Elskovshvisken

«Jeg skulde saa gjerne, min terne] (f.), tjenestejenteterne,
min sødeste, rødeste terne!
Men nei, — ja nei — —»

«O jo, o jo!
Jeg skulde saa gjerne, min stjerne,
dig holde om halsen,
dig varme ved barmen,
dig bysse og kysse,
det skulde din terne saa gjerne!
Stryge dit kind,
læge dit sind,
38med navne saa milde og ømme,
dig nynne saa stille i drømme,
det skulde saa gjerne din terne!

««Stryge dit kind,
læge dit sind» — —
O nei — — ja nei!»

«Er du ræd mig?
Er du bange
at bli fange
i sange
og lange
kys?»

«Jeg er ræd for at synde —»

«— at synde?»

«— din hvide ynde
og nattens ro,
dit sorte øie,
din barm, den høie,
mit blod.»

39

«Saa synd!

Saa ta mig!
Min hvide ynde den skjænker jeg dig!
Mit runde legem jeg lænker til dig!
Mit sorte øie skal vinde dig!
Mit bløde haar skal binde dig!
Kyssene ilder dig op!
Barmene tænder din krop!
Men gaa ei fra mig!»

«Dit øie, det drar,
det drar, —
og som dine læber vugger,
saa vugger mit blod.

Ta mig, ta mig, vugger dine læber,
vugger mit blod.

Dine tænder —
de er hvide — de smiler —
dine hviskende, tiskende tænder! —
40Si maa] (v., pres. av maatte), kunne, kan. Her brukes den danske betydningen av maa, jf. «Brudens blege ansigt» hvor ordets betydning istedenfor er ‘komme til å’ eller ‘være nødt til’, samt «Piger» 4 og «Skovviser» 2 hvor det også betyr ‘være nødt til’maa jeg, maa jeg?

Min pande brænder.

Og dine blikke!
dine rasende søde blikke —
Nei! — jeg vil ikke! — vil ikke!
— dine dragende, sugende ord!

. . . Si maa jeg, maa jeg?

— dette hvide herinde, —
dette svalende linde] (adj., lind), linn, ‘lett’, ‘forsiktig’linde,
dette myge, som er kvinde,
under livets for.

Si maa jeg, maa jeg, du?

— dette myge . .
dette hvide.
41En liden strime bare.
En liden blinkende strime bare.

Du er saa taus.
Dine læber bæver.»

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Digte

I 1892 fikk Sigbjørn Obstfelder trykt de første diktene sine i tidsskriftet Samtiden. Dette tidsskriftet var den gang en av de viktigste kanalene for ny litteratur. I 1893 debuterte Obstfelder for alvor med samlingen Digte.

Han var musikalsk og spilte flere instrumenter og drømte om å komponere, noe som også kommer til uttrykk i språket hans. Selv om diktene hans er uten enderim og fast rytme, er de likevel rytmiske. Diktsamlingen ble innledningen til modernismen i Norge og den anses som et av de viktigste verkene fra 1890-tallet. I den kan vi se spor fra fransk symbolisme, og Obstfelders lyrikk har påvirket flere norske diktere i ettertid. Fra diktsamlingen er det spesielt diktene «Jeg ser», «Regn» og «Kan spejlet tale?» som er kjente.

Les Hilde Bøes innledning og kommentarer

Se faksimiler av førsteutgaven (NB digital)

Les mer..

Om Sigbjørn Obstfelder

Sigbjørn Obstfelder debuterte i 1893 med diktsamlingen Digte. Allerede da han debuterte, ble Obstfelder omtalt som den mest moderne forfatteren innenfor den nye poesien. Han kalles ofte skaperen av modernismen i Norden.

Les mer..

Faksimiler

For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.