ved Ellen Nessheim Wiger
Tekstgrunnlag for denne utgaven av Amtmandens Døttre er førsteutgaven fra 1854/55, som ble utgitt i Christiania av Johan Dahl (jf. innledningen, «Tilblivelse og resepsjon»). Utgaven er laget i henhold til prinsippene i den tyske, historisk-kritiske edisjonsfilologien. Teksten (men ikke dokumentet) presenteres i en så autentisk form som mulig. Språket er derfor ikke normalisert.
Førsteutgavens sideskift er markert (med skarpe klammer rett i teksten), men linjeskille markeres ikke. I førsteutgaven er uthevinger markert med sperret og kursiv skrift, i denne utgaven brukes bare kursiv.
Utgaven fra 1854/55 har ikke kapittelinndeling slik vi er vant til (med ny side for hvert kapittel o.l). Noen overskrifter forekommer, men som oftest er nye «kapitler» bare markert ved litt ekstra luft, skillestreker og/eller ekstra rader med prikker. For å lette lesingen (og også med tanke på parallellvisningen, se under) er det satt inn kapitteltelling/-overskrifter. Disse er satt i skarpe klammer for å markere at de er utgivers tekst og ikke Colletts.
Rettelser
Behandlingen av teksten med hensyn til rettelser er forsiktig; bare der det ikke er tvil om feil i teksten er det rettet. Opplagte trykk-/setterfeil er rettet. Dette dreier seg som 15 feil som Collett og/eller forleggeren var klar over allerede i 1855 og som ble listet opp bakerst i boken («Trykfeil», jf. faksimile under). I tillegg kommer noen få feil som ikke er nevnt i listen, f.eks. Fuldmægtge s. 15 og enduu s. 80.
Alle endringer i teksten blir gjort rede for i form av pop-up-vinduer rett i teksten.
Eksempler:
man] rettet fra: han (jf. trykkfeillisten bakerst i 1. utg.)
Fuldmægtige] rettet fra: Fuldmægtge
Uregelmessigheter i ortografi (for eksempel kjære/kjere, Huus/Hus, kanskee/kanske, Kjern/Kjærn, mest/meest, Møbel/Meubel, Døttre/Døtre) og i bruk av interpunksjon er ikke rettet. Colletts bruk av prikker og tankestreker reproduseres.
Varianter
De mange og til dels store forskjellene mellom utgavene har umuliggjort et tradisjonelt variantapparat i denne utgaven. I stedet har jeg ved hjelp av verktøyet LERA laget en digital parallellvisning av tekstene fra førsteutgaven (1854/55) og tredjeutgaven (1879).
I parallellvisningen kan man se tekstene side om side.
Tredjeutgaven (1879) finnes også som egen bokselskapbok.
For mer om variasjonen mellom de forskjellige utgavene, se innledningen, «Tekstendringer i de første utgavene».
Kommentarer og ordforklaringer
En del ord og uttrykk er forklart og/eller kommentert (i pop-up-vinduer rett i teksten). Dette gjelder ord og uttrykk som enten ikke hadde samme betydning da som i dag eller som ikke lenger brukes i dag. Ved sitater fra andre verk/tekster er det forsøkt oppgitt hvilket verk det er snakk om. Det er også satt inn en kommentar ved referanser til forfattere, malere osv.
Det har vært vanskelig å finne det riktige nivået for kommentarer og forklaringer. Språket i teksten vil nok virke fremmed for mange, men jeg har likevel valgt å ikke kommentere ord som kan se fremmede ut på grunn av gammeldags ortografi, men som brukes også i dag. Ord som Sopha, Meubel, Coelibat og Chirurg er med andre ord ikke kommentert.
I arbeidet med kommentarer og ordforklaringer er følgende oppslagsverk og nettsteder brukt:
Jeg har også fått god hjelp av Gry Berg, Jorunn Hareide, Christian Janss og medutgiver Kristin Ørjasæter.
I tillegg til å være tilgjengelig som pop-up-vinduer direkte i teksten er alle kommentarene samlet bakerst i boken.
Boken er utgitt av Det norske språk- og litteraturselskap
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Denne utgaven av Amtmandens Døttre følger 1. utgave fra 1854/55. Du kan se forskjellene mellom 1. og 3. utgave i en parallellvisning (laget vha LERA): bokselskap.no/nsl/CC_AD_1utg_vs_3utg.html
Amtmandens Døttre er ikke bare Camilla Colletts første, og eneste, roman, men også den første egentlige romanen i Norge. Den er skrevet i skjæringspunktet mellom romantikk og realisme.
På Camilla Colletts tid rådet et kvinneideal som tilsa at kvinner skulle være tilbakeholdne og beskjedne, ikke tale offentlig, ikke få utdanning, men konsentrere seg om oppgaven som sin manns hustru og barnas mor. Kvinner ble betraktet som utstyrt med en spesiell evne til kjærlighetsfull omsorg, det talentet skulle de benytte seg av til familiens beste. Samtidig tilsa 1800-tallets kvinneideal at kvinner ikke selv skulle avsløre hvem de eventuelt måtte ønske å gifte seg med. I Amtmandens Døttre demonstrerer Camilla Collett at et slikt kvinne- og kjærlighetssyn er dømt til å mislykkes fordi det verken er en verdsettelse av kvinner eller kjærlighet. I stedet fører idealet til at kvinner lærer å ofre seg for andres lykke.
Se faksimiler av 1. utgave, 1854/55 (NB digital)
Collett var en av de første i Norge til å benytte termen feminist. Hun argumenterte for at kvinner og menn er ulike, men likeverdige og hverandres åndelige partnere. Kvinnefrigjøring er derfor et anliggende for alle, kvinner som menn. Menn skal vise kvinner at deres verd blir erkjent og respektert, men kvinner må frigjøre seg selv gjennom aktiv selvrefleksjon.
For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.
