Dengang –

av Regine Normann

[8]

65Det var senhøstes og nat.

Fra en glætte mellem jagende uveirsskyer glimet maanen over de vastrukne, nakne marker, og stormen ulte og jamret rundt naaverne og skraklet med dører og vinduer.

Fra kontoret gjennem storstuen og dagligstuen og tilbake til kontoret drev Jochum Telman time efter time i rastløs gang. Haaret klistret sig klamt til panden, og ansigtet var pint og visnet av søvnløs kval.

Det var Margrete Christensdatter Maarsund han tænkte paa, naar han hvileløs vandret slik nat efter nat. Hendes blaa, deilige øine, stemmens bløte, rene klang, maaten hun bevæget hænderne paa, pulsens dunk i halsgropen og aarernes blaa grener under den hvite, skjære hud.

Hans stilling som prest forbød ham at nærme sig hende uten som ven og sjælesørger. Hun var ingen jomfru i tugt og ære, 66og aldrig skulde han kunne be hende bli hans hustru, om end hans hjerte vansmegtet av kjærlighet og længsel. Han var som den tørstige hjort der segnefærdig skrek efter de rindende vandstrømme, og aldrig, aldrig skulde han faa læske sin attraa og holde den elskede i favn.

«Aa gud, du forfærdelige,» mumlet han og svalte sin hete pande mot vindusrutens glas, «forbarm dig og se i naade ned til mig. Min menighet er blit mig en vederstyggelig plage, og mit arbeide i din tjeneste en kval. Min gud, min gud– – –»

Han vaklet fra vinduet til den store sofa i dagligstuen og satte sig ned og foldet hænderne over issen. Paa bordet oste et talglys med gulrød flamme, i bedstestuen og paa kontoret var det mørkt. Sjælesyk stirret han hen for sig, og tankerne môl og môl.

Margrete, den deilige, blyge Margrete. Tusenfold renere var hun, trods det hun var mor, end nogen anden kvinde han visste at nævne, og likevel ikke værdig at kaldes hans hustru. Var det ikke til at bli gal over. Forbandet til helvedes avgrund være de der hadde skapt den slags love. Ja tifold forbandet være de og deres lov – –

67De første ukerne, mens hun endnu holdt paa at friskne til, var hun stille og sørgmodig og snakket helst om at dø og samles med Søfren. Først trodde han hans besøk var hende til plage og grep forstyrrende ind i al sørgmodighetens søte rus. Men den pirret og egget ham denne kamp med den døde om hende, og han maatte kjæmpe den til ende og seire.

For en letsindets kamp og for en letsindets seir! Dyrt hadde han maattet bøte med sin egen hjertefred. – – – Aldrig hadde han elsket en kvinde før, aldrig hadde han attraaet hende med legeme og sjæl som nu. Han vilde ta Margrete, gjøre hende til sin paa trods av alt og leve aapenlyst med hende i hor, naar han ikke fik gifte sig med hende paa lovlig vis.

Aa nei, grøsset det i ham. Du er gal, Jochum Telman, sa han høit. Din menighets fæiske lystenhet er gaat dig i blodet, og du burde skamme dig, din kjeltring.

Skamme sig, môl tanken, som gjenklang av ordene, hvem hadde han at skamme sig for? I denne utkant av menneskeørkenen, hvor han var sat til at virke, var den ømme elskov selv blandt ungdommen næsten ukjendt. Ynde, forstand, sindets elskelige beskaffenhet saavel som 68haandens duelighet kom litet i betragtning. Utugtighetens lyst drog den ene til den anden og fandt straks tilfredsstillelse. Den egteskabelige forbindelse var ingenlunde altid forutsætningen, saa til nogen stor forargelse i menigheten blev han saaledes ikke, om han tok Margrete til sig.

Men Margrete, orket hun leve med ham paa de vilkaar, naar der ikke anden utvei fandtes? Andre hadde eiet hende før ham, saa – – –

Din kanalje du er, skrek han høit, sprang op og fegtet vildt med armene. Din usle, forbandede kanalje!

Saa datt armene slapt ned, og hele kroppen skaket i saar hulken.

Lyset oste længe og sluknet, en klokke slog fire skingre slag, og jomfru Stoltz knakket i væggen til kjøkkenloftet for at minde jenterne paa at det var opstaaertid; men Jochum Telman sanset ingen ting, han sov.

Boken er utgitt av bokselskap.no

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Dengang –

Romanen Dengang – ble først utgitt i 1912 og ble et gjennombrudd for Regine Normann. Handlingen er lagt til Nord-Norge og fortellingen er en kjærlighetshistorie om presten Jochum Telman og Margrete Christensdatter Maarsund og deres umulige kjærlighet.

Se faksimiler av førsteutgaven fra 1912.

Les mer..

Om Regine Normann

Regine Normann var den første kvinnelige forfatter fra Nord-Norge som slo igjennom i norsk litterær offentlighet. Forfatterskapet omfatter romaner, fortellinger, eventyr og sagn.

Les mer..

Faksimiler

For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.