Nei, hører du! Du får ikke komma inn! Det er ingen hjemme!
Bare ikke bry dig du! Fløtt dig, sier jeg! Du stenger ikke mig ute!
Nei å nei at han skulde komma igjen! Å, jeg er så nervøs!
Ja, du har vel ikke venta å se mig igjen, du Harald? Ettersom du har slått dig til her! Du har vel trudd det samma du, som alle andre, at jeg gikk til bonns den gangen skuta fikk en trøkk i sia av den fordømte stimern! Men den gang ei! sa Tordenskiold. –
Der! Sett dig!
Takk som byr! Men det er skam å ta bort! Setter sig. Ser sig om. Om litt. Dere har det koselig her!
Det er bra nok til vors!
Mere enn bra nok – til dig i alfall! Det var ingen sak dersom en stakkar hadde det slik! Men vi får nok veta no annet vi som farer til sjøs! Vi har hverken gitarer eller malerier på 48veggene vi, og ikke gardiner foran vinduene heller, og ikke vogger foran køiene! He, he! Si mig, er det no i den vogga der, eller er det bare noe du bløffer med?
Nei, fyda, brei over’n, jeg vil ikke se’n, jeg tåler ikke sånt småkryp. Han skal vel liksom væra din, denna da? Det er nokså rart det, forresten! For ungen så jo reint ut som folk, han! – Er det gutt?
Hører du ikke å jeg spør om? Er det gutt eller jente, spør jeg!
Gutt eller jente? Ja, å skulde det ellers væra?
Syntes du det var rart?
Hvadforno?
Første gangen du følte at du skulde blive fader?
Slikt har da du bedre greie på enn jeg! Du er nå helbefaren både i det ene og det andre farvannet du!
Ingen nesevisheter, gutten min! – Å er det du mener, forresten? – Jeg har jo vært ute over et år jeg, så jeg veit ikke om noen ting! Har det kanskje hendt no rart mens jeg har vært borte?
Å ja! Det er ikke fritt for at det har hendt litt av hvert!
Hør du, Harald, si mig, åssen er det med hu Toralfa nå? Hu som jeg var sammen litt med før jeg reiste, veit du! Har du sett ‘a nylig?
Jeg har sett ‘a bare en eneste gang siden hu kom ut av sykehuset. Men jeg trur næsten hu stikker innom her i kveld!
Stakkar, har hu vært dårlig da? Hu var visst ikke videre sterk forresten. Det var vel no medføtt! – Men hu Georgine da? Hu er vel like spretall og gæern! Gudbevare dig, gett, for ei jente!
Hu er frisk igjen hu Georgine også, nå! Men det stod om livet med henne!
Å er det du sier, har hu også vært dårlig?
Jada! Og straks etter at hu kom på beina igjen, var det Alvildes tur!
Nei skulde du ha hørt no så rart da? Det var kanskje no smittsomt?
Å ja, det var visst nokså smittsomt!
Men – å var det som var i veien med dom da?
Der ser du det som var i veien med ‘a Alvilde! Og dom andre hadde samma syken! – Så det var ikke akkurat medføtt! Men du kan jo spørre dom sjøl! For jeg tenker vi snart har dom her, både hu Toralfa og hu Georgine og hu Alvilde!
Hm. Nei, jeg har visst ikke tid til å sitta lenger jeg! Du får hilse ‘a Alvilde fra mig, da! Men det er ikke verdt du sier at du har sett mig!
Det er da fælt så brått du fikk det nå da?
Ja, jeg må nok flye jeg, jeg har slikt fordømmede hastverk – jeg skal hjem og legge mig!
Nei men –! Nei men!
Ja, du kan nok glana! – Det er jeg som står her! Kjæresten din!
Men, men – er ikke du –? Jeg trudde –!
Ja, jeg veit nok hvad du trudde, Alvilde! Men det er nå ikke slik! Her står jeg! Gjør et skritt mot henne, rekker frem hånden Godkveld! Og takk for sist!
Au da! Åssen er det du klemmer!
Å, du har da tålt å bli klemt, du! Før i tia –! inn til henne. Lavere Hør nå her: La mig få snakke litt med dig!
Kaffen er ferdig, Alvilde! Vil du spise inne på kammerset ditt, så skal jeg bæra inn til dig.
Uff, detta evindelige maset ditt! Jeg må nå vel først få lov til å komma inn gjennom døra!
La mig få bli med dig inn i kammerset, Alvilde! Hører du! Jeg må snakke med dig! Ser grådig på henne Nei, men så vakker du er blitt, jente! Du er blitt enda penere enn du var før! Og mye smalere om livet! Får jeg kjenne! Vil legge armen om henne.
Slepp! Slepp sier jeg! Du tar ikke i mig!
Gud nåde dig hvis du rører ‘a Alvilde!
Hør på den du! Kom hit så skal jeg legge dig op i vogga til den andre reivungen!
Ikke bry dig, Harald! Dette er noe du ikke har no med! Jeg skal nok greie mig sjøl!
Se så, nå fikk dere vekket han også! Hører du ikke at han skriker, Harald! Fort dig å ta ‘n op nå!
Jeg? Peker på Gjøken Kan ikke han ta ‘n op? Han er nærmere til det han, enn jeg!
Hold truten din, gett! til Alvilde La ‘n bare ligge der og skrike! Vi går inn i kammerset vi, Alvilde!
Harald! Kan du ikke høre! Du ser jo at jeg ikke får fløtt mig!
Der har du forklædet ditt! Jeg er inga tjenestjente for dig lenger! Går bort i vuggen efter den vesle og legger ham i armene paa Gjøken. Og der har du ungen din! Jeg vil ikke væra barnepika di en dag mere!
Nei men kjære i all verden, å skal jeg ta mig til med denna, da?
Nå kan du bæra ‘n på armene så lenge som jeg har gjort! Nå kan du traske på golvet med ‘n så mange netter som jeg har gjort! – Jeg har gått oppe så mang ei natt for di skyld jeg, far! Jeg har vaska skitten av ungen din, jeg har vært på prestekontoret og gitt mig ut for barnefar isteden for dig! Offer har jeg gjort det, trur du? – Jo, for det jeg trudde at du lå på bonnen av Atlanteren! Og så står du der og lever og later som ingen verdens ting! Du eier ikke skam i livet!
Nei, men Harald da! Du veit du tåler ikke å væra sint! Hus’ på nervene dine!
ÅÅ] rettet fra: A skal jeg gjøra av denna herre – –
Du er så god du holder ‘n! til Alvilde Jeg har inga nerver, så vidt du veit det, det er bare noe du har innbilt mig! Til Gjøken Bare ta både ungen og jenta du, se, der står ‘a, hu er forsyne mig ikke verdt den stolen hu står og støtter sig til! Hu er så prippen som ei diakonisse, hu låser døra si hver eneste kveld, enda jeg har kjent ‘a fra hu var så lita som så! Hu er inga dame, hu slepper ikke ei levende sjel inn på rummet sitt!
Nei, men Harald da, å går det av dig i kveld?
En gang må hu vel vise sig som et sivilisert menneske, har jeg tenkt, men nei da, døra har vært stengt! Og nå er jeg lei av detta herre, skjønner dere det, nå går jeg og kommer aldri igjen, nå vil jeg ikke vikariere som barnefar lenger, jeg vil aldri se en reivunge mer i hele mitt liv! Til Gjøken Men åssen er det du står og kløner da, mann, er det en måte å holde en speunge på! Se her, sån skal du holde’n, bare ta ‘n nå, fort dig, sier jeg! Tar barnet fra Gjøken og holder det på armene.
Vil du vente! Hører du! Ta ungen! Å lenge skal jeg stå her og holde ‘n for dig?
Stå til i morra om du vil! Jeg gir fanken i både dig og ungen din! Setter luen på og skynder sig ut i bakgrunnen. Man hører han slår kjøkkendøren hårdt i efter sig.
Nå fikk han bein å gå på, reddharan! Han kan bare våge sig hit inn igjen, så skal jeg daske ‘n om øra med blaute bånekluter! Legger barnet i vuggen.
Offer farer du ikke etter ‘n og får ‘n med dig inn i kammerset ditt? Det var jo dit dere vilde begge to! – Skal jeg flye ut og rope på ‘n for dig? Stormer ut i bakgrunnen og åpner døren til trappen. Man hører stemmen hans derute.
Å er det du sitter og tuter for, jente! Du finner ‘n nok hvis du går ut og leiter! Han drog vel ned på en av fyllekippene!
Jeg vil ikke se ‘n for mine øier mer jeg, Harald. Bare ikke du vil gå fra mig!
Å er det du sier? Hørte du ikke at jeg nå er trøtt av detta herre? Hørte du ikke at jeg vil fløtta? Bare gå til den hjulbeinte gauken din du! Han hjelper dig nok, han, han steller nok maten din og passer ungen og ligger pent på kjøkkengolvet om natta! – Jeg synes jeg ser det!
Harald, ikke vær så sint på mig da, så er du snild!
Å sier du?
Jeg ber dig omforladelse, hører du! Jeg skjønner nå at du har vært mye snildere mot mig enn jeg har fortjent.
Jeg? Å er det for no tull? Jeg har ikke vært snild! Jeg er da et mannfolk!
Jeg begriper ikke å jeg har vært hen, jeg! Nå da du kasta forklædet i hodet på mig og du knytta nevene op i ansiktet på ‘n Hans og jagde’n som en annen hund, da var det akkurat som om jeg så dig for første gangen!
For første gangen sier du? Jeg som har bodd i hus med dig i lange tider!
«Bodd i hus», ja! litt genert Dersom det er så at du vil, så synes jeg næsten at vi skulde fløtta helt sammen jeg, Harald!
Men – men kjære dig Alvilde, å er det du sier? Du kan da ikke mene detta?
Jo, jeg gjør nok det! – Så dersom du vil, så, – ja så vil jeg gifte mig med dig!
Gifte dig med mig! Men han Hans da? Du har jo bestandig sagt at du vilde vente å se om han var i live! Og nå har du jo sett ‘n!
Ja, det er nettop det! Jeg har sett ‘n! Men jeg kunde ikke minnes åt han så ut akkurat slik! Jeg synes han var litt anderledes sist. Større og penere og – ja mere sveisen liksom! Og nå stod ‘n her og krøip sammen i en krok og luska ut som ei våt katte! – Jeg vil ikke tenke mere på ‘n! Hvad sier du nå da, Harald?
Du veit vel hvad jeg sier! Men det kommer nå likesom litt brått, detta! Jeg blir reint nervøs!
Nei, nå vil vi ikke ha mere av denna «nervøsiteten» din! Du som er slik en kar! Så du å redd han var? – Tenk han snakka ikke til ungen en gang!
Du skal vel ikke gå ut?
Jo, jeg skal ut! Jeg vil ha tak i ‘n! Jeg vil ta ‘n i øra og dra ‘n hitop igjen, han skal få legge sig på kne foran vogga og be om forladelse! – Så du åssen han holdt ungen? Jo, jeg skal lære ‘n, jeg!
Bare du nå ikke gjør ei uløkke på ‘n! Går bort og legger armen om halsen hans, kysser ham Vær nå litt forsiktig, Harald! For min skyld!
Alvilde! Alvilde! Kan detta vera sant? Er detta dig? Er detta mig? Er detta vors to? Å, Alvilde!
Nå tenker jeg du tar av dig lua og trøia og blir hjemme jeg, Harald! Er ikke det best, trur du?
Ja, ja, som du vil! Han får få lov til å leva ei stønn til da, han Hansemann! – Men nå er 60 det pinedø best at du tar og steller ungen, Alvilde! Det henger tørre kluter på snora inne i kammerset!
Ja, du får ta i her da, Harald!
Det ringte, Harald!
Ja, jeg hørte det nok! Det er vel den fordømte Gjøken igjen! Synes du jeg skal sleppe ‘n inn?
Bare gå ut og be ‘n å pakke sig. Du er vel ikke redd? Man hører at døren fra entréen til kjøkkenet blir åpnet og lukket, og at nogen kommer gående mot stuen.
Redd, nei! Jeg skal vise ‘n at –. Går mot bakgrunnen. Høit Er du nå der igjen, din elendige sjørøver! Jeg skal herren fryde mig ta dig i hue og –
Godaften!
Å, er det bare Dere! Hvem er De da? Det er ingen tilstede her!
Åh, det duftet så deilig kaffe på kjøkkenet! Er det Dem som er kokk?
Ja, jentene må jo ha sig litt varmt i livet når dom kommer!
– Jentene, ja, javel! Fortrolig. – Si mig, hvordan ser de ut, de pikene? Litt uti årene antagelig? Hvad?
Dom er akkurat i den alderen dom skal væra – ialfall hu Alvilde! Mistenksom. – Hvad er det De spør og graver etter, forresten?
Jeg spør fordi jeg vil lære å kjenne dem, min unge venn! Jeg vil at hele dette hus skal slutte sig til mig og til min menighet!
Det får De snakke med hu Petra om! Det er hu som greier med religionen her i huset!
Petra, ja! Så var det hun het – hun som reddet både sig selv og andre ut fra den store skjøken som kalles statskirken!
Ja, noen av jentene blei enige om at dom skulde gå ut av kjerka, for den gærne kapellanens skyld. Han vilde jo apsolutt at dom skulde gifte sig, enda dom alt hadde unger!
Jeg håper inderlig at disse pikene ikke har latt sig forlede av de falske profetene, som visselig allerede har kastet sine garn ut efter dem!
Nei, dom har ikke biti på ennå! Men gud skal veta at det har vært mange her og fiska, både baptister og adventister og andre hedninger!
Er ikke hu Petra kommen? Ser Gjendøperen – Jøss, er det fremmen her ennå?
Godaften, søster! Du skal ikke frykte. Jeg er ingen fremmed, jeg er din broder! Jeg velsigner dig og ditt dyrebare avkom! – Si mig, er barnet døpt?
Nei!
Så er det altså ennu håp for dets evige sjel. – Ja, for du akter naturligvis ikke å døpe det, heller?
Vi får nå se på det!
Du skal ikke døpe det! Det er imot skriftene! Jeg forbyr dig det!
Å, det får nå vel bli mi eia sak!
Hør på mig, vennen min! Jeg vet at du har forlatt statskirken sammen med en del andre piker! Og jeg har fulgt Eder skritt for skritt! Og nu står jeg her, og jeg sier til dig: Du skal komme til mig! Du skal døpes på ny!
Døpes? Jeg er nå vel døpt! Det kan jeg da vise attest på!
Døpt? Husker du det? Var det du som svarte? Nei! – Du skal komme til mig og bli døpt på ny! – Å, jeg ser det for mig! Det er en 64herlig sommerdag! Vår store menighet har samlet sig nede ved strandbredden! Og midt i ringen står alle de som skal døpes! Unge, skjønne kvinner, slike som du! Og så kommer jeg inn i ringen til Eder! Og så kaster I av Eder alle Eders jordiske klædebånd! Alt det I har! Sela! Og så ifører I Eder en hvit kjortel! Og så tar jeg dig ved hånden! Og så leder jeg dig utover! Henført Og vannet stiger opover dig for hvert skritt, høiere og høiere stiger det! Hendene hans likesom kjeler i luften omkring henne Det smyger sig om dine lender, det leker rundt din barm, litt efter litt gjemmer det hele ditt hvite legeme, så bare ditt hoved svever over vandene!
Nå må du ta kaffen før han blir kald, Alvilde!
– Da rekker jeg ut mine arme, og da lener du dig inn til mig! Og så synker du ned, din hals, din munn, dine øine, ditt hår, alt blir borte, bølgene skjuler det, men du hviler trygt i min arm. Og se! da opreiser jeg dig igjen, vannet glir av dig, du blir atter synlig for menneskene! Og jeg hilser dig, og jeg kysser dine læber, ti du er jo min søster! Og jeg fører dig innover mot land, og vandene synker, ditt bryst, dine lender, dine føtter blir synlige, og snart står du på strandbredden mens fryderopene stiger mot himmelen!
Åssen er det De står og tøiser! Har De kanskje tenkt å forføre jenta?
Hvad? – Hvad sier De, mann? – Forføre? Går bort til Alvilde og tar hendene hennes i sine Hører du det, søster! Har jeg villet forføre dig?
Det hadde nå ikke nytta Dere heller! til Harald Jeg trur jeg tar kaffen inne på kammerset likevel jeg, Harald!
Ja bare gå inn og sett dig du, så kommer jeg!
Nei men herre gud, sitter det noen og venter her også da? Jeg trur jeg snart blir reint tullete, jeg!
Halleluja!
Tøvekopp! så går hun bort til Dobbelt-Petra og stiller sig foran henne. Det er som hun fortsetter en samtale. Mer og mer pågående – Som sagt, du må bestemme dig nu i denne kveld! Truende Ti hør hvad jeg lover høit og hellig: Dersom du nu ikke strekker våpen og overgir dig på nåde og unåde, da står jeg utenfor din dør i morgen tidlig og venter på dig, og jeg skal følge med dig til fabrikken og lese teksten for dig så alle mennesker skal høre min røst! Og i morgen middag står jeg og venter på dig, og likedan i morgen kveld, og likedan dagen derefter, og dagen derefter igjen! Jeg skal ikke slippe dig, før du ligger bøiet i støvet!
Å herregud! – Nei å nei at jeg skulde væra så dum å gå ut av kjerka!
Kjære dig, gjør nå som jeg sier! Det skal 67ikke så meget til! Du har jo allerede både gitar på veggen og topp bak i nakken, det er bare uniformen som mangler for at du kan være reddet for tid og evighet! La mig få lov å ta mål av dig, så skal den være ferdig om et par dage! Nyfrelste innrømmes rabat i vårt handelsdepartement! Vær bare uten frykt, det er redning for den dypest faldne!
Ja, men jeg er ikke «falden», hører De! Jeg har bestandig vært skikkelig og ordentlig, jeg, mitt enfoldige naut jeg er! Det angrer jeg på nå, da jeg er litt uti åra! Hvad moro har jeg hatt av det at jeg har levd?
De har alltid ført et skikkelig liv, sier De?
Jamen sier jeg det! Jeg er dessverre så uskyldig som barn i mors liv!
Hm! Dette var da riktig kjedelig! Hvorfor har De ikke sagt dette før? – Men De er jo et voksent, normalt menneske, De må da vel ha gjort noe som er galt?
Det var ingen sak da! Å nei! Aldri har jeg 68dansa! Aldri har jeg drekki! Og aldri har jeg hatt mannfolk innenfor dørene mine – ja, med undtagelse av ‘n Harald, da!
Harald? Hvem er det?
Det er han, som bor her!
Sammen med Dem?
Ja, med mig og ‘a Alvilde!
Dere tre bor altså her alene?
Ja – og så den vesle da. Gutten hennes Alvilde og ‘n Harald!
Nå jaså! De er gifte de to, da? Eller forlovet?
Nei da. Ikke det akkurat. Men vi bor nå her, vi tre, da!
Takk og pris! Så er dere jo syndere, da! 69Store syndere! til gjendøperen Hører De det? To piker som bor sammen med en mann og har et barn med ham! Er det ikke frydefullt? Går strålende frem og tilbake.
Søster! Stå op og gakk! – Å, jeg ser dig allerede! Du kaster alle dine klædebånd! Jeg får skue dig som du er! Og se, jeg ifører dig en hvit kjortel! Og vannet stiger opover dine lender og ditt bryst –
Gå til side! Griper Dobbelt-Petra i begge armene og trekker henne op fra stolen. Drar henne med sig mot døren i bakgrunnen Kom! Kom! Nu går vi! Til Templet! Soldatene venter!
La dom bare vente, jeg vil ikke, hører De! Pokkern også, at en stakkar ikke kan få være i fred. Roper Harald! Alvilde!
Harald og Alvilde med barnet på armen inn fra venstre.Å er det om å gjøra?
Det er dissa påhengelige menneskene som apsolutt vil frelse mig før jeg har fått mat!
Det er De som heter Harald?
Ja –
Og De er Alvilde? – Og det er barnet?
Ja, men hvad i all verden –
De skal kanskje ha flere barn? Skuffet Nå, ikke det! til Dobbelt-Petra Men De da? Kanskje De?
Nei, jeg får da med Guds hjelp inderlig håpe at –
Bare ikke genér dere, det gjør ingen ting med nogen barn mere eller mindre! I vårt hus er det mange værelser! Vi har barnehjem og vi har gamlehjem og vi har hjem for faldne mødre og for ugifte fedre, hjertelig velkommen, entré efter behag, kollekt mottages! – Kom nu og følg med alle tre! Tar Alvilde i hånden og vil dra henne med sig, men hun river sig løs
Vil De la mig væra! Ser De ikke at jeg står med ungen på armen!
Så må De komme! Jeg kan da ikke gå herfra 71uten en eneste sjel! Hvordan skulde jeg da kunne vise mig i Templet?
Jeg fløtter mig ikke av flekken før jeg har fått mig mat!
Så skal ialfall du bli med! Kom nå! Fremad marsj!
Jeg tør ikke! Slepp mig! – Alvilde!
Nu kan ingen makt i verden hjelpe dig! Nu kommer du ikke inn gjennem disse dørene igjen før du er frelst! Drar Harald med sig ut i bakgrunnen.
Å, herregud, stakkars uløkkelige menneske! At han skulde komma slik uti gæliheta!
Og nå som alt var så godt og væl!
Søster! Se jeg står med utstrakte hender! Len ditt hoved til –
Det var da svarte, heitkokte –! Tar sig i det. Roligere Det var da svært til gnål også! – De får væra så snild og gå nå! Så kan De komma igjen en annen gang – når vi ikke er hjemme!
Veni! Vidi! Vici! Det er utlagt: Djævelen går omkring som en brølende løve!
Ja, jeg hører detta! Men nå synes jeg at det kan væra nok med brølinga! Adjø! Hils oldemor Deres!
Nå blei vi da endelig kvitt han, gudskjelov! Nei, men sitt ikke slik og stur nå da, Alvilde! Han Harald kommer da igjen, kan du begripe! Det er da fort gjort å frelse han – den uskyldige kroken!
Bare dom ikke frelser’n altfor mye! – Nå som vi er blitt enige om å fløtta sammen og gifte vors og all tingen!
Fløtta sammen?
Ja. – Vi kan da vel ikke bo på hver vår side av jordkloden hele livet igjennom!
– På hver deres side av jordkloden? Dere bor jo hos mig begge to!
Ja, men vi har da hele stua imellom! Den store, digre stua!
Å den stua har visst ikke vært større enn at dere har finni fram til hverandre! – Det er forresten stygt gjort av dere, når jeg for en gangs skyld skal si meninga mi! Her ligger jeg og sover av alle livsens krefter, og så snyter dere mig op i stry – uten så mye som å vekke mig! – Du skulde skamme dig, Alvilde! – Stakkars Harald! – Jeg kan forresten ikke begripe det – så lite framferd som det er i han!
Det er heller ikke ‘n Harald!
Åfforno?
Det er ikke ‘n Harald som er faren!
Er det ikke ‘n Harald? – Veit han det sjøl?
Han Harald og jeg har bare vært gode venner! Helt til i dag! Men heretter blir det anderledes! For nå er vi forlovet og skal gifte vors!
Men – men – han var jo med til presten?
For å gjøra mig en tjeneste, ja!
Detta blir jeg ikke klok på! Hvem skulde det væra, når det ikke er ‘n Harald? Er det noen annen du har spesielt mistenkt?
Han Harald veit det! Jeg sier det ikke til andre! – Men jeg synes det tukler ved kjøkkendøra! Gud, der kommer det noen!
Tvi! – Godkveld!
Godkveld! – Det var forresten hyggelig å se et skikkelig menneske! For nå har det vært så 75mange sullikker her i kveld, at jeg er blitt reint forstyrra!
Hvad er det for non sullikker du snakker om?
Å, det er dissa hersens predikantene! Siden jeg gikk ut av kjerka har dom sverma omkring mig akkurat som hvepser om ei syltekrukke! Jeg blir forsyne mig snart nødt til å skrive mig inn hos en av dom! Bare jeg visste enten jeg skulde bli mormoner eller tungetaler!
Det er straffedommen som kommer over dig, det! Offer kunde ikke du ha holdt dig til vors? Så godt som du hadde det der!
Byner du også, nå?
Ja, nå vil jeg piskadø byne! Det er stor spott og skam slik som du har stelt det til! Ikke nok med at du har gått ut sjøl, men du har også fått andre til å skrive sig ut! Dere har jo snart blokert hele kjerka! – Vi har ikke det plukk å gjøra om dagen! Ikke et brøllop! Ikke en barnedåp! Det er bare ett og annet lik som slenger innom og skal ha begravelse!
Han er vel fornøid da, kapellanen! Han var jo bestandig så sint, han, når ei stakkars jente kom og bad om å få døpt barnet sitt!
Hvem er det som bryr sig om kapellanen? Joda, han går jo der og stråler! – Nå har vi ikke hatt en uekte barnedåp på over en måned! sa ‘n i går. – Så det går da fremover! – jomen sa jeg smør! Han skulde bare veta å mange udøpte unger det ligger og skriker kringom i gårdene her! Å jo, det skal bli en barnedåp som har vaska sig, den første søndagen etter at konflikten er bilagt!
Å det er vel ikke så mange det dreier sig om! Jeg kjenner ikke mere enn fem-seks jenter, jeg, som har nekta å gå til prestekontoret og bestille barnedåp og ta imot kjeft!
Nei, ugifte unger er det kanskje ikke så mange av! Men det verste er at de ungene som er garantert aldeles ekte, dom blir ikke døpt, dom heller! Foreldrene holder med jentene og har erklært sympatistreik!
Det unner jeg den vemmelige kapellanen!
Men sjefen sjøl da, stakkar? Som hadde drivi op forretningen så ‘n var i full sving! Det er da harmelig at etterfølgeren skal ødelegge hele firmaet! – Du Petra, jeg veit du er et bra menneske aller innerst innvendig! Du må lova mig å gå inn i kjerka igjen og få med dig alle dom andre!
Å, jeg har nok inga makt over dom! Dom er så hakkende sinte på kapellanen, at blir ikke han hyggeligere, så holder dom sig såpass i skinnet heretter, at det ikke blir flere å døpe! Så kan han se da!
Fy da, snakk ikke så umoralsk! Det er da gæli nok som det er! Vær snild nå da, Petra! Lov mig at du tar dig av dom imorra!
Dom skulde komma innom her i kveld, noen av dom! Vi hadde litt av hvert å diskutere om!
Der har vi dom alt! Det er da fælt til leven dom holder i trappa!
Man hører ståk og pikelatter ute i trappen, kjøkkendøren blir revet op, en fire-fem fabrikkjenter (hvoriblandt Toralfa og Georgine) kommer stormende og bråkende og skravlende og leende inn.Å, hold mig om halsen! Jeg trur jeg dåner mig i filler! Gud, jeg er så tørst, kom hit med litt vann en av dere, det gjør ikke no om det er reint!
Så, nå får dere ikke setta stua på taket! Dere ser vel at det er folk her!
Morn, Evensen, du ser så alvorlig ut, har jomfru Jahr slått op med dig?
Kjære dig, vær nå snild da, Toralfa!
Har dere kappflyi, ettersom dere er så forpusta?
Ja, vi måtte jo flye! For vi fikk jo slag på veien!
Å, du pleier ikke væra så skvetten av dig, du! Guttene trenger da ikke flye helsa av sig for å nå igjen dig!
Det var ikke gutter detta, det var en herre! Vi møtte ‘n nedpå brua! Han vilde apsolutt ha vors ned til elva og døpe vors! Og da vi sa at 79vi ikke hadde tid, så kom han etter vors. Han tok ‘a Georgine igjen nedi porten!
Toralfa, da!
Jeg vil ikke ha no mere tøis om detta nå! Sett dere ned allesammen, du også, Evensen!
– Dere veit vi skulde snakke litt om denna hersens streika i kveld. Jeg er nå så lutende lei hele greia, at jeg angrer mig sjuk på at jeg satte mine bein på kontoret og skreiv mig ut. Før var det ingen som plaga mig hverken med bibelsteder eller prek, jeg leste fadervåret mitt om kvelden og et salmevers om morran, så var jeg ferdig med det! Men nå? Nå surrer det om øra mine hele dagen. Står jeg ved maskinen min, så kommer dom stikkende bort til mig den ene etter den andre. – Kom til vors! sier hu Sørine metodist, kom til vors! sier hu Olea mormoner, kom til vors! sier ‘n Kal spiritist, kom til vors! sier ‘a Julia baptist! – I all verdas rike, hvad skal jeg gjøra? – Jeg ser ingen annen råd, jeg må skrive mig inn i kjerka igjen, ellers gjør dom mig skrullete!
Det er ingen sak for dig! Du har ingenting å grue for! Det er verre for vors som har noe å bæra på armen!
Hvad sier du da, Alvilde?
Offer var du så snar til å narre vors med, når du ikke mente no med det?
Jeg gjorde det jo for di skyld, jo, og for ‘n Harald! Jeg syntes det var så harmelig at kapellanen skulde bruke sig slik, når dere kom i lovlig ærend!
Trur du han er blitt blidere nå da?
Jeg for min del tør ikke gå på kontoret! Jeg venter til guttungen blir så stor at han kan gå dit sjøl, jeg!
Jeg er ikke redd for å gå i morra den dag, jeg, om det kommer an på det! Jeg bare gjør mig litt til for ‘n jeg, så blir ‘n nok blid!
Fy dig, Toralfa! En kristelig mann! Trur du han –
Offer ikke han da, likesåvæl som alle andre? 81Trur du han er anderledes enn dom andre guttene da?
Nå tier du, Toralfa! – Å er det du sitter og mumler om, Evensen?
Jeg vil bare rå dere til én ting, jenter: Vær kloke nå, og tenk på deres eget beste! Kom til vors!
Dere gikk fra vors fordi dere vilde væra frie, har jeg hørt. Å er det for slags frihet dere har fått? Dom henger jo etter dere over alt, en vakker dag ligger dere og spreller i garnet! – Frihet? Trur dere at dere får lov til å drikke, hvis dere står hos metodistene? Å nei, ikke så mye som et glas øl! – Trur dere at dere får lov til å røike, hvis dere står i frelsesarmeen? – Ikke så mye som ei pipe karva blad! Trur dere at dere får lov til å ligge ute og flokse med guttene, hvis dere står hos adventistene? Å nei, da blir det nok å sitta og henge over ei salmebok! Men å har dere da der å gjøra? Kom til vors, kom til kjerka! Hos vors kan dere røike og drekke og holde leven med guttene alt det dere orker, det er ingen som spør etter å dere gjør!
Nå har jeg vanka på møter næsten hver eneste kveld, jeg! Jeg er snart trøtt av hele religionen!
Der ser du, der ser du! Bare kom til vors! Vi skal ikke plage dig! Til Georgine Men du da, jenta mi, du sitter så stille og stur, er det no i veien med dig? Vil ikke du også komma til vors igjen?
Jeg? Offer skal jeg skrive mig inn i kjerka igjen? Jeg vil hverken drikke eller røike eller flokse med guttene, jeg! Jeg vil leva et kristelig liv!
Bare kom til vors du, jenta mi! Kjære, du kan da få lov til å leva et kristelig liv for det om du står i statskjerka, kan du vel begripe! Det er da ingen som har tenkt å nekte dig det!
Det er så mye ufred og uvenskap i kjerka nå om dagen så! Prestene tretter jo så busta gyver!
Bry dig bare ikke om det du, mor! Det er teologi det, og det skjønner ikke du dig på!
Jeg skjønner ialfall så mye som at når dom tretter om jomfrufødsel, så snakker dom om ting dom ikke forstår! For denslags fødsel trur ikke jeg no på! Jeg har ialfall aldri hørt om no slikt her i gata!
Toralfa da! Jeg vil gå hjem, jeg!
Her i gata, nei! Nei, det skal du få mig til å tru! Men du må huse på at vi snakker om jødeland nå. Og der kan det godt hende det fins jomfruer. Jeg har aldri vært der, jeg!
Nå får dere se til å bli ferdige! Jeg er sulten, jeg! Skriver de dere inn igjen? Ja eller nei! Jeg vil ikke true dere!
True vors? Det skulde også bare mangle! Hvad skulde kjerka kunne gjøra vors da, om vi aldri satte våre bein dit mere?
Vi kan ialfall gjøra såpass at du ikke får non prest til å tale over dig når du skal begraves, kjeftsmella!
Det å tale over grava vår, er også det eneste kjerka bryr sig om å gjøra for vors! Da er vi gode, og da er vi hellige! Men å gjør kjerka for vors mens vi lever? Da har hu aldri no ærend til vors! Det hender at vi er arbeidsløse og ikke eier mat i huset, hjelper kjerka vors da? Hjelper 84hu vors når vi fryser? Hjelper hu vors når hu ser at vi lir overlast og blir pint og plaga av dom som styrer og rår her i verda? Å nei, slikt har kjerka ingenting med, og er det noen hu holder med, så er det ikke vors! – Hvad pokkern skal vi med ei tale ved grava? Det er mens vi lever vi kunde ha løst til å høre et par gode ord!
Jeg skriver mig inn igjen! Og kapellanen skal få lov til å bruke sig så mye han vil på mig! For jeg veit at jeg har gjort gæli, og fortjener all den skrubb jeg kan få!
Det var snild jente, det! – Men dere andre da, kan dere ikke skrive dere inn igjen – for gamleprestens skyld? Stakkar, han er så lei sig om dagen, så!
Gamlepresten? Å han er ikke stort likere, han! Jeg huser nok den gangen vi gikk og leste og vi skulde «ofre» før konfirmationen! Vi skrapte sammen de fattige kronene vi kunde overkomma, og vi syntes vi var rike da vi kom med den vesle papirtutten i neven! Og ved bordet i sakristiet satt sognepresten, og vi gikk fram til ‘n etter tur. Først kom de «fine», sønnene og døtrene til brukseieren og direktøren og alle dom andre. – Værsågod! 85sa dom. – Hjertelig takk! sa sognepresten, og han bukka og tok dom i handa. – Hils far og mor! sa han. – Men da vi kom, vi fra «boligene», vi med de små papirtuttene! – Værsågod! sa vi, vi bukka og vi neide, vi hadde alt handa ferdig! – Hvad gjorde gamlepresten? Han glante ut av vinduet, han så vors ikke!
Han hadde vel noe å glana etter, da!
Ja, kanskje det! Og han skal få lov til å sitta og glana i fred for mig! Kom jenter!
Mot bakgrunnen. De andre reiser sig og følger.Men når jeg nå lover dere at kapellanen ikke skal få si et eneste vondt ord, da?
La ‘n bare bruke sig! Vi har ikke tenkt å gå op å høre på ‘n! Godnatt!
Godnatt!
Godnatt jenter!
Godnatt med dere, filletøser!
Det var da fankern til nebb på den høna! Er det ikke harmelig at de peneste jentene bestandig skal væra så sinna! Nå har hu ødelagt hele spekulationen for mig!
Jeg skal snakke med dom seinere jeg, Evensen! Så gir dom sig nok! Godnatt da!
Hvad?
Dett ikke i trappa – du veit du er støl og stiv!
Pass dig sjøl du, mor!
Dom slokker lyset klokka ni! Å mange er ‘a nå, Alvilde?
Fem minutter på!
Der nede står hu Toralfa! Aleine! Dom andre har visst gått. Hu ser hit op. Kanskje hu venter på Dere, Evensen! Dere skal jo samma veien!
Javisst skal vi samma veien, ja!
Nå får du snakke pent med ‘a da, Evensen! Så kanskje hu gir sig!
Ja, død og snyte! Nå skal hu omvendes! Godnatt med dere!
Skynder sig ut i bakgrunnen.Og ‘n Harald som ikke kommer! Han skulde da vært her, nå!
Han kommer vel når han blir ferdig! – Dom skal nå gjøra det så inderlig væl der nedi Templet!
At han ikke sleit sig løs fra det ekle kvinnfolket! Det finnes da ikke mannskap i ‘n heller!
Ty! Jeg synes jeg hører ‘n i trappa! Jovisst er det han!
Kveld igjen! Her kommer jeg! Sitter du der du da, Alvilde! Stakkar, sover påsan alt da!
Åssen gikk det med dig?
Med mig? Aldeles storartet! Jeg slapp!
Å var det du slapp?
Jeg slapp å bli frelst! Jeg hadde ikke penger!
Skulde det koste no da?
Ja, det var fest i Templet, og det kosta ei krone å gå inn. Men da kapteinen fikk greie på at jeg ikke hadde et øre på mig, så jagde hu mig hjem igjen!
Gudskjelov og takk!
Ja, du kan tru jeg blei glad! Jeg blei så glad at jeg banna! Jeg kjente mig så sterk at jeg holdt på å flye på den første jeg traff!
Men du gjorde nå vel ikke det?
Nei da! Ikke på den første!
Men åssen er det du ser ut? Har du liggi i gata?
Jeg har slåss! For første gangen i mitt liv!
Jøssunavn, å er det du sier?
Jeg har slåss, sier jeg! Med Gjøken! Vi fikk juling begge to! Retter sig, strekker armene Herregud, jeg er jo sterk jo! Offer har ingen av dere sagt det før? Her har jeg gått som en annen dott og vært redd både gud og mennesker! Men nå skal det bli en annen dans!
Ja, nå går jeg ut i kjøkkenet og får mig mat! Ja, ja, godnatt da, småbåna mine!
Går ut i kjøkkenet og lukker døren efter sigGodnatt? Å var det hu mente med det?
Hu bare forsnakka sig, skjønner du! Du veit hu gjør det en gang imellom.
Du er vel ikke sint på mig for det at jeg dengte Gjøken? Jeg kunde ikke no for det, det var umulig å la væra!
Slo du ‘n fælt hardt?
Nei da, jeg trur sikkert han står det over! – Men du? Veit du å jeg gjør i morra? Jeg går ut og hører etter arbe!
Men kjære, å har du tenkt å gjøra av den vesle, da?
Den vesle? – Det har du jamen rett i! Om litt Jeg får låne ei barnevogn og ta’n med! Og når jeg så har fått arbe, så går jeg til presten og forlanger lysing, filler kanskje jeg skulde be om barnedåp først? Skøieraktig Jeg veit ikke åssen folk pleier å gjøra det, jeg!
Det er så forskjellig det! Noen vil ha brølloppet først. Og noen vil ha barnedåpen først. Det er ettersom det passer!
Vi tar det på én gang, vi, Alvilde! Blir ikke det hyggelig? Vil ta om henne.
Nei, vær litt forsiktig nå da! Du klemmer den vesle, ser du vel!
Kan du ikke legge ‘n i fra dig? Kom så skal jeg bæra ‘n inn i kammerset! Tar efter den vesle, må også klappe Alvilde litt.
Men er du ikke riktig klok, da? Hu Petra er jo i kjøkkenet! Reiser sig Nei, nå er jeg så trøtt! Det er visst best å køie! Godnatt da, Harald! Sov godt!
Det er orntlig dårlig gjort av dig, at du vil sova nå!
Nå får du ikke furte da! Si godnatt nå da! Kysser ham.
Godnatt, da, Alvilde! Du skal få kaffe på senga i morra tidlig!
Alvilde!
Å er det?
Du må komma hit! Det har hendt no gæli! Hu Petra –
Å er det med ‘a Petra?
Hu ligger på kjøkkengolvet! Aldeles rolig! Nei, å skal vi gjøra?
Hu har tatt sengklærne dine og lagt sig i kjøkkenet. Hu sover som en stein! Hu orka vel ikke væra oppe lenger! Du får legge dig du også, nå!
Jeg? Å skal jeg legge mig hen?
I senga hennes Petra, vel! Godnatt da Harald!
Godnatt!
Går og driver. Er borte ved sengen og letter litt på sengklærne. Sukker. Tar av sig trøien og vesten, setter sig på sengekanten og støtter hodet i hånden. Så retter han sig, det er likesom han lytter.Jeg synes jeg hører no!
Reiser sig, går bort til døren til venstre, banker på.Alvilde?
Ja, å er det nå, da?
Jeg synes jeg hører den vesle skriker?
Ja, kan du gå ut i kjøkkenet etter litt drikke til ‘n? Men du må endelig ikke vekke ‘a Petra!
Nå kommer jeg, Alvilde! Nå kommer jeg!
Boken er utgitt av bokselskap.no
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
I 1925 ga Oskar Braaten ut komedien Den store barnedåpen. Stykket ble en stor suksess, og ble også noen år senere filmatisert (Norges første lydfilm, 1931).
«Fabrikkjentene» Alvilde, Toralfa og Georgine har alle fått barn utenfor ekteskap. De ønsker å døpe barna, men blir skremt bort av den strenge og «kristelige» kapellan Storm. Sammen med Dobbelt-Petra og en del andre melder de seg ut av kirken i protest - til sogneprestens og kirketjener Evensens store fortvilelse.
Se faksimiler av førsteutgaven fra 1925 (nb.no)
De fleste av Oskar Braatens drøyt 30 verker skildrer fattigfolks liv på Oslos østkant. Han skriver om hverdagsliv og arbeidsfolk, om fabrikkene og leiegårdene, om det å vokse opp i fattige kår og om sosial opp- og neddrift.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.