Brev til Jonas Lie

av Camilla Collett

[1. juni 1864]

Brevs. 119

Opplysninger om brevet:
Brevet har ingen opprinnelig datering. Øverst er det senere påført med blyant og ukjent hånd: «Berlin, 1. juni 1863.». Datoen 1. juni er hentet fra brevteksten, men årstallet 1863 er antatt og det er feil, for det er flere opplysninger i brevet som tilsier at det er fra 1864: De to korrespondanser Collett sender må være «Pensioner i Paris» og «En Maiaften i Paris» som ble trykt i Illustreret Nyhedsblad i løpet av sommeren 1864; «den lille Novellette» hun ønsker høyere honorar for må være «En Aften i Charlottenburg» som ble trykt i Illustreret Nyhedsblad 17. april 1864; det økonomiske bidraget hun ber Lie om å sende til sønnen Alf som støtte til en sommertur nevner hun også i brev til Alf 3. juni 1864 (Brevs. 5). – Brevet er trykt i Norske Intelligenssedler 31. mai 1913, og igjen i Hjemmenes Vel 18. mai 1922.

Hr Sagfører Lie!

Jeg har herved den Fornøielse at sende Dem ‹…› to Korresspondencerto Korresspondencer] «Pensioner i Paris» (Illustreret Nyhedsblad 12. juni 1864) og «En Maiaften i Paris» (Illustreret Nyhedsblad 17. juli 1864). Tekstene ble senere trykt i Sidste Blade. Erindringer og Bekjendelser (Kbh. 1868) med titlene «Pensioner i Paris» og «Afskedsstemning» til Deres Blad.Deres Blad] Illustreret Nyhedsblad De betinge som De vil see, en Fortsættelse der, haaber jeg, skal komme betids nok til at holde Rækken. Priserne ere de som De engang har bevilget mig; det var kun den lille Novelletteden lille Novellette] «En Aften i Charlottenburg» (Illustreret Nyhedsblad 17. april 1864). Teksten ble senere trykt i Sidste Blade. Erindringer og Bekjendelser (Kbh. 1868) med samme tittel som herfra gjorde en Undtagelse, da den efter mine Tanker kun hørte hjemme i en Bog. Jeg føler selv at min Fordring her kan have synes overdreven jeg henstillede jo ogsaa kun til Dem om De vilde have den. Kunde jeg blot arbeide saa raskt for Ex. som Fru Colban,Marie Colban (1814–84) var det ingen Sag. Hun skriver En hver Uge.

En Bøn har jeg til Dem; hvis det ikke 2generer Dem vil De da være saa god strax at tilstille min Søn Stud. jus Alf Collett,Alf Collett (1844–1919) Bureauchef Colletts Gaard Homansby, Honoraret, og tillige være uleiliget med i et Par Ord at sige ham, at det er fra hans Moder ‹…›‹…› et lidet Bidrag til hans paatænkte Sommertour? Stakkels Gut, han arbeider 6–8 Timer hos Holst,ikke identifisert og kan saa inderlig vel trænge til at komme lidt udenfor Byen.

Dette sendes 1ste Juni herfra, vil altsaa forhaabentlig kunne begyn komme ind næstkommende 12 Juni. De næste Korressp[ondenc]er, ville sandsynlig[vis]Skade med teksttap naa Dem fra Helsingør hvorhen jeg agter at ligge ved Bad.

Med Glæde har jeg læst hvad MorgenbladetMorgenbladet 20. april 1864 refererer udaf ud af Berlinske Opsatser angaaende IdaIda Lie (1838–1905) og Erikka.Erika Lie Nissen (1845–1903) Det maa ansees for Stødet til en sikker og lys Fremtid. En saa almindelig og ualmindelig Roes hører til de sjeld[n]e Held, der bliver meget faa Kunstnere tildel; her er den vel fortjent. Vil De hilse Ida mange Gange fra mig. Mit sidste lille Brev herfra, vilde det glædet mig meget at faa Svar paa. Posten gaar i Dag, derfor Undskyldning, for disse vist meget utydelige Linier.

Deres meget forbu[ndne]Skade med teksttap

Camilla Coll[ett]Skade med teksttap

Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Brev til Jonas Lie

De tidligste bevarte brev mellom Camilla Collett og Jonas Lie er fra 1863, og de siste er gratulasjonsbrev de sendte hverandre i 1893 da Jonas Lie fylte 60 og Camilla Collett 80 år. Det vil si at brevvekslingen strekker seg over 30 år, men nesten alle brevene er fra to perioder: 1863–64 og 1883–86.

Her publiseres brevene fra Collett til Lie, til sammen 17 brev. Fem av dem har ikke tidligere vært publisert.

NB kilder 2:3
ISBN: 978-82-8319-117-2 (digital, bokselskap.no), 978-82-8319-118-9 (epub), 978-82-8319-119-6 (mobi)

Les mer..

Om Camilla Collett

Collett var en av de første i Norge til å benytte termen feminist. Hun argumenterte for at kvinner og menn er ulike, men likeverdige og hverandres åndelige partnere. Kvinnefrigjøring er derfor et anliggende for alle, kvinner som menn. Menn skal vise kvinner at deres verd blir erkjent og respektert, men kvinner må frigjøre seg selv gjennom aktiv selvrefleksjon.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.