Brev til Jonas Lie

av Camilla Collett

Prinsipper for utvalg og transkripsjon

1. I utgangspunktet er det utelukkende brev som befinner seg i Nasjonalbiblioteket som tas med i denne publiseringen, og hvis det finnes både konsept og avsendt brev tas bare det avsendte med. Konsepter tas med hvis et tilsvarende avsendt brev ikke er kjent i Nasjonalbiblioteket eller i andre større nordiske institusjoner.

2. Brev vi bare kjenner til i trykk, avskrift eller kopi og som ikke er registrert som originalbrev i Nasjonalbiblioteket eller i andre større nordiske institusjoner tas med i denne publiseringen.

3. Brevene utgis kronologisk. De udaterte eller mangelfullt daterte brevene er forsøkt datert ut fra innholdet, og begrunnelser er beskrevet i note.

4. Generelle opplysninger om brevet gjengis i en note ved begynnelsen av hvert enkelt brev. Det gjelder for eksempel referanse til tidligere publisering av brevet, diskusjon av dateringen hvis denne er mangelfull eller feilaktig, opplysninger om avsendersituasjonen og påskrifter med annen hånd eller foretatt på et senere tidspunkt av Collett selv.

5. Transkripsjonen er nøyaktig og bokstavrett, det vil si at Camilla Colletts rettskrivning er beholdt. Skrivefeil er ikke rettet, men hvis de er forstyrrende for lesningen, er forslag til rettelse lagt til i note.

6. For de deler av utgivelsen som er basert på senere avskrift fordi originalen er tapt, er transkripsjonen også nøyaktig og bokstavrett, men det som er oppfattet som opplagte avskriverfeil er rettet. Slike rettelser er beskrevet i note.

7. Opplagt manglende bokstaver, ord eller tegn er satt til i skarpe klammer [ ].

8. Håndskriften er til tider slurvete og vanskelig å lese, men transkripsjonen tar som utgangspunkt at teksten gir mening, og slurvete bokstaver og ord er derfor transkribert velvillig ut fra sammenhengen. Det har i noen tilfeller vært nødvendig å markere usikker lesning med spisse klammer ‹ ›, og helt uleselig tekst markeres slik: ‹…›. Ved tap av tekst på grunn av skade i papiret settes det i tillegg inn en note.

9. I noen tilfeller er det vanskelig å avgjøre om en bokstav er stor eller liten. Det gjelder spesielt d/D, b/B og k/K. Her velges den form som følger normen.

10. Camilla Collett brukte samme tegn for gotisk C og K. Vi transkriberer tegnet som K i de fleste tilfeller, men er vi i tvil, bruker vi den formen som er vanlig i hennes trykte verker, ev. i andre samtidige kilder. Blir et ord/navn skrevet både med C og K i samtiden, velger vi K.

11. Tekst som er strøket, er markert med gjennomstreking.

12. Tilføyd tekst gjengis som hevet over linjen.

13. Når tekst er rettet ved at noe er skrevet oppå noe annet, slik at opprinnelig tekst er dekket, transkriberes den sist skrevne teksten, mens den opprinnelige gjengis i note.

14. Tekst som er understreket gjengis med kursiv, og det skjelnes ikke mellom typografisk og retorisk utheving. Tekst skrevet med latinske bokstaver markeres ikke.

15. Anførselstegn som står innenfor anførselstegn gjengis diplomatarisk og standardiseres ikke som i moderne norsk til enkle anførselstegn.

16. Manglende diakritisk tegn over å og ø rettes stilltiende, med mindre ordet gir mening også med henholdsvis a og o. Da settes det inn en note. Manglende diakritiske tegn ved andre bokstaver markeres ikke.

Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Brev til Jonas Lie

De tidligste bevarte brev mellom Camilla Collett og Jonas Lie er fra 1863, og de siste er gratulasjonsbrev de sendte hverandre i 1893 da Jonas Lie fylte 60 og Camilla Collett 80 år. Det vil si at brevvekslingen strekker seg over 30 år, men nesten alle brevene er fra to perioder: 1863–64 og 1883–86.

Her publiseres brevene fra Collett til Lie, til sammen 17 brev. Fem av dem har ikke tidligere vært publisert.

NB kilder 2:3
ISBN: 978-82-8319-117-2 (digital, bokselskap.no), 978-82-8319-118-9 (epub), 978-82-8319-119-6 (mobi)

Les mer..

Om Camilla Collett

Collett var en av de første i Norge til å benytte termen feminist. Hun argumenterte for at kvinner og menn er ulike, men likeverdige og hverandres åndelige partnere. Kvinnefrigjøring er derfor et anliggende for alle, kvinner som menn. Menn skal vise kvinner at deres verd blir erkjent og respektert, men kvinner må frigjøre seg selv gjennom aktiv selvrefleksjon.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.