Amtmandens Døtre
Innholdsfortegnelse
Utgitt av bokselskap.no
Om Amtmandens Døtre
Amtmandens Døttre er ikke bare Camilla Colletts første, og eneste, roman. Det er den første egentlige romanen i Norge. Den er skrevet i skjæringspunktet mellom romantikk og realisme. Tematikken og budskapet gjør romanen til et tidlig eksempel på den realistiske diktingen som preget norsk og skandinavisk litteratur i en periode på 1800-tallet. Men komposisjonen, med mange innskutte brev og dagboksnotater samt en allmektig forteller som gjerne både kommenterer handlingen og kommuniserer med leserne, peker bakover til eldre og romantiske tekster.
Verket ble utgitt anonymt i 1854-55. På grunn av den samfunnskritiske holdningen den formidler når det gjelder arrangerte ekteskap, våget ikke forfatteren å gi verket ut under eget navn, til tross for at hun var søster til den frittalende Henrik Wergeland. Og romanen vakte også offentlig debatt. Mange mente at forfatteren overdrev i sin beskrivelse av kvinnenes kår og at hun var for pessimistisk.
Amtmann Ramms døtre opplever en etter en å bli fanget av systemet, av skikk og bruk, av moralske hensyn og av synet på kvinnerollen. Lykken og kjærligheten ofres på bekostning av det å bli gift med «et godt parti». Selv den yngste av døtrene, Sofie, som gjennomskuer dette, ender opp i et kjærlighetsløst fornuftsekteskap. Romanen tar ikke til orde for kvinnefrigjøring annet enn for individet i følelseslivet og ekteskapet, men den regnes likevel som et av de viktigste tidlige verkene i norsk kvinnesakshistorie.
Deler av romanen, særlig «Uddrag af Margrethes Blade», henspiller sannsynligvis på Camilla Colletts egen ulykkelige kjærlighetshistorie med «familiefienden» Johan Sebastian Welhaven.
Se faksimiler av annenutgaven fra 1860 (Bokhylla.no)
Om Camilla Collett
Camilla Collett har skrevet seg inn i norsk kulturhistorie både som forfatter og kvinnesaksforkjemper - og som Henrik Wergelands søster.