Brevene til Amalie

av Henrik Wergeland

Kommentarer og varianter


Kommentarene og variantene er også tilgjengelige som «pop-ups» i den løpende teksten.

  • Skougaards gave: Ms. in fol. 3386. Det er dette ms. som omtales S.S.6:2:71. Overskrift: Til den Navnløst Elskede. Undertegnet: (Til AB. fra HW) 7de Juli. Tidligt. – Varianter: Vers 1,2: Stranden! 3: hun Selv, selv 4: ikke komma tilslutt Vers 2,2: tømme, 4: Stjerne 6: til Regentens Krones Skat. Vers 3,1: Elskte Navnløs! – thi 3: tyst. 4: Han, han skulde 5/6: Lad, for reent for Verdens Munde, / det kun tone i mit Bryst! Vers 4,1: Elskte Navnløs! om du skulde 2: dit ikke fremhevet, ikke komma 3: sat, Vers 6,1: – Vee, sin Komma efter qvæle 3: O! men Verden ei jeg troer. 8: Tausheds Eed 10: han Straalehænget drager 11: ikke : 12: om [jeg>] de Taushedtvungne 13: det rette Navn lod kjende? 16: ikke anførselstegn 17: Straal for dem kun i min Graad!
  • Skougaards gave. Ms. in fol. 3387. Dette ms. har vært kjent av Lassen, se S.S.6:2:71. Overskrift: [Hvad? Hvorfra?>] Fantasier. Undertegnet: (Til AB: fra HW] Versene nummerert 1–9. Varianter: Vers 1, 7/8: Stærke Aander har til Grunden / lænket fast mit Bryst Vers 2,6: ikke komma 7: seer jeg klart og sikkert bare Vers 3,1: [D>] Qvellen 2: meer end vaagne Viisdoms 3: ikke komma 6: hun 7: ikke strek Vers 4,7: Hellas’s 8: Aphroditer Vers 5,7: [Mod>] Perle[glandsen]ns Glindsen, Vers 6,1: skjønfantastisk 5: majæstætiskt, Vers 7,6: før en Brændingsbølge fatter / dig, og drager ud dig atter / i den vilde Sjø! Vers 8,8: Grib. Vers 9,3: [din Elsker>] min Elskte 4: Flugt! 6: os skal da den Samme dølge!
  • Skougaards gave. Ms. in fol. 3388. Benyttet av Lassen, se S.S.6:2:71. Overskrift: Min Grav. Undertegnet: Til A.S. fra HW- Versene nummerert 1–8. Varianter: Vers 1,1: hjertensglad! 3: Hevn Vers 3,1: Skæløjde Nid, der mest beqvemt / Du læser mine Qvad. / Der vil du 4: Jeg, Vers 4,3: i Haanden, reent / som Liljens er mod Hvad du meent Vers 5,1: Grav! 2: Du Ikke komma. 3: somom Du Vers 6,1: Hun ikke uthevet. Ikke komma. Pindsefest 5: – O, Plet, Vers 7,1: Da, Bogfink, syng i Pilens Top! / Spring ud, Jasmin! spring ud! / Har Gravens Rosentræ en Knop, / da lukke den sin Læbe op 5: Brud. Vers 8,1: kort, 2: mit 4: ikke komma.
  • Wergelands venn Christian Olafsen (1811–72), dengang kopist i Finansdepartementet.
  • Thaulow: enten Johan Friederich Th. (1804–90), også kopist i samme departement, eller Harald Conrad Th. (1815–81), ansatt ved Universitetets kjemiske laboratorium, senere eier av Løveapoteket.
  • Til Camillas lesning hørte de berømte brevsamlinger fra Marie de Rabutin-Chantal, marquise de Sévigné (1626–90) og Rahel Antonie Friederike Varnhagen von Ense, geb. Levin (1771–1833).
  • Amalie hadde truffet Camillas fortrolige venninner Emilie og Natalie Diriks ved sitt første besøk i Eidsvoll.
  • Filantropen generalmajor og generalkrigskommissær Paul Hansen Birch (1788–1863) var en av initiativtagerne til opprettelsen av barneasylet. I 1838 utgikk «Opfordring til Forældre, der ei kunne have dagligt Tilsyn med deres Børn, om at sende dem til det af Selskabet for Christiania Byes Vel oprettede Prøveasyl». Dette blev åpnet i Vaterland 16. desember 1838, senere flyttet til Grønland. – Også «Understøttelsesselskabet for Husarme» i Christiania skyldes Birch. Dets første beretning gjaldt året 1838/39.
  • Lesningen av Frederick Marryats sjøromaner har satt spor i Wergelands stykke «Søkadetterne iland», som han innleverte til Christiania Theater 2. mai 1839.
  • Om den tyske politiske flyktning Georg Fein se Brev til Henr. Wergeland s. 98, 155 ff., 269, 343, og Camilla Collett: Breve fra ungdomsårene s. 370. «Fain, fra Brunsvig» står blant anmeldte reisende i Hotel du Nord 10. desember.
  • Wergelands fetter Henrik Arnold Aubert (1798–1863) bodde dengang på Alunverket.
  • Om familien Duborgh, se s. 118.
  • Elstadmoen, nær Trandum.
  • Raaholt omtrent midtveis herfra til Eidsvoll prestegård.
  • Før er nevnt blikkenslagermester Engebret Frantzen Rolfsen; han var gift med Kirstine Olsen Huseby. Blant hans barn var Ole Ambrosius, dengang 12 år, 1884–1906 sorenskriver i Lier, Røken og Hurum, stortingsmann.
  • Blant «Anmeldte Reisende» 5. desember forekommer «Magister Thome, samt Studenterne C. og G. Hammerhjelm, fra Upsala». Muligens Gustaf Thomée (1812–67), senere journalist i Stockholms Dagblad.
  • Johannes, Wergelands «Oppasser», som han nevner i «Hassel-Nødder», kap. XXIV, om en eftermiddag i Grønlien.
  • Jaconet, et slags bomullstøy, særlig impregnert, til bruk ved grøtomslag o. lign.; her vel i anledning av damenes tannpine.
  • Bunden: på Mosseveien ved Bunnefjorden.
  • Gløersen: Wergelands gode venn depotforvalter Ole Christian G. (1802–70).
  • Lille Nils: Amalies bror, vel 4 år gammel.
  • Bekkensteen: jfr. den gamle gård Bekkensten ved Ingierstrand.
  • Juveler L. M. Mørch: Tollbodgaten i Christiania.
  • Mad. Nissen: Caroline Nissen f. Hagerup, enke efter kjøbmann Nis Marcus N., bodde på sin gård Sanderud, eide siden også Minne.
  • Kaasens: lensmann Ole K. og Anne Dorothea f. Bay, i sin tid husjomfru på prestegården. De bodde på Langvegg.
  • Sissener: oberstløytnant Wilhelm (Guillaume) S., som til da hadde bodd på Brensmørk i Eidsvoll, var forfremmet til oberst og kommandant på Kongsvinger festning. G.m. Maren f. Hals.
  • Fødested: efter avreisen i 1817 gjenså fru Wergeland Christiansand bare én gang, under reisen for å besøke Vedøes i juni 1833, da dampskibet «Constitutionen» gjorde et kort opphold der.
  • Olsen: Ole Severin O., prostens personellkapellan fra nov. 1836.
  • Tønsager: stortingsmann Lars Thorstensen T.s barn: Albertine, som før er nevnt, og flere sønner.
  • Nella: avisen «Den Constitutionelle».
  • Møller: løytnant i 2. Akershusiske infanteribrigade Johan Adolph Nicolai M.
  • Stjernetyderen: Walter Scott: Guy Mannering eller Sjernetyderen. Overs. ved W. Hviding. D. 1–3. Kbh. 1823.
  • Pernille: i julen 1838 oppførte de unge på prestegården Holbergs «Den forvandlede Brudgom», hvor Henrik spilte Kirsten Giftekniv, en av frøknene Petersen eller Diriks Pernille, Camilla Terentia.
  • Wettergreen: kjøbmann (agent) Bartholomeus Gram W., Kirkegaten 46; konkursboauksjon.
  • Schou: forpakter, senere proprietær Peter Schou eide gården Hovin i Ullensaker. Den hadde før vært skrivergård, til sorenskriver Johan Korens død i 1825 (g.m. Christiane f. Diderichsen, den kjente «Moer Koren»). Deres sønn Jess Diderichsen K. var lensmann i Nes på Romerike; hans sønn av samme navn var i 1840 10 år gammel.
  • Skuespillerne ved Christiania Theater: Christian Ludvig Jørgensen (1812–69), g.m. Cecilie (Sille) Marie f. Gade (1814–90), Christian Christopher Giebelhausen (1807–85), Jean Pierre (Peter) Louis Nielsen (1808–1900), jomfru Frederikke Helene Schwirtz (1819–70), senere g.m. bokhandler J. W. Cappelen, jomfru Elisabeth Wilhelmine Luplau (1813–69), 1843 g.m. skuespiller Theodorus Robertus Findanus Rasmussen (1814–93).
  • «Søvngængersken»: ballett i tre akter av D. F. E. Auber, arrangert av August Bournonville, musikken av L. J. F. Hérold; oppført første gang på Christiania Theater 14. august 1840. – I ferietiden hadde ballettmesteren Bournonville og solodanserinnen Caroline Vilhelmine Fjeldsted (1821–81) (senere g.m. violoncellisten Christian Laurentzius Kellermann, 1815–66) fra Det kgl. teater i København gjestet med ballettscener, dans og scener av skuespill i ukene 29. juli til 14. august, med assistanse av en del av Christianiateatrets personale og alltid for fulle hus. Om konflikten forteller Wergeland i en korrespondanse til Tønsberg Merkur: uaktet Bournonville har gjort glimrende affærer her, «har han dog sat en Plet paa sin Liberalitet ved at forlange 100 Spd. forat danse paa en Benefice for Skuespillerne, der den hele Tid have staaet Balletparret til Tjeneste. Skuespillerne afslog, som man kunde vente, Direktionens Propos, at dele med Orchesteret d.e. dividere Udbyttet med omtrent 60. Dette vilde, under Forudsætning af fuldeste Huus, afgivet for Hver omtrent til et Aftensmaaltid. Orchesteret havde da en Benefice for sig selv i Onsdags [12. aug.], men uden synderligt Held.» Da så direksjonen ville la «Søvngængersken» bli gitt til inntekt ikke for skuespillerne, men for teatrets understøttelses- og pensjonsfond, nektet skuespillerne å medvirke. Dette avslag meddelte direksjonen publikum i en artikkel i Den Constitutionelle søndag 16. aug., med en redegjørelse som kunne stille skuespillerne i et uheldig lys. De oppsøkte straks Wergeland for å få hjelp – han hadde hatt diverse konflikter med teaterdireksjonen i de siste år. Det svar han førte i pennen for dem, kom i samme avis tirsdag 18. aug. (trykt i S.S.III:3:438 ff.). Direksjonen tok til gjenmæle i en ny oppsats i bladet for 21. aug. og kritiserte især regissøren Giebelhausen, som de mente hadde gitt sine kolleger en misvisende tolkning av direksjonens hensikt. Herimot lot personalet innrykke en kort protest og en tid senere – 29. aug. – en utførligere «Duplik»; om Wergeland har hjulpet til også med denne, lar seg ikke avgjøre. Da direksjonen avsluttet avisfeiden med et innlegg i Den Const. 3. september, leverte Wergeland i Morgenbladet to dager senere et par epigrammer som et punctum finale (S.S.III:3:448). Og i Tønsberg Merkur for 15. oktober kan han fortelle at «En Følge af Uenigheden mellem Theaterdirektører og Skuespillere var de Førstes Aftakkelse.»
  • Campbell: blant anmeldte reisende i Hotel du Nord: «Mr. Rieves og Mr. Campbell fra London og Capitaine Lorentzen med Kone fra Drammen.» Kaptein og skipsreder Jørgen [egentl. George Monefeldt] L. (1788–1861); hans hustru var av den skotske slekt Campbell.
  • Bergh: kjøbmann Andreas Bergh, nevnt blant Wergelands gjester S.S.V:1:232.
  • Bartoli: gipsarbeider Lorenzo B. fra Lucca i Italia, blant ankomne reisende 11. aug. 1840.
  • Egeberg: Anna Sophie E., f. Muus (1775–1862), enke efter grosserer Westye E.
  • Laura: prostens brordatter Laura Augusta (1822–95), som bodde på prestegården efter at begge hennes foreldre var døde; senere g.m. overrettssakfører O. S. Arnesen.
  • Caroline: Caroline Henriette Tugendreich Thaulow, f. Looft (1777–1852), enke efter fru Wergelands bror, amtsforvalter i Aabenraa Johan Frederik Th.
  • Eidsvoldsbakken: eier var Mads Evensen Rogneby (fra Toten), døde i 1841; g.m. Helene Evensen. De grunnla Eidsvold Bad, som stedet nu blev kalt, og drev også landhandel. Badet skyldtes den mineralske kilde som Henrik Wergeland oppdaget i 1834 eller noe før.
  • Dramatikken: Det dramatiske Selskabs teater i Grensehaven; her holdt et borgerlig ballselskap, stiftet i opposisjon til det fornemme og eksklusive ‹Selskabet af 28de December 1838› «Kringla», sine danseaftener.
  • Nat og Dag, et Maanedsskrift for Morskabslæsning, utkom i årene 1840–44. Utgiver og redaktør var Carl August Guldberg.
  • Schjøth: Anton C. G. S. (1807–72), en av Wergelands venner, fullmektig i Revisjonsdepartementet og samtidig redaktør av Christiania Intelligentssedler.
  • Malling: Peter Tidemand M. (1807–78), boktrykker og forlegger, bl. a. av flere av Wergelands skrifter; prostens «Den franske Stilist» var på denne tid under trykning hos Malling. Hvilke stykker Harald W. har oversatt for avisen og månedsskriftet, lar seg nu ikke avgjøre.
  • Camillas bryllup blev utsatt til 14. juli.
  • Olsen: kapellanen blev gift med Anne Nicoline Glatved (1805–86), datter av fløtningsinspektør G.
  • Thaulow: prostinnens brorsønn, lektor ved Universitetet Moritz Christian Julius Th. (1812–50) skrev i Den Constitutionelle 1841 nr. 143, 23. mai: «Om Sundhedsbrønden i Eidsvold.»
  • Schwensen: antagelig løytnant i 2. Akershusiske infanteribrigade Carl Fredrik S.
  • Ankomst: prost Wergeland står blant anmeldte reisende i Hotel de Scandinavie 29. juni.
  • Iversen: Carl Oluf I. (1813–66), senere oberstløytnant, kammerherre, g.m. Cathinca (Stinken) Gertrud Hofmann, comtesse af Trampe (1812–57).
  • Tischendorffs: artillerikaptein Carl August Ferdinand T. (1814–68), g.m. Sofie Caroline f. Hetting (1813–1900); de hadde 5 sønner.
  • Knudsen: premierløytnant Ole K.
  • Hagerup: premierløytnant Henrik Steffens H. (1806–59), senere kapteinløytnant, statsråd (Marinedepartementet).
  • Sangen: Asylbørnenes Sang til sin Velgjører, Generalmajor Birch, paa Skjærsommerdagen 1841, S.S.1:2:348 ff.
  • Gamborg: Else Margrethe G. f. Borgen, g.m. løytnant og examinatus juris Peter Christian G.
  • Saxild: rådmann Erik S. (1787–1846).
  • Varsel: Omen accipio, S.S.1:2:347.
  • Portret: mon det litograferte portrett av Wergeland i bureauchefuniform, utført hos Em. Bærentzen i København og utgitt av Guldberg & Dzwonkowski? De portretter som prosten lot den danske maler Carl Peter Lehmann utføre av en rekke av familien, bl. a. av Henrik og Amalie (nu i Norsk folkemuseum, Thaulow-museet), er fra 1842.
  • Siggerud: Even Jørgensen fra gården Siggerud, Østgården, i Eidsvoll.
  • Dietrichson: Peter Wilhelm Krejdahl D. (1817–95), cand.med. 1841, g. 1844 m. Canuta Pauline Ditlevine Due.

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Brevene til Amalie

Henrik Wergeland traff Amalie Sofie Bekkevold våren 1838 og forelsket seg straks i henne. Diktene i diktsamlingen Poesier er inspirert av henne og beskriver forelskelsens forskjellige stadier. De ble forlovet i august samme år og giftet seg i april 1839. Også senere dikt er skrevet til henne og forholdet dem imellom er beskrevet i selvbiografien Hassel-Nødder (utgitt posthumt i 1845).

Boken Brevene til Amalie inneholder de bevarte brevene fra Henrik til Amalie. Disse er kommentert av Leiv Amundsen og satt inn i en historisk og biografisk sammenheng.

Les mer om Henrik og Amalie på nettstedet «wergeland 2008»

Les mer..

Om Henrik Wergeland

Til tross for at Henrik Wergeland døde bare 37 år gammel er han blant våre aller mest produktive forfattere. I dag er han nok best kjent som lyriker (og 17. mai-togets «far»), men Wergeland skrev også en rekke skuespill, artikler og debattinnlegg. Ofte omtales han som Norges «nasjonalskald».

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.