Brev til Jonas Lie

av Camilla Collett

7. april [1884]

Brevs. 119

Opplysninger om brevet:
Brevets datering er uten årsangivelse, men det er skrevet på med blyant: «[1884». Det er sannsynligvis riktig år, for oppropet som nevnes stemmer med avisoppslaget i Aftenpoten 2. april 1884. Øverst på første side har Lie skrevet et utydelig notat som begynner slik: «besv 8/April med et Brev ‹…›». Påskriften refererer trolig til Lies brev til Collett 9. april 1884 (Brevs. 119; trykt i Lie 2009).

Kjere Jonas Lie!

Et må jeg sige Dem, som De ikke vil misforstå.

Jeg får finde mig i at Landsmænd, når de gjør mig den Ære at nævne mig i Deres Rapporter hjem, altid gjør det på en Måde, der har nødvendiggjort nogle Rettelser fra min Side; når det ikke er Jægerske-BætzmandskeHenrik Jæger (1854–95) og Frederik Bætzmann (1841–1913) Legender om min Optræden her, så er det gjerne Ubetydeligheder som ikke kan interessere noget Menneske.

Men når det gjelder at give sit Navn til 2noget mere hædrende, knytte det til noget Større, mere betydningsfuldt, som det står til mine Landsmænd her at tillade mig at deltage i, så erindrer ikke en Eneste af dem, at jeg er til.

Der er for Tiden 2 sådanne Foretagender i Gang her i Paris, fra begge disse er jeg udelukket.

Jeg har altid havt varm Interesse for vore Kunstnere. Jeg tror at have både i Ord og Gjerning efter bedste Evne, ved mer end en Leilighed, lagt det for Dagen. Ingen har jeg varmere ønsket at Hjemmet kunde byde både dem og deres Arbeider en bedre Plads.

Nu står OpråbetOpråbet] trolig «Forslag ang. Statsbidrag til en aarlig Kunstudstilling i Kristiania» trykt i Aftenposten 2. april 1884 dertil i alle Blade, undertegnet med alle herværende kjendte Navne 3også Forfatteres, og det er gjennem Aviser jeg hører det nævne. Man tror sig belæret på Alt, og dog er man det ikke.

En anden Sag. Indsamlingen til et Understøttelsesfond for herboende Landsmænd, hvorpå endog en Mængde fremmede Navne figurerer i pompøst udstyrede Indbydelser og Bidragskataloger, disse sidste allerede afsluttet, har man heller ikke fundet mig værdig at føie mit Navn til. Her glimrer man ikke ved sin Fraværelse, men man stilles ligefrem i et slet Lys.

Tør jeg anmode Dem om at sende det lille Manuscriptdet lille Manuscript] trolig «Til Venner i Kjøbenhavn» som første gang ble trykt i Mod Strømmen. Ny Række (Kbh. 1885) tilbage. Med venligst Hilsen

Deres meget forbundne

Camilla Collett.

Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Brev til Jonas Lie

De tidligste bevarte brev mellom Camilla Collett og Jonas Lie er fra 1863, og de siste er gratulasjonsbrev de sendte hverandre i 1893 da Jonas Lie fylte 60 og Camilla Collett 80 år. Det vil si at brevvekslingen strekker seg over 30 år, men nesten alle brevene er fra to perioder: 1863–64 og 1883–86.

Her publiseres brevene fra Collett til Lie, til sammen 17 brev. Fem av dem har ikke tidligere vært publisert.

NB kilder 2:3
ISBN: 978-82-8319-117-2 (digital, bokselskap.no), 978-82-8319-118-9 (epub), 978-82-8319-119-6 (mobi)

Les mer..

Om Camilla Collett

Collett var en av de første i Norge til å benytte termen feminist. Hun argumenterte for at kvinner og menn er ulike, men likeverdige og hverandres åndelige partnere. Kvinnefrigjøring er derfor et anliggende for alle, kvinner som menn. Menn skal vise kvinner at deres verd blir erkjent og respektert, men kvinner må frigjøre seg selv gjennom aktiv selvrefleksjon.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.