Dagbok 1552-72

av Absalon Pederssøn Beyer

[1572]

Januarius 1572

8. dag Var forskreffen Villom JonsonWillom Jonsson] Wellom Jonnszen po Hollenderstredet var skipper «som seiler til de nordlandske len og Finmarken». (N.L.R. 111 s. 176.) indsatt oc quinnen med hand belaag, skal hand betale baade for sig oc henne, oc giffue xv. daler.

9. ij lig paa denne dag

11. Døde her Crispinher Chrispin] Chrispinius (Christopher) Johannessønn var sogneprest i Jølster fra 1561. Han skal være kjent for sin særdeles fromhet og gudsfrykt. Det fortelles i kallsboken at han ble kalt til et foregitt sognebud og ble myrdet underveis. (Lampe II s. 130.) som var sogneherre til Jolster, Døde hand paa sin seng hand predigede juledag, oc forkynde dem tilfaaren om sin død, oc sagde sig sig icke giøre kunde flere predigen oc tienist for dennom di hans tid var kommen,

23. Døde Jøren KochJøren Koch] jfr. 19. april 1564. een garp vdi Leppen døde han hastelig,

25. It lig til Domkircken,

30. Vart Willom Jonson affløst vdj Korskircke,Vart Willom Jonsson affløst vdj Korskircke] personer som hadde levet i åpenbar synd og derved vakt offentlig forargelse, måtte stå åpenbart skrifte og bekjenne sin synd i kirken for hele menigheten; deretter ble vedkommende av presten meddelt absolusjon.

Februarius 1572

4 Dies den 4 febr. kom først sild til Torged fallkom først sild til Torged fall] til fals, til kjøps.

5 Kom Per HanssonPer Hansson] Peder Hanssønn jfr. N.M. I s. 506. foged vdj Salten

8. Falt skiuled ofuer kramboerne i Saltøen ganske ned,Falt skiuled offuer kramboeme i Saltøen ganske ned] Krambodene i Bergen, i denne tid og lenge etter, har trolig hatt meget til felles med basarene i Østens byer. Håndverkernes verksteder og utsalg lå åpent mot gaten og var beskyttet mot nedbør ved tak som stakk ut i gaten. offuer en liden pige hues fader hed Salmon som var hengdSalmon som var hengd] jfr. 4. mars 1567. for nogle aar med Cornelij VaruigisCornelius Varvig var rådmann, hans søstersønn het Gudbrand. søstersøn,

14 falt en vippestochvippestoch] vippebom. for FinegordFinegord] Finnegården på Bryggen ned offuer ponderenponderen] må her bety veieren; ellers er ordet betegnelse for den offentlige vekt, som ble oppbevart på Bryggen (jfr. N.M. I s. 45, 502 og 505). heder Jochim oc slo it stycke aff hans houid.

16 tre liig til Domkircken.

17 Fastelauent søndag stod hustrw Lucie HansdottersLucie Hansdotter] jfr. 16. desbr. 1571. brøllup med Iffuer Engelbrigtsson, lagde hand helningslag med henne fingenHustru Luciæ brøllup penning oc w.fingen, løst oc fast oc gaff han henne hundred daler vdj morgengoffue oc benkegoffue. Giorde hun sin pigis brollup med sit ved een karl heder Nils, er han broder til Jacob skredders hustru gaff han sin brud vdi Morgen oc benckegaffue 40 lod sølff oc lagde helningslag med henne,

19 It barn døbtt Kom Nils Biornsson hiemKom Nils Biornson hiem] jfr. 30. juni 1571. fra Opslo der gick han i rette med Wesel Søslemand, oc Vesel bleff en løgner siden som før, oc Nils en dandemand Natten til den 20 dag februarij ved tre slet om natten døde Carnelius borgemesters søn i TrondhiemCarnelius borgemesters søn i Trondhiem] Cornelius, Adrian Falkeners stesønn, jfr. 24. aug. 1569. her vdi byen hos sin søster Anna Giert BorgersønsGiert Borgersøn er omtalt som kirkeverge for Domkirken, jfr. 8. april 1564. Same tid døde och hustru Synniuehustru Synniue] Denne «hustru Synnøve» var gift med Oluf Monssønn. Oluff Maansons hustru Kirstines moder Oluff SøgnsOluff Søgn] mag. Absalons farbror(?). hustru, hues dotter forne Cornelius skulde hafft til hustrw, han skulde oc haffd Marine Fransis dotter, men det slo aff igen han hafde oc giuit henne goffuer,

Vdi denne Maanid kom tidender att HattebergHatteberg, gård i Kvinnherad, en del av det senere baroni Rosendal. er opbrent huilked Nils LaurenssonNils Laurensson] Niels Lauritssønn (Rosengedde) med sin hustru Kirstine Finsdtr. Rostvig fikk han jordegods på Hedmark. hafde byt til sig, med Maans SualeMaans Svale] (ca. 1530–1581) Mogens Svale til Bisbo var adelsmann av dansk herkomst. Under Syvårskrigen hadde han befalingen over egnen omkring Hamar. 1565 gjorde han heldige innfall i Sverige, 1567 kjempet han mot svenskene på Hedmark og senere i Vestfold, utmerket seg også i slutten av krigen. M.S. som var gift med Maren Jensdtr. Bielke (død 1594), døde 1581. Mogens Svales bror Christofer Svale eiet Hatteberg (jfr. N.M. I s. 469), som han kom i besittelse av ved sitt giftermål med Anna Vincentsdtr. Lunge (død 8. jan. 1562). Mogens Svale overtok Hatteberg etter sin bror, og makeskiftet gården senere (1572) med Nils Lauritssønn, som overlot ham gårder på Hedmark. oc gifuit Maans sin hustrus godz igen Synnen fields,

20 Døde frw Kirstine BenkestochsKirstine Benkestock var datter av Trond Benkestok. K.B. var gift med Axel Gyntersberg, hun døde på Torget (Helgeland) 21. februar 1572. (N.M. I s. 258.) paa Barselseng barnit lewer en, oc heder Trond,

Bleff Hans PersonHans Person] identisk med Jens Pederssønn til Tjøtta. paa Andenæs vden fore Andenæs med iacht godz oc altt

Martius 1572

[2.] dag fødde Anne Claues Biendorps hustrw een vng karll

Same dag stod CapelmansCapelman] Johan Capelmand var skipper «som seiler til de nordlandske len og Finmarken». (N.L.R. 111 s. 176 B.h.f. skr. nr. 67 s. 80.) brøllup med en quinne som han hafde belegit, den førre hustru var hollensk giorde hore aff sig oc løb bortt,

Same dag fødde Meteken Claus skiners hustru en søn kalled Tomes

3 Drog her Herman predicant til S: Morten til Hamborg att erfue sin verfader M: Vrbanus som vdi 60 aar hauer verit i skoletieniste wdj Hamborg,

4. Vart een vng karl ved naffn Anders Helt satt vdi Halsiern hos Raadhusit, orsagen di han hafde opborit penninge aff mange oc sagde sig haue varer oc hafde dog ingen.

9 Nils skinnersNils skinner (paa Broen?), jfr. 19. novbr. 1570. søns hustru Biritte fødde en vng søn heder Christofer,

11 Var en Comoedia spelt vden for raadhusitVar en Comoedia spelt vdenfor raadhusit] denne skolekomedie hvis innhold er ukjent, ble spilt på Rådstualmenningen, og var til alminnelig forlystelse for folk; den ble da også sikkert fremført på norsk.

14 It barn christned.

19 Døde Johan van HalterensJohan van Halteren er nevnt flere ganger i Db. og var trolig kjøpmann. barn,

22 Een tiuff fangenEen tiuff fangen] jfr. 2. april 1572. som stal Berent feriskis støfler af loftid i Saltøen, hans hoser oc Trøier, var hand lit der effter dømd i kongens miskund,

24 noch en anden tiuff fangen,

25 Kom Oluff SiurdssonOluff Siurdsson] jfr. 12. aug. og 29. septbr. 1571. Ved kgl. skr. 25. jan. 1572 (N.R.R. II s. 6) til Mads Skeel fikk denne pålegg om å la lagmannen på Steig Jens Pederssønn stevne til lagting i Bergen Olsokdag på grunn av «mangfoldige» klagemål. Han skulle ha besveket og forurettet kongens undersåtter på forskjellige måter. Enhver som hadde noe å klage på Jens Pederssønn, skulle møte på lagtinget; hans forhold skulle nøye granskes og lagmannen selv suspenderes. Dommen må ha gått ham imot; for i tillegg til «Bergens Fundas» (N.M. I s. 564) heter det: 1575 ble lagmannen (Jens Pederssønn) av Steig rettet med sverd, for han hadde drevet meget tyranni. hiem fra Danmarck med hustrwen oc fich beskeden at han skal gaa vdj rette paa ny igen med lagmanden,

30 om natten til Mandag døde Hans Weis buntmager, paa Steenbroen, hafde han megit druckit den forgangen winter,

25. Kom tidender at Jens Person hollender hin danskeJens Person hollender hin danske] jfr. J.P. eiet skip og var styrmann; han seilte på Nord-Norge. (N.L.R. 111 s. 176). er bleuen paa reffuitreffuit] det kan være tale om to steder i denne sammenheng: Det jydske rev, «Heden ved 10 Mile sønder i Haffuet her fraa Lindesnes ligger et Sand-Reff, som schiuder ud fraa Jutlandz Grunde oc vester i Haffuet, oc kaldes Reff eller Riff» og Jærens rev «Fra Sirevaag til Haavaag 3 Ugesiøes (ca. 12 km.) Nordvest paa, der norden fore strecker et Steenreff ud 1 Miil nordvest udi Hafuet, hvilket Skibene maa fly oc løbe omkring». (G. Storm: P. C. Friis Skrifter s. 98 og 327). oc hans søn, Peter tysk,Peter tysk] jfr. 20. febr. 1569. Morten blanke, Varuigis sønVaruigis son] Cornelius Varvig, rådmann. och maag, oc flere,

Aprilis 1572

Dies

Komme tidender til Bergen att Lagmanden i Tønsberg Jørgen ClawessonJørgen Clawesson (Claussønn) var lagmann i Tønsberg 1559–ca. 1570. (O. A. Johnsen: Tønsbergs historie II s. 169.) haffuer belegit salig Henrick WgerupsHenrick Wgerup] Henrik Erikssønn Ugerup (død 1567). Han bodde på Skjersnes, Stokke, og ble ca. 1560 gift med Karen Iversdtr. (Jernskjegg) (1538–1587). (O. A. Johnsen: Tønsbergs historie II s. 24.) froe och afled it barn med henne oc kommit en hofkarl oc en pige til at løbeKommit en hofkarl oc en pige til at løbe] sørget for at en tjenestekar og -pike rømte sin veg. bort ligeruis som barnit var deris, oc faa dage der effter gick hun til brøllups, siden var det openbared da rømde lagmanden oc sette ild paa sin egen gaard, nu sigis han igen fangen oc sider paa sin hals,sider paa sin hals] er fanget og kan vente dødsdom. war froen Iffuer JenssonsIffuer Jensson] den første av Jernskjeggene i Norge var Ivar Jenssønn. Han tilhørte egentlig den danske lavadelige slekt Baden og kom som ung mann i tjeneste hos Mogens Gyldenstjerne (høvedsmann på Akershus) I.J. fikk forleninger, skaffet seg også flere jordeiendommer og ble etterhånden meget velstående. 1540 ervervet han ved makeskifte med kongen verdifulle eiendommer i Hedrum, bl.a. Fresje (nuv. Fritsø) 1550 ble han eier av Brunla hovedgård. 1534 ektet han Karen Olufsdtr. Galde til Tom (død 15. april 1564) IJ. døde 5. mars 1570. (Lorens Berg: Hedrum s. 145 f.) dotter,

Sigis oc att Daniel BilDaniel Bil] Daniel Bildt til Abildgaard og Nes var rittmester, jfr. 6. jan. 1571. han var gift med 1) Blancheflor Lunge (død 1571). 2) fru Margrethe Hardenberg. var trolouit med en jomfru oc vdj midler tid haffuer han afled barn med Jacob BecksJacob Beck] rentemester i København. dotter Tomes Brattis effterleuerskeTomes Brattis effterleuerske] er ukjent. oc vil icke nw haffue fröen,

Sigis oc at Mester TorbernsMester Torbern] Torbjørn Olavssønn, sogneprest til Toten. froe til Totten Suen gallis dotterSuen Gallis dotter] Svend Olufssønn Galde (Galle) til Tom (i Råde). Han var 1545 forlenet med Råde skiprede og levet enda 1577. Hans datter Anna skal visstnok ha vært gift med mag. Torbjørn Olavssønn (Skakktavl). Hun var hans annen hustru. (C Bang s. 121.) er bortløben med een baasmandtt

Sigis iij prester vere affhuggen,affhuggen] halshugget. den ene heder her Jacob Stigson oc var vdi winter hos Anders skredder borgemester,Anders skredder borgemester] er ukjent. han hafde voldtagit ein echtemands quinne

1. Begrauen Hans Weis buntmager som bodde paa steenbroen,

2 Begrauen en mand fød i Ferø hed Jacob hauer Jon HeinessonJon Heineson] jfr. 16. aug. 1571. lagmand i Ferø hans søster Døde han aff smaa pocker,smaa pocker] småkopper, barnekopper. huilcke som regere fast i dette ny aar vdj Bergen oc mange dø aff dem, Hans TaraldssonHans Taraldsson] var en ansett borger, jfr. 14. mars 1563 og 26. septbr. 1569. een borger meer en femti aar gamel ligger siug i dem, Same dag vart en tiuff hengd som stal fra Berent ferisk,vart en tiuff hengd som stal fra Berent ferisk] jfr. 22. mars 1572. Dommen ble eksekvert uten at kongen hadde hatt anledning å gi benådning; grunnen var vel at det kom annen forbrytelse til, slik at dødsstraff ikke kunne unngåes. han stal oc i fiord i Trondhiem oc bepligtede sig at ville henge der som han stolle igen, hand bekende sig haue hafft att giøre med een ko oc med itt haars,hane hafft att giøre med een ko oc med itt haars] Crimen bestialitatis.

3 Døde lagmands Axilslagmand Axil] Axel Frederikssønn Fridag. frille dotter i smaapocker.

5 Vart een borgere vddragen mod tiuueholmen at fiske hafde han fallensot,fallensot] epilepsi. oc fich sygen oc baaden,fich sygen oc baaden] ble syk i båten(?) falt saa i søen, men Jøren vdj Sanduig førde hannom i by, er han begrauen i Korskirkegord, Same dag var bispens dreng Jens gaaen vd i markenSame dag var bispens dreng Jens gaaen vd i marken] om biskop Skjelderups sammenstøt med byfogdens betjenter gir Hildebrand Meyer disse opplysninger (N.M. 111 s. 276 ff): Det var gitt politivedtekter som forbød at folk kjøpte opp landbruksprodukter utenfor byens område; bøndene skulle nemlig være forpliktet til å føre sine varer inn til byen og selge dem på visse steder. Overtredelse av forbudet skulle straffes og varene som var solgt, konfiskeres. Byfogden og hans folk hadde plikt til å påse at politivedtektene ble overholdt. En dag kom en gutt bærende på et lam i Marken (strøket omkring St. Jørgens hospital), og da en av byfogdens betjenter ropte ham an og ville ha nærmere beskjed, fikk han bare fornærmelige svar. Det endte med at gutten slapp lammet og satte på sprang; betjentene forfulgte ham, og under forfølgelsen kastet de sten på hverandre. Etterat gutten var forsvunnet, kom biskopen til stedet med noen karer, deriblant gutten. Da biskopen snakket til dem, skjønte de at de hadde fornærmet ham ved sin atferd, de trakk seg derfor tilbake for ikke å komme i klammeri med en slik herre. oc vilde købe it lam, huilked han oc fich, der komme byfode drengene och vilde tage det fra hannom, der begynte de at kaste[?] paa huer annen, Jens løb hiem oc sagde bispen det ha[n] sende bud til byfogden om det var hans vilie, ha[n] suarede at det var vel, der offuer vart bispen vre[d] tog it spiud, løb vdi marken, oc fant der byfoded[ren]gene, der kom han dem til at de brugte been

Døde Mette Axil Fredrichsons lagmands dotterMette, Axil Fredrichsons lagmands dotter] jfr. 18. septbr. 1571. ved xij slet om middag

Vdi denne Maanid var nogle lig huer dag døde aff smaapocker . . . . . . . . . . . .

4[?] Døde Magdalena LifsdotterMagdalena Liffsdotter] Snekker Lif er omtalt 7. april 1564. . . . . . . skredders hustru i . . . . . .

6[?] Komme alle finmarkefarere hid som laage vinterleigeKomme alle finmarkefarere hid som laage vinterleige] finnmarksfarerne (især de som seilte til Øst-Finnmark) kunne vanskelig gjøre reisen frem og tilbake i løpet av sommerhalværet; de pleiet da å overvintre i en havn i Finnmark, hvor de drev handel. Likeså kunne de fartøyer som hørte hjemme i Finnmark, i mange tilfelle ikke gjøre bergensreise og returnere samme sommer fra Bergen; de lå da i vinterleie i byen eller en havn på Vestlandet.

same dag iij lig

Døde en quinne paa . . . . . .

Maius

4 Kom Tord Benkestoch vdsent fra Vincentz Juel oc førde den skat ned til lands, som var vdgiuen i fiordt

Same dag vart Jens MorsingJens Morsing var rådmann 1562–82. stungen aff en norfare i sin egen huus

6 War Tomes redsuenTomes redsuen] redesvend: husholder, forvalter. stungen i brysted med en rapir aff en vng hofkarl som tien paa slotted, saa at lungen valt vd M. Johan KardeuachM. Johan Kardeuach (Kordevag) var bartskjær, jfr. 1. jan. 1570. legte hanno[m] saa at han beholt liffuit

7 It lig.

10 Kom her Harmen hiem fra Hamborg.Kom her Harmen hiem fra Hamborg] Herman Münter jfr. 3. mars 1572.

13 første bededag døde Mester Henrich badskerdøde mester Henrich badsker] jfr. 16. septbr. 1571. ved bryggesporden han hafde ei haft sin hustru i iij fierdinger aar, der ere nu iij bardskere døde effter huer andre vnge mend strax effter de vore giffte.

14 anden bededag.

16 Kom Mattz Scheil fra Danmarck,Kom Mattz Scheil fra Danmarck] Mads Skeel fikk 25. oktober 1571 forleningsbrev på Vardøhus len og Finnmark. (N.R.R. I s. 698.) Samme dag ble Axel Gyntersberg pålagt å avstå til M.S. sin forlening Helgeland med gården Torget. M.S. var nu på vei nordover for å overta sine nye forleninger. iij bededag.

17 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . smaapocker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . penning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . aff Anna[?] . . . . . . . . . . . . . . . . . . . færge[?] . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Var. . . . . . . ved naffn Per. . . . . . slo effter . . . . . en . . . . ved kind . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . saare farligen . . . . . . . . . [?] . . . . . . . . . .

18 Døbte fem . . . . . . . . .

20. Vi effterscreffne doctor Jens Schelderop [superintendent?] tilChristen Dagfindssons Dom Bergens stigt Absalon Persson . . . . . . Michel . . . . . . Thames JenssonThames Jensson] Thomas Jenssønn, sogneprest til Korskirken. Torlef GregoriussonTorleff Gregoriusson] prest ved Domkirken. . . . . . guds ords tienere vdj Bergen kennis oc [giøre vitter]ligt for alle oc huer serdelis[?] med dette [vort obne?] breff at vi vore forsamlede paa vort [capitel?] den 6 Nouemb[er] 1571 Kom da vdi ret[te for os?] vellerd Suen Christern Dagfinsson oc . . . . . . pige Ragnilde Laurenssdotter vdi . . . . . . neruerelse, her Per. . . . . ensson oc Rasmus . . . . . .oc adspurde henne huorfaare hun icke [ville holde?] det echteskabsløfte som hun forne Chris[tern med] mund oc scriuelse hafde tilsagt . . . . . ved den part som hun vil haffue hos . . . . .ked han oc strax med hennis egen hand . . . . [breffue] hun hafde ladit til hannom scriue Berettede oc forne Christern oc framlagde half[delen aff?] een gulring huilcken han beuarede hos[sig?] den halue parten hafde han gifuit forne [Ragnilde?] til en stadfestelse paa deris hemelige trolo[fuelse]Landsloven inneholdt forbud mot hemmelige forlovelse som skjedde uten deres vilje som vedkommende var undergitt, foreldre eller andre som var i foreldres sted, «fordi slik handling strider mot den ære og lydighet Gud krever i det fjerde bud». (Magnus Lagabøters landslov V. Arvetallet, kap. 2.) Vilkår for vielse var foreldres samtykke; jfr. Paus 111 s. 345. Suarede først Ragnilde her til oc bestod [at hun?] hafde giuit Christern sin tro oc lofue pa[a . . . .] vegne oc annamit halfdelen aff forne [ring?] i trolo– fuelsis gaue aff hannom, Men . . . . at Christern Dagfinsson hauer sielff verit [orsage?] der til huj hun icke holder det løffte . . . . . . screff henne ingen suar til hennis br[eff meden han?] studered i Københafn Der nest at ha[n skal?] haue sagt til een vng karl ved. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . de begge forne . . . . . . . . . . . . . . hende ville holde den . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . faderbroder . . . . . . . . . . . . . . . . samtøgt[?] heller vilde . . . . . . . . trolofuelse . . . . . . . . Paa den tid oc . . . . . . . . . . . . . . vdi beraad om . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . begynt mellom . . . . . . . med hennis formynder[?] . . . . . . . . . . . vilie oc samtøcke gaa for[?] sig . . . . . . . . efterdi at de kunde icke . . . . . . . . . . . . . . til Capitel igen den 20. maij 1572 oc vaare begierendis en endelig dom paa begge [sider?] Tha effterdi at forelderne oc formyndere bør at raade for pigens giftermaal efter naturlig laag, lands lo[g] oc and[en] . . . . . seduane oc kong. Maiestatis ord[i]nantzie klarlig formelder [om] hemelig trolofuelse sig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . vnge . . . . vden formyndernis vili[e oc] vidskaff oc samtøcke . . . icke . . . . dis och forne Ragnild . . . . . . . aldelis . . . . . . forne Christern saa at hu[n] . . . . . . . ingeledis . . . . . . . . hannom Oc med mange andre . . . . som dem imellom løb. Kunne vi icke nøde dem s . . . . men sagde dem at vere . . . fri . . . . . . ifra huer[an]dre paa begge sider . . . . . . . . . dem paa b[egge] sider med huem de . . . . . der som fo[rne] Christern ancker paa noge[n at] han skulde haue . . . uent pigens sind oc hierte fra sig da maa han tale . . . . . til efter landslaagen Talde[?] vi oc begge parterne . . . . begerde i denne sag enten andre domere, heller at forskiude sagen videre oc berobe dem paa videre vidne da skulde det vere dem frit. Til ydermere vidnesbyrd at saa tilgongit er som forscreffuit staar trøcke vi forne vore signeter her neden vnder giuit i Bergen Anno et die Vt supra.

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Dagbok 1552-72

Absalon Pederssøn Beyers dagbok er bevart nesten komplett. I tidligere opptegnelser er den ofte feilaktig blitt kalt Liber Capituli Bergensis - Bergens kapitelsbok. Den dekker tidsrommet 1552-71 og er den viktigste kilden vi har til viten om livet på 1500-tallet.

Bergen var den gang Norges eneste storby, og i dagboken kan vi lese om alt fra barnefødsler og bryllup til sykdom og død og forbrytelser og straff. Absalon forteller om hva som skjer i omgivelsene rundt ham, og tar stilling til umoralen han er vitne til i samfunnet. Innimellom kommer det også små kommentarer til hendelser i privatlivet. Faktisk åpner dagboken med at hans nygifte kone ankommer Bergen. Dagboken ble første gang utgitt i 1858.

Kommentarene er tilgjengelige som pop-ups i teksten. Etter teksten finnes Trygve Knudsens forord, Ragnvald Iversens innledning, ordforklaringer, samlede kommentarer og forkortelser.

Les mer..

Om Absalon Pederssøn Beyer

Presten og historikeren Absalon Pederssøn Beyer fikk stor betydning etter at reformasjonen ble innført i 1536. Han var var en streng mann som svingte pisken over alle former for dårlig moral i Bergen. I 1552 giftet han seg med Anne Pedersdotter, som i 1590 ble dømt for trolldom og brent som heks på bålet.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.