Den norske krønike

av Mattis Størssøn

[14]

Konning Magnus barfodt haffde tre sønner epther sig, then elste hedheid D. Øystein, then anden hed Siugurd, then trediie hed Oluff, och wor icke wden fire aar gammell daa hans fader døde.

Daa tog Øysten och Siugurd konnings dømitkonngedommitt C. offuer Norrige att regere huer sin hallfpart aff rigit po sine och theris broders vegne. Ther the wore komne till rigit, tha komme ther nogle heimhiem C. fraa then hellige graff, thesligiste fraa Constantinopell, som lenge haffde weridt vden landz [med stor hofuer,I G er uttr. misforsttt og omskrevet: och faaet storre hoffuer, gull och peningh. och giorde store ord aff att ij the land wor stor forbetring. Da raadsloraaddis C, G. baade kongerne seg emellom, att the willde giøreUtelatt i B. ein hob schib medtt gott folch att lade forsøge the lande. Tha bleffue the saa offuer ens att koning Siugurd, som siden kallis jorsalafar,jorslafar C. skulle were øffuerste till at vdfare, dog paa beggis kostnid,kostnnedt C, kostninngh D. och koning Øystein skulde were hiemme och regere landett, thennom baade till gafn och beste.

Koning Siugurd jorsalafarr drog aff Norrige medt LX skip well wdrustit, och kom først till Engeland till konning Henrich, och bleff ther om vintheren offuer. Om waaren epther drog hand der fraa och wester till Walland, och der fra till Gallisien. Ther giorde hand fred medt then jarll der wor medt saadan wilkor, att hand skulle haffue ther [sin kostsitt ophold C. om wintheren for sine penninge. J foraaridtt redde sig till igen medt skipen att drage ij Spanien, och ther hand wor po reisen, kom hannom till modtz ein stor hob galeider,galeyer C. och wor thett allt heidit folch paa som røffuid och tog fraa huer mand. Ther lagde koning Siugurd jorsalafar thennom emodt, och slodz saa lenge medt thennom att the hedninger motte rymme.rømme C. Dog fich hand VIII galeider medt eit stort bythe fraa thennom. Ther nest lagde hand seg for eitt slott [hedt SinthreUtelatt i B. ij Spanien,Hijspanien D. huilckitt slott hedninger haffde indtagit, och stormede hand till slottidt, och ihiell slog saa mange ther icke willde lade seg christne. Der epther belagde hand Littzebon,Litzobom C. och wor hellten aff staden heidett och anden part christedt, desligeste wor altt landitt heyditt westenfor. Ther røffuid och brende hand allt thett hand offuer kom, och vant ther VII store slachtinger. Der epther segled hand till ein øyøe C. heder Maiork, och vant ther seiger ofuer the hedninger. Ther fraa drog hand och till Nauarien,Slik også i andre hdss. ther fraa och till Sisilien, och alle stedz fich hand stortt bythe, huor hand kom ij ferd med henischheidniske B, hiedennsk C, hedinnske D. folch. Och der hand haffde der weritt, drog han till Jerusalem och fich ther helligdomhelgedom B, C. som Baldeuin koning och patriarchen gaffue hannom, som war eitt stycke aff thett hellige kors som Christus tollde døddøde C. paa.

Der fraa for hand till Constantinopell. Ther kieseren spurde hans komme, da lodt hand portherne op och wndfich hannom medt stor ære och verdighedtt,triumph C. och lodt betecke medt scharlagen ther som koning Siugurd gich ind. Ther redde konning Siugurd seg till att reise till landz, och gaff fordi keiseren alle sine schib. Keiseren lodt hannom afferdeafferdige C. medt heste och anden tillbehøring till sitt folch som drog medt hannom. Men dog bleff ther ein stor hob igen epther ij keiserens tieniste, och bleffue ther well holldne. Saa drog koning Siugurd fraa Constantinopell till Bulgarien, therfraa till Wngerenn, ther fraa till Suauen, [fraa SuauennUtelatt i C. till Beieren. Ther fant hand then romersche keisere. Hand lodtt hannom fri beleide igenom sine land, till hand kom till hertugen ij Sleswig, ther fant hand [Nicolaum then dansche koning,Nicolaus dane koninng C. huilken fagned hannom well och fullde hannom nord offuer Julland, och fich hannom itt gott schib med all tillbehøring till Norrige, och ær thett alle mends segn huor hand fremfram C. for, att ingen herre ferd haffuer werid ypperligere, medt besynderligere statt och ære, som koning Siugurd fich ij thenne ferd, och war hand nu XXX aar gammell ther hand kom heim,hiem C. och haffde weritt III aar wden landz.

Koning Øysten haffde laditt bestyrtt ij landett mange nøtteligenyttelige B, C. gerninger, landitt till stor forbedring, then stund koning Siugurd wor wthen landz. Hand lodt bygge Munckelif och lagde ther eitt stortt godz till, hand lodt giøre Sancti Michels kircke ij Bergen, hand lodt och giøre Sancti Pouels kirckeSlik også B, C, D og andre hdss. av 1. redaksjon; feilen er tatt opp fra Kringla, i hdss. av 2. red. strå riktig Apostels kirche (etter Frisb.: Postola kirkja), se innledn. s. XII. po kongens gaarden ij Bergen. Hand lodt giøre en stor sall paa konges gaardenkongenns gaard C. ij Bergen, saadan haffuer alldrig weridt giortt ther siiden. Hand lodt giøre ein kircke wid Agdenes, och einn haffn, ther som eckonMgl. i C. wor obenbare forlendt tilforn. Hand lodt och giøre Sancti MñSlik i E og D, S. Mottins k. B, Sannctj Michels k. C, Sancte Marie k. G. (Kirken er ikke nevnt i Frisb., i Kringla: Nikolás k.). kirche ij Trondhiem, hand lodt giøre ein kircke ij Woge paa Helgelandt och lagde ther renthe till. Koning Øystin bekom thet och saa medt sin wisdom och forstand att Jampteland gaff sig wnder Norrigis konning (som ein tid lang haffde werid wnder Suerrige medt schatt och skylder) wden all kriig, som hans forfeder icke kunde affsted komme,foreldre ickj kunnde C. endog the thett offte forsøgthe.

Koning Øysten och koning Siugurd wore ein tiidt tillhobe till gest ij Oplanden, och der dett ledt flux paa afftenen,queldenn C. sadt folchidt still och taledt icke megitt, thi ølidt wor icke dueligtt. Da sagde koning Øysten till koning Siugurd: Her ær gott liud, thett wor gott att wij snackitt nogitt skempt, saa att huer skemtidt med sin liige. Och ere wij lige till slecht och till rigitt, derfore will jeg skempte medt theg, broder, thi wososs C. skills icke megitt paa wor allder. Koning Siugurd suared: Minnestu icke thett, broder, att ieg slo theg omkuld saa offte ieg willde, endog thu wor eitt aar eldre end ieg. Koning Øysten suaredt: Jeg minnest thett well, du wilde icke lege wden thett vor wredelicht legtt. Koning Siugurd sagde: Jeg kunde och bedre sømme end du, och kunde well drenchttdrunckit B, drugne C, drektt D. deg om ieg haffde willtt. Da suaridtt koning Øystin: Jeg kunde sømme saa well och saa langtt baade wnder och paa wattnidwannditt C. som du, men ieg kunde och løbeløpe D. paa jslegger, saa ieg wiste icke min lige, thett kunde thu icke mere ellerennd C. end ett nødt.nødtt C (= naut). Koning Siugurd sagde: Thett ær høffdings werck,brug C. och tycker meg thett were gaffnligt att kunde well skiude medt buger.baauge C. Men ieg tror thu skall icke kunde spende min buge, om thu end willde biude till. Koning Øysten suared: Jeg ær icke sterch till at spende buger. Men dog ær ieg thin mestere till att løbe paa schier,skieder C. och thett haffuer werid achtidt for konst tillforn her ij landitt. Koning Siugurd sagde: Thett hørhører B, C, D. herrer och førsterhøffdinger C. till att were sterche och mandelig wthi theris adtferd, at the skulle were kendt fram for andre huor the komme, besynderlig the som ville were offuer andre. Koning Øysten suaredt: Thett ær well sant, [och gottatt thett er gott C. som thu seger, mandelighedt och duelighedt ær stor prydeprydelse B. blant høffdinger.høffdinnger C. Men dadog C. ær ieg klo gere och wed lagenlaugenn C. bedrebettre B. end du, och ær iegh bedrebettre B. hørd huor ieg ær iblant mange. Koning Siugurd suaredt: Thett kand ske dhu haffuer lert flere kroger wdi lagenlouen B, lougenn C. end iegh, och mere esthu sleschereslesker B, sletter (feil) C, G. och søte talendis end ieg, och ther for sige mange thett epther theg att thu est icke fast ij thine ord, och ær thett icke kongelichtt att mand holler icke huad hand loffuer. Koning Øysten sagde: Thett scheer offte att ther kommer mange sager for meg, och will iegh gerne att allting schall leggis aff medt gode, och sker thett vndertiden att ieg ær beden aff then partt som schyllen haffuer, dha legger ieg sagensacken D. ij then meddellmaade som ieg thennom medt gode beuege kand. Men thu wille heller att ieg skulle loffue alle ont som thu giør. Koning Siugurd suaridt: Thu haffuer well hørdt huad mandom ieg haffuer bedreffuitt vdenlandtz der du haffuer sittidtt her heimehiemme C. som du wore thin faders dotter. Koning Øysten suaredt: Nu nøder du meg till att suare deg: Dett ær well vitterligt om ieg redde deg saa vdt som syster ther thu drogst aff landitt. Koning Siugurd sagde: Du haffuer och well spurtt huor mange slag ieg haffuer wunnitt wden landz, och fich ieg alltid seiger,seger C. och haffuer iegh førdt mange ypperlige ting hidt ij landitt som alldrig wor her tillforn kommen. Koning Øysten suaredt: Jeg haffuer well hørtt som du sigher, men dog ær thett nytteligere wortt rige thett ieg haffuer giortt. Jegh lodt bygge V kircker aff grundvoll op, jeg giorde ein haffn vid Agdenes, jeg giorde och salen wthi Bergen den stund du wor wthen landz och slachtidtt hedningerheidninger C. till helluedis, thett wort rigewore riiger C. føiie till gauffns. Koning Siugurd sagde: Jeg foer then same reise till Jordan och suam offuer floden,aaenn C. och der bantt ieg ein knudt paa flodtbackenaabackenn C. vdi ett kær, och sagde dha att thu, broder, skulle løse then same knudt.knude C. Koning Øysten suaredt: Icke will ieg løse then knudt som thu giorde ther, men ieg haffde well kunde bunditt thig ein knudt then tiidt thu komst ij Norrige igen medt ith skib ij min her, saa thu skulle alldrig bleffuit konning ij Norrige. Medt thisse ord tagnedethaffude C. the och wore baade wrede, medt andre flere ord som thennom fall imellom, aff huil ke mandtt kunde forstaa att then ene ville vere offuer then anden. Dogh bleff ther fred thennom imellom saa lenge dhe leffuidt.leffde B, C, D.

Konning Øysten wor en tiid till gest po Stim och Hustadt. Ther bleff hand hastelig siug och døde strax, then 4 Calendas Septembris, och bleff hans liig førdt nord till TrondheimTrundhiemm C. och begraffuen ij domkircken. Och wor thett alle mendtz segen att ingen mandtz liig haffuer staait saa mange sorgfulle menniske offuer som offuer koning Øystens lig siden koning Magnus hin gode, Sancti Oluffsøn, døde.

Koning Øysten haffde regeridt Norrige ij XX aar, men epther hans død bleff koning Siugurdt jorsalafar ene koning offuer Norrige igen. Konning Øysten wor ein saare deylig mand till att see, blaa øgen, och saag gerne op offuer sig, haffde bleicht och røtt haar, medell voxen mand, viis baade ij lagen och dom, snachsam, snarraadig, sachtferdelig, dog welltalendis, saare gladachtig och ydmyg, haffde god yndist och wor kerligh hoes alle folch.

Koning Siugurd jorsalafar giorde seg rede medt eitt stortt tall folch och drog ned till Øresund och der fraa øster till Kalmeren, røffuid och brand-schattidt all Smaalandene, och dreff till schibs XVC øxner, och gaff thennem till sag att the hullehulde B, holde C. icke then christne tro rettelig. Thenne ene kriig førde koning Siugurd siden han kom till Norrige igen fraa Hierusalem.

Nogit epther att koning Siugurd kom ene till rigit, da kom till Norrige aff Jrland ein wid naffn Haralld gijlle, som sagde seg att were koning Magnus barfodtz søn. Der han kom till koning Siugurd, begeredt han att han skulle giøre hannom thett skell som hand burde att giøre sin broder.

Koning Siugurd beraadde sig medt sit raad, men the satthe thett till kongen siellf huad hannom synthis. Da lagde kongen hannom thett fore att hand schulle schijre sig till fæderne, som tha wor laghlog C, loug B. ij landitt, och wor hannom da saa strengtt forelagtt, och blefue IX plogiarnploug iernn B, C. giortt glodende, och der gich hand paa alle IX och bleffue wschadt. Der hand haffde thette fullgiordtt, dha togh koningen hannom op for sin broder. Men dog willde hand ichke att hand skulle komme til rigit [den stundemedenn C. hand och hans søn Magnus leffde.

Koning Siugurd jorsalafar lodt saare well forbedre then kiøpstadt Kongelle, saa att hanthennd C. war wthi hans tiid then ypperste ij Norrige, och hollt ther mest huus. Hand lodt bygge konings gaarden och kalledt thet Castelle. Ther aff bleff siden giortt Castelle klosther som end nu staar dher. Hand lodt och bygge korskircke ij Kongelle, och lodt ther sette then helligdom som hand førde aff Hierusalem.Jherusalem C.

Da koning Siugurd haffde regeridt Norrige wdi XXVII aar, bleff han siug wdi Opslo och døde then natt nest epther wor frue dag sidere, och bleff lagd ij Sancti Haluardz kircke ij muren vden for korenkoridtt C. paa then syndre side, och var hand XL aar gammell. Wdi hans tiid var god fred, och landit var fruchtbar.

Koning Siugurd jorsalafar wor ein høg mandtt, suarttbrunt haar, mannelig, dogh icke deylig, litthalendis,liditt talenndis C. stumsinnett, wennefast, icke welltalendis, dog wor hand statlig ij sin vmgengellse, reffsitt strengelig, dogh epther lougen, mild paa penning. Hand wor rig och saare widtt berømpt konge. Men koning Oluff, hans broder, døde da var XVII aar gammell och bleff begraffuen ij domkircken ij Trondheim,Rettet etter B og D (i E strå «Norrige», i C «Bergenn»). da han haffde regeridt med sine brødre wdi VII aar. Och blefue desse brødre saa saare harmede aff alle indbygerne, thi att the toge aff almugen mange wlagervloger B, wlouger C.» och tynge som Suen Allwifoson haffde lagtt paa thennom, och therfore bleffue the elschedt.

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Den norske krønike

På 1500-tallet vokste det frem en interesse for Norges historie inspirert av renessansens ideer. Det førte blant annet til oversettelser av Snorres kongesagaer fra norrønt til dansk, så de kunne formidles til nye lesere.

Mattis Størssøn er mest kjent som sagaoversetter, selv om sagateksten hans er mer å regne som et sammendrag enn en direkte oversettelse. Det finnes flere avskrifter av Den norske krønike. Oversettelsen ble i 1594 utgitt i Danmark av presten Jens Mortenssøn. Utgivelsen fra 1594 er den første trykte boken som inneholder tekst fra den norrøne sagalitteraturen. Det er en del språklige forskjeller mellom manuskriptene med Mattis Størssøns oversettelse og den danske, trykte utgaven. Den danskspråklige presten som utga verket, forenklet rettskrivningen, fjernet norskheter og språklig påvirkning fra originalteksten.

Les mer..

Om Mattis Størssøn

Vi vet ikke helt sikkert når Mattis Størssøn ble født, men han var lagmann i Bergen i nesten 30 år midt på 1500-tallet. Han var en av Bergenshumanistene og laget som en del av de danske myndighetenes dokumentasjonsarbeid en forkortet oversettelse av de norske kongesagaene (Snorre) til dansk.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.