Brevveksling 1885–1906

av Kitty L. Kielland, Arne Garborg

Forrige Neste

Ine W. Fintland: Vennskapskunst og vennskapsspor

Gjennom å legge ut brevvekslingen mellom maleren Kitty Kielland og forfatteren Arne Garborg på internett, inviterer Nasjonalbiblioteket til nylesninger av dette rundt 130 år gamle materialet. For dem som studerer norsk kultur og litteratur i den aktuelle tidsperioden, er dette selvsagt et nyttig kildemateriale. Men det bør være av interesse for langt flere, det har også en egenverdi som litteratur. Gjennom brevvekslingen får vi et unikt innblikk i en langvarig, skriftlig kontakt mellom to nære venner. Som dokumentasjon av et nært vennskap mellom kvinne og mann på slutten av 1800-tallet, utenom det som tilhører ekteskapet, er denne korrespondansen spennende.

Kitty Kielland er nesten åtte år eldre enn Arne Garborg. Da brevvekslingen starter i 1885, er hun 42 og han 34 år. Innholdet i brevene bærer ikke preg av denne aldersforskjellen. De betrakter hverandre tilsynelatende som likeverdige personer i et nært vennskap. Han tiltaler henne med fornavn og undertegner selv med både for- og etternavn. Hun tiltaler ham med etternavn og undertegner selv med fornavn. Således blir hun hans «Kjære Kitty» og han hennes «Kjære Garborg». Begge to bekrefter disse tiltaleformene gjennom signaturene de selv oftest velger å avslutte brevene og brevkladdene med; «Din hengivne Arne Garborg» og «Din Kitty».

Brevene er preget av en letthet og nærhet i kommunikasjonen som tyder på en tillit, trygghet og fortrolighet av det slaget man finner hos personer som har hatt et tett vennskap over tid. Lettheten og nærheten innbyr til en uanstrengt veksling mellom humor og alvor. Av og til blir alvoret humoristisk fremstilt, andre ganger utelukkende alvorlig. Ingen av dem er redd for å vise sine svake eller mindre sjarmerende sider. De går heller ikke av veien for å kritisere hverandre, men kritikken er ikke uten empati og omtanke. De kan være dypt uenige i saker de diskuterer uten at det truer vennskapet mellom dem.

Vennskap er i seg selv et tema som ofte blir diskutert både direkte og indirekte. Hva betyr det å være en venn? Hva innebærer et vennskap? Handler vennskap om å gi og ta? Er vennskapelige lån akseptable? Hvilken type vennskap er det de to har? Hvor godt kjenner nære venner hverandre? Hva forstår en god venn intuitivt uten at det behøver å sies? Hva er et vennskapsbevis? Kan venner snakke om alt? Kan en mann og en kvinne være nære venner uten å inngå ekteskap?

Temaene som framkommer i brevene er også typiske for innholdet i samtaler mellom venner som kjenner hverandre godt. Det handler om hva man gjør i det daglige, og hvilke planer man har. Ikke minst berøres forholdet til felles bekjente. De kommer ofte inn på litteratur og reiser. Norges plass i utkanten av det europeiske, er også et tema som berøres. Det spøkes med kunnskap og dannelse. Forholdet mellom ensomhet og fellesskap ligger der som en nerve gjennom mange av tekstene. Helse og sykdom synes å være naturlige emner å ta opp. Kitty utfordrer Garborgs nervøsitet og tungsinn. Spørsmålet om hva det egentlig vil si at man kjenner et annet menneske, og hvilke tanker man deler med andre, blir drøftet dem i mellom. Det som handler om kjønn, forholdet mellom kvinne og mann og kvinne- og mannsrollene, er så gjennomgående i brevene at det gjerne i seg selv kan gjøres til gjenstand for en nylesning.

Begge brevskriverne fremstår som oppriktige både i sine omtaler av seg selv og sin analyse av den andre. Ingen av dem er selvhøytidelige, de gir er usminket bilde av seg selv, han ofte ved hjelp av selvironi. Likevel er det kanskje Kitty som er den mest «inderlige» i sin kommunikasjon. Hun gir tydelig til kjenne at hun ikke riktig kan more seg når han ikke er med! Men det som betyr mest for henne, er at han har innviet henne i det alvoret som tynger ham, ved å fortelle om farens død. Kitty forstår og aksepterer delvis hans forklaring av at han dermed bærer på en vanskelig legemlig og åndelig arv. Men hun understreker at han selv kan velge hvordan han lever med denne, og betrakter det som et vennskapsbevis at han har fortalt henne om dette.

Det er ganske tydelig at de begge legger både arbeid og følelser ned i brevene de utveksler. Vi ser at Kitty gjerne kladder teksten flere ganger før den blir endelig utformet som et brev. Hun strever med å finne en skriftlig form på det hun ville foretrukket å diskutere muntlig, og hun kommenterer dette overfor ham. Særlig savner hun kroppsspråket og samtalens dynamiske spillerom. Hun forsøker seg på noen litterære arbeider som hun ber ham om å kommentere. Han gir tydelig uttrykk for at hun ikke imponerer med penn og papir. Hun klarer ikke å fange og formidle stemninger slik hun gjør det med pensel på lerret.

Begge er oppmerksomme på at det nære vennskapet mellom dem danner grunnlag for sladder, men det hever de seg over og distanserer seg fra. De vil være sammen og vise «det kjære Kristiania» at menn og kvinner har langt mer å snakke om enn giftermål.

Kitty er i utgangspunktet ikke spesielt begeistret over Garborgs valg av ektefelle, men bidrar likevel raust økonomisk. Hulda er også en periode litt utrygg og sjalu på relasjonen mannen har til Kitty. Men hun er likevel tydelig på at deres ekteskap ikke skal være et hinder for fortsatt vennskap. Garborg bekrefter overfor Hulda at Kitty nok kanskje har lagt litt mer i «Kameratskabet» enn det han har, men at dette er noe de nå har avklart.Sitat fra brev til Hulda Garborg datert 13. jan. 1888, NB Brevs. 140. Garborg skrev ordet i «». Få måneder etter avklaringen diskuterer Kitty og Garborg nettopp temaet menns utroskap med utgangspunkt i hans litterære tekster. Kitty er kritisk til måten han fremstiller dette på, og mener at han må skrive annerledes for å få frem et mer nyansert bilde av hva kjærlighet er, og hva kjærlighet gjør. Hun håper at han, ut fra det standpunktet hun har, ikke stempler henne som en «tørpamp» eller «snerpe», og avslutter med: «at blir et kvindfolk glad i en mand, saa spør hun ikke, saa tar hun alt, det vil sige, kjærligheden tar hende, og den kjender ingen grændser. Jeg er ikke uddød».Sitat fra Kitty Kielland til Arne Garborg datert 26. okt. 1888, NB Ms.4° 4318A.

Vennskapet mellom Kitty og Garborg varer livet ut. Etter å ha vært i Kittys begravelse 7. oktober 1914 skriver han i dagboken:Sitatene nedenfor er hentet fra Arne Garborg: Dagbok 1905–1923, bd. IV, s. 131 og 147, Oslo, Aschehoug (1926).

Ho var trøytt no, og hadde lenge ikkje kunna arbeide; so for henne var Kvila det beste. Men for meg var det som aa fylgje eit Kapitel av mitt eige Liv til Jordi: ho høyrde med til den Tidi daa eg var mest uppe og mest hugheilt ‘med’.

Garborg er i Kittys testamente den som først skal velge hvilket av maleriene hennes han ønsker å ha. Når dette skjer, rundt to månder etter hennes død, oppsummerer han vennskapet mellom dem slik:

[…] ho var heil og sterk i Venskap, liksom ho ikkje letteleg firde i Ufreds Tilfelle. Og meg, den vesle upraktiske men ærlege Jærbuen, som attaat var – paa sin Maate – vigtig, hadde ho baade Moro av (me kunde kjekle svært) og Tru paa; fraa mine seinare Aar var ho vel den av Véner som heldt lengst og best ut med meg. Ho hjelpte meg og i eit Knipe Tak, daa eg so visste ikkje hadde fengi Hjelp nokon annan Stad, so greidt og kameratslegt og taktfullt tok ho det, at Hjelpi ikkje kunde bli meg pinleg. Og denne Venskapen heldt ut, so lenge ho i det heile hadde Kraft til aa vera med i Live.

Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Brevveksling 1885–1906

Brevene mellom maleren Kitty L. Kielland (1843–1914) og forfatteren Arne Garborg (1851–1924) gir et unikt innblikk i en langvarig, skriftlig kontakt mellom to nære venner. De skrev jevnlig brev til hverandre, i hvert fall fram til Kielland sent i livet ble for syk. Dessverre er mange ikke bevart, særlig gjelder det Kiellands brev fra 1890-årene. Brevvekslingen som presenteres her er fra årene 1885–1906, i alt 48 fragmenter/brev/kladder. 18 av disse er skrevet av Kielland, av disse er 15 kladder. 30 er skrevet av Garborg.

Brevene utgis i Nasjonalbibliotekets kildeskriftserie NB kilder.

Les mer..

Om Kitty L. Kielland

Kitty L. Kielland regnes som en av de fremste norske landskapsmalerne i 1880-årene og hun bidro mye til utviklingen av den nyromantiske retningen innen malerkunsten i 1890-årene.

Les mer..

Om Arne Garborg

Arne Garborg regnes som en av de viktigste nynorskforfatterene i norsk litteraturhistorie. Garborg var interessert i å kartlegge hva som er grunnlaget for selvstendighet, både for individet og nasjonen. Det var først og fremst forholdet mellom språk og kommunikasjon, kulturell styrke og velferd som interesserte ham. Som journalist startet han i 1876 debatten: «Hva er norsk språk og nasjonalitet?» Garborgs skjønnlitterære gjennombrudd kom med den kritiske romanen Bondestudentar i 1883.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.