Brev til Henrik og Susanna Ibsen

av Camilla Collett

Innledning

Vinteren 1872 oppholdt Camilla Collett seg i Dresden, og hun besøkte ofte Henrik og Susanna Ibsen (Steen 1954, 153). Det var sannsynligvis første gang de møttes, og disse besøkene ble begynnelsen på et vennskap som varte livet ut.

Det er bevart en del brev mellom dem, og alle brevene fra Henrik Ibsen til Camilla Collett er publisert senest i Henrik Ibsens skrifter (2005–10). Når det gjelder brevene den andre veien, fra Camilla Collett til Henrik og Susanna Ibsen, har det meste aldri vært trykt. Bare ett brev har tidligere vært publisert i sin helhet: brevet til Henrik Ibsen datert 24. februar 1889 hvor Collett skriver om oppførelsen av hans Fruen fra Havet (Brevs. 5). Dette brevet ble utgitt av Lily Heber i Tidens Tegn 31. desember 1911. Dessuten har Ellisiv Steen publisert mindre utdrag av forskjellige brev i sin Camilla Collett-biografi Den lange strid (1954). Et kartotek (Ms.fol. 4120) som Steen utarbeidet underveis i arbeidet med biografien, er gitt til Nasjonalbiblioteket. Kartoteket består av kronologisk ordnede kort for hvert eneste kjente brev fra Camilla Collett. På hvert kartotekkort har Ellisiv Steen for hånd skrevet et kort referat av innholdet i brevet.


Om utgivelsen

I denne utgaven publiseres alle Nasjonalbibliotekets brev fra Camilla Collett til ekteparet Ibsen i sin helhet. Alle bevarte brev mellom dem er dermed nå trolig publisert, for Nasjonalbiblioteket eier betydelige arkiver etter både Camilla Collett og Henrik og Susanna Ibsen. Ibsens svigerdatter Bergliot Ibsen ga Nasjonalbiblioteket i 1949 det som var tatt vare på av Ibsens mottatte brev (Brevs. 200). Tilsvarende testamenterte Camilla Colletts arvinger hennes mange bevarte brevkladder til Nasjonalbiblioteket (Brevs. 5). Brevene som nå publiseres, befinner seg hovedsakelig i disse to samlingene.

Man kunne ha valgt å dele utgivelsen i to: én gruppe med brev til Henrik Ibsen og en annen gruppe med brev til Susanna Ibsen. Grunnen til at de er blitt slått sammen, er at en del av brevene er forventet lest av begge selv om de er stilet til den ene av dem. Et eksempel på dette er brevet til Henrik Ibsen 19.-21. februar 1872: «At jeg gruede mig for denne Reise hid, ved De nok bedste Ibsen, og hvor megen Grund jeg har havt dertil, vil De kunne se af mit Brev til Fru Ibsen, hvori jeg har gjort et Forsøg til en Skildring af den, der stærkt trænger til at udfyldes ved Phantasiens Hjelp.» I utgivelsen her har vi valgt å ta med tre dikt som Camilla Collett sendte til Ibsens og som lå sammen med brevene i Brevs. 200. Når det gjelder to av disse diktene, er det uvisst om de er skrevet til Henrik eller til Susanna eller til dem begge (se noter ved de enkelte diktbrev).

Brevene utgis kronologisk med udaterte brev sist. Helt til slutt utgis de brev som vi bare kjenner kladden til, og som muligvis aldri er blitt sendt. Men det er ikke helt enkelt å ordne brevene kronologisk, for Camilla Collett var ikke alltid så nøye med å datere sine brev, så mange av dem er enten helt uten datering eller har mangelfull datering. For eksempel mangler ofte årstallet, og i et tilfelle er datoen hun har skrevet, høyst sannsynlig feil. I slike tilfeller er andre brev fra samme periode konsultert, og Ellisiv Steens Camilla Collett-kartotek (Ms.fol. 4120) er gjennomsett. Undersøkelsene rundt dateringene er beskrevet i de generelle notene ved begynnelsen av hvert enkelt brev.

Transkripsjonen av Camilla Colletts brev har gitt en del utfordringer fordi hennes håndskrift er vanskelig å lese. Hun bruker stort sett gotiske bokstaver, men også noen latinske forekommer. Dessuten er hun ikke konsekvent i utformingen av de enkelte bokstavene, og det gjør skriften ganske utfordrende å tyde. Når hun så i tillegg i noen brev skriver slurvete på grunn av dårlige skriveforhold eller fordi hun er opphisset og engasjert og dermed skriver fort, så blir skriften enda vanskeligere å lese. Likevel er målet med denne utgivelsen å gi en pålitelig og bokstavtro tekst. Det har vært nødvendig å vise hvor i teksten noe er føyd til eller strøket, for hvis bare det endelige resultatet etter rettelsene var blitt vist, ville det flere steder ikke gi en sammenhengende tekst. Prinsippene for utgivelsen av brevene er beskrevet nøyere her: «Prinsipper for utvalg og transkripsjon».


brevside med rettelser

Eksempel på brevside med rettelser (brev til H.Ibsen, 6/11 1879, Brevs. 200)


Siden brevene er skrevet for over 100 år siden, brukes det ord og uttrykk som er fremmede i dag, og brevene omhandler personer og saksforhold som ikke lenger er allmenn viten. Når det gjelder personer, er de så langt det har vært mulig identifisert med fødsels- og dødsår. Ved personer som ikke er funnet i nordiske biografiske leksikaer eller ved hjelp av internettsøk er det opplyst at personen er uidentifisert. Saksforhold er derimot ikke kommentert, og språklige kommentarer er bare i liten grad lagt inn. Hovedmålet med utgivelsen er å få Camilla Colletts brev gjort lesbare for fremtidens lesere og forskere, så kommenteringen er sparsom.


Om innholdet i brevene

Brevene mellom Camilla Collett og ekteparet Ibsen forteller om et vennskap bygget på gjensidig respekt, og det ligger varme og hengivenhet i Camilla Colletts forhold til Susanna Ibsen. Susanna var tydeligvis et av de menneskene Camilla Collett i den siste del av sitt liv oppriktig satte pris på, og denne hengivenhet innbefatter også Susanna og Henriks sønn Sigurd, som Camilla Collett flere steder omtaler og sender hilsen til. Det virker nesten som om Camilla Collett i en periode hadde en plass i Ibsens innerste familiekrets. Det er tydelig at hun satte dette vennskap høyt, for hun skriver ofte at hun savner samværet med dem, og det er i brevene fra henne flere steder mer eller mindre realistiske planer om hvordan de kan treffes. Her et eksempel fra brevet hun skrev til Henrik Ibsen 12. januar 1880: «Jeg forsikrer Dem Ibsen, at både Gaven og Ordene der ledsagede den, har vakt en Længsel efter Dem og Fru Ibsen og Sigurd, som jeg formelig må kjæmpe imod, skal den ikke drage afsted med mig og lade mig, istædetfor at søge det påtænkte Vinterophold i en Middelhavsby, lande i München.»

Brevene inneholder dessuten gode beskrivelser av Camilla Colletts omflakkende liv i Europa. Reiselivets utfordringer som avgangstider, billettsystemer, togkomfort, overnattingssteder m.m. beskrives utførlig, og livet som dikter i frivillig eksil trer tydelig frem: det ensomme liv på pensjonater i fremmede byer, og savnet etter selskap med likesinnede. For eksempel skrev hun 1. juni 1882 slik: «I Paris er det en Plage med denne Oversvømmelse af Engelske og så som de snakker disse Mennesker! og vil man høre til, er det altid noget kjedeligt, ubetydeligt det dreier sig om.»

Et annet tilbakevendende tema i brevene er kampen for kvinnenes plass i samfunnet. Camilla Collett både beundrer Henrik Ibsen for hans bidrag i kvinnekampen og kritiserer ham for ikke å være tydelig nok: «Men hvorfor altid lade sine Bomber springe i vore Kyststæder og Småbyer? Hvorfor ikke sende en rigtig kraftig Vækker til os directe, og lade den falde lige ned på Stortorvet eller Karl Johans Gade – bed ham om det!» (1. juni 1882).

Flere personer omtales i brevene, og de som er viktigst i tillegg til Sigurd Ibsen, er følgende (i alfabetisk rekkefølge): Bjørnstjerne Bjørnson, Marie Colban, Alf Collett, Fredrik Hegel, Jonas Lie, ekteparet Andreas og Amalie Munch, John Paulsen og Magdalene Thoresen.


Forkortelser

HIS: Henrik Ibsens skrifter
ODS: Ordbog over det danske Sprog


Litteraturliste

Litteratur med fulle referanser i noteapparatet er ikke med i litteraturlisten.


Collett, Camilla. 1913. Samlede verker. Mindeutg. Bind 3. Kristiania og Kjøbenhavn: Gyldendal

Heber, Lilly. 1911: «Camilla Collett og Henrik Ibsen. En brevveksling». Tidens Tegn 31. desember 1911. Kristiania

Henrik Ibsens skrifter (HIS). 2005-10. Oslo: Universitetet i Oslo. I kommisjon hos Aschehoug

Kollhøj, Jens Petter. 2014: «Nok av stygge bilder. Camilla Colletts kamp mot fotografiske tilfeldigheter». Å bli en stemme. Nye studier i Camilla Colletts forfatterskap. Nota bene 8. Oslo: Nasjonalbiblioteket/Novus forlag

Ordbog over det danske Sprog (ODS). 1918-56. København: Gyldendal

Steen, Ellisiv. 1954: Den lange strid: Camilla Collett og hennes senere forfatterskap. Oslo: Gyldendal

Steen, Ellisiv. Upubl.: Camilla Collett-kartotek. Nasjonalbiblioteket Ms.fol. 4120

Sæther, Astrid. 2008: Suzannah. Fru Ibsen. Oslo: Gyldendal

Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Brev til Henrik og Susanna Ibsen

Brevene fra Camilla Collett til ekteparet Ibsen forteller om et vennskap bygget på gjensidig respekt.

Brevene inneholder dessuten gode beskrivelser av Camilla Colletts omflakkende liv i Europa. Reiselivets utfordringer som avgangstider, billettsystemer, togkomfort, overnattingssteder m.m. beskrives utførlig, og livet som dikter i frivillig eksil trer tydelig frem.

I denne utgaven publiseres alle Nasjonalbibliotekets brev fra Camilla Collett til ekteparet Ibsen i sin helhet. Boken er andre bok i Nasjonalbibliotekets kildeskriftserie NB kilder.

ISSN: 1894-7662 NB kilder (elektronisk utg.)

ISBN: ISBN: 978-82-7965-224-3 (digital utgave, bokselskap.no), 978-82-7965-225-0 (epub), 978-82-7965-226-7 (mobi)

Les mer..

Om Camilla Collett

Collett var en av de første i Norge til å benytte termen feminist. Hun argumenterte for at kvinner og menn er ulike, men likeverdige og hverandres åndelige partnere. Kvinnefrigjøring er derfor et anliggende for alle, kvinner som menn. Menn skal vise kvinner at deres verd blir erkjent og respektert, men kvinner må frigjøre seg selv gjennom aktiv selvrefleksjon.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.