Ada Wilde

av Thomas P. Krag

VII

33Naar vi er meget unge og netop er blevne opmærksomme paa Solen, Lyset, Mørket, Blomster og Dyr, saa forekommer det os endnu, som alt har Liv. Derfor er det, at de rigeste Eventyr om levende Væsner i Naturen bliver til blandt barnlige Folkeslag og opfattes og troes paa af Børn.

Naar Ada hørte den gamle Hønsekone Kathrine fortælle Eventyr om Folk, der gik i Skoven og traf Dyr, som snakked, og om Fjeldet, som aabned sig, og om Fugle, som sang forstaaelige Ord, saa troed hun paa disse Eventyr. Hun fandt, at det vist leved, det som hun saa, og det som hun hørte. Denne Følelse var ikke saa fremtrædende om Dagen. Mere om Natten og i den stille Morgendæmring og ved Aften, naar Solen var sunken, og Mørket bredte sig. Af Aarstiderne trivedes den bedst om Sommeren. 34Hun syntes vist nok ved Høst og ved Vinter ogsaa at tro paa Liv; men da hørte hun nødig efter, hvad der fortaltes, thi disse Aarstiders Røster var hende for barske. Men som før nævnt, om Sommeren kunde hun lytte til. Da var Natten saa blank med den lyse Himmel, som sov højt oppe med en og anden hvid Stjerne. Tiden svandt, saa hun hørte det. Tiden svandt, og nogen hvisked hende til i Natvinden. Og om hun, naar hun en enkelt Gang var vaagnet ved Midnat, en Time før Hanen vilde gale, gik op og saa ud, blev hun oftest noget var, der syntes at leve, fordi det nu havde Lov. Paa Engen drev Skyer i Ring, en Gang, to eller mange Gange, før en af dem drev lige ud, løfted sig og svandt. Langt borte blinked et Lys, som slukkedes, og i det samme Nu det slukkedes, hørte hun et Suk. Da syntes Ada, at hun blev ræd, for hun syntes, at noget var omkring hende, som hun ikke saa, men mærked. Og hun krøb i Seng, gjemte sig under Tæppet, rulled sig helt sammen og lukked Øjnene.

Barnet føler mærkelig nok Rædhed for noget ukjendt, der synes at leve og virke paa dets Sjæl, der endnu har saa sart en Hud, som en hvid Blomst, der nylig er dukket frem af Jorden. Endnu er det ikke 35hærdet ved denne Jords Liv, derfor har det liden Følelse af Frygt for det paa denne Jord farlige. Det trækker sig ikke tilbage for en gabende Afgrund, det frygter ikke, om man viser det en blanksleben Kniv, det ler, naar det ligger ved Siden af et tungt Hjul, der i næste Nu vil knuse det. Men det er bange for Mørket, som var dér noget, det kjendte fra før, noget det endnu ikke er kommen langt nok fra. Men det fjerner sig og fjerner sig fra hint og stiger frem mod den nye Verden, Jordens Liv. Og vor Jords Blomster bliver dets egne Blomster, hvormed det pryder sig. Jordlivets Konge, Solen, vier det til sin: forgylder dets Kind og brænder ind i dets Blod denne Jords Drifter, saa det higer med dunkel Begjær mod at skabe en af Jordens Levende.

Udvortes set, det bliver stærkere, det ler, og det smiler, det faar Lyst til Brød og Kjød, det faar tung Søvn, og Kjærligheden kommer med sin Fest: denne Jords Væsen, Mennesket, er i Virksomhed.

Boken er utgitt av bokselskap.no

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Ada Wilde

Thomas P. Krags roman Ada Wilde ble først utgitt i 1896 og er en roman om kjærlighet, svik og ensomhet.

Ada Wilde vokser opp i beskyttede omgivelser sammen med faren på Vorregård. 19 år gammel forelsker hun seg i løytnant Carsten Stahl. De gifter seg og får en sønn, men livet blir ikke helt slik Ada håpet på.

Se faksimiler av førstetrykket fra 1896 (nb.no)

Les mer..

Om Thomas P. Krag

Nyromantikeren Thomas Peter Krag er i dag en nesten glemt forfatter, men han utga nærmere 30 bøker i årene 1891–1912. Sammen med broren Vilhelm, Gabriel Scott og Olaf Benneche tilhørte han det som er blitt kalt «den sørlandske dikterskole».

Les mer..

Faksimiler

For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.