Den store barnedåpen

av Oskar Braaten

ANDEN AKT


Stuen hos Dobbelt-Petra. Til venstre dør til Alvildes kammers. En seng med hvitt teppe over i venstre bakgrunn. Rundt bord med teppe, og gyngestol og pinnestoler. Bromidfotografier og oljetrykk på veggene, gipsfigurer på kommoden, bibelsteder i sølvskrift på røde pappskilt over sengen. En gitar med perlebrodert bånd henger mellem vinduene, som er på veggen til høire. I bakgrunnen åpen dør til kjøkkenet og trappen. Foran sengen en vugge med et sovende halvtårsgammelt barn i.

Stuen er tarvelig møblert, men koselig. Man kan se at det er et renslig ordensmenneske som bor her.

Det er en vinterkveld før jul. En måneds tid efter første akt.

Harald går og steller i stuen. Legger et hvitt håndklæ over bordteppet til duk, er ute i kjøkkenet efter kopper etc. som han setter på bordet. Går bort til kakkelovnen og ser efter om det er varme. Fyller i fra koksboksen. Han er i skjorte-ermene med et blå-forklæ på sig. Går varsomt og stilt, en gang i mellem skotter han bort til vuggen, ja et par ganger bøier han sig over den og smiler. Tar så til å stelle igjen.

Det ringer ute i kjøkkenet.

Harald skvetter til og ser bort på vuggen. Nei, barnet sover. Så går han stilt ut i bakgrunnen. Om litt hører man stemmer ute i kjøkkenet.


    Harald i kjøkkenet, tyssende, halvhøit

Nei, hører du! Du får ikke komma inn! Det er ingen hjemme!


    En stemme

Bare ikke bry dig du! Fløtt dig, sier jeg! Du stenger ikke mig ute!


    47Harald inn fra bakgrunnen. Ser fortvilet ut. Titter ned i vuggen. Går frem og tilbake

Nei å nei at han skulde komma igjen! Å, jeg er så nervøs!

Hans «Gjøken» inn fra bakgrunnen. Han er sjømann, har slengbukser og stikklommer, mørkeblå genser under trøien, kulørt silketørklæ rundt halsen, sixpence-lue. Han blir stående ved døren. Ser sig om. Litt slapp. Er ikke helt edru.

    Gjøken

Ja, du har vel ikke venta å se mig igjen, du Harald? Ettersom du har slått dig til her! Du har vel trudd det samma du, som alle andre, at jeg gikk til bonns den gangen skuta fikk en trøkk i sia av den fordømte stimern! Men den gang ei! sa Tordenskiold. –


    Harald setter en pinnestol bort til ham

Der! Sett dig!


    Gjøken

Takk som byr! Men det er skam å ta bort! Setter sig. Ser sig om. Om litt. Dere har det koselig her!


    Harald

Det er bra nok til vors!


    Gjøken

Mere enn bra nok – til dig i alfall! Det var ingen sak dersom en stakkar hadde det slik! Men vi får nok veta no annet vi som farer til sjøs! Vi har hverken gitarer eller malerier på 48veggene vi, og ikke gardiner foran vinduene heller, og ikke vogger foran køiene! He, he! Si mig, er det no i den vogga der, eller er det bare noe du bløffer med?


    Harald svarer ikke, men brer teppet av barnet så ansiktet blir synlig.

    Gjøken

Nei, fyda, brei over’n, jeg vil ikke se’n, jeg tåler ikke sånt småkryp. Han skal vel liksom væra din, denna da? Det er nokså rart det, forresten! For ungen så jo reint ut som folk, han! – Er det gutt?


    Harald svarer ikke.

    Gjøken

Hører du ikke å jeg spør om? Er det gutt eller jente, spør jeg!


    Harald

Gutt eller jente? Ja, å skulde det ellers væra?


    Gjøken om litt

Syntes du det var rart?


    Harald

Hvadforno?


    Gjøken ertende. «Bokspråk»

Første gangen du følte at du skulde blive fader?


    49Harald sint

Slikt har da du bedre greie på enn jeg! Du er nå helbefaren både i det ene og det andre farvannet du!


    Gjøken

Ingen nesevisheter, gutten min! – Å er det du mener, forresten? – Jeg har jo vært ute over et år jeg, så jeg veit ikke om noen ting! Har det kanskje hendt no rart mens jeg har vært borte?


    Harald

Å ja! Det er ikke fritt for at det har hendt litt av hvert!


    Gjøken

Hør du, Harald, si mig, åssen er det med hu Toralfa nå? Hu som jeg var sammen litt med før jeg reiste, veit du! Har du sett ‘a nylig?


    Harald

Jeg har sett ‘a bare en eneste gang siden hu kom ut av sykehuset. Men jeg trur næsten hu stikker innom her i kveld!


    Gjøken

Stakkar, har hu vært dårlig da? Hu var visst ikke videre sterk forresten. Det var vel no medføtt! – Men hu Georgine da? Hu er vel like spretall og gæern! Gudbevare dig, gett, for ei jente!


    50Harald

Hu er frisk igjen hu Georgine også, nå! Men det stod om livet med henne!


    Gjøken

Å er det du sier, har hu også vært dårlig?


    Harald

Jada! Og straks etter at hu kom på beina igjen, var det Alvildes tur!


    Gjøken

Nei skulde du ha hørt no så rart da? Det var kanskje no smittsomt?


    Harald

Å ja, det var visst nokså smittsomt!


    Gjøken

Men – å var det som var i veien med dom da?


    Harald peker på vuggen

Der ser du det som var i veien med ‘a Alvilde! Og dom andre hadde samma syken! – Så det var ikke akkurat medføtt! Men du kan jo spørre dom sjøl! For jeg tenker vi snart har dom her, både hu Toralfa og hu Georgine og hu Alvilde!


    Gjøken litt urolig

Hm. Nei, jeg har visst ikke tid til å sitta lenger jeg! Du får hilse ‘a Alvilde fra mig, da! Men det er ikke verdt du sier at du har sett mig!


    51Harald

Det er da fælt så brått du fikk det nå da?


    Gjøken reiser sig

Ja, jeg må nok flye jeg, jeg har slikt fordømmede hastverk – jeg skal hjem og legge mig!

Det går i entredøren, og

    Alvilde kommer inn fra bakgrunnen. Hun kommer fra fabrikken og er i arbeidsklær. Hun nikker så vidt til Harald og bøier sig over vuggen et øieblikk. Så vil hun gå inn i kammerset, men i det samme får hun øie på Gjøken, og hun blir stående fastgrodd. Sjalet glir av henne og faller ned på gulvet

Nei men –! Nei men!


    Gjøken litt utrygg

Ja, du kan nok glana! – Det er jeg som står her! Kjæresten din!


    Alvilde ser ham over fra øverst til nederst

Men, men – er ikke du –? Jeg trudde –!


    Gjøken

Ja, jeg veit nok hvad du trudde, Alvilde! Men det er nå ikke slik! Her står jeg! Gjør et skritt mot henne, rekker frem hånden Godkveld! Og takk for sist!


    Alvilde drar sig bakover, men stanser ved veggen. Hun lar ham ta hånden sin, men trekker den så brått til sig

Au da! Åssen er det du klemmer!


    52Gjøken

Å, du har da tålt å bli klemt, du! Før i tia –! inn til henne. Lavere Hør nå her: La mig få snakke litt med dig!


    Harald har skulmet stygt på Gjøken siden Alvilde kom. Nu går han frem og stiller sig mellem Alvilde og Gjøken

Kaffen er ferdig, Alvilde! Vil du spise inne på kammerset ditt, så skal jeg bæra inn til dig.


    Alvilde brå

Uff, detta evindelige maset ditt! Jeg må nå vel først få lov til å komma inn gjennom døra!


    Harald trekker sig tilbake, men blir stående i bakgrunnen og stirrer rasende på de to.

    Gjøken lavt

La mig få bli med dig inn i kammerset, Alvilde! Hører du! Jeg snakke med dig! Ser grådig på henne Nei, men så vakker du er blitt, jente! Du er blitt enda penere enn du var før! Og mye smalere om livet! Får jeg kjenne! Vil legge armen om henne.


    Alvilde vrir sig løs

Slepp! Slepp sier jeg! Du tar ikke i mig!


    Harald farer frem med knyttede never

Gud nåde dig hvis du rører ‘a Alvilde!


    Gjøken mot Harald

Hør på den du! Kom hit så skal jeg legge dig op i vogga til den andre reivungen!


    53Alvilde

Ikke bry dig, Harald! Dette er noe du ikke har no med! Jeg skal nok greie mig sjøl!

Barnet i vuggen tar til å skrike.

    Alvilde

Se så, nå fikk dere vekket han også! Hører du ikke at han skriker, Harald! Fort dig å ta ‘n op nå!


    Harald

Jeg? Peker på Gjøken Kan ikke han ta ‘n op? Han er nærmere til det han, enn jeg!


    Gjøken

Hold truten din, gett! til Alvilde La ‘n bare ligge der og skrike! Vi går inn i kammerset vi, Alvilde!


    Alvilde

Harald! Kan du ikke høre! Du ser jo at jeg ikke får fløtt mig!


    Harald går rasende frem og tilbake, knytter av sig forklædet og kaster det av full kraft i hodet på Alvilde.

Der har du forklædet ditt! Jeg er inga tjenestjente for dig lenger! Går bort i vuggen efter den vesle og legger ham i armene paa Gjøken. Og der har du ungen din! Jeg vil ikke væra barnepika di en dag mere!


    Gjøken blir stående og holde klosset på den vesle. Hjelpeløs

Nei men kjære i all verden, å skal jeg ta mig til med denna, da?


    54Harald i stigende raseri

Nå kan du bæra ‘n på armene så lenge som jeg har gjort! Nå kan du traske på golvet med ‘n så mange netter som jeg har gjort! – Jeg har gått oppe så mang ei natt for di skyld jeg, far! Jeg har vaska skitten av ungen din, jeg har vært på prestekontoret og gitt mig ut for barnefar isteden for dig! Offer har jeg gjort det, trur du? – Jo, for det jeg trudde at du lå på bonnen av Atlanteren! Og så står du der og lever og later som ingen verdens ting! Du eier ikke skam i livet!


    Alvilde ser forbauset på Harald

Nei, men Harald da! Du veit du tåler ikke å væra sint! Hus’ på nervene dine!


    Gjøken

ÅÅ] rettet fra: A skal jeg gjøra av denna herre – –


    Harald som før

Du er så god du holder ‘n! til Alvilde Jeg har inga nerver, så vidt du veit det, det er bare noe du har innbilt mig! Til Gjøken Bare ta både ungen og jenta du, se, der står ‘a, hu er forsyne mig ikke verdt den stolen hu står og støtter sig til! Hu er så prippen som ei diakonisse, hu låser døra si hver eneste kveld, enda jeg har kjent ‘a fra hu var så lita som så! Hu er inga dame, hu slepper ikke ei levende sjel inn på rummet sitt!


    55Alvilde

Nei, men Harald da, å går det av dig i kveld?


    Harald

En gang må hu vel vise sig som et sivilisert menneske, har jeg tenkt, men nei da, døra har vært stengt! Og nå er jeg lei av detta herre, skjønner dere det, nå går jeg og kommer aldri igjen, nå vil jeg ikke vikariere som barnefar lenger, jeg vil aldri se en reivunge mer i hele mitt liv! Til Gjøken Men åssen er det du står og kløner da, mann, er det en måte å holde en speunge på! Se her, sån skal du holde’n, bare ta ‘n nå, fort dig, sier jeg! Tar barnet fra Gjøken og holder det på armene.


    Gjøken ser betydelig lettet ut da han blir kvitt den vesle, han rygger mot bakgrunnen, han finner luen sin.

    Harald efter ham

Vil du vente! Hører du! Ta ungen! Å lenge skal jeg stå her og holde ‘n for dig?


    Gjøken

Stå til i morra om du vil! Jeg gir fanken i både dig og ungen din! Setter luen på og skynder sig ut i bakgrunnen. Man hører han slår kjøkkendøren hårdt i efter sig.


    Harald

Nå fikk han bein å gå på, reddharan! Han kan bare våge sig hit inn igjen, så skal jeg daske ‘n om øra med blaute bånekluter! Legger barnet i vuggen.


    56Alvilde har slengt sig ned på en stol, sitter og stirrer på Harald med store undrende øine

    Harald til Alvilde

Offer farer du ikke etter ‘n og får ‘n med dig inn i kammerset ditt? Det var jo dit dere vilde begge to! – Skal jeg flye ut og rope på ‘n for dig? Stormer ut i bakgrunnen og åpner døren til trappen. Man hører stemmen hans derute.


    Alvilde lytter spent. Da Harald kommer inn igjen, bøier hun hodet og holder hendene for ansiktet.

    Harald kaster og slenger omkring sig, brummer og skotter bort på Alvilde alt i ett

Å er det du sitter og tuter for, jente! Du finner ‘n nok hvis du går ut og leiter! Han drog vel ned på en av fyllekippene!


    Alvilde

Jeg vil ikke se ‘n for mine øier mer jeg, Harald. Bare ikke du vil gå fra mig!


    Harald

Å er det du sier? Hørte du ikke at jeg nå er trøtt av detta herre? Hørte du ikke at jeg vil fløtta? Bare gå til den hjulbeinte gauken din du! Han hjelper dig nok, han, han steller nok maten din og passer ungen og ligger pent på kjøkkengolvet om natta! – Jeg synes jeg ser det!


    57Alvilde Reiser sig. Innsmigrende

Harald, ikke vær så sint på mig da, så er du snild!


    Harald stanser, forbløffet

Å sier du?


    Alvilde

Jeg ber dig omforladelse, hører du! Jeg skjønner nå at du har vært mye snildere mot mig enn jeg har fortjent.


    Harald

Jeg? Å er det for no tull? Jeg har ikke vært snild! Jeg er da et mannfolk!


    Alvilde

Jeg begriper ikke å jeg har vært hen, jeg! Nå da du kasta forklædet i hodet på mig og du knytta nevene op i ansiktet på ‘n Hans og jagde’n som en annen hund, da var det akkurat som om jeg så dig for første gangen!


    Harald

For første gangen sier du? Jeg som har bodd i hus med dig i lange tider!


    Alvilde

«Bodd i hus», ja! litt genert Dersom det er så at du vil, så synes jeg næsten at vi skulde fløtta helt sammen jeg, Harald!


    58Harald staar og ser på henne. Sinnet glir litt efter litt av ham, han blir sig selv igjen og står urolig og halvt ydmyg foran henne

Men – men kjære dig Alvilde, å er det du sier? Du kan da ikke mene detta?


    Alvilde

Jo, jeg gjør nok det! – Så dersom du vil, så, – ja så vil jeg gifte mig med dig!


    Harald

Gifte dig med mig! Men han Hans da? Du har jo bestandig sagt at du vilde vente å se om han var i live! Og nå har du jo sett ‘n!


    Alvilde

Ja, det er nettop det! Jeg har sett ‘n! Men jeg kunde ikke minnes åt han så ut akkurat slik! Jeg synes han var litt anderledes sist. Større og penere og – ja mere sveisen liksom! Og nå stod ‘n her og krøip sammen i en krok og luska ut som ei våt katte! – Jeg vil ikke tenke mere på ‘n! Hvad sier du nå da, Harald?


    Harald

Du veit vel hvad jeg sier! Men det kommer nå likesom litt brått, detta! Jeg blir reint nervøs!


    Alvilde

Nei, nå vil vi ikke ha mere av denna «nervøsiteten» din! Du som er slik en kar! Så du å redd han var? – Tenk han snakka ikke til ungen en gang!


    59Harald står og ser frem for sig, strammer sig op, morskner til igjen, farer ut kjøkkenet, kommer inn med trøie og hatt, tar på sig.

    Alvilde ser på ham

Du skal vel ikke gå ut?


    Harald

Jo, jeg skal ut! Jeg vil ha tak i ‘n! Jeg vil ta ‘n i øra og dra ‘n hitop igjen, han skal få legge sig på kne foran vogga og be om forladelse! – Så du åssen han holdt ungen? Jo, jeg skal lære ‘n, jeg!


    Alvilde

Bare du nå ikke gjør ei uløkke på ‘n! Går bort og legger armen om halsen hans, kysser ham Vær nå litt forsiktig, Harald! For min skyld!


    Harald himmelfallen, overlykkelig, klemmer henne, kryster henne, kysser henne, holder henne litt ut fra sig og ser på henne, favner henne på nytt

Alvilde! Alvilde! Kan detta vera sant? Er detta dig? Er detta mig? Er detta vors to? Å, Alvilde!


    Alvilde vrir sig lempelig løs

Nå tenker jeg du tar av dig lua og trøia og blir hjemme jeg, Harald! Er ikke det best, trur du?


    Harald

Ja, ja, som du vil! Han får få lov til å leva ei stønn til da, han Hansemann! – Men nå er 60 det pinedø best at du tar og steller ungen, Alvilde! Det henger tørre kluter på snora inne i kammerset!


    Alvilde

Ja, du får ta i her da, Harald!

Alvilde og Harald tar vuggen mellem sig og bærer den inn i kammerset

    Harald inn igjen fra venstre, lukker døren efter sig, bøier sig efter forklædet som ligger på gulvet og vil knytte det på sig igjen. Da ringer det ute i kjøkkenet, og Harald slenger forklædet fra sig på sengen.

    Alvilde titter inn fra venstre

Det ringte, Harald!


    Harald

Ja, jeg hørte det nok! Det er vel den fordømte Gjøken igjen! Synes du jeg skal sleppe ‘n inn?


    Alvilde

Bare gå ut og be ‘n å pakke sig. Du er vel ikke redd? Man hører at døren fra entréen til kjøkkenet blir åpnet og lukket, og at nogen kommer gående mot stuen.


    Harald strammer sig op

Redd, nei! Jeg skal vise ‘n at –. Går mot bakgrunnen. Høit Er du nå der igjen, din elendige sjørøver! Jeg skal herren fryde mig ta dig i hue og –


    Gjendøperen står plutselig i døren til bakgrunnen. Han er en tykkfallen, gemytlig mann, men hans stemme kan bli sterk og manende

Godaften!


    61Alvilde trekker sig inn i kammerset igjen og lukker døren, da hun ser Gjendøperen.

    Harald forfjamset

Å, er det bare Dere! Hvem er De da? Det er ingen tilstede her!


    Gjendøperen går bort til ovnen og varmer hendene

Åh, det duftet så deilig kaffe på kjøkkenet! Er det Dem som er kokk?


    Harald

Ja, jentene må jo ha sig litt varmt i livet når dom kommer!


    Gjendøperen

– Jentene, ja, javel! Fortrolig. – Si mig, hvordan ser de ut, de pikene? Litt uti årene antagelig? Hvad?


    Harald

Dom er akkurat i den alderen dom skal væra – ialfall hu Alvilde! Mistenksom. – Hvad er det De spør og graver etter, forresten?


    Gjendøperen plutselig alvorlig

Jeg spør fordi jeg vil lære å kjenne dem, min unge venn! Jeg vil at hele dette hus skal slutte sig til mig og til min menighet!


    Harald

Det får De snakke med hu Petra om! Det er hu som greier med religionen her i huset!


    62Gjendøperen

Petra, ja! Så var det hun het – hun som reddet både sig selv og andre ut fra den store skjøken som kalles statskirken!


    Harald

Ja, noen av jentene blei enige om at dom skulde gå ut av kjerka, for den gærne kapellanens skyld. Han vilde jo apsolutt at dom skulde gifte sig, enda dom alt hadde unger!


    Gjendøperen

Jeg håper inderlig at disse pikene ikke har latt sig forlede av de falske profetene, som visselig allerede har kastet sine garn ut efter dem!


    Harald

Nei, dom har ikke biti på ennå! Men gud skal veta at det har vært mange her og fiska, både baptister og adventister og andre hedninger!


    Alvilde inn fra venstre med den vesle på armen

Er ikke hu Petra kommen? Ser Gjendøperen – Jøss, er det fremmen her ennå?


    Gjendøperen bukker

Godaften, søster! Du skal ikke frykte. Jeg er ingen fremmed, jeg er din broder! Jeg velsigner dig og ditt dyrebare avkom! – Si mig, er barnet døpt?


    63Alvilde kort

Nei!


    Gjendøperen

Så er det altså ennu håp for dets evige sjel. – Ja, for du akter naturligvis ikke å døpe det, heller?


    Alvilde

Vi får nå se på det!


    Gjendøperen myndig og sterk

Du skal ikke døpe det! Det er imot skriftene! Jeg forbyr dig det!


    Alvilde

Å, det får nå vel bli mi eia sak!


    Gjendøperen legger hendene på akslene hennes. Hun prøver å vri sig løs

Hør på mig, vennen min! Jeg vet at du har forlatt statskirken sammen med en del andre piker! Og jeg har fulgt Eder skritt for skritt! Og nu står jeg her, og jeg sier til dig: Du skal komme til mig! Du skal døpes på ny!


    Alvilde

Døpes? Jeg er nå vel døpt! Det kan jeg da vise attest på!


    Gjendøperen i stigende ekstase

Døpt? Husker du det? Var det du som svarte? Nei! – Du skal komme til mig og bli døpt på ny! – Å, jeg ser det for mig! Det er en 64herlig sommerdag! Vår store menighet har samlet sig nede ved strandbredden! Og midt i ringen står alle de som skal døpes! Unge, skjønne kvinner, slike som du! Og så kommer jeg inn i ringen til Eder! Og så kaster I av Eder alle Eders jordiske klædebånd! Alt det I har! Sela! Og så ifører I Eder en hvit kjortel! Og så tar jeg dig ved hånden! Og så leder jeg dig utover! Henført Og vannet stiger opover dig for hvert skritt, høiere og høiere stiger det! Hendene hans likesom kjeler i luften omkring henne Det smyger sig om dine lender, det leker rundt din barm, litt efter litt gjemmer det hele ditt hvite legeme, så bare ditt hoved svever over vandene!


    Harald

Nå må du ta kaffen før han blir kald, Alvilde!


    Gjendøperen holder Alvilde fast, fortsetter

– Da rekker jeg ut mine arme, og da lener du dig inn til mig! Og så synker du ned, din hals, din munn, dine øine, ditt hår, alt blir borte, bølgene skjuler det, men du hviler trygt i min arm. Og se! da opreiser jeg dig igjen, vannet glir av dig, du blir atter synlig for menneskene! Og jeg hilser dig, og jeg kysser dine læber, ti du er jo min søster! Og jeg fører dig innover mot land, og vandene synker, ditt bryst, dine lender, dine føtter blir synlige, og snart står du på strandbredden mens fryderopene stiger mot himmelen!


    65Harald sint

Åssen er det De står og tøiser! Har De kanskje tenkt å forføre jenta?


    Gjendøperen våkner

Hvad? – Hvad sier De, mann? – Forføre? Går bort til Alvilde og tar hendene hennes i sine Hører du det, søster! Har jeg villet forføre dig?


    Alvilde river sig løs

Det hadde nå ikke nytta Dere heller! til Harald Jeg trur jeg tar kaffen inne på kammerset likevel jeg, Harald!


    Harald

Ja bare gå inn og sett dig du, så kommer jeg!

Alvilde inn til venstre, Harald ut i kjøkkenet. Gjendøperen ser efter Alvilde, finner sig så en stol og setter sig. Man hører stemmer ute i trappen, døren fra entréen til kjøkkenet blir revet op, man hører skritt og en iherdig stemme, det er Dobbelt-Petra og frelsesoffiseren som kommer inn fra bakgrunnen.

    Dobbelt-Petra ser slitt og opgitt ut, hun puster tungt som om hun har gått fort. Hun blir stående fortapt da hun ser gjendøperen, så slenger hun sjalet fra sig på sengen og faller tungt ned på en stol.

Nei men herre gud, sitter det noen og venter her også da? Jeg trur jeg snart blir reint tullete, jeg!

Frelsesoffiseren er en temmelig grovbygget kvinne i 45–50 års alderen. Hun ser mannhaftig og kraftig ut, og er klædt i Frelsesarmeens uniform med kyse og lange skjørter. Håret er kortklippet, hun bruker hvit, stiv snipp. Hun har den vanen at hun tar et godt tak i hver side av de 66lange skjørtene bare hun går over gulvet, hun løfter høit op, det er som hun trasker i evig søle.
Hun følger småsnakkende tett i helene på Dobbelt-Petra, man får det inntrykk at slik har hun forfulgt henne gjennem gatene. Da Dobbelt-Petra setter sig, blir hun et øieblikk stående ved siden av stolen hennes, så går hun resolutt bort til gjendøperen og rekker frem hånden og hilser.

    Frelsesoffiseren

Halleluja!


    Gjendøperen snur sig rasende vekk, ser ikke hånden.

    Frelsesoffiseren slår ham over fingrene. Avfeiende

Tøvekopp! så går hun bort til Dobbelt-Petra og stiller sig foran henne. Det er som hun fortsetter en samtale. Mer og mer pågående – Som sagt, du må bestemme dig nu i denne kveld! Truende Ti hør hvad jeg lover høit og hellig: Dersom du nu ikke strekker våpen og overgir dig på nåde og unåde, da står jeg utenfor din dør i morgen tidlig og venter på dig, og jeg skal følge med dig til fabrikken og lese teksten for dig så alle mennesker skal høre min røst! Og i morgen middag står jeg og venter på dig, og likedan i morgen kveld, og likedan dagen derefter, og dagen derefter igjen! Jeg skal ikke slippe dig, før du ligger bøiet i støvet!


    Dobbelt-Petra sukker

Å herregud! – Nei å nei at jeg skulde væra så dum å gå ut av kjerka!


    Frelsesoffiseren overtalende

Kjære dig, gjør nå som jeg sier! Det skal 67ikke så meget til! Du har jo allerede både gitar på veggen og topp bak i nakken, det er bare uniformen som mangler for at du kan være reddet for tid og evighet! La mig få lov å ta mål av dig, så skal den være ferdig om et par dage! Nyfrelste innrømmes rabat i vårt handelsdepartement! Vær bare uten frykt, det er redning for den dypest faldne!


    Dobbelt-Petra

Ja, men jeg er ikke «falden», hører De! Jeg har bestandig vært skikkelig og ordentlig, jeg, mitt enfoldige naut jeg er! Det angrer jeg på nå, da jeg er litt uti åra! Hvad moro har jeg hatt av det at jeg har levd?


    Frelsesoffiseren stusser, litt utrygg

De har alltid ført et skikkelig liv, sier De?


    Dobbelt-Petra

Jamen sier jeg det! Jeg er dessverre så uskyldig som barn i mors liv!


    Frelsesoffiseren

Hm! Dette var da riktig kjedelig! Hvorfor har De ikke sagt dette før? – Men De er jo et voksent, normalt menneske, De må da vel ha gjort noe som er galt?


    Dobbelt-Petra

Det var ingen sak da! Å nei! Aldri har jeg 68dansa! Aldri har jeg drekki! Og aldri har jeg hatt mannfolk innenfor dørene mine – ja, med undtagelse av ‘n Harald, da!

Gjendøperen har nærmet sig Dobbelt-Petra og følger interessert med.

    Frelsesoffiseren spent

Harald? Hvem er det?


    Dobbelt-Petra

Det er han, som bor her!


    Frelsesoffiseren ivrig

Sammen med Dem?


    Dobbelt-Petra

Ja, med mig og ‘a Alvilde!


    Frelsesoffiseren lysner av håp

Dere tre bor altså her alene?


    Dobbelt-Petra

Ja – og så den vesle da. Gutten hennes Alvilde og ‘n Harald!


    Frelsesoffiseren skuffet

Nå jaså! De er gifte de to, da? Eller forlovet?


    Dobbelt-Petra

Nei da. Ikke det akkurat. Men vi bor nå her, vi tre, da!


    Frelsesoffiseren stråler

Takk og pris! Så er dere jo syndere, da! 69Store syndere! til gjendøperen Hører De det? To piker som bor sammen med en mann og har et barn med ham! Er det ikke frydefullt? Går strålende frem og tilbake.


    Gjendøperen bøier sig over Dobbelt-Petra

Søster! Stå op og gakk! – Å, jeg ser dig allerede! Du kaster alle dine klædebånd! Jeg får skue dig som du er! Og se, jeg ifører dig en hvit kjortel! Og vannet stiger opover dine lender og ditt bryst –


    Frelsesoffiseren dytter ham vekk

Gå til side! Griper Dobbelt-Petra i begge armene og trekker henne op fra stolen. Drar henne med sig mot døren i bakgrunnen Kom! Kom! Nu går vi! Til Templet! Soldatene venter!


    Dobbelt-Petra

La dom bare vente, jeg vil ikke, hører De! Pokkern også, at en stakkar ikke kan få være i fred. Roper Harald! Alvilde!

Harald og Alvilde med barnet på armen inn fra venstre.

    Harald

Å er det om å gjøra?


    Dobbelt-Petra får endelig slitt sig fri

Det er dissa påhengelige menneskene som apsolutt vil frelse mig før jeg har fått mat!


    Frelsesoffiseren bort til Harald

Det er De som heter Harald?


    70Harald

Ja –


    Frelsesoffiseren til Alvilde

Og De er Alvilde? – Og det er barnet?


    Alvilde

Ja, men hvad i all verden –


    Frelsesoffiseren med håp

De skal kanskje ha flere barn? Skuffet Nå, ikke det! til Dobbelt-Petra Men De da? Kanskje De?


    Dobbelt-Petra

Nei, jeg får da med Guds hjelp inderlig håpe at –


    Frelsesoffiseren i rivende hast

Bare ikke genér dere, det gjør ingen ting med nogen barn mere eller mindre! I vårt hus er det mange værelser! Vi har barnehjem og vi har gamlehjem og vi har hjem for faldne mødre og for ugifte fedre, hjertelig velkommen, entré efter behag, kollekt mottages! – Kom nu og følg med alle tre! Tar Alvilde i hånden og vil dra henne med sig, men hun river sig løs


    Alvilde

Vil De la mig væra! Ser De ikke at jeg står med ungen på armen!


    Frelsesoffiseren til Dobbelt-Petra

De komme! Jeg kan da ikke gå herfra 71uten en eneste sjel! Hvordan skulde jeg da kunne vise mig i Templet?


    Dobbelt-Petra

Jeg fløtter mig ikke av flekken før jeg har fått mig mat!


    Frelsesoffiseren ser sig om. Får øie på Harald, styrter bort til ham og trekker ham med sig.

Så skal ialfall du bli med! Kom nå! Fremad marsj!


    Harald stritter imot

Jeg tør ikke! Slepp mig! – Alvilde!


    Frelsesoffiseren stanser i bakgrunnen

Nu kan ingen makt i verden hjelpe dig! Nu kommer du ikke inn gjennem disse dørene igjen før du er frelst! Drar Harald med sig ut i bakgrunnen.


    Dobbelt-Petra synker ned på en stol

Å, herregud, stakkars uløkkelige menneske! At han skulde komma slik uti gæliheta!


    Alvilde setter sig på sengekanten med den vesle

Og nå som alt var så godt og væl!


    Gjendøperen har fulgt nøie med i det som er hendt. Nu går han bort og bøier sig over Alvilde

Søster! Se jeg står med utstrakte hender! Len ditt hoved til –


    72Dobbelt-Petra farer op, slår med veldig kraft i bordet

Det var da svarte, heitkokte –! Tar sig i det. Roligere Det var da svært til gnål også! – De får væra så snild og gå nå! Så kan De komma igjen en annen gang – når vi ikke er hjemme!


    Gjendøperen snur sig fra Alvilde, til Dobbelt-Petra. Myndig og streng, med løftede armer, som om han utstøter en forbannelse

Veni! Vidi! Vici! Det er utlagt: Djævelen går omkring som en brølende løve!


    Dobbelt-Petra

Ja, jeg hører detta! Men nå synes jeg at det kan væra nok med brølinga! Adjø! Hils oldemor Deres!


    Gjendøperen er rasende, men kommer ikke til orde. Skynder sig

    Dobbelt-Petra setter sig

Nå blei vi da endelig kvitt han, gudskjelov! Nei, men sitt ikke slik og stur nå da, Alvilde! Han Harald kommer da igjen, kan du begripe! Det er da fort gjort å frelse han – den uskyldige kroken!


    Alvilde sipper

Bare dom ikke frelser’n altfor mye! – Nå som vi er blitt enige om å fløtta sammen og gifte vors og all tingen!


    73Dobbelt-Petra

Fløtta sammen?


    Alvilde

Ja. – Vi kan da vel ikke bo på hver vår side av jordkloden hele livet igjennom!


    Dobbelt-Petra

– På hver deres side av jordkloden? Dere bor jo hos mig begge to!


    Alvilde

Ja, men vi har da hele stua imellom! Den store, digre stua!


    Dobbelt-Petra

Å den stua har visst ikke vært større enn at dere har finni fram til hverandre! – Det er forresten stygt gjort av dere, når jeg for en gangs skyld skal si meninga mi! Her ligger jeg og sover av alle livsens krefter, og så snyter dere mig op i stry – uten så mye som å vekke mig! – Du skulde skamme dig, Alvilde! – Stakkars Harald! – Jeg kan forresten ikke begripe det – så lite framferd som det er i han!


    Alvilde bort til Dobbelt-Petra. Lavt

Det er heller ikke ‘n Harald!


    Dobbelt-Petra ser på henne

Åfforno?


    Alvilde

Det er ikke ‘n Harald som er faren!


    74Dobbelt-Petra

Er det ikke ‘n Harald? – Veit han det sjøl?


    Alvilde

Han Harald og jeg har bare vært gode venner! Helt til i dag! Men heretter blir det anderledes! For nå er vi forlovet og skal gifte vors!


    Dobbelt-Petra

Men – men – han var jo med til presten?


    Alvilde

For å gjøra mig en tjeneste, ja!


    Dobbelt-Petra grunder

Detta blir jeg ikke klok på! Hvem skulde det væra, når det ikke er ‘n Harald? Er det noen annen du har spesielt mistenkt?


    Alvilde kort

Han Harald veit det! Jeg sier det ikke til andre! – Men jeg synes det tukler ved kjøkkendøra! Gud, der kommer det noen!


    Evensen fra døren i bakgrunnen. Ser gretten ut. Nikker. Kaster hatten fra sig på sengen. Setter sig på en stol ved ovnen. Spytter i koksboksen

Tvi! – Godkveld!


    Dobbelt-Petra

Godkveld! – Det var forresten hyggelig å se et skikkelig menneske! For nå har det vært så 75mange sullikker her i kveld, at jeg er blitt reint forstyrra!


    Evensen

Hvad er det for non sullikker du snakker om?


    Dobbelt-Petra

Å, det er dissa hersens predikantene! Siden jeg gikk ut av kjerka har dom sverma omkring mig akkurat som hvepser om ei syltekrukke! Jeg blir forsyne mig snart nødt til å skrive mig inn hos en av dom! Bare jeg visste enten jeg skulde bli mormoner eller tungetaler!


    Evensen

Det er straffedommen som kommer over dig, det! Offer kunde ikke du ha holdt dig til vors? Så godt som du hadde det der!


    Dobbelt-Petra

Byner du også, nå?


    Evensen

Ja, nå vil jeg piskadø byne! Det er stor spott og skam slik som du har stelt det til! Ikke nok med at du har gått ut sjøl, men du har også fått andre til å skrive sig ut! Dere har jo snart blokert hele kjerka! – Vi har ikke det plukk å gjøra om dagen! Ikke et brøllop! Ikke en barnedåp! Det er bare ett og annet lik som slenger innom og skal ha begravelse!


    76Dobbelt-Petra

Han er vel fornøid da, kapellanen! Han var jo bestandig så sint, han, når ei stakkars jente kom og bad om å få døpt barnet sitt!


    Evensen

Hvem er det som bryr sig om kapellanen? Joda, han går jo der og stråler! – Nå har vi ikke hatt en uekte barnedåp på over en måned! sa ‘n i går. – Så det går da fremover! – jomen sa jeg smør! Han skulde bare veta å mange udøpte unger det ligger og skriker kringom i gårdene her! Å jo, det skal bli en barnedåp som har vaska sig, den første søndagen etter at konflikten er bilagt!


    Alvilde på sengekanten

Å det er vel ikke så mange det dreier sig om! Jeg kjenner ikke mere enn fem-seks jenter, jeg, som har nekta å gå til prestekontoret og bestille barnedåp og ta imot kjeft!


    Evensen

Nei, ugifte unger er det kanskje ikke så mange av! Men det verste er at de ungene som er garantert aldeles ekte, dom blir ikke døpt, dom heller! Foreldrene holder med jentene og har erklært sympatistreik!


    Alvilde

Det unner jeg den vemmelige kapellanen!


    77Evensen

Men sjefen sjøl da, stakkar? Som hadde drivi op forretningen så ‘n var i full sving! Det er da harmelig at etterfølgeren skal ødelegge hele firmaet! – Du Petra, jeg veit du er et bra menneske aller innerst innvendig! Du må lova mig å gå inn i kjerka igjen og få med dig alle dom andre!


    Dobbelt-Petra

Å, jeg har nok inga makt over dom! Dom er så hakkende sinte på kapellanen, at blir ikke han hyggeligere, så holder dom sig såpass i skinnet heretter, at det ikke blir flere å døpe! Så kan han se da!


    Evensen

Fy da, snakk ikke så umoralsk! Det er da gæli nok som det er! Vær snild nå da, Petra! Lov mig at du tar dig av dom imorra!


    Dobbelt-Petra

Dom skulde komma innom her i kveld, noen av dom! Vi hadde litt av hvert å diskutere om!


    Alvilde

Der har vi dom alt! Det er da fælt til leven dom holder i trappa!

Man hører ståk og pikelatter ute i trappen, kjøkkendøren blir revet op, en fire-fem fabrikkjenter (hvoriblandt Toralfa og Georgine) kommer stormende og bråkende og skravlende og leende inn.

    78Toralfa slenger sig leende ned på en stol

Å, hold mig om halsen! Jeg trur jeg dåner mig i filler! Gud, jeg er så tørst, kom hit med litt vann en av dere, det gjør ikke no om det er reint!


    Alvilde

Så, nå får dere ikke setta stua på taket! Dere ser vel at det er folk her!


    Toralfa ser på Evensen

Morn, Evensen, du ser så alvorlig ut, har jomfru Jahr slått op med dig?


    Georgine en alvorlig, blek pike

Kjære dig, vær nå snild da, Toralfa!


    Dobbelt-Petra

Har dere kappflyi, ettersom dere er så forpusta?


    Toralfa

Ja, vi måtte jo flye! For vi fikk jo slag på veien!


    Dobbelt-Petra

Å, du pleier ikke væra så skvetten av dig, du! Guttene trenger da ikke flye helsa av sig for å nå igjen dig!


    Toralfa

Det var ikke gutter detta, det var en herre! Vi møtte ‘n nedpå brua! Han vilde apsolutt ha vors ned til elva og døpe vors! Og da vi sa at 79vi ikke hadde tid, så kom han etter vors. Han tok ‘a Georgine igjen nedi porten!


    Georgine

Toralfa, da!


    Dobbelt-Petra

Jeg vil ikke ha no mere tøis om detta nå! Sett dere ned allesammen, du også, Evensen!

– Dere veit vi skulde snakke litt om denna hersens streika i kveld. Jeg er nå så lutende lei hele greia, at jeg angrer mig sjuk på at jeg satte mine bein på kontoret og skreiv mig ut. Før var det ingen som plaga mig hverken med bibelsteder eller prek, jeg leste fadervåret mitt om kvelden og et salmevers om morran, så var jeg ferdig med det! Men nå? Nå surrer det om øra mine hele dagen. Står jeg ved maskinen min, så kommer dom stikkende bort til mig den ene etter den andre. – Kom til vors! sier hu Sørine metodist, kom til vors! sier hu Olea mormoner, kom til vors! sier ‘n Kal spiritist, kom til vors! sier ‘a Julia baptist! – I all verdas rike, hvad skal jeg gjøra? – Jeg ser ingen annen råd, jeg må skrive mig inn i kjerka igjen, ellers gjør dom mig skrullete!


    Toralfa

Det er ingen sak for dig! Du har ingenting å grue for! Det er verre for vors som har noe å bæra på armen!


    80Dobbelt-Petra

Hvad sier du da, Alvilde?


    Alvilde

Offer var du så snar til å narre vors med, når du ikke mente no med det?


    Dobbelt-Petra

Jeg gjorde det jo for di skyld, jo, og for ‘n Harald! Jeg syntes det var så harmelig at kapellanen skulde bruke sig slik, når dere kom i lovlig ærend!


    Alvilde

Trur du han er blitt blidere nå da?


    En pike

Jeg for min del tør ikke gå på kontoret! Jeg venter til guttungen blir så stor at han kan gå dit sjøl, jeg!


    Toralfa

Jeg er ikke redd for å gå i morra den dag, jeg, om det kommer an på det! Jeg bare gjør mig litt til for ‘n jeg, så blir ‘n nok blid!


    Georgine

Fy dig, Toralfa! En kristelig mann! Trur du han


    Toralfa

Offer ikke han da, likesåvæl som alle andre? 81Trur du han er anderledes enn dom andre guttene da?


    Dobbelt-Petra

Nå tier du, Toralfa! – Å er det du sitter og mumler om, Evensen?


    Evensen reiser sig

Jeg vil bare rå dere til én ting, jenter: Vær kloke nå, og tenk på deres eget beste! Kom til vors!

Dere gikk fra vors fordi dere vilde væra frie, har jeg hørt. Å er det for slags frihet dere har fått? Dom henger jo etter dere over alt, en vakker dag ligger dere og spreller i garnet! – Frihet? Trur dere at dere får lov til å drikke, hvis dere står hos metodistene? Å nei, ikke så mye som et glas øl! – Trur dere at dere får lov til å røike, hvis dere står i frelsesarmeen? – Ikke så mye som ei pipe karva blad! Trur dere at dere får lov til å ligge ute og flokse med guttene, hvis dere står hos adventistene? Å nei, da blir det nok å sitta og henge over ei salmebok! Men å har dere da der å gjøra? Kom til vors, kom til kjerka! Hos vors kan dere røike og drekke og holde leven med guttene alt det dere orker, det er ingen som spør etter å dere gjør!


    En annen pike

Nå har jeg vanka på møter næsten hver eneste kveld, jeg! Jeg er snart trøtt av hele religionen!


    82Evensen

Der ser du, der ser du! Bare kom til vors! Vi skal ikke plage dig! Til Georgine Men du da, jenta mi, du sitter så stille og stur, er det no i veien med dig? Vil ikke du også komma til vors igjen?


    Georgine

Jeg? Offer skal jeg skrive mig inn i kjerka igjen? Jeg vil hverken drikke eller røike eller flokse med guttene, jeg! Jeg vil leva et kristelig liv!


    Evensen klapper henne på akslen

Bare kom til vors du, jenta mi! Kjære, du kan da få lov til å leva et kristelig liv for det om du står i statskjerka, kan du vel begripe! Det er da ingen som har tenkt å nekte dig det!


    Toralfa

Det er så mye ufred og uvenskap i kjerka nå om dagen så! Prestene tretter jo så busta gyver!


    Evensen

Bry dig bare ikke om det du, mor! Det er teologi det, og det skjønner ikke du dig på!


    Toralfa

Jeg skjønner ialfall så mye som at når dom tretter om jomfrufødsel, så snakker dom om ting dom ikke forstår! For denslags fødsel trur ikke jeg no på! Jeg har ialfall aldri hørt om no slikt her i gata!


    83Georgine

Toralfa da! Jeg vil gå hjem, jeg!


    Evensen til Toralfa

Her i gata, nei! Nei, det skal du få mig til å tru! Men du må huse på at vi snakker om jødeland nå. Og der kan det godt hende det fins jomfruer. Jeg har aldri vært der, jeg!


    Dobbelt-Petra

Nå får dere se til å bli ferdige! Jeg er sulten, jeg! Skriver de dere inn igjen? Ja eller nei! Jeg vil ikke true dere!


    Toralfa

True vors? Det skulde også bare mangle! Hvad skulde kjerka kunne gjøra vors da, om vi aldri satte våre bein dit mere?


    Evensen sint

Vi kan ialfall gjøra såpass at du ikke får non prest til å tale over dig når du skal begraves, kjeftsmella!


    Toralfa

Det å tale over grava vår, er også det eneste kjerka bryr sig om å gjøra for vors! Da er vi gode, og da er vi hellige! Men å gjør kjerka for vors mens vi lever? Da har hu aldri no ærend til vors! Det hender at vi er arbeidsløse og ikke eier mat i huset, hjelper kjerka vors da? Hjelper 84hu vors når vi fryser? Hjelper hu vors når hu ser at vi lir overlast og blir pint og plaga av dom som styrer og rår her i verda? Å nei, slikt har kjerka ingenting med, og er det noen hu holder med, så er det ikke vors! – Hvad pokkern skal vi med ei tale ved grava? Det er mens vi lever vi kunde ha løst til å høre et par gode ord!


    Georgine

Jeg skriver mig inn igjen! Og kapellanen skal få lov til å bruke sig så mye han vil på mig! For jeg veit at jeg har gjort gæli, og fortjener all den skrubb jeg kan få!


    Evensen

Det var snild jente, det! – Men dere andre da, kan dere ikke skrive dere inn igjen – for gamleprestens skyld? Stakkar, han er så lei sig om dagen, så!


    Toralfa

Gamlepresten? Å han er ikke stort likere, han! Jeg huser nok den gangen vi gikk og leste og vi skulde «ofre» før konfirmationen! Vi skrapte sammen de fattige kronene vi kunde overkomma, og vi syntes vi var rike da vi kom med den vesle papirtutten i neven! Og ved bordet i sakristiet satt sognepresten, og vi gikk fram til ‘n etter tur. Først kom de «fine», sønnene og døtrene til brukseieren og direktøren og alle dom andre. – Værsågod! 85sa dom. – Hjertelig takk! sa sognepresten, og han bukka og tok dom i handa. – Hils far og mor! sa han. – Men da vi kom, vi fra «boligene», vi med de små papirtuttene! – Værsågod! sa vi, vi bukka og vi neide, vi hadde alt handa ferdig! – Hvad gjorde gamlepresten? Han glante ut av vinduet, han vors ikke!


    Evensen

Han hadde vel noe å glana etter, da!


    Toralfa reiser sig

Ja, kanskje det! Og han skal få lov til å sitta og glana i fred for mig! Kom jenter!

Mot bakgrunnen. De andre reiser sig og følger.

    Evensen

Men når jeg nå lover dere at kapellanen ikke skal få si et eneste vondt ord, da?


    Toralfa

La ‘n bare bruke sig! Vi har ikke tenkt å gå op å høre på ‘n! Godnatt!


    Toralfa og de andre pikene

Godnatt!


    Dobbelt-Petra

Godnatt jenter!


    Evensen

Godnatt med dere, filletøser!

Toralfa og de andre ut i bakgrunnen.

    86Evensen

Det var da fankern til nebb på den høna! Er det ikke harmelig at de peneste jentene bestandig skal væra så sinna! Nå har hu ødelagt hele spekulationen for mig!


    Dobbelt-Petra

Jeg skal snakke med dom seinere jeg, Evensen! Så gir dom sig nok! Godnatt da!


    Evensen

Hvad?


    Dobbelt-Petra

Dett ikke i trappa – du veit du er støl og stiv!


    Evensen

Pass dig sjøl du, mor!


    Dobbelt-Petra

Dom slokker lyset klokka ni! Å mange er ‘a nå, Alvilde?


    Alvilde ser på klokken

Fem minutter !


    Evensen later som han ikke hører. Setter sig, fyller pipen, tenner, røker, damper voldsomt.

    Alvilde ved vinduet til høire. Ser ut

Der nede står hu Toralfa! Aleine! Dom andre har visst gått. Hu ser hit op. Kanskje hu venter på Dere, Evensen! Dere skal jo samma veien!


    87Evensen op, får det travelt

Javisst skal vi samma veien, ja!


    Dobbelt-Petra

Nå får du snakke pent med ‘a da, Evensen! Så kanskje hu gir sig!


    Evensen

Ja, død og snyte! Nå skal hu omvendes! Godnatt med dere!

Skynder sig ut i bakgrunnen.

    Alvilde setter sig på sengekanten. Om litt

Og ‘n Harald som ikke kommer! Han skulde da vært her, nå!


    Dobbelt-Petra

Han kommer vel når han blir ferdig! – Dom skal nå gjøra det så inderlig væl der nedi Templet!


    Alvilde

At han ikke sleit sig løs fra det ekle kvinnfolket! Det finnes da ikke mannskap i ‘n heller!


    Dobbelt-Petra lytter

Ty! Jeg synes jeg hører ‘n i trappa! Jovisst er det han!

Man hører døren fra trappen åpnes, og skritt over kjøkkengulvet.

    Harald kommer smilende inn fra bakgrunnen. Litt skitten på klærne efter gatestøv

Kveld igjen! Her kommer jeg! Sitter du der du da, Alvilde! Stakkar, sover påsan alt da!


    88Alvilde litt sur

Åssen gikk det med dig?


    Harald

Med mig? Aldeles storartet! Jeg slapp!


    Dobbelt-Petra

Å var det du slapp?


    Harald

Jeg slapp å bli frelst! Jeg hadde ikke penger!


    Alvilde

Skulde det koste no da?


    Harald

Ja, det var fest i Templet, og det kosta ei krone å gå inn. Men da kapteinen fikk greie på at jeg ikke hadde et øre på mig, så jagde hu mig hjem igjen!


    Dobbelt-Petra

Gudskjelov og takk!


    Harald

Ja, du kan tru jeg blei glad! Jeg blei så glad at jeg banna! Jeg kjente mig så sterk at jeg holdt på å flye på den første jeg traff!


    Alvilde

Men du gjorde nå vel ikke det?


    89Harald

Nei da! Ikke på den første!


    Alvilde ser på klærne hans

Men åssen er det du ser ut? Har du liggi i gata?


    Harald kry

Jeg har slåss! For første gangen i mitt liv!


    Dobbelt-Petra

Jøssunavn, å er det du sier?


    Harald

Jeg har slåss, sier jeg! Med Gjøken! Vi fikk juling begge to! Retter sig, strekker armene Herregud, jeg er jo sterk jo! Offer har ingen av dere sagt det før? Her har jeg gått som en annen dott og vært redd både gud og mennesker! Men nå skal det bli en annen dans!


    Dobbelt-Petra gjesper og ser lunt på de to og smiler

Ja, nå går jeg ut i kjøkkenet og får mig mat! Ja, ja, godnatt da, småbåna mine!

Går ut i kjøkkenet og lukker døren efter sig

    Harald om litt

Godnatt? Å var det hu mente med det?


    Alvilde

Hu bare forsnakka sig, skjønner du! Du veit hu gjør det en gang imellom.


    90Harald bort til Alvilde. Setter sig hos henne

Du er vel ikke sint på mig for det at jeg dengte Gjøken? Jeg kunde ikke no for det, det var umulig å la væra!


    Alvilde

Slo du ‘n fælt hardt?


    Harald

Nei da, jeg trur sikkert han står det over! – Men du? Veit du å jeg gjør i morra? Jeg går ut og hører etter arbe!


    Alvilde

Men kjære, å har du tenkt å gjøra av den vesle, da?


    Harald

Den vesle? – Det har du jamen rett i! Om litt Jeg får låne ei barnevogn og ta’n med! Og når jeg så har fått arbe, så går jeg til presten og forlanger lysing, filler kanskje jeg skulde be om barnedåp først? Skøieraktig Jeg veit ikke åssen folk pleier å gjøra det, jeg!


    Alvilde i samme tonen

Det er så forskjellig det! Noen vil ha brølloppet først. Og noen vil ha barnedåpen først. Det er ettersom det passer!


    91Harald

Vi tar det på én gang, vi, Alvilde! Blir ikke det hyggelig? Vil ta om henne.


    Alvilde

Nei, vær litt forsiktig nå da! Du klemmer den vesle, ser du vel!


    Harald

Kan du ikke legge ‘n i fra dig? Kom så skal jeg bæra ‘n inn i kammerset! Tar efter den vesle, må også klappe Alvilde litt.


    Alvilde

Men er du ikke riktig klok, da? Hu Petra er jo i kjøkkenet! Reiser sig Nei, nå er jeg så trøtt! Det er visst best å køie! Godnatt da, Harald! Sov godt!


    Harald sær

Det er orntlig dårlig gjort av dig, at du vil sova nå!


    AlvildeAlvilde] rettet fra: Harald klapper ham med det samme hun går forbi ham

Nå får du ikke furte da! Si godnatt nå da! Kysser ham.


    Harald kryster henne

Godnatt, da, Alvilde! Du skal få kaffe på senga i morra tidlig!


    Alvilde inn til venstre.

    92Harald setter sig. Tar en avis. Kaster den fra sig. Går op og ned et par ganger Går så mot bakgrunnen og åpner døren til kjøkkenet og blir borte der. Om litt kommer han inn igjen og lukker døren sig. Rådløs. Går mot døren til venstre og banker på.

Alvilde!


    Alvilde innenfor

Å er det?


    Harald

Du må komma hit! Det har hendt no gæli! Hu Petra –


    Alvilde fort inn fra venstre

Å er det med ‘a Petra?


    Harald

Hu ligger på kjøkkengolvet! Aldeles rolig! Nei, å skal vi gjøra?


    Alvilde ut i kjøkkenet, kommer straks inn igjen

Hu har tatt sengklærne dine og lagt sig i kjøkkenet. Hu sover som en stein! Hu orka vel ikke væra oppe lenger! Du får legge dig du også, nå!


    Harald

Jeg? Å skal jeg legge mig hen?


    Alvilde

I senga hennes Petra, vel! Godnatt da Harald!


    93Harald mutt

Godnatt!

Går og driver. Er borte ved sengen og letter litt på sengklærne. Sukker. Tar av sig trøien og vesten, setter sig på sengekanten og støtter hodet i hånden. Så retter han sig, det er likesom han lytter.

Jeg synes jeg hører no!

Reiser sig, går bort til døren til venstre, banker på.

Alvilde?


    Alvilde innenfor

Ja, å er det nå, da?


    Harald

Jeg synes jeg hører den vesle skriker?


    Alvilde innenfor

Ja, kan du gå ut i kjøkkenet etter litt drikke til ‘n? Men du må endelig ikke vekke ‘a Petra!


    Harald går på tærne ut i kjøkkenet, kommer straks efter inn igjen med en melkemugge som han bærer forsiktig. Drar kjøkkendøren godt inntil, går på tærne mot døren til venstre.

Nå kommer jeg, Alvilde! Nå kommer jeg!


Teppet.

Boken er utgitt av bokselskap.no

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Den store barnedåpen

I 1925 ga Oskar Braaten ut komedien Den store barnedåpen. Stykket ble en stor suksess, og ble også noen år senere filmatisert (Norges første lydfilm, 1931).

«Fabrikkjentene» Alvilde, Toralfa og Georgine har alle fått barn utenfor ekteskap. De ønsker å døpe barna, men blir skremt bort av den strenge og «kristelige» kapellan Storm. Sammen med Dobbelt-Petra og en del andre melder de seg ut av kirken i protest - til sogneprestens og kirketjener Evensens store fortvilelse.

Se faksimiler av førsteutgaven fra 1925 (nb.no)

Les mer..

Om Oskar Braaten

De fleste av Oskar Braatens drøyt 30 verker skildrer fattigfolks liv på Oslos østkant. Han skriver om hverdagsliv og arbeidsfolk, om fabrikkene og leiegårdene, om det å vokse opp i fattige kår og om sosial opp- og neddrift.

Les mer..

Faksimiler

For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.