij moder skulde da de innen vore suared ille, oc de vden icke be[dre] der lode de døren op, oc komme vd, i det same fich Cornelius Per Olsson en kniff sigendis brug du den, oc en anden tog een aarelom,aarelom] håndtak på åre. der komme de samen to oc to. Cornelius Paalsson oc Jens goue huer anden tørre hug, men Christern var stungen med otte styng, saa at kniffuen stod fast i kiød oc been indtil merkit, Der Christern laag stunge de hannom med stompen i arsballene,arsballene] «de kjødfulde Dele, hvoraf Bagenden bestaar» (Molbech). oc han var ille slagen i houedit med den aare, han skyldede sin død paa Cornelius Paalson som kniffuen vdlente Oc paa den hannom holt meden hand var stungen Oc han giorde bøn for den hannom stack att han maatte beholde liffuit,

6 Dette forgattforgatt (pret. av forgjette)] glemte. ieg oc skal indsette hos den siette dag vdi denne Septemb. maanid om midnattis tid da oplods aff sig sielff alle slotzporterneslotzporterne] på Bergenhus. oc slogis aff oc til lige som aff itt stort weder, omSlotzporter morgenen vore de alle i laas lige som de om afftenen vore tillæste, huad det skal betyde maa gud vide Jacob hørde om midnat it stort slag oc bulder at slotted beuede med han mente at nogen muer hafde fallit.

9 dag paa en søndag talde bispen her Christofer i Kinseruigher Christoffer i Kinseruig] presten Christoffer Anderssønn. til att han nw vdi to aar oc meere siden hand kom til geldit hauer leggit vdi løs lefnit oc afled børn med en garpekone berettede Bispen att han hafde muntelig oc skriftelig talit hannom til at han enten skulde tage same quinne til egte heller oc skille sig aff med henne, oc gifte sig med en dandemands barn, oc der som forne her Christofer dette ei giorde, da vilde bispen fare fram effter ordinantzen,bispen vilde fare frem effter ordinantzen] etter Kirkeordinansen (kap. LXXIV) skulle superintendenten påminne, irettesette og advare de prester som forsømte sitt embete eller levet ukristelig, så de kunne forbedre seg. Dersom dette ikke hjalp, skulle han kalle til seg lensherren, prosten og noen andre sogneprester for å avsette vedkommende prest fra embedet. da louede her Christofer att hand vil giøre bispens vilie effter hans bepligtt,bepligtt] forpliktelse. Denne her Christofer kom til forne giald da mand skreff 1568 oc skreff mig strax til oc begerde min daatter, til ære,begerde min daatter til ære] til ekte. nogen stund der effter beilede han til Torberns dotter paa Sandwen,Sandwen] gården Sandven i Odda sogn. siden til Michel i HalsnekløstersMichel i Halsnekløster] han var foged for Halsnøy (tidligere) kloster gods. (N.L.R. V s. 125.) hustruis søster, skede det vdi her . . . . .sis brøllup i Quinhærit oc Michel sette hannom . . . . . .ge stefne, men her Christofer kom icke, i midlertid fich Jacob HøgerJacob Høger (Høyer) tilhørte besetningen på Bergenhus. (N.L.R. V s. 31, 46 f.) henne, der fore bleff han vred paa Michel, Der effter drog hand hid til Byen oc gantede sig paa ny igen oc beilede til min dotter, oc der han fich ingen beskeden for hans flaneri skyld, beilede han til Rasmus Smeds raadmands dotter, siden igen til min, til det siste screff han Eufemiag.m. Euffemia (Andersdtr)] hun ble senere gift med foged i Ryfylke Bent Guttormssønn. (B.h.f. skr. nr. 67 s. 73.) her Nilsisher Nils paa Wos] Nils Henrikssønn Hess, som døde 10. aug. 1570. effterleuerske paa Wos til oc beilede thil henne oc det var ickon tre vger heller ved det pas effter hennis salige hosbondis død, huor offuer hun var høgeligen fortørnit at hand vilde henne saa vanære, Nw skal han haue den kone som en garpedreng først belaag, oc føde saa baade sine oc garpens barn, nw gaar nw med it annit.

9 Same dag vore iiij børn døbte i Domkircken.

10 Om afftenen i Skummingen stach en hofmand ved naffn Henrik Holst, een Borger ihiel som heed Tomas Olson een gift mandMand slegtt . . . .d tiente . . . .skriffuer . . . .edall. hustruen ligger i barseng paa bygden skulde han om morgenen effter dragit til hustruen, Orsagen er denne, forne Thomes med en aff sine stalbrødre sad vdi ølboden i hustru Syniuis gaard paa strand, oc drack Der var forne hofmand inne sad oc drach med een aff sine stalbrødre vor der inne Oluf SøgnsOluf Søgn var sannsynligvis mag. Absalons farbror liksom Halvard Søgn (omtalt N.L.R. IV s. 15). døtter baade, hofmanden vilde sette den ene som her Mortenher Morten (Pederssønn), sogneprest til Innvik, Nordfjord, jfr. 24. septbr. 1571. hauer tiltalitsom her Morten hauer tiltalit] har vendt seg til (med tanke på ekteskap) paa sit kne oc refs med pigen, sagde da Tomes lad pigen vere di hun er fest, viltu sette nogen da set den anden søster, der ofuer vart hofmanden vred oc sagde vore du stalbror vden døren du skulde faa it slag paa din mund der faare Nogen stund der effter gick hofmanden for døren oc sagde til Thomes kom vd for døren med meg, suarede Thomas ville i haue det til gode da vil ieg gerne følge eder, oc gick saa med, da begynte hofmanden att tale Tomes til sigendis Du gaff mange vise ord inne vdi boden stalbroder oc stack saa til hannom oc ramede hannom vdi Nyren, Tomas fich en aarelum oc slo fra sig, mend hofmanden gaff sig ind vnder Tomes stack hannom vdi brysted, hofmanden løb Tomes forfulde hannom indtil hand kom til brynden som staar oppe i mellom baade gaardene. der størte hand død ned oc slo ansigted ille forderffuid var saa boren død til baskeren oc død fra igien, hiem vdi gaarden,

Same dag efftermiddag forligte oldermanden Gert Bolswin, Lagmanden Axil Fredrigson, Her Hermen Mynter til St. Marten Sogneprest Rasmus RuudRasmus Ruud må på en eller annen måte ha hatt tilknytning til «Kontoret» på Bryggen; tyskere forsøkte å mekle forlik, og saken var også brakt inn for rådet i Lübeck. med Balzer [Torbernsson] M: TorbernM: Torbern] var sogneprest på Toten. frilleson paa Totten, for den trette den[nom mellom] verit hafde, Forne Baltzer beilede til Rasmus [Ruuds] frilledotter som han hauer aflid med en fuull [skøge] heder Ingeri fød i SørlandenSørlanden (jfr. gno. suðrland)] sydlige land, ofte: Sachsen, Tyskland. HugeneffuerHugeneffuer] jfr. Hoge Neffuer i N.L.R. IV s. 15. som ofte hauer loued andre oc henne er loued igen echteskaff, men inted [holditt] paa begge sider, hafuer forne Rasmus Ruud i orden oc icke vdj gerningen loffuit Balzer iijciijc ] 300, ijc] 200. daler med sin dotter, baade med haand, mund, breff oc segell men forne Rasmus angrede sitt løfte, oc vilde icke holde dett, war han adspurtt huad sager han hafdehuad sager han hafde] hva årsaker han hadde. der til, han suarede att Balzer hafde slagit en karll ihiel, oc giuit hannom onde ord, Forne Balzer bød Rasmus gode vilkor først om han vilde holde sine ord breff oc segel, 2. der nest om han vilde giue honnom dotteren oc ijc daler. 3. om Rasmus wilde løse sin handskrifftwilde løse sin handskrift] ville omgjøre sin skriftlige erklæring. igen for jc daler, alle desse viilkor forskød Rasmus oc vilde plat ingen indgaa oc skød sig for kongen oc Lybechs raad, Siden stefnede Balzer Rasmus for oldermanden der fich han føge beskeden første gaang, Siden gich han anden gong oc truede at han vilde lade slaa hans breff medtt en tromme paa kagen,lade slaa hans breff medt en tromme paa kagen] la brevet offentliggjøre ved oppslag på «Kagen», og ved trommeslag og opplesning på offentlige plasser, slik som ved kunngjøringer fra myndighetene. Saa sende oldermanden bud effter Rasmus Ruud, Bleffue de da saa forligte att forne Rasmus schall giffue forne Balzer 45 daler til to terminer, mend oldermanden schal betale Baltzer penningen, huilcken oc Baltzer fich Rasmus breff och segell, oc der med loffuede de huer anden it trygt venskaff, oc Baltzer fich sine gaffuer igen, huilcke hand hafde giffuit pigen,

7. Septembris. War Rasmus Ruud som forschreffuit staar paa Capitels huus oc der hand vilde gaa gaff hand Capitelbrødre en daler i lagit,i laget] til deling. men de vilde icke tage der ved, men bad hannom giffue fattig folch den, saa tog ieg Absalon daleren til mig oc fich her Mikel Sognepresten j daler der aff til det fattigehus paa stranden,det fattigehus paa stranden] fattighuset som er omtalt 11. juni 1571. «Stranden» vestsiden av Vågen ble regnet helt inn til Domkirken. (N.M. s. 480 brev nr. 59.) den annen halue beholt ieg huilcken ieg i saa maade skifftede De vdj KohuusKohuus lå på Øvregaten i et beryktet strøk (jfr. N.R.J. II s. 14 og 621). finge en march den gamle kerling i Bastuen Helge fich iiij skilling, Ragnilda paa LundgaardLundgaard] Lungegården. fich iiij skilling, och een gamel kerling hos Nils Helgasson Marion Hieda ved naffn fich 8 huide,

En Copie aff en SupplicatzSupplicatz] ansøkning. som almuen vdi StigStig Steg] Steig lagmannsdømme som omfattet Nord-Norge. lagmandsdøme giorde til kongelig Maiestat aff lagmandsens tilskiudelsetilskiudelse] tilskyndelse, lagmannen var Jens Pedersen. oc Nils Basse førde ned til kongen

Stormegtige høgborne første oc herre, aller naadigste koning werdis Eders Maiestatwerdis Eders Maiestat] verdiges. at ville vide at vi Eders Naades vndersaatte bønder oc menige almue som bygge oc böendis ere vnder Steg lagmandsdøme giuer Eders Naades Høgmegtighed vnderdanigst oc ydmygeligen vaar brøst oc klagemaal thilkende som vi fattige almue vdi longsomlig tid hafue lenge verit besuerit med, Først med den suaare oc tunge vecht som Eders kgl. Maiestatis fogeder oc befalningsmend her vdi disse Nordlenske leen opbære Eders Naades rettighed aff os med som er leding, landskyld, skat, oc annen rente som Eders kgl. Maiestat tilkommer. Och maa vi fattige almue giue for huer vog fisk ij vog i det ringeste til skat, oc slig vegt opbæris aff kirckerne, och presterne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oc giffue vi i lige maade slig . . . . . . . . . . . . . . . . . . oc der som at . . . . . . . . . . . med da giue wi . . . . ringere end iiij pund fisk for . . . . iij pund fisk, oc wi ere . . . . giuer ij pund fisk for ij pund fisk, huilken tunge væchtKlagen over «den suaare oc tunge vecht»] Almuen hadde klaget over at fogdene beregnet 1 1/2 våg tørrfisk for hver våg som skulle svares i skatt, og hvor de ikke tok 1 1/2 våg, regnet de 4 pund for hver våg. Påskuddet fogdene hadde for denne overvekt, var at fisken tørket under transporten til Bergen og letnet derfor i vekt. Almuen fikk derfor (ved forordning 6. septbr. 1568] N.M. I s. 494) pålegg om å levere bare godt tørket fisk. som hauer verit seduanlig oc begyntis heden ved xij heller xiiij aar siden, oc siden forøgtis aar fra aar, det eene aar werre en det andit, huilked vi fattige almue tit oc offte sligt beklagit haue, baade her paa lagtingit oc siden i Bergen for Eders Naades befallingsmend oc fuldmegtige oc kunde dog ingen skonsell eller beskeed bekomme herom. Sammeledis allernaadigste konge, naar vi komme til Bergen med vor fiskeskatt, tha handlis der med os fattige almue saare strengeligen saa naar vi her til hafue betalit vor skibe skatt aff vore skib oc iachter oc styremendene deris hyre,skatt aff vore skib oc iachter oc styremendene deris hyre] skipperen var den der stod som eier av skip og last (helt eller delvis). Styrmannen hadde ansvaret for navigeringen; han eiet som regel part i føringen. Hyre og frakt ble betalt i form av fiskevarer, som det altså måtte betales skatt og avgift av (jfr. N.L.R. 111 s. 176 f). // Skipsskatten går tilbake på «Aabent brev» fra Frederik II av 25. juli 1560 om «alminnelig skatt og landehjelp i Norge». (N.R.R. I s. 300.) Hver skipper som selv hadde skip og seilte i Nordlandene, skulle gi 1/3 av all sin frakt og hver styrmann 1/3 av sin hyre det år. Skatten øket under Syvårskrigen; i kgl. skr. 4. juni 1563 ble pålagt en ny almindelig skatt; hver skipper skal nu gi 1/2 av sin frakt og hver styrmann 1/2 av sin hyre. (N.R.R. I s. 380.) Lignende skatt ble utskrevet 18. juni 1569. (N.R.R. I s. 625.) Skatten ble vilkårlig inndrevet og vakte harme. Klagen fra Steig gjorde virkning i kgl. skr. 14. april 1572 (N.R.R. II s. 15) ble skatten satt til 5% av verdien av de varer som folket nordenfjells førte til Bergen; denne bestemmelse gjaldt for de første fem år. (Det kgl. Norske Videnskabers Selskabs Skr. 1916 nr. 6 s. II5forbideI.) tha er oc der paa slottit saa streng vecht at de to parter aff al vor fracht bliuer der vdgiuit oc vi nøie beholder en tridie part igen, Item vdi det neste forgangit tha vilde de paa slottit icke anamme vor skibeskatt oc styremands hyre med nøge[?] vecht,nøge vecht] knapp vekt. vden huer skiper oc styremand bytte sin fracht oc hyre[?] vdi to parter oc førde saa begge partene frem oc saa toge de som thet dem siuntes. Oc naar nogen aff os kom saa frem oc hafde først i dandemends neruerelse huer skipper med styremand ladit veie sin fracht oc hyre, Da bleff icke vden halff[parten] vndertiden indskreffuit Eders kgl. Maiestat til beste, aff een part fisk bleff tridie parten affslagit oc der finge vi zedel paa huilkit vi nogsomt berettit oc beklagit haue for lagmand paa Stegen. Der til med maa vi fattige skippere oc styremend giue thennom fisk til skench som indwege Eders Naadis fisk, som vi did føre oc dem det antegner oc siden skriueren paa slottid før vi bliue indskriuit i bogen oc vi kunne faa en zedel igen. Oc for deris w.mage maa somme giue for sligt ij voger fisk, en part en vog, eller halff vog, ellers maa vi gaa oc forbideforbide] bie, vente. vdi otte dage oc lenger oc somme i sex eller vij dage, oc de ville icke anamme aff os Eders kgl. Maiestatis fisk som vi did føre. Der til med lide vi fattige folch aff den stor forsmedelse med skenden formaledidelseformaledidelse] forbannelse oc banden at Gud maa sig offuer forbarme, [des]ligeste allmegtigste konge maa vi legge for slottit med vore skibe oc de ere anholdne oc icke maa legge ind i Byen i hafn, før en vi fattige almue nu tuenne aar maatte først giøre vor høgeste eed for Matz Scheil, Borgemester oc raadmand i Bergen for den fisk, vi sielff aage oc gud almegtigste oss vnt oc gifuit hafuer, for der som nogen fatig mand icke saa grandgiueligen kan minnis att opregne den minste fisk, han[?] haffuer med sig, da maa han enten bøde penning der fore eller at komme sin arme siel i stor fare for medelst den srore eedden srore (stor, store) ed] høytidelige ed de tuonge oss til at suere for vort egit, Orsagen er at borgerne i Bergen ville icke tilstedeborgerne i Bergen ville icke tilstede osv.] Borgerskapet ville begrense tilførselen av varer for å hindre at handelen på Nordland og Finnmark gikk over til den innfødte befolkning der nord, til skade for de bergenske kjøpmenn som hadde filialer på handelsplasser i Nord-Norge. Til støtte for sitt krav viste de til forordning av 22. juli 1552 (N.R.R. I s. 153 f), som inneholdt et forbud mot kjøpmannskap på landsbygden i Norge; folk hadde bare rett til å handle med produkter av egen avling, og innkjøp av varer var begrenset til det man trengte til eget behov. Nevnte forordning ble gjentatt 15. mars 1568. (N.M. I s. 491.) at vi maa købe meere godtzgodtz] ofte: korn- og melvarer. en som huer kand neppelig holde sit huus med Oc at vi icke skulle maa effter gamel seduane hielpe vore fattige naböer som her hos i landit boer, oc icke formaar at sigle med oss til Bergen, oc der at købe deris føde, huilked vi aldrig hauer verit tilforen til tuongen slig offuervold oc w.rætt Oc saa aller naadigste konge giøre de Tyske købmend vdi Bergen oss fattige folch vdi Nordland stoer w.ræt.de Tyske købmend vdi Bergen giøre oss fattige folch vdi Nordland stoer w.ræt] kjøpmennene på Bryggen hadde sine bestemte nordfarere som de drev handel med og gav kreditt. De søkte å hindre at vedkommende også handlet med en annen kjøpmann. På grunn av den gjeld de fleste nordfarere stod i til sin kjøpmann, hadde denne også et bånd på sine debitorer. At nordfarerne også fikk sent oppgjør, er det gjentatte ganger kommet klager over; det førte til unødig langt opphold i Bergen. Thi at naar vi komme til Bergen aarligen oc haue antuordit købmenderne vor fisk oc anden vare som vi dit føre, oc der med betalit dem vor skyld oc hues vare vi behoff haue til vor husis ophold oc naar vi ville indskibe da giør købmenden forbud at ingen Tysk maa vdfaavdfaa oss] la oss få. oss nogit godtz oc den vare vi køpt oc bestillit haue saa at vi fattige folch der ouer maa ligge vndertiden i sex, iiij, eller iij vger effter at waar fisk er fra os antuordet til købmanden oc der ouer lide stoer skade oc affbrech paa vaar Nering oc bieringNering oc biering] livsopphold i mange maade, Allernaadigste herre oc konge, slige w.ret oc forderff er os Edesr Naadis kgl. Maiestatis fattige vndersatte vederfarit mod Eders kgl. Maiestatis oc fremfarne kongers oc herrers priuilegier oc rettebøder, Bedendis der fore Eders kgl. Maiestat ganske ydmygeligen oc vnderdanigst at Eders kgl. Maiestat ville verdis for guds skyld at anse oss fattige almue Eders Naadis vndersaatte i Nordlanden at vi icke lenger maatte lide oc vederfaris slig v.lagligvlaglig] ulovlig. besuering oc ofueruoldofueruold] overlast. som vi nw vdj forscrne aars tider ere paalagd oc betuongen med. Wi ville alle gerne ocVide infra 1571 in Septembri. . . . . . serdelis lade os velwillig findis oc giøre oc giue Eders kgl. Maiestat al . . . . oc rettighed som vi voris rette konge oc arfherre pligtige oc skyldige ere med al vnderdanighed oc ydmyghed oc gerne fennis [?] [rede]bogen at vaage for Eders kgl. Maiestat liff hals godtz oc . . . . . . . . . oc fortrøstning til gud oc Eders kgl. Maiestat at Eders kgl. Maiestat vil for guds skyld oc retferdighed skyld viide oc naadeligen giue oss fattige almue nogen gode oc milde swar igen Her med Eders kgl. Maiestat til lycksalighed oc languarendis spirspir (kongespir)] scepter. oc regemente den euige[?] almegtige lefuendis gud ydmygeligen oc vnderdanigligen befalendis. Oc til thes ydermere vidnesbyrd at vi alle mand aff alle leen sligtt beklagit oc saa i sandhed er, tha haue vi menige mand tilbedit desse effterne 24 elste oc sornesorne] edsvorne. laugrettis mendttlaugrettis mendtt] lagrettemenn, altså meget ansette og betrodde menn. aff alle leen at the for oss alle thette breff ville besegle, som er Anders Alfson paa Bleg,Bleg] Bleik på Andøya. Gregorius Erlandsson paa AndenæsAndenæs] i Dverberg herred. Jon Helsing paa Sannen,Sannen] flere steder kan komme på tale, f.eks. Sandvær i Herøy herred. Nils Olsson i Brewigen,Brewigen] Breivik(?) i Hasvik. Torger paa Røgenæs,Røgenæs] Røkenes i Trondenes herred Eddis Persson i Tranøen,Tranøen] Tranøy i Hamarøy herred. Lauris Olsson paa Berg,Berg] flere steder, f.eks. i Steigen og Buksnes herreder. Michell Biornsson i Vordøien,Vordøen] Vardø(?) Michel Tostensson paa Gryden,Gryden] Grøtøy eller Grytøy(?), begge i Troms. Nils Biørnsson paa LangenæsLangenæs] i Øksnes eller i Rådøy(?), begge i Nordland. Torleff Olsson paa Bunes,Bunes] Buksnes(?) Iuer Villemsson paa Tilpenæs,Tilpenæs] Thidesnæs(?), nu Tisnes i Tromsøysundet. Christofer Andersson i Loføen,Loføen] Lovunden i Lurøy herred. Oluf Jacobson i Vaage,Vaage] Vågan i Lofoten. Nils Person i Leruigen,Leruigen] Leirvik(?), Øksfjord. Christofer Rikardson paa Skagested,Skagested] Skagstad, Steigen herred. Per Andersson i Molløen,Molløen] Måløy, Steigen herred. Jon Torbiørnsson i Bø,Bø] flere steder. Nils Ewindsson i Luerøen,Luerøen] Lurøy i Nordland. Mattis Gudmundsson i Delp,Delp] i Gimsøy herred, Nordland. Jon Hermensson paa Mo,Mo] i Rana og i Brønnøy. Bergsuend paa Sund,Sund] flere steder, f.eks. i Brønøy og i Steigen. Oluff Nilsson i Vig,Vig] flere steder, f.eks. i Brønøy og i Gimsøy. oc Oluff Olsin i Mefiord.Mefiord] Mefjord på Sørøy, Finnmark fylke. Giffuit oc skreffuit paa Trondenæs den 24 Aprilis 1571.

11. Dag Septembris var bispens søn døbt oc kallit Peder.

14. Var stor storm oc w.maadeligt regen som vide giorde skade paa ager, eng, querner, broer [etc.?] Fra S: Hans tid indtil denne haffuer icke verit otte dage got oc klart veder, stor skade er skeed til søes, søtten Nordfare lidde skade en part miste skib oc godzet, en part skibit oc reddede godz, en part støtte, oc finge reddit skibit, en part miste folch,

15. Wart Henrik Holst som slo Thomes Olsson ihielHenrik Holst som slo Thornes Olsson ihiel] jfr. 10. septbr. 1571. fongen i hans bygd, fanst hand nogen vild oc rasende, och var førd i nogle bønderkleder, gamle palterpalter] pjalter. hid til Byen sider han vnder raadhusitsider han vnder raadhusit] i Rådhusets første etasje lå arrestrom for fanger og sinnsyke. oc taler lit heller inted stundom han vil inted ede, oc lit dricke,

16 Stod Mester Henriksmester Henrik var bartskjær ved Bryggesporden, han døde 13. mai 1572 (jfr. N.L.R. IV s. 16). bryllup som tien M: Thomes Smit raadmand ved bardskerboden, fich hand M: Tomesis pige som er hans hustruis ner slegtt gaff hand henne hundrid daler i Benke och morgen gaffue oc lagde helningslag med henne.

18 Fødde hustrw Anne lagmands hustruenAnne lagmands hustruen] lagmann Axel Frederikssønn Fridag var gift med Anna Hansdtr. Gaas. en vng daatter, fore middag mellom siw oc aatte. heder hun Mette,

21 Vart Rolands hustrw Ingeborg Jonsdotter kagstubit først fordi hun hafde ofte bedreuit hoer, oc siden foruist stigted,foruist stigtet (stiftet)] en forordning av 1425 bestemte at horkvinne som etter å være bortvist fra byen, likevel kom tilbake, skulle «miste huden og drage sten af by» (jfr. N.M. I s. 496, brev nr. 64). (Fr. Brandt: Forelæsninger over den norske Retshistorie II s. 36.) oc var her ligeuel vdi byen, siden vor hun nyligen optagen med en hofmand,

22 Sex børn døpte der blant var lagmands dotter kallit Mette

24 Slo her Morten sogneprest til Induigs geld i Nordfiord en skredder ved naffn Henrik nie slag med en halffkanne de sex vdi hoffuedit de andre paa armene, er han farlig slagen skalen ind vdj hofuedit, Siger Berent HolthusBerent Holthus] Berent Holchuss(?) som eiet stue i den nordre del av gården Vetrliden på Bryggen. (N.L.R. IV s. 5.) at skredderen hafde føge skuld, han spurde om her Morten skulde vere hosbonde i det huus hos Rasmus JonsonsRasmus Jonson hører i Katedralskolen (?) jfr. 10. desbr. 1570. effterleuerske som var Borgemesters Anders SchriuersAnders Schriuer] Anders Pederssønn (?) Skriver steffsøn,

27. Døde Clawes Baasmand huilken en vismerskvismersk] fra Wismar. skiper stach i armen med en kniff, oc Claues slo skiperen tilforen med en rundfisk vden brøde skiperen giorde gestebud oc gaff baadzmenderne j tønne øl der bleff han drucken, oc giorde perlamente,perlamente] klameri. och . . . . [sta]lbrødre hiem [?] . . . . . . kerere sted . . . . . . oc begynte [de]r perlamente . . . . . . skiper bad hannom giue sig tilfreds [?] som . . . . . . . de . . . hannom . . . . . . . . . . . skaffe honnom ret . . . . . . . . eene øget Det proff at han[?] . . . . . . . . . Det begynte at bløde saare deraff døde hand dette er dett tridie mandslegt som er skeed i Bergen vdj dette aar

29 Hans Husoms son begrauen

Desse effterne werffwerff] hverv, saker. skal Nils Basse berette for kgl. Maiestat oc for hans naadis hofmester erlig oc velbørdig Per Oxe.Per Oxe] Peder Oxe (1520–75). Etter studier i utlandet ble han 1552 medlem av riksrådet; i 1558 falt han i unåde og reiste utenlands, der han intrigerte mot sin konge. På grunn av den slette økonomiske stilling staten var kommet i under Syvårskrigen, så kongen seg nødt til å kalle P.O. hjem i 1566 for å nyte godt av hans sjeldne innstikt i finansielle spørsmål. Han ble utnevnt til rikshovmester i 1567 og kom i besittelse av store forleninger. Især etter Syvårskrigens slutt i 1570 var han den ledende i Danmark-Norges styre, og her kom hans rike evner i særlig grad til utfoldelse. (D.8.L.)

1. Først orsagen at Anund bleff rettorsagen at Anund bleff rett] rett: «henrettet» oc icke Oluf Siurdson oc kom til Borgen

2. Om den handel ieg hauer giort om tienden vdj fiskewerOm den handel ieg hauer glort om tienden vdj fiskewer] en administrativ forordning som ellers er ukjent. Trolig er det en revisjon av den bestemmelse som mag. Absalon jamrer over 19. febr. 1567.

3. Om den findeskat baade kgl. Maiestatis oc den Suenskis skal her oppebærisOm den findeskat baade kgl. Maiestatis oc den Suenskis skal her oppebæris] de svenske konger fra Gustav Vasa av la stor vekt på å gjennomføre beskatning av sjøfinner fra Varanger til Tysfjord for på den vis å ha et grunnlag for svensk territorialrett over hele Lappmarken, norsk Finnmark, ut til havet (jfr. punkt 7). Den danske regjering var lite oppmerksom på de svenske planer, og skatte- og grense spørsmål ble derfor ikke tatt opp under fredsforhandlingene i Stettin 1570. Man erklærte seg tilfreds med den alminnelige bestemmelse at grensene mellom rikene skulle forbli uforandret. Den danske regjering foretok således intet for å stanse den svenske beskatning av de norske sjøfinner; man søkte ikke engang å sikre seg mot at den ble gjennomført i Troms og Nordland. (O. A. Johnsen: Finnmarkens politiske historie s. 65 f.) oc indtagis vdj skin oc fisk offuer Nordland. 4. Om det sølfberg hos Stadanger vid Dygredal oc det andet vdj Sennie leen,Om det sølffberg hos Stadanger vid Dygredal oc det andet vdj Sennie leen] «Norges geologiske undersøkelse» opplyser at sølvforekomster i Senja er ukjent; i Rana fins en gammel forekomst «Sølvsberget», som bl.a. inneholder sølvholdig blyglans. Forøvrig er det en rekke sølvforekomster i distriktet; men de drives ikke, da sølvgehalten er for ringe til å gi regningssvarende drift. Man kjenner ikke til noe sølvberg ved Dygredal (Dirdal, Forsand herred i Rogaland), men derimot en forekomst «Gullberglid», som fører kis; den har dog aldri vært utnyttet. om kgl. Maiestat vilde lade det forsøge, 5. at berette kgl. Maiestat om Axil Gyntersberg huorledis almuen klager po hannom,

6. at fli mig vdskrifter paa Axil GyntersbergisAxil Gyntersberg, huorledis almuen klager po hannom] A.G. K. s. 69. Han skulle egentlig på grunn av sitt forhold ved overgivelsen av Steinviksholm i 1564 etter kgl. ordre fengsles og sendes til København for å stå til rette (N.R.R. I s. 416); men saken døde hen, og A.G. ble tatt til nåde. I 1565 ble han endog forlenet med Kronens gård Torget på Helgeland (N.R.R. Is. 474); og noen år senere fikk han hele Helgeland len; alt dette ble dog fratatt ham i 1571 (N.R.R. I s. 698). A.G. skal ha vist seg meget myndig som herre til Torget; han gjorde inngrep i naboenes eiendommer og tilvendte seg mer enn der tilkom ham (jfr. N.M. I s. 258). Det er trolig slike klagemål der her siktes til. sagefald oc paa Erich Hanssons sagefald baade om kronens och Stigtens,

7 Item att fli mig beskeed om den Suenske skal lenger tage her skatt aff finderne som her boer ved siøsiden

8. Att giue kgl. Maiestat tilkende om almuens klagemaall paa den skatt de vdgaue aar 1557almuens klagemaall paa den skatt de vdgaue aar 1557] «aabent brev» 18. jan. 1557 påla befolkningen nordenfjells å utruste skip til tjeneste mot rikets fiender; man skulle sørge for mannskap, utstyr, proviant og våpen idet det ble vist til den gamle ledingsplikt som hvilte på befolkningen. (N.R.R. I s. 209 og 211.) Av skr. 4. mars 1558 fremgår det at almuen hadde funnet seg besvært ved å utruste skip og alltid holde dem rede med mannskap og utstyr. (N.R.R. I s. 239.) Av skriftlige kilder (N.R.R. I s. 220) ser man at det var på tale å bygge skip ved hjelp av tilkalte hollandske byggmestre eller kjøpe ferdige skip fra utlandet, f.eks. fra England. at kiøbe orlogsskib faare 9 Att fli mig beskeden om Oluff Siurdsson oc om flere som passelig haffue stolit, 10. At fli mig beskeed om kgl. Maiestat vil benaade M. Hans bardskerM. Hans bardsker] fikk 4. oktbr. 1565 (N.R.R. I s. 470) brev på Kronens gård Huseby i Vesterålen, og fra 1569 var han foged der. Det ser ut som han har gjort seg skyldig i underslag av betrodde midler; det blir her foreslått at han skal yte kongen som bot og vederlag 300 daler og de hus han eier i Vågan. Disse kan da nyttes som lager for den fisk som blir betalt Kronen i skatt og avgifter. paa iijc daler oc de huus i Waage till kgl. Maiestatis fisk at legge ind vdj eller ieg skal hannom med rette forfølge. 11. Att giffue kgl. Maiestat til kende om den skibs skatt er vdgiffuit med saa streng vecht vdi det aar 1569Den skibsskatt vdi det aar 1569] 18. juni 1569 ble utskrevet som tidligere år «Alminnelig skatt og landehjelp» (N.R.R. I s. 625); skippere og styrmenn som seilte på Nord-Norge, måtte betale halvparten av fraktinntekt og hyre (jfr. K. s. 189). Skatten skulle denne gang være innbetalt før 8. septbr. 1569. som i forgongen aar,

Artickler mod fogeder.

October

2 Døde Hans Nyps barn, som er en buntmager.

3. Sende Kane Stenarsson Peder SewaldssonPeder Sewaldsson] Peder Sebaldssønn (eller Gevaldssønn) jfr. 10. april 1570. iij daler i penninge.

Om natten døde Mari[te] Jøren Skottis dotter som tilforen aatte her Christofer Mitius pastor til S: Martin, hun vilde gerne aatt her Torleffher Torleff] Torleif Gregoriussønn, jfr. 1. novbr. 1571 og 20. mai 1572. och hand hende, men forelderne vilde inted, oc gaff henne en dansk mand huilken hun var fest med mod hennis vilie bad hun fordi til gud att han vilde kalle henne saa døde hun nogle vger der effter om natten til forne dag,

5. Begraffuen Marite forne til S. Marten hos sin første mand her Christofer salig med gud

6 Døde Johan Maaleris dotter

7. Stod her Torleffs Steinardsonsher Torleff Steinardson jfr. 21. april 1571. brøllup som fich her Eriks lossis dotter, boer han i Hardanger, Døbte tw børn, Døde Hans grasmand en garp i Gulskoen,Gulskoen] gård på Bryggen. Same dag gick hustrw Karine TeisteKarine Teiste var datter av Jon Olufssøn Teiste. Hun ble omkr. 1561 gift med borgermester Anders Christenssønn Skriver. oc SusannaSusanne, biskop Jens Skjelderups hustru. i kirke efter deris barnefødsel.

12. Døde en weuerquinne paa barnseng, aff forsømelse, bode hun i her Eskis gaardher Eskis gaard i Hollenderstredet. hos Korskirke

Stod Jacob KrwsisJacob Krwsis brøllup jfr. 5. mars 1571. brøllup fich han en vng pige.

Vart beslutit att klockeren skal ringeAnordning om klokkeringing] ifølge Edv. (II s. 249) skjedde dette uten tvil til underretning for Katedralskolens elever så at de som bodde langt borte, des bedre kunne vite tiden når de møtte begi seg til kirken og skolen. I tidligere tid pleiet elevene å begynne dagen med korsang i kirken. om morgenen naar sex slar om vinteren, naar v. om sommeren, oc xij om middag[Skal] Ringe En død, Vart Halfdan i AlueienAlueien] Alvøen, ca. 1 mil sørvest for Bergen. en gamel kal ved 80 aar gamel afløst for horerj.

En død,

14 Stod Knuds festerøl paa LundgaardKnud paa Lundgaard] trolig fogden på Lungegården. fich hand Simens søster som er Knudis skriuere.

20 Fich ieg oc bispen oc her Harmenher Harmen] Herman Munter, sogneprest til St. Martinskirken. Vincentz Juels breff i huilcked han biuder os til sit brølup.

21 Stod Vincentz Juels brøllup i Københaffn, oc Mester JørensMester Jøren] biskop Jørgen Erikssønn. her i Bergen fich han Adrian bispens daatter, Døbt to børn.

Kom frw Lisbet Henrik Brockenhusis til bÿen oc til brøllup.

25. Byfoden . . . . . . . . . hest . . . . . . . . . en dreng . . . . . . . . . . honnomByffoden … hest … en dreng … honnom ….] disse bruddstykker synes å omtale historien om bispens hest som er nevnt foran 3. juli 1569. fra torgit til . . . . . . . . slo hand bispens hest til kagen.

28 Slo Las skytt Jacob skriuer ihiel han stak hannom i brysted, saa at lungen hech vd

Mandslegtt

29 Foer fru Lisbet aff, gaff hun en daler til de fattige huilken ieg skiffte blant dennom,

Nouember

Var Christern DagfindssenChristern Dagfindssen] jfr. 10. april 1570 og 20. mai 1572. en studenter i rette med en pige heder RagnildRagnild (Laurenssdotter)] jfr. 20. mai 1572. . . . . . dotter som for fe. . . . . . . hafde loffuit honnom egteskaff oc skreuit hannom mange breffue til tagit hans gaffuer en ? guldringj guldring] å gi trolovelsesring, pantet på troskap, var en urgammel skikk utenfor Norden; den trengte inn her først ved Reformasjonen, idet en festemø blant adelsfolk fikk trolovelsesring av sin vordende ektemann (jfr. Gustav Lauritssønns trolovelse 24. mars 1562). Ringen som i dette tilfelle ble delt i to og skiftet mellom de trolovede, minner om den gammelgermanske skikk at man brøt en mynt (helst av gull) i to like store deler, hvorav hver av de kontraherende parter fikk sin halvdel. (Troels Lund: Daglig Liv i Norden IX (utg. 1903) s. 150.) den anden halfue hafde hand sielff Her Torleff Gregorisson haffuer vent hennis sin fra Christern di han vil gerne haffue pigen. Denne her Torleff hauer loffuit Biorgis[?] Anne echteskab i her Tomesis huus ofueruerendis her Tomes,her Tomes] Tomas Jenssønn, sogneprest til Korskirken. her Michelher Michel] Mikel Jonssønn, sogneprest til Domkirken. sogneprest, her Per Simenson,her Per Simensson (Krag), sogneprest til Fana. Det vil han icke holde, men vilde hafft Jøren Skottis dotter MariteJøren Skottis dotter Marite] jfr. 3. oktbr. 1571. som døde huilcked forelderne ey vilde. Di døde hun aff den sorrig, Oc nw locker han oc stiel pigens hierte fra Christern Den sag bleff skott til forligelse,

.11. Hognes brøllup stod fich han en quinne som war Anne paa bisgorden.bisgorden] bispegården. To brøllop i Domkirken.

18. Stod her Bartilsher Bartil] Bertil, sogneprest til Hamre. brøllup paa Hammer gaf ieg bruden een daler, Stod oc same dag Henrik Weishans brøllup. fich han Keel gudsKeel gud (Kelgud) jfr. 9. jan. 1566. dotter gaf han sin brud 50 daler i gauer

Same dag stod och Hieronymi Snedkers brøllup, vdi Axil Fredags lagmands huus da hans hustru Anna gick vdi kircke,da hans hustru Anna gick vdi kircke] lagmannens hustru Anna Gaas gaff han sin brud Anna Maansdotter xx lod sølff i morgengaue oc benkegoue, lagde helningslag, med henne, Dør oc han fra henne vden børn, da giuer han henne som Norrigis laag mest formeldergiuer han henne som Norigis laag mest formelder] om skifte etter ektefolk Magnus Lagabøters landslov, Arvetallet kap. 4. iij børn døbte same dag,

Denne[?] dag kom hertog Vlrich aff Mekelborghertog Vlrich aff Mekelborg] 20. juli 1572 giftet Frederik II seg med Sophie, datter av hertug Ulrich av Mecklenburg, som var gift med kongens faster. med de sendingsbud aff Pomeren oc iij frøickerfrøicker] frøkener, i denne tid hedersnavn for adelsmenns døtre, også brukt om prinsesser. j af Pomeren j aff Mekel– borg den iij af Holsten, til GessørGessør] Gjedser. ved xij slet, den .20. Nou: reed kongen dem imod at vndfange saare aluorlig i sine sørgekleder,kongen saare alvorlig i sine sørgekleder] Christian III’s dronning Dorothea (av Sachsen–Lauenburg), Frederik II’ s mor, var død 7. oktober 1571 på Sønderborg slott. med sin adel oc folch oc indred same dag paa NykøbingNykøbing på Falster. slot ved iij slet, fremerst reed PaxPax] Christofer Pax, også med tittel vognmester, hadde tilsyn med rustvognene. kongens stalmester, der nest sex kongens drenger, iij førde spiutspiut] hellebarder, som den fyrstelige vakt bar. iij huer en forgylt bysse, der nest 39 heste, af kongens. Der nest hans herremend oc hofsinnerhofsinner] hoffolk. som vore oc 39 hester. der nest hertug Vlrichs herremend 39 hester. der nest reed kgl. Maiestat oc hertog Vlrich, oc kongen til den høgre side. der nest reed Per OxePer Oxe] Peder Oxe, rikshovmester hofmester den pomerske gesante, Holger Rosenkrans den pomersk til høgre side, oc hofmester imellom Der nest førstinnen med de tre frøicken oc deris fröetemmer,fröetemmer] fruentimmer. med iiij karme,karme] karm, lukket vogn med himmel over. med sort fløgel offuer, der nest det skonske oc Selandz adel ved 39 heste, der nest kongens EndspennerEndspenner] rytter, især brukt om ordonans eller kurer. oc hofsindernis suene oc de andre herremends suene som vore 256 heste.

Summarum iiijciiijc] 400. xij hester

December 1571

2 Døde it speet barn ved naffn LaurensLaurens] Anders Skrivers sønn, jfr. 10. aug. 1571. borgemesters søn,

.3. Kom forne Anders hiem oc de andre borgemester, raadmend oc borgereKom forne Anders hiem oc de andre borgemester, raadmend oc borgere osv. jfr. 10. aug. 1571. Om de kgl. avgjørelser 27. septbr. 1571 jfr. N.M. I s. 500 ff. Oluf Nilson Smit, Oluff Anderson raadmand, Christofer Finbo borgere, Paal byskriuer haue de faat en saare god beskeden, mod Contorit, Oc Karsten KarstenssonKarsten Karstensson] Carsten Carstens. Oldermandt haffuer opbudit Contorithaffuer opbudit Contorit] har representert det tyske bryggesamfunn. Skal den odenseiske afskedodenseiske afsked] Odense-resessen av 1560. (L. Laursen: Danmark-Norges Tractater I s. 627 ff.) bliue med machtt

7. Bleff en bondekarl vde med Quarffen,bleff … vde med Quarffen] druknet ute ved Kvarven, det sørlige innløp til Byfjorden; dette strøk er kjent for sine kastevinder.

.11. Her Torleff var paamint om hans predigen,Her Torleff var paamint om hans predigen] Torleif Gregoriussønn hadde studert ved det skotske St. Andrews universitet (jfr. 20. mars 1563), og var her blitt påvirket av det reformerte syn på nattverden. huilke han nogle sinne giorde om alterens Sacramente menendis at de vduertis elementer vore ickon tegen til Christi legom oc blod som ey er tilstede, louede han ville staa aff sodan predigen mening oc lerdom, var han oc siden nogle sinne aduarit oc han loffuede forbedring.

16. Vdsende Iffuer Ingebrigtson beilere til hustru Lucia salig Matz Størsens effterleuerske,hustru Lucia, salig Matz Størsens effterleuerske] lagmann Mats Størssønn døde 28. mai 1569. I testamentet 9. april 1567 kalles hans hustru Lutia Hansdtr. (N.M. I s. 61 f.) fich the gode swar,

17 Kom hustrw Magdalenahustrw Magdalena] var gift med Hans Lauritssønn, som døde i novbr. 1570 (jfr. 10. novbr. 1570). hiem fra Opslo som hafde Hans Laurensson fogit paa Sundmør fich hun quittantzer aff Christern Munchfich hun quittantzer aff Christern Munch] Christiern Munk (d.e.) som var forlenet med Akershus len 1556–72. I sin stilling kontrollerte han de offentlige oppebørsler for hele landet. Hustru Magdalena hadde fått erklæring for at mannens dødsbo hadde gjort opp sitt økonomiske mellomværende med Kronen.

21 ij lig til Domk:

26 it lig.

27. Hafue nogle hollender kasted her Knudher Knud] ukjent prest(?), Han er omtalt 1567 (N.L.R. IV s. 17) da han betalte bøter for å ha slått en kvinne. med ein stein i houedit,

29. Døde Rasmus TintzRasmus Tint, tysk kjøpmann som hadde sagt seg løs fra «Kontoret» jfr. 27. septbr. 1570. barn.

30. Oluf Nilsson smitzOluff Nilsson Smit, borgermester pige Magdalenas festenøl stod som hafde ladit festemanden beligge sig

31. Kom Ifuer Hegelund Vincentz Juels tienere hiem

Willom Jonsson med bryggesportenbryggesporten] Bryggesporden. var obenbarit for hordøme han bedreff medmed] (B.bm.) = ved en echtequinne som nyligen giorde sit brøllup.

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Dagbok 1552-72

Absalon Pederssøn Beyers dagbok er bevart nesten komplett. I tidligere opptegnelser er den ofte feilaktig blitt kalt Liber Capituli Bergensis - Bergens kapitelsbok. Den dekker tidsrommet 1552-71 og er den viktigste kilden vi har til viten om livet på 1500-tallet.

Bergen var den gang Norges eneste storby, og i dagboken kan vi lese om alt fra barnefødsler og bryllup til sykdom og død og forbrytelser og straff. Absalon forteller om hva som skjer i omgivelsene rundt ham, og tar stilling til umoralen han er vitne til i samfunnet. Innimellom kommer det også små kommentarer til hendelser i privatlivet. Faktisk åpner dagboken med at hans nygifte kone ankommer Bergen. Dagboken ble første gang utgitt i 1858.

Kommentarene er tilgjengelige som pop-ups i teksten. Etter teksten finnes Trygve Knudsens forord, Ragnvald Iversens innledning, ordforklaringer, samlede kommentarer og forkortelser.

Les mer..

Om Absalon Pederssøn Beyer

Presten og historikeren Absalon Pederssøn Beyer fikk stor betydning etter at reformasjonen ble innført i 1536. Han var var en streng mann som svingte pisken over alle former for dårlig moral i Bergen. I 1552 giftet han seg med Anne Pedersdotter, som i 1590 ble dømt for trolldom og brent som heks på bålet.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.