Brevveksling 1885–1906

av Kitty L. Kielland, Arne Garborg

Forrige Neste

6. november 1893. Fra Garborg til Kielland.

Brevs. 129

Opplysninger om brevet: 1 dobbelblad, 4 sider med tekst. Slutten mangler.

Kjære Kitty.

Skaal for DagenDagen] Forfatteren Jonas Lies 60-årsdag altsaa! Vi benytter den som Paaskud for en liden Rangel her, og det gjør vel dere ogsaa. Men jeg har 2 stive Mil i umuligt Føre til nærmeste Telegrafstation, saa jeg faar ikke telegrafere. Derimod sendte jeg for et Par Dage siden et Brev, som forhaabentlig naar Jubilanterne i rette Tid. – Lies nye Bognye Bog] Jonas Lies roman Niobe, utgitt 1893 er jeg meget spændt paa.

Af Avisen ser jeg, at Lie-BokaLie-Boka] Garborgs biografi om jubilanten Jonas Lie kommer i Dag – jeg havde næsten ikke tænkt, den var bleven færdig. Den blir Dig sendt. Jeg har ikke paa mange Aar havt slig Katzenjammer overfor nogen Bog; jeg vinder ikke over den, før jeg faar lidt Juling i Aviserne (eller privat) saa jeg #kan bli sint. I det hele har det været sørgelig bevendt med Humøret i den sidste Tid og er det endnu. Jeg er saa skrekkelig ubrugelig – duer absolut ikke til andet end til at være «den trettende tilbords.» Osv. Skrækkeligt, at man ikke skal kunne drive det til en Smule Stormandsgalskab. –

Vi gleder os meget over, at HarrietHarriet] Harriet Backer (1845–1932), kunstner kom ud af det her oppe; jeg var fælt red, hun skulde synes vi havde narret hende. Hun er en af de saare faa, som jeg gjerne vil ha her op igjen. Det kunde kanske ikke være galt, om hun fik Ivars HusIvars Hus] Trolig en hytte kalt «Nordpolen» som lå like ved huset til Garborg, eiet av Ivar Mortensson-Egnund (1857–1934), oversetter, forfatter m.m. (og flyttede det borttil Haugen eller Vangen);Haugen eller Vangen] Harriet Backer bodde på gården Strålsjøvangen, kalt Haugen hver sommer fram til 1900. Den lå rundt 3 kilometer fra Garborgs hus Kolbotn (kilde: Lange 2003, s. 189), alt beliggende i Alvdal. det er saa stort, at Dere kunde bo der begge to, hvis det skulde hende, at Du ogsaa fik Lyst til at bo her en Sommer. Det vilde vel altid koste en 100 Kroners Penger eller vel saa det at faa flyttet #det og sat det op; men saa havde hun fri Sommerbolig for Levetiden. Med Peis og alting! – Bestemmer hun sig for det, saa lad hende sige fra; saa skal jeg besørge Resten, saa Huset skal staa færdigt til udi næste Juli. – Men … Harriet bestemme sig! – Naa. – Desuden kan det vel saa være, at hun ikke netop kan ligge her hver Sommer. – Men saa kunde hun leie det bort? – Hyggeligt, at Du synes det er bra, det hun fik gjøre her oppe i Sommer; desværre kom hun for sent, saa Sommeren blev hende for kort.det hun fik gjøre … for kort] Harriet Backer malte en skisse av 5 menn rundt et bord, kalt «Kortspillere»

Om Din egen Sommer skriver Du svært lidet; Du laa jo nedi Aasgaardstrand den meste Tid? – Det høres ikke ud til, at Du er noget extra fornøiet.Aasgaardstrand … fornøiet] Kielland valgte Åsgårdstrand til sommeropphold fordi det lå nær doktoren. Hun var ennå ikke helt restituert etter den andre operasjonen utført senvinteren 1892. Maleriet «Høysommer» er trolig malt her. I et brev til Andreas Aubert skriver hun: «Naturen er vakker for østlandet at være, men staar jo svært tilbage for vestlandet, stakkar» (kilde: NB Brevs. 32). Og nu vil Du til Paris?til Paris] Det virker til at reisen ble utsatt til våren 1895. Kielland skriver til Jonas Lie i brev datert 3. november 1894: «Jeg tænker paa at se at komme til Paris til vaaren, det er økonomien, jeg maa tænke lidt paa, men jeg haaber det gaar, og da vilde jeg se at komme afsted i februar og saa blive ud mai.» (kilde: NB Brevs. 119). Men Du bør vente til Vaaren, synes jeg. Af alle mulige Grunde, – bl.a. fordi vi kommer til XiaXia] Christiania i Vinter. Og der blir #MaterialisationssenancerMaterialisationssenancer] En form for spiritistisk seanse. Materialisasjon er et hypotetisk fenomen, at avdøde personer som lever videre som åndevesener, kan få kropp igjen (kilde: SNL) – om Du kunde faa være med paa dem. Gaa op til Marius Selmer,Marius Selmer] Marius Selmer oversatte fra tysk en bok av Friherre Dr. Carl Du Prel om spiritisme, utgitt på norsk av Aschehoug i 1894 Du og Harriet, og hør, om der er nogen Mulighed for at faa Plads. – Men i ethvert Fald kunde der bli lidt KymbelKymbel] = rangel (kilde: NAOB) og Moro og muligens Fortsættelse af Privatcirckelen. – Vi er forfærdelig i Beraad med, hvordan vi skal arrangere os med Logi. Da vi rimeligvis maa bo i Xia en Stund hvert Aar nu udefter, har vi tænkt paa, om det ikke kunde lønne sig at kjøbe et lidet Møblement og leie Leilighed. Møblerede Værelser er fælt dyre og fælt kjedelige, og vi maa ha tre af dem. Og Pension er det værste af alt. Faa en god Ide for os!

Vi kan vel ikke komme der ind før til Nytaar, tænker jeg. Der skal væves en hel Væv her, før vi kan komme afsted. Der er i det hele ‹…›Slutten mangler

Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Brevveksling 1885–1906

Brevene mellom maleren Kitty L. Kielland (1843–1914) og forfatteren Arne Garborg (1851–1924) gir et unikt innblikk i en langvarig, skriftlig kontakt mellom to nære venner. De skrev jevnlig brev til hverandre, i hvert fall fram til Kielland sent i livet ble for syk. Dessverre er mange ikke bevart, særlig gjelder det Kiellands brev fra 1890-årene. Brevvekslingen som presenteres her er fra årene 1885–1906, i alt 48 fragmenter/brev/kladder. 18 av disse er skrevet av Kielland, av disse er 15 kladder. 30 er skrevet av Garborg.

Brevene utgis i Nasjonalbibliotekets kildeskriftserie NB kilder.

Les mer..

Om Kitty L. Kielland

Kitty L. Kielland regnes som en av de fremste norske landskapsmalerne i 1880-årene og hun bidro mye til utviklingen av den nyromantiske retningen innen malerkunsten i 1890-årene.

Les mer..

Om Arne Garborg

Arne Garborg regnes som en av de viktigste nynorskforfatterene i norsk litteraturhistorie. Garborg var interessert i å kartlegge hva som er grunnlaget for selvstendighet, både for individet og nasjonen. Det var først og fremst forholdet mellom språk og kommunikasjon, kulturell styrke og velferd som interesserte ham. Som journalist startet han i 1876 debatten: «Hva er norsk språk og nasjonalitet?» Garborgs skjønnlitterære gjennombrudd kom med den kritiske romanen Bondestudentar i 1883.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.