Koning Oluff kyrre Haraldson bleff ene ein regerendis konning ofuer Norrige epther sin broder koning Magnus dødt och kalledis for then skyld kyrre, thi hand satt still och quer ij rigit, førde ingen krii vden eller inden landz, wden saa stedze rigens gaffn och beste, och kiøpstederne forbedrett hand storlig ij landet. Och lodt hand sette Bergens by aff grunduoll, och bleff ther strax ein stoer tilsegling aff andre land. Hand lodt och legge grunduollen till domkircken ij BergenHer legger G til: paa Kannicke bergit. endog hun bleff icke fullkommen ij hans tiid. Hand lodt stichte eitt stort gilde ij Trondheim och skyttninger, att ingen skulle dricke andre stedz end dher. Hand lodt och bygge paaI C og G er «paa» sløyfet. domkirken ij Trondheim, ther som Sancti Olaffs liig var først begrafuit, och alterett sett rett offuer graffuen och Sancti Olafs skrin sett po alterett. Hand lodt och giøre en stor klocke ij Trondhiem som kalledis Bøijer bodt.Boijer bodt B, C; gno. Bœjarbðt.
Koning Oluff kyrre holt ythermere stadz end the andre konunger for hannom haffde giort. Hand lodt hanssine G. skenkere staa for bord, lodt kredentze for sig och for the andre herrer, thesligist lodt holle brendendis wox lius for sig och andre herrer som førster naffnførste naffnn C, D. haffde, hand haffde daglige jc hijrdmend, LX hoffsinder, LX andre daglige tienere, for vthen andre som ther giordis behoff. Och bleff ij hans tiid ein stor forandring ij landitt medt fremmede seder, the giorde sig leerhoserleder hosser C. och snøret thennom attom B. benitt, some spente gullringer kringomkring C, D, G. om fottleggen. Theris kiortler wore siide medt fem alne lange ermer, och saa smale att the motthe trenge them op paa armen allt medt foller op til axelen,axlene C. thesligist høghe sko medt silche schuerSlik også B, C og D. (Hkr.: hávir skúar ok allir silkisaumaðir), J. M. gjengir «silche schuer» med «silcke vipper». omkring, somme lagde omkring medt gull, medt mange andre seeder aff andre land.
Konung Oluff kyrre satt alltiid gerne po sine sethe gorde, och then tiidt han wor østher ij Wiigen po sin gaard Haukebø, ther bleff handtt siug och døde fredelige, ther hand haffde regeridtt Norrige ij XXVI aar, Anno Domini 1089.
Boken er utgitt av Det norske språk- og litteraturselskap
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
På 1500-tallet vokste det frem en interesse for Norges historie inspirert av renessansens ideer. Det førte blant annet til oversettelser av Snorres kongesagaer fra norrønt til dansk, så de kunne formidles til nye lesere.
Mattis Størssøn er mest kjent som sagaoversetter, selv om sagateksten hans er mer å regne som et sammendrag enn en direkte oversettelse. Det finnes flere avskrifter av Den norske krønike. Oversettelsen ble i 1594 utgitt i Danmark av presten Jens Mortenssøn. Utgivelsen fra 1594 er den første trykte boken som inneholder tekst fra den norrøne sagalitteraturen. Det er en del språklige forskjeller mellom manuskriptene med Mattis Størssøns oversettelse og den danske, trykte utgaven. Den danskspråklige presten som utga verket, forenklet rettskrivningen, fjernet norskheter og språklig påvirkning fra originalteksten.
Vi vet ikke helt sikkert når Mattis Størssøn ble født, men han var lagmann i Bergen i nesten 30 år midt på 1500-tallet. Han var en av Bergenshumanistene og laget som en del av de danske myndighetenes dokumentasjonsarbeid en forkortet oversettelse av de norske kongesagaene (Snorre) til dansk.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.
