Innledning ved Hilde Bøe




Liv og forfatterskap

Sigbjørn Obstfelder ble født 21. november 1866 i Stavanger. Han var nummer sju i en søskenflokk på seksten barn, hvorav sju vokste opp. Det var et svært religiøst hjem. Faren var bakermester med eget bakeri, men familien fikk etter hvert vansker med økonomien. Sigbjørn Obstfelder tok examen artium i 1884 ved Kongsgaard skole. Han hadde anlegg og interesse for å skrive, og som gymnasiast skrev han for gymnassamfunnets avis i Stavanger. Med økonomisk hjelp tok han i 1885 anneneksamen (examen philosophicum) ved universitetet i Kristiania, så var han hjemme en tid og arbeidet bl.a. litt som huslærer før han dro til Kristiania igjen for å studere filologi. Han hoppet etter hvert av universitetsstudiene og gikk to år ved Kristiania tekniske Skole uten å ta avsluttende eksamen. I denne perioden bodde han på Studenterhjemmet i Kristiania, hvor han spilte en sentral rolle i Studenterhjemmets forening. Hans første publikasjon var Heimskringlam (1889), skrevet til foreningens tiårsjubileum. Høsten 1890 reiste han til USA, dit den yngre broren Herman hadde emigrert. Han forsøkte å skaffe seg et levebrød som ingeniør i Milwaukee og Chicago, men mislyktes. Parallelt var han svært opptatt av skrivingen og av musikken. Han kunne spille både gitar og fiolin og ønsket sterkt å bli musiker eller komponist. Han returnerte til Norge allerede i august 1891. Ved tilbakekomsten fikk han et psykisk sammenbrudd og ble lagt inn på sykehus og asyl. Etter noen måneder ble han friskmeldt.

I 1892 fikk han via dikteren og vennen Vilhelm Krag kontakt med forleggeren John Grieg i Bergen og inngikk avtale om publisering av en diktsamling. Krag oppfordret også Obstfelder til å sende diktene sine til tidsskriftet Samtiden, hvor Gerhard Gran var redaktør. Sommeren 1892 fikk Obstfelder sine første dikt på trykk nettopp i Samtiden, som på denne tiden var en viktig arena for de nye litterære strømningene. I mars 1893 ble tre andre dikt publisert i Nyt Tidsskrift, redigert av J.E. Sars, Christen Collin, Sigurd Ibsen og Arne Løchen, og 21. mars 1893 trykte avisa Verdens Gang diktet «Nu vaagner Vaaren» («Nu vaagner alle smaa vover»).

Det var meningen at maleren Edvard Munch, som senere ble en venn av Obstfelder, skulle tegne vignetter til Digte. Dette ble det imidlertid ikke noe av, men et spor etter det planlagte samarbeidet er manuskriptet som finnes blant Munchs papirer i Munch-museet. Manuskriptet ble sannsynligvis gitt eller sendt Edvard Munch i 1892.

Digte ble utgitt av John Griegs Forlag og kom i bokhandelen en av de første dagene i desember 1893. Samlingen fikk god mottakelse i både Norge og Danmark, jf. «Digte» nedenfor. I 1895 utkom boka To novelletter («Liv» og «Sletten»), også den på John Griegs Forlag i Bergen. Året etter skiftet Obstfelder forlag og utga romanen Korset på det langt mer prestisjetunge Gyldendal i København. Skuespillet De røde dråber ble utgitt i 1897. Enakteren Esther ble trykt i Samtiden i 1899, og samme år ble enakteren Om våren antatt til oppførelse ved Nationaltheatret. I tillegg publiserte Obstfelder både dikt og prosa i tidsskrifter og aviser, og han arbeidet i mange år med romanen En præsts dagbog, som utkom posthumt i 1900.

Gjennom hele 1890-årene førte Obstfelder en omflakkende tilværelse i Norge og ute i Europa, med lengre opphold i storbyer som København, Stockholm, Paris og Berlin. Han var stadig på reise, og ofte til fots siden økonomien hans forble svak. I 1898 giftet han seg i København med den ti år yngre danske sangeren Helga Ingeborg Marie Weeke. Ekteskapet ble kortvarig. Sigbjørn Obstfelder døde av tuberkulose den 29. juli 1900 på Kommunehospitalet i København, 33 år gammel. Hans kone var da høygravid, og deres eneste barn, datteren Lili, ble født samme dag som Obstfelder ble begravet på Frederiksberg kirkegård. På graven ble det i 1917 satt opp en byste laget av Gustav Vigeland.


Digte

Digte ble utgitt i desember 1893 av John Griegs Forlag og trykt ved Griegs bogtrykkeri i Bergen. Nøyaktig hvilken dato boka ble publisert, er ikke kjent, men den kom i handelen en av de første dagene i desember, og den første anmeldelsen av boka sto i Dagbladet søndag 10. desember. Av forlagskontrakten, som finnes i NBO Brevsaml. 507a, framgår det at boka skulle trykkes i 1000 eksemplarer.Det er sannsynligvis Obstfelders eksemplar av forlagskontrakten som er bevart. Den er signert av John Grieg, men ikke av Obstfelder, og den er bevart i NBO Brevsaml. 507a sammen med brev fra Grieg til Obstfelder. Det finnes ikke lenger noe arkiv etter John Griegs Forlag ettersom det ble ødelagt i en storbrann i Bergen i 1916 (John Griegs Forlag til Gyldendalske Boghandel Nordisk Forlag, Kristiania, 18.6.1917, Gyldendal Norsk Forlags arkiv – Opplysning gitt av Hanne Lillebo), og Griegs kontrakteksemplar gikk antagelig tapt i brannen. – Kontrakten er datert «Bergen og Kristiania August 1895», altså nesten to år etter utgivelsen av Digte. Det var ikke helt uvanlig at man ikke hadde kontrakt ved utgivelsen av bøker, og kontrakten er nok satt opp for å formalisere forholdet mellom forlegger og forfatter (Lillebo 2003, 193). John Grieg gjør i brev til Obstfelder datert 31.01.1895, rede for salg og regnskap for Digte for året 1893 (se NBO Brevsaml. 507a). Der framgår det at utsalgsprisen var kr 1,50,Norsk Bogfortegnelse (1891–1900, 313) oppgir samme utsalgspris. og at det ble solgt 306 eksemplarer i løpet av de om lag tre ukene boka var i handelen i desember.

Digte fikk god mottakelse og mye omtale i den norske og den danske pressen. Jens Thiis i Verdens Gang, Christopher Brinchmann i Dagbladet, Gerhard Gran i Samtiden, Hjalmar Christensen i Nyt Tidsskrift, Hans Tamb Lyche i tidsskriftet Kringsjaa, danskene Helge Rode i Politiken, Johannes Jørgensen i tidsskriftet Taarnet og Valdemar Vedel i tidsskriftet Tilskueren var alle positive eller svært positive. Christopher Brinchmann åpnet sin anmeldelse slik: «Denne lille Bog blir Aarets største literære Begivenhed i Norge» (Dagbladet 10.12.1893). Johannes Jørgensen fulgte opp med: «Fra Norge lyder korybantisk Jubellarm i Anledning af en ny Digters Fødsel»Korybantisk betyr tøylesløs. (Taarnet 1893, 143). De fleste av kritikerne som hadde innvendinger, fant likevel i hovedsak positive trekk ved diktsamlingen. Unntaket var Kristofer Randers i Aftenposten. Han skrev bl.a. at «større Nonsens, end denne Bog indeholder, er aldrig bleven udgivet paa Prent i vort Land», og han brukte uttrykk som «Deliriumsfantasier» og «dette skrækkelige Galimatias» (Aftenposten 12.12.1893). En påstand som gikk igjen både i de positive og de negative anmeldelsene, var at Obstfelders lyrikk ville dele publikum i to, et som forstod diktene og et som avviste dem. Grunnen var anmelderne også enige om: Det var det radikalt nye ved denne lyrikken, både i innhold og form, som ville splitte det lesende publikum. At Obstfelder hadde et stort talent, var de positive anmelderne overbevist om. Da To novelletter kom ut knapt to år etter Digte, skrev derfor Christopher Brinchmann at det «ikke længer volder Sensation, at Obstfelder omtales med Højagtelse og Beundring» (Dagbladet 3.11.1895).For nærmere omtale av resepsjonen av Digte, se Hannevik 2000, s. 285–296.

Digte består av sytten enkeltstående dikt, en avdeling kalt «Melodier», som inneholder elleve dikt, og til sist en avdeling kalt «Skovviser», som består av tre noe lengre dikt. Diktene er blitt til over flere år. De tidligste versjonene kan med sikkerhet dateres til 1890, muligens også til 1889. En del av diktene finnes i flere manuskriptversjoner, og disse kan skille seg vesentlig fra dem som ble trykt i Digte.

Åtte av diktene hadde vært publisert tidligere. Fire ble trykt under tittelen «Rhytmiske stemninger» i Samtiden i 1892: «[Hun stod paa bryggen]», «Regn», «[Væv mig en kaabe, som rødmer]» (som fikk tittelen «Sommer» i Digte) og «[Helga]». Tre dikt ble publisert i Nyt Tidsskrift. Diktene var «Berceuse», «Julaften» og «Skoven staar og mumler» (som senere fikk tittelen «Piger» 1 i Digte). 21. mars 1893 ble «Nu vaagner Vaaren» trykt i Verdens Gang. I Digte fikk det tittelen «Nu vaagner alle smaa vover». For forskjellene mellom diktversjonene, se «Kollasjonering av tilblivelsestekstkilder til Digte» nedenfor.


Form og tema

Obstfelder står helt sentralt både i norsk og skandinavisk lyrikkhistorie, han var 1890-årenes mest særpregede lyriker. Janss og Refsum skriver at «[e]n av dem som gikk lengst i å eksperimentere med frie versformer internasjonalt, er den norske poeten Sigbjørn Obstfelder» (Janss & Refsum 2003, 69). De påpeker at siden Digte kom året før svenske Gustav Frödings Nya dikter, er Obstfelders diktsamling «den første nordiske diktsamlingen som er dominert av frie vers» (sst.). I ettertid er han blitt stående som en av de fremste nyromantiske dikterne og som den første lyriske modernisten i Norge.

1890-årenes nyromantikk innebar en revitalisering av lyrikken. I de foregående to–tre tiårene hadde forfatterne i stor grad fulgt Georg Brandes’ oppfordring om å bruke litteraturen til å debattere samfunnsforholdene. 1890-årene innebar derimot en mer individorientert tilnærming, og det var i denne nye retningen Obstfelder skrev seg inn. Som de fleste andre norske forfattere, skrev han i en norsk-dansk-europeisk kontekst. Han fulgte godt med på det som rørte seg i samtiden, han leste mye, både bøker og tidsskrift, og gjorde seg kjent med den nye litteraturen både gjennom den norske og den danske offentligheten. Det er velkjent at han var en beundrer av den danske forfatteren J.P. Jacobsen. Før debuten hadde han også stiftet bekjentskap med amerikanske Walt Whitmans diktning. I tillegg til disse to nevnes Friedrich Nietzsche, Paul Verlaine og Charles Baudelaire som eksempler på forfattere som Obstfelder trolig har latt seg påvirke av.

De sentrale tema i Obstfelders poesi er ensomhet (f.eks. «Julaften»), fremmedfølelse, undring og angst (f.eks. «Jeg ser»). Diktene er gjerne preget av mystikk, åndelig søken i vid betydning, og fortvilelse (f.eks. «Navnløs»). Vi finner spor av kjærligheten som en grunnkraft i tilværelsen (f.eks. «Genre»), og det er rom for den ekstatiske livsgleden (f.eks. «Orkan»).

De lette, impresjonistiske diktene som ved første øyekast virker så enkelt og hverdagslig formulert, er nyskapende ved sin modernistiske form, musikalitet, symbolisme og formidling av angst- og ensomhetsfølelse. Bildemessig spiller Obstfelder på et bredt spekter som krever innlevelse, fantasi og assosiasjonsevne hos leseren. Bildebruken og musikaliteten hos Obstfelder er i slekt med den franske symbolismen. I dag er disse den gang så nye poetiske grepene fortsatt gyldige, ja, nær sagt så normaliserte og standardiserte at vi tar dem for gitt.

Med Digte førte Obstfelder norsk lyrikk inn på nye veier – ikke minst formelt. Han gikk bort fra de tradisjonelle strofeformene med enderim og fast metrum. Noen strofer er lange, andre kan bestå av bare ett vers. Versene har svært variert lengde; bare ett eller to ord på linjen forekommer også. Obstfelder bruker innrykk av ulik bredde innenfor samme strofe, og han har svært variert tegnsetting. I noen av diktene hans ser man at selve måten teksten er satt opp (plassert) på boksiden, mimer bevegelse, se f.eks. på «Barcarole», hvor diktet formes som en bølgebevegelse. Rytmen er ofte så tydelig at det stedvis virker som om musikalitet er selve komposisjonsprinsippet. Rytmen kan iblant være fast i deler av et dikt, men ellers er den fritt vekslende etter tema og innhold. Han bruker gjerne vokalrim, og vokalenes bløthet og åpenhet får klinge gjennom linjene. Istedenfor tradisjonelle rim skaper Obstfelder en klangverden av allitterasjon, assonans og onomatopoetikon. Som Janss og Refsum oppsummerer: «Obstfelder ser ikke spørsmålet om form som utvendig i forhold til diktets innhold. Diktets tematiske drama utfolder seg for ham like mye i diktets arkitektur, rytme og musikalitet som i det betydningsrommet som etableres gjennom ordenes leksikalske betydninger» (Janss & Refsum 2003, 73).


TEKSTREDEGJØRELSE


Edisjonsfilologiske og praktiske valg


Valg av grunntekst

Digte kom i kun én utgave, og det er ikke gitt ut noen separatutgaver av samlingen etter det. Samlingen er istedenfor utgitt som en del av utgaver av samlede verker eller samlede dikt. Det finnes heller ikke noe trykkmanuskript til samlingen og ikke noe komplett manuskript som tilsvarer førstetrykkets innhold. Dermed må førstetrykket bli grunntekst for denne nye utgaven av diktsamlingen.


Utgavetype

Denne utgaven er laget i henhold til prinsippene i den tyske, historisk-kritiske edisjonsfilologien. Førstetrykket er det vanligste grunntekstvalget innenfor denne retningen. Å gjøre førstetrykket til grunntekst setter fokus på det historiske utkrystalliseringspunktet, punktet hvor verket blir offentliggjort og møter publikum for første gang. Man regner derfor vanligvis også med at tilblivelsen går fram til dette punktet, og at overleveringshistorien begynner i dette punktet.

Som historisk-kritisk utgave er denne utgaven også fokusert på den teksten som faktisk ble publisert. Det er derfor et mål å presentere teksten (men ikke dokumentet) i en så autentisk form som mulig, og å gi opplysninger som kan bidra til å bringe leserne nærmere den opplevelsen samlingens første lesere hadde. Det innebærer for det første å gjøre så få inngrep som mulig i teksten: å beholde språket slik det er i førstetrykket, å gjøre kun de aller nødvendigste rettelser, om noen i det hele tatt. For det andre betyr det å bringe leseren så nærme den samtidige konteksten som mulig: å gi relevante opplysninger om historisk kontekst og bakgrunn, og å kommentere ord og uttrykk som har endret betydning eller er gått ut av bruk.


Rettelsespraksis

En god ledesnor for hva slags feil man skal rette, er å rette meningsforstyrrende feil. Med meningsforstyrrende forstår man feil som forstyrrer leserens forståelse av teksten.Se Johnny Kondrups artikkel «Betragtninger over tekstfejl» (Kondrup 2003), hvor han diskuterer dette. I tillegg er det vanlig å rette såkalt banale feil. Setterfeil (det vi i dag ofte kaller trykk- eller tastefeil) kan ofte være banale feil hvor det er åpenbart hva som er galt og hvordan teksten egentlig skulle sett ut. Som siste regel kommer den som sier at ingen rettelser blir gjort stilltiende. Det betyr at det vil bli gjort rede for alle endringer i teksten, de banale så vel som de meningsforstyrrende. Det er gjort få rettelser i tekstgrunnlaget. I «Regn» er følgende rettelse gjort:

  • regn, regn,] rettet etter NBO Ms. 8º 1424:10, Samtiden, DN1913, Skr1917, Mel1918, Mel1920, SS1930, SS1943, SS1950, SD1966, SD1967, Mel1971, DP1993, DP1996, SS2000, SD2001. 1. utg.: regn regn,

I «Han saar» er denne rettelsen gjort:

  • blege tulipaner, / sorte] rettet etter KBK NKS 4777, 4º, SS1943, SS1950, SD1966, SD1967, Mel1971, DP1993, DP1996, SS2000, SD2001. 1. utg.: blege tulipaner. / sorte

Hva er ikke rettet?

Det er ikke uvanlig at skilletegn som tankestrek, utrops- og spørsmålstegn følges av liten forbokstav, som her:

— dit eget! / hilse dig
(«Kan speilet tale»)

Røg! — indunder odden —
(«Piger» 1)

I slike tilfeller får teksten stå slik den ble publisert. Heller ikke i de tilfellene hvor det mangler skilletegn i slutten av linjer, er det rettet. Siden det er linjeskift eller ny strofe etter det manglende skilletegnet, regnes pausen som tilstrekkelig markert.

Pausetegn i form av flere punktum på rad med mellomrom mellom forekommer hyppig i Digte. Obstfelder bruker både to, tre og fire punktum, og dette får stå som det er, selv om vi i dag har standardisert lengden på pausetegnet til tre punktum.Det finnes et eget Unicode-tegn for pausetegnet, med dette er ikke brukt i denne utgaven siden Obstfelder altså opererer med flere lengder på pausetegnet. Imidlertid er avstanden fra bokstav til punktum og mellom punktumene normalisert slik at det er likt i alle diktene.


Tekstmaterialet som ligger til grunn for utgaven


Tekstgrunnlag og tekstgjengivelse

Grunnlaget for utgaven er altså førstetrykket fra 1893. Det er foretatt såkalt internkollasjonering av førstetrykket, dvs. en systematisk sammenlikning av flere (her tre) eksemplarer av grunnteksten for å avdekke om det finnes (interne) forskjeller mellom dem. Det er ikke funnet noen slike forskjeller i de kollasjonerte eksemplarene av Digte.Her er en oversikt over registrerte uregelmessigheter i de kollasjonerte eksemplarer. – «Orkan», s. 11 (sidetallene refererer til førsteutgaven): Bokstavene «jo» i ordet «jordens» i 12. linje er knapt synlige i ekspl. 2 og 3. – «Ene», s. 19: Komma sist i 1. linje blir gradvis tykkere og tykkere for hvert ekspl. – «Brudens blege ansigt», s. 31: Avvikende utformet komma sist i 3. linje i alle tre ekspl. – «Piger» 2, s. 59: Tankestreken sist i 7. linje er knapt synlig i noen av de tre ekspl. – «Skovviser» 2, s. 91: Punktumet sist i 7. linje er knapt synlig i de tre kollasjonerte ekspl. – «Pampassange», s. 97: For stort mellomrom mellom «n» og «e» i ordet «lufthimlene» sist i 6. linje i alle tre ekspl.

Teksten er gjengitt diplomatarisk og med den samme linje- og strofeinndelingen som grunnteksten har. Skillestreker og asterisker mellom strofer er bevart. Skillestreker mellom diktene anses som overflødige siden alle diktene og diktdelene har titler som tydelig markerer at et nytt dikt eller en ny del av et dikt begynner. Det samme er gjort med kort skillestrek under dikttittel, som anses bare å ha hatt estetisk funksjon. Punktum etter dikttittel er bare beholdt der tittelen er et tall. Førstetrykkets innrykk er gjengitt, men uten ambisjon om å kopiere målene i systemet. – Førstetrykkets sidetall er trykt i margen for å gjøre det enklere å sammenlikne med eksemplarer av grunnteksten.


Beskrivelse av førsteutgaven

Det er kollasjonert tre eksemplarer av grunnteksten. Alle tre eksemplarer tilhører Nasjonalbiblioteket i Oslo.

Førsteutgaven utkom heftet, i omslag. Omslaget finnes i to varianter (Schiøtz & Ringstrøm 2006, 246). Den ene varianten er mørkeblå med tekst trykt i gullfarge, den andre er lysegrønn med teksten trykt i en mørk grønnfarge. Omslaget har følgende tekst: SIGBJØRN OBSTFELDER / DIGTE / [John Griegs Forlags emblem] / BERGEN / JOHN GRIEGS FORLAG / 1893. Baksiden av omslaget er blankt.

Bokas format er omtrent 12 × 16 cm,Målene gjelder omslagets forside, bredde × høyde. Målingen er gjort på et ubeskåret heftet eksemplar. og omfanget er 98 sider. Boka består av seks ark, hvert falset til åtte blad (seksten sider). I tillegg kommer ett blad (to sider), som er limt til siste blad i siste ark. Pagineringen omfatter alle sider i bokblokken og går fra side 8 til side 97. I tillegg til de første sju sidene, er deltittelsider, blanke sider og alle sider hvor et dikt begynner, uten sidetall.

Eksemplar 1

Dokument-id 85ga83762. Pappbind, framstår som heftet. Forsiden av det opprinnelige omslaget er klippet ut og limt på bindets forside. Har hatt mørkeblått omslag med gulltrykk.

Eksemplaret har tilhørt Obstfelders bror Herman. Det er forsynt med en dedikasjon: «Min bror Herman / i kjærlighed Sigbjørn».

Bakerst er det lagt inn et avisutklipp med prisopplysninger fra en bokauksjon. Et innbundet eksemplar er priset kr 46, mens to heftede utgaver er lagt ut for salg for henholdsvis kr 35 og 20. Avisutklippet og salget er ikke datert. Det framgår ikke om denne boka er en av de omtalte.

Mellom side 14 og 15, ved begynnelsen av «Jeg ser», ligger et avisutklipp. Det er en artikkel som bl.a. inneholder en «oppnorskning» av diktet i form av parodien «Jeg glor». Artikkelen er signert Carl André Keilke, et navn konstruert av navnene Carl Keilhau og André Bjerke. Innholdet refererer til en anmeldelse av Lars Knutnes språkbok (anmeldelse, forfatter og bok er fiktive) i Den bakvendte boken ved tre av dem (Bjerke, Eidem & Keilhau [1949?]). Hverken dato eller hvilken avis utklippet er fra, framgår.

Ved «Regn», mellom side 74 og 75, ligger nok et avisutklipp. Det inneholder en illustrasjon og deler av «Regn», og diktet er, ifølge en blyantpåskrift, trykt i Morgenposten 26. juli 1950.

Det er håndskrevne påskrifter spredt gjennom hele samlingen. Påskriftene er, i likhet med dedikasjonen, ved Obstfelder selv, og de er sannsynligvis gjort kort tid etter utgivelsen i forbindelse med at han sendte eksemplaret til broren. Det dreier seg om identifiseringer, om tid og sted for dikts tilblivelse, musikalske termer for framføring og noe som likner på sceneanvisninger (bl.a. i «Elskovshvisken»). Diktet «Fantasi» er datert «1890», men tallet «0» er rettet til «1» for hånd. I den versjonen av diktet som finnes i NBO Ms. 8º 1424:10, er diktet datert nettopp «1891». I 1. linjeLinjene telles f.o.m. diktets første linje og så fortløpende. Titler, dateringer o.l., asterisker eller skillelinjer inne i diktet er ikke telt med. av diktet «Der blinker ei stjerner» er ordet «ei» uthevet med kursiv. Det er streket under alle de andre forekomstene av «ei» i 1.–3. strofe. I tillegg til Sigbjørn har også Herman Obstfelder notert i eksemplaret.Påskrifter på avisutklipp er da ikke regnet med.

  • Sigbjørn Obstfelder. Blekk. Brunsvart til svart. Høyrehellende skrift og steilskrift. Dedikasjonen og påskriftene inne i boka
  • Herman Obstfelder. Blyant. Høyrehellende skrift og steilskrift. Omhyggelig preg. De forskjellige påskriftene kan være gjort med mange års mellomrom. Teksten s. 59 er rettet med viskelær, opprinnelig tekst er ikke leselig.
Eksemplar 2

Dokument-id 85ga80653. Samme omslagsvariant som eksemplar 1, men omslaget er intakt og boka er dermed fortsatt heftet. Eksemplaret er ubeskåret.

Eksemplaret har tilhørt Hulda og Arne Garborg og er gitt dem av forfatteren selv. Det er forsynt med følgende dedikasjon: «Hulda og Arne Garborg / Tak for sommerdagen / ved Savalen! / S. O.»

Eksemplar 3

Dokument-id 87ga87261. Biblioteksbind fra Universitetetsbiblioteket i Oslo (gullfarget stempel fra UBO). Skinnrygg. Marmorert papir på for- og bakpapp. Hjørnene på bindet er forsterket.


Kollasjonering av trykte tekstkilder til Digte

Trykk av enkeltdikt (i aviser, antologier o.l.) og utvalgsutgivelser som er publisert etter utgivelsen av Digte, er av pragmatiske grunner utelukket. Dermed er bare de utgivelser inkludert som har tatt med Digte som en samlet enhet. Det finnes likevel hele fjorten trykte utgaver fram til i dag, og alle er utgitt etter Obstfelders død.

Siden omfanget av tekstkilder er så stort, er tre dikt plukket ut til eksternkollasjonering:Eksternkollasjonering er systematisk sammenlikning av teksten i én utgave (av et verk) med teksten i en annen utgave (av samme verk). «Jeg ser», «Regn» og «Pampassange». I kollasjoneringen er det ikke tatt hensyn til innføring av ‹å› for ‹aa›. I løpende tekst regnes heller ikke bindestreker ved linjeskift som variasjon fordi bredden på satsspeilet bestemmer hvor i verset linjeskiftet kommer.

Kollasjoneringen av de senere utgavene viste at det er få og små forskjeller mellom utgavene. Hvis man ser vekk fra variasjon i tegnsetting og stor kontra liten forbokstav samt åpenbare trykkfeil, gjenstår det bare to større varianter. I «Jeg ser» i Melodier 1918 har «De graablaa skyer» blitt til «De blågrå skyer». I «Pampassange» i Samlede skrifter 1943 har «naar han svæver» blitt til «når den svæver». I tillegg er varianten «llanos»–«Ilanos» i dette diktet interessant: Førstetrykkets «llanos» kan ved første øyekast se ut som en typisk setterfeil, hvor ‹l› og ‹I› er forvekslet. Det er det imidlertid ikke sikkert at det er. Begge skrivemåter er nemlig gyldige. Skrivemåten «llanos» er flertallsformen av det spanske fellesnavnet llano, som betyr slette. IlanosFor Ilanos, se http://www.encyclopedia.com/doc/1O7-Ilanos.html. eller LlanosFor Llanos, se http://en.wikipedia.org/wiki/Llanos. er navn på et gresslette-landskap i Sør-Amerika. Dette landskapet er en parallell til det landskapet som heter Pampas og som diktet har fått sin tittel fra. Siden skrivemåten «llanos» gir mening, får den stå urettet. Skrivemåten «Pampas» brukes fire ganger, mens «pampas» er brukt én gang. Det spanske ordet pampa er synonymt med llano, mens Pampas altså er egennavnet til landskapet. Også «pampas» får stå urettet selv om det er sannsynlig at skrivemåten er feil for Pampas, jf. siste variant i listen «Varianter til ‹Pampassange›».

Ingen av de fjorten kollasjonerte utgavene har endret på linjeinndeling og innrykk i «Jeg ser» og «Regn». Når det gjelder strofeinndelingen, er den uendret i «Jeg ser» gjennom alle fjorten utgaver. Selv om «Regn» i førsteutgaven er delt i to pga. et sideskift, er det rimelig å anta at det ikke er strofer i diktet, for i NBO Ms. 8º 1424:10 er det skrevet som en sammenhengende tekst og i Samtiden 1892 ble det trykt som en sammenhengende tekst. Sideskift har imidlertid delt diktet på samme sted i Digte og novelletter 1913, Samlede dikt 1966 og Samlede dikt 1967. I Melodier 1971 er diktet blitt delt i to strofer selv om det ikke er nødvendig pga. sideoppsettet, og det kan derfor se ut til at det er sideskiftet i de foregående utgavene som har forårsaket dette.

«Pampassange» er et langt og et mer komplekst oppbygd dikt hva linjeinndeling, innrykk og strofeinndeling angår. Det er delt i fire avdelinger som er skilt fra hverandre med asterisker. Disse avdelingene er beholdt i alle fjorten utgaver. Strofeinndelingen er også overlevert uten endringer, mens innrykkene forandrer seg mer og mer etter hvert som tiden går. Av de fem første utgavene har to, Melodier 1918 og 1920, én feil hver. Samlede skrifter 1943 har et lite antall avvik. Seks av de påfølgende utgavene, Samlede skrifter 1950 og 2000, Samlede dikt 1966, 1967 og 2001 samt Dikt i samling – prosa i utvalg 1993, har noen avvik. Melodier 1971 og Dikt og prosa 1996 har betydelig flere avvik, og diktet framstår dermed som ganske annerledes hva typografisk presentasjon angår. Innholdsmessig er det derimot som sagt, svært få forskjeller. – Å forandre på innrykkene behøver ikke å bety at man endrer vesentlig på tolkningsmulighetene, men det kan innebære at diktet vil bli tolket annerledes enn tidligere. Det er derfor på sin plass å være oppmerksom på betydningen i selve den grafiske gjengivelsen av teksten på boksiden når man skal publisere lyriske tekster, og særlig når man har å gjøre med en lyriker som Obstfelder, som så bevisst eksperimenterte med form (i vid forstand) og innhold, jf. «Form og tema».

Av de tre kollasjonerte diktene ble bare «Regn» trykt før publiseringen av Digte, og det ble trykt i Samtiden i 1892. Forskjellene mellom den versjonen av «Regn» og grunntekstversjonen er ført i «Varianter». – Nedenfor er en kronologisk og summarisk gjennomgang av de trykte tekstkildene som er kollasjonert. Oversikten viser hvordan utgavene gjengir Digte.

  • Digte og novelletter 1913. Digte er publisert som en helhet. Innholdsfortegnelsen er identisk med grunntekstens.
  • Skrifter 1917 (1. utg.), 2 bd. Et utvalg dikt fra Efterladte arbeider er tatt inn i Digte, som likevel presenteres under tittelen «Digte». Det er opplyst om dette i innholdsfortegnelsen. Utvalget fra Efterladte arbeider tas senere med som en enhet i Melodier 1918, 1920 og 1971 og Samlede dikt 1966 og 1967.
  • Melodier 1918 (1. utg.). Inneholder Digte, som her er delt i tre avdelinger med titlene «Digte», «Melodier» og «Skovviser», samt en avdeling «Efterladte Digte» med diktutvalget fra Efterladte arbeider 1903, jf. ovenfor.
  • Melodier 1920 (2. utg.). Som Melodier 1918
  • Samlede skrifter 1930 (2. utg.). Digte er publisert som en helhet.
  • Samlede skrifter 1943 (3. utg.). Som Samlede skrifter 1930
  • Samlede skrifter 1950 (4. utg.). Digte er plassert fremst og følger opprinnelig innholdsfortegnelse, men mangler selve tittelen «Digte». Følges av en stor bolk dikt fra Efterladte arbeider
  • Samlede dikt 1966 (1. utg.). Digte er presentert som en helhet, men uten tittelen «Digte».
  • Samlede dikt 1967 (2. utg.). Som Samlede dikt 1966
  • Melodier 1971 (3. utg.). Som Melodier 1918 og 1920
  • Dikt i samling – prosa i utvalg 1993. Digte presenteres som en enhet under den originale tittelen.
  • Dikt og prosa 1996. Som Dikt i samling – prosa i utvalg 1993
  • Samlede skrifter 2000 (5. utg.). Som Samlede skrifter 1950, men: Digte presenteres som en enhet under den originale tittelen. Deltittelen «Melodier» er utelatt.
  • Samlede dikt 2001. Som Samlede skrifter 2000

Kollasjonering av tilblivelsestekstkilder til Digte

Det finnes ingen manuskript som inneholder alle diktene i samlingen. Alt kjent manuskriptmateriale er undersøkt og kollasjonert. I tillegg er også de diktene som ble trykt før Digte ble publisert, kollasjonert. Det blir redegjort for resultatene av dette i gjennomgangen nedenfor samt, for de tre utvalgte diktene «Jeg ser», «Regn» og «Pampassange», også i variantapparatet. Gjennomgangen tar for seg hvilke dikt som inngår i manuskriptene og trykkene, og hvordan de skiller seg fra versjonen i Digte. Generelt for manuskriptene gjelder at Obstfelder skriver ‹å› istedenfor ‹aa›. Skriftspråket hans er også for øvrig moderne idet han bruker former som «lekende» for «legende», «trygg» istedenfor «tryg», «rikere sjel» istedenfor «rigere sjæl», jf. også ytterligere eksempler nedenfor.

  • MM Obst:1.Det finnes to manuskripter på Munch-museet. MM Obst:2 inneholder versjoner av prosadiktene «Bugen» og «Den sortklædte». Et legg bestående av sju dobbeltblad, som nå delvis er brukket i falsen, skrevet med blå penn. Inneholder nitten tekster, hvorav tolv dikt senere inngår i Digte. Sannsynligvis gitt eller sendt Edvard Munch i 1892 i forbindelse med at han skulle lage vignetter til diktsamlingen. Følgende dikt inngår (ingen av diktene har titler her, så første linje er sitert for identifisering):
    • Bl. 2r. «Brudens blege ansigt». I Digte under denne tittel. Kan som versjonen i NBO Ms. 8º 1869:5 ha hatt versjonen i NBO Ms. 8º 1424:10 som forelegg
    • Bl. 3v. «Gud, hvor vinden er frisk!». I Digte som «Piger» 2. Kan som versjonen i NBO Ms. 8º 1869:5 ha hatt versjonen i NBO Ms. 8º 1424:10 som forelegg
    • Bl. 4v. «Mot vil jeg ha hos min gut». I Digte som «Piger» 4. Kan ha hatt versjonen i NBO Ms. 8º 1424:10 som forelegg siden den skiller seg fra grunntekstversjonen på samme vis som den
    • Bl. 5. «Skoven står og mumler». I Digte som «Piger» 1. Kan ha hatt versjonen i NBO Ms. 8º 1424:10 som forelegg
    • Bl. 6r. «Cigaretter». Ikke publisert i Digte, fordi det ble forkastet i siste korrekturfase, se nedenfor om KBK NKS 4777, 4º.
    • Bl. 6v. «Faen i støpejernssøilerne!». I Digte under tittelen «Vaar». Kan ha hatt versjonen i NBO Ms. 8º 1424:10 som forelegg
    • Bl. 7. «Al skabningen sukker». I Digte under denne tittel. Kan ha hatt versjonen i NBO Ms. 8º 1424:10 som forelegg
    • Bl. 8. «Jeg vil tumle mig i toner». I Digte under tittelen «Drikkevise». Kan som versjonen i NBO Ms. 8º 1869:5 ha hatt versjonen i NBO Ms. 8º 1424:10 som forelegg
    • Bl. 9r. «Væv mig en kåbe, som rødmer». I Digte under tittelen «Sommer». Ligger svært tett opp til den versjonen som ble trykket i Samtiden 1892, og har sannsynligvis hatt samme forelegg som den
    • Bl. 10v. «Der blinker ei stjerner i skove». I Digte under denne tittel. Kan som versjonen i NBO Ms. 8º 1869:5 ha hatt versjonen i NBO Ms. 8º 1424:10 som forelegg
    • Bl. 11. «Jeg skulle så gjerne, min terne». I Digte under tittelen «Elskovshvisken». Kan ha hatt versjonen i NBO Ms. 8º 1424:10 som forelegg
    • Bl. 13. «Bare en liden vise om du og jeg». I Digte under tittelen «Venner». Kan ha hatt versjonen i NBO Ms. 8º 1424:10 som forelegg
    • Bl. 14r. «Helga». I Digte under denne tittel. Skiller seg fra gunntekstversjonen på samme måte som versjonen i Samtiden, se nedenfor, men er neppe forelegg for trykkmanuskriptet til den versjonen.
  • NBO Brevsaml. 135. Fotokopier og avskrifter (gjort på skrivemaskin) av manuskriptene. Blant flere brev til Synnøve Nicolaysen (gift Brinchmann) ligger et blad med en versjon av «Eva». Diktet inneholder en strofe som ikke finnes i noen av de andre versjonene. Det inneholder også den strofen som finnes i NBO Ms. 8º 1424:16. Original av diktet finnes i NBO Ms. 8º 3447.
  • NBO Ms. 8º 1416. Sammen med to brev til Kathinka Korsvig (gift Nyhuus) ligger et blad med diktet «Bautevise» (en tidlig versjon av «Piger» 2). Svart blekk. Bladet er signert «S. Obstfelder / Stavanger. Påsken 90». Første strofe har til dels veldig avvikende ordvalg sammenliknet med versjonen i grunnteksten (f.eks. «Gud, som havluften er frisk,» for «Gud, hvor vinden er frisk!»), mens andre strofe er tilnærmet lik i de to versjonene. I begge strofer er tegnsettingen forskjellig fra versjonen i grunnteksten.
  • NBO Ms. 8º 1424:1. En stor bunke løse blader. Her finnes en prosatekst kalt «Genre» (datert «Brussel nov. 92»), men det er ikke den samme som grunntekstens dikt «Genre». – Det finnes også en versjon av diktet «Cigaretter» (svart blekk, merket «27», datert «1889», fem strofer), se nedenfor om KBK NKS 4777, 4º.
  • NBO Ms. 8º 1424:2. Her finnes en versjon (bl. 9, merket «[8]», datert «Brussel, nov. 92», svart blekk) av den samme prosateksten «Genre» som finnes i NBO Ms. 8º 1424:1, jf. ovenfor.
  • NBO Ms. 8º 1424:3. Liten, heftet notisbok med perm. Påskrevet «Notes» med stor skrift oppover papp-permens for- og bakside. «Våren 93. Skovvise» (merket [13]) har ingen likhet med noen av «Skovvisene» i Digte. Skrevet med svart blekk. Diktet «Drikkevise» (merket [21]) er datert «Våren 92» og inneholder noen ordpar som også finnes i grunntekstens versjon, men det kan neppe sies å være det samme diktet som grunntekstens «Drikkevise», som for øvrig er datert «1890». Skrevet med svart blekk
  • NBO Ms. 8º 1424:5. Liten, heftet notisbok uten omslag. Skrevet med svart blekk. En markant avvikende versjon av de sju første strofene av «Ene» under tittelen «Da jeg var ung» og med stedsangivelsen «Hos Guillemin». Sidene er paginert «51» og «52» og teksten er merket «[3]», begge deler med blyant.
  • NBO Ms. 8º 1424:10. Hoveddelen er et større legg bestående av dobbeltblader. Fram t.o.m. bl. 19r er det skrevet med brunsvart blekk. Omhyggelig håndskrift, preg av renskrift, det er m.a.o. få rettelser. Noen av de siste diktene i legget er skrevet med svart blekk i en rask, men jevn håndskrift. I omslaget finnes versjoner av følgende dikt:
    • Bl. 2. «[Venner]». Avviker markant fra grunntekstens versjon både hva innhold, ordvalg og bokstavering angår. Obstfelder skriver f.eks. «rikere sjel» istedenfor «rigere sjæl», «sat» istedenfor «sad».
    • Bl. 3. «[Brudens blege ansigt]». Avviker markant fra grunntekstens versjon både hva innhold, ordvalg og bokstavering angår
    • Bl. 5v. «[Kan speilet tale?]». Datert «(Amerika 189{2}1 / Marts, Was. Heights)». Noe avvikende tegnsetting og ordvalg i andre halvdel av diktet
    • Bl. 6–7r. «[Elskovshvisken]» (uten datering). Avviker markant fra grunntekstens versjon både hva innhold, ordvalg, bokstavering og innrykk angår. Obstfelder skriver «myke» istedenfor «myge». Diktet er dessuten utstyrt med noen scene- og taleanvisninger, f.eks. «(Nærmer sig)».
    • Bl. 8r. «[Piger]» 2 (uten tittel/nummer). Første strofe avviker vesentlig fra grunntekstversjonen. Andre strofe har kun tegnsettingsvarianter. Diktet er utstyrt med sceneanvisninger, f.eks. «(Mens hun ror).».
    • Bl. 9v. «[Piger]» 4 (uten tittel/nummer). I denne versjonen er det mange forskjeller i tegnsetting og en del store forskjeller i ordvalg og formuleringer sammenliknet med versjonen i Digte. Det er dessuten mange understrekninger i denne manuskriptversjonen. Det kan se ut som markering av betoning heller enn retorisk utheving siden strekene er svært korte sammenliknet med vanlig understrekning.
    • Bl. 10. «[Piger]» 1 (uten tittel/nummer). Diktet avviker i mange detaljer og noen hele linjer fra grunntekstens versjon. I tillegg er det utstyrt med sju sceneanvisninger, f.eks. «(Med halvlukte øine).».
    • Bl. 11r. «[Cigaretter]». Seks strofer. Se nedenfor om KBK NKS 4777, 4º
    • Bl. 11v–12r. «[Vår]» (uten situasjonsbeskrivelse og datering). Avvikende versjon fra grunntekstens både hva ordvalg og bokstavering angår. Obstfelder skriver f.eks. «strømpene» istedenfor «hoserne». Diktet er dessuten utstyrt med noen taleanvisninger, f.eks. «(Vivace marcato).»Dette er italienske musikkuttrykk: vivace betyr livlig, hurtig og marcato betyr med ettertrykk, betonet. og «(Indåndende).».
    • Bl. 12v–13r. «[Al skabningen sukker]» (uten datering). Denne versjonen inneholder ikke hele grunnteksten. Første del av denne versjonen er språklig sett ganske lik grunntekstens, mens innrykkene til dels er annerledes. Andre del av denne versjonen er derimot gjennomgående annerledes enn grunntekstens versjon og inneholder materiale som ikke finnes i den.
    • Bl. 13v–14r. «Jeg vil tumle mig i toner» («Drikkevise»). Første strofe og siste del av diktet skiller seg helt fra grunnteksten. Dette kan imidlertid ha vært grunnlaget for avskriften i NBO Ms. 8º 1869:5.
    • Bl. 14v. «[Sommer]». Versjonen avviker fra den i Digte. Versjonen stemmer godt overens med den som ble trykt i Samtiden, og dette kan dermed ha vært forelegg for versjonens trykkmanuskript.
    • Bl. 16r. «[Der blinker ei stjerner]». Kan være forelegg for versjonen i MM Obst:1 siden den skiller seg fra grunntekstversjonen på samme vis som den.
    • Bl. 18r. «[Piger]» 3 (uten tittel/nummer). Hovedsakelig tegnsettings- og minuskel-/majuskelvarianter. Siste vers i første og tredje strofe er imidlertid helt annerledes enn grunntekstens.
    • Bl. 18v. «[Helga]». Versjonen avviker fra den i Digte. Versjonen stemmer godt overens med den som ble trykt i Samtiden, og dette kan dermed ha vært forelegg for trykkmanuskriptet til Samtiden-trykket.
    • Bl. 19r. «[Hun stod paa bryggen]». Rettelser og tilføyelser er gjort med svart blekk. Det er et fåtall endringer i diktet, som er datert «Juli» (med svart blekk) og plassert på «Hardangerdamperen» (skrevet med brunsvart blekk). Versjonen er nesten identisk med den som ble trykt i Samtiden, og dette kan dermed ha vært forelegget for trykkmanuskriptet til Samtiden-trykket.
    • Bl. 19v. «[Regn]». Skrevet med svart blekk. Tilnærmet renskriftskarakter. Versjonen stemmer best overens med den som ble trykt i Samtiden, og dette kan dermed ha vært forelegg for trykkmanuskriptet til Samtiden-trykket. For forskjellene mellom versjonen her og i grunnteksten, se «Varianter til ‹Regn›».
    • Bl. 20v–21r. «Fantasi». Små rettelser i teksten er gjort med svart blekk, større rettelser med brunlig blekk. Datert «Milwaukee 1891» (føyd til med lyst, brunlig blekk). Teksten avviker vesentlig fra grunntekstversjonen både hva innhold, ordvalg og bokstavering angår. Diktet er dessuten utstyrt med scene- og taleanvisninger, f.eks. «(hvisket)».
  • NBO Ms. 8º 1424:11. Bl. 1–13 ser ut til å være et sammenhengende legg. I legget finnes versjoner av følgende dikt:
    • Bl. 5r (fol. 15). «Al skabningen sukker». Skrevet med blåfiolett blekk. Første del av diktet t.o.m. linjene «med slør over / af ‹blodsdråber›.». Teksten er nesten identisk med grunntekstens versjon.
    • Bl. 6v (fol. 48). «Cigaretter». Fem strofer, skrevet med blåfiolett blekk. Se nedenfor om KBK NKS 4777, 4º
    • Bl. 7v (fol. 46). «[Nu vågner alle små vover]», siste to strofer av diktet. Skrevet med blåfiolett blekk. Ordlyd identisk med grunntekstens, kan være avskrift av denne
    • «Pampassange». To versjoner:
      • Bl. 10r (fol. 56). Første del av diktet t.o.m. versene «Og se! Fra det slyngende / krat kom min bruds kano». Skrevet med svart blekk. Skriftkvaliteten endres etter asterisken, så det kan se ut som om det er byttet penn eller pennesplitt. Denne versjonen er så godt som identisk med grunntekstens versjon (på et par tegnsettingsforskjeller nær, se «Varianter til ‹Pampassange›»).
      • Bl. 11 (fol. 58). «{3}4. (Skovviser)». Fragment, ms. er skadet, avrevet. Skrevet med blåfiolett blekk. Ordet «skjød», som er gjentatt tre ganger, er blitt understreket med rød blyant og ved siste forekomst er det satt et spørsmålstegn. Denne versjonen avviker så mye fra grunntekstens versjon (hva innhold, ordvalg og bokstavering angår) at det ikke er hensiktsmessig å føre forskjellene som varianter i variantapparatet, og den blir derfor utelatt fra boka. Den vil imidlertid bli tatt med i sin helhet i den digitale utgaven.
    • Bl. 12v (fol. 14). «[Julaften]», siste fire strofer av diktet. Skrevet med blåfiolett blekk. Teksten opp ned i forhold til resten av teksten på bladet. Ordlyd identisk med grunntekstens, kan være avskrift av denne
    • Bl. 13r (fol. 36). «[Piger]» 4. Skrevet med svart blekk. Nesten identisk med grunntekstens versjon
  • NBO Ms. 8º 1424:16. To små notisbøker, begge med tittelen «Brokker og Stubber» samt «S. Obstfelder / 1892» på frontomslaget. I første notisbok finnes bl.a. disse tre tekstene, hvorav den første er og de to neste kan være relatert til Digte:
    • På bl. 4r finnes et tekstfragment (brunsvart blekk) som likner teksten i 3. strofe av «Eva»:
      Eva!
      {d}Dine læber hviler på min pande,
      Dit hår vifter om min tinding.
      Dit bryst ånder tungt —
      jordens ånde mod min sjæl,
      vårens vind fra hvidveis til hvidveis
      Over teksten står det «(Til Eva, {j}mai 93)».
    • På bl. 7v–8r står et dikt (brunsvart blekk) som muligens kan være en versjon av «Ene». Det har overskriften «(Til ‹Ene›, Paris okt. 92)». Hallvard Lie skriver «Jf. diktet ‹Ene› i Digte» (Lie 1948, 145). Teksten har tematisk og innholdsmessig likhet med grunntekstens versjon, men er for øvrig ikke sammenliknbar.
    • På bl. 10v står et dikt (brunsvart blekk) som muligens kan være en versjon av «Skovviser» 1. Det er datert «(Til Skovviser I, Dalssæter august 92)». Teksten har tematisk og innholdsmessig likhet med grunntekstens versjon, men er for øvrig ikke sammenliknbar.
  • NBO Ms. 8º 1869:1. Fire enkeltblad, som opprinnelig kan ha vært dobbeltblad. Bl. 1r likner en tittelside med forfatternavn og verktittel (raskt skrevet med blåfiolett blekk). Bl. 1v og 4v er blanke. Inneholder versjoner av diktene «Eva», «Kval» og «Har gåt og higet». Skrevet med brunsvart blekk. Pen, jevn håndskrift i «Eva». Noe mer ujevn og noen flere rettelser i «[Kval]». Pen, men rask håndskrift i «Har gåt og higet». Ingen rettelser. – Med unntak av forskjeller i tegnsetting og bokstavering er versjonen av «Eva» lik den i grunnteksten. Versjonen av «Kval» framstår som avvikende sammenliknet med grunntekstens versjon, spesielt hva angår rekkefølge på strofene, men også i tegnsetting og bokstavering. Versjonen av «Har gåt og higet» er, med unntak av noen få forskjeller i tegnsetting og et tilfelle av omrokkering på rekkefølge av to fraser («hendes mund, hendes favn» istedenfor «hendes favn, hendes mund» i nest siste linje), lik den i grunnteksten.
  • NBO Ms. 8º 1869:5. Dette er en avskrift som sannsynligvis er gjort av Vilhelm Krag på grunnlag av det diktheftet Obstfelder ga Jens Thiis før han selv reiste til USA (Lillebo 2003, 182). Består av to dobbeltblad og inneholder seks dikt, hvorav fire (de er nummerert 3–6) ble trykt i Digte: «[Piger]» 2, «[Der blinker ei stjerner i skove]», «[Brudens blege ansigt]» og et «Brudstykke» fra «Drikkevise». Alle fire skiller seg betydelig fra versjonene i grunnteksten. «[Piger]» 2, «[Der blinker ei stjerner i skove]» og «[Brudens blege ansigt]» i NBO Ms. 8º 1424:10 kan ha vært forelegg for versjonene her.
  • NBO Ms. 8º 2616. En avskrift av diktet «Brudens blege ansigt», signert «Sigbjørn Obstfelder» og datert «Stockholm 18 novbr 94». Svart blekk. Med unntak av noen få forskjeller i tegnsetting og bokstavering er denne versjonen identisk med grunntekstens.
  • NBO Ms. 8º 3447. Egenhendige versjoner av diktene «Eva» og «Scherzo».Førstelinjen i «Scherzo» er «Jeg ber, — jeg ber». Diktet ble trykt i SS1950 med tittelen «Stambogsblad» på grunnlag av NBO Ms. 8º 1424:2. Finnes også i MM Obst:1. Lå ved brev fra Obstfelder til Synnøve Nicolaysen (gift Brinchmann), se kopier i Brevsaml. 135. Diktet «Eva» inneholder en strofe som ikke finnes i noen av de andre versjonene.
    For vi kan jo ikke juble nu længer,
    da fiskene ikke hopper længer,
    og vi kan ikke le længer nu,
    Eva!
    Det inneholder også den strofen som finnes i NBO Ms. 8º 1424:16, som ble sitert ovenfor.
  • KBK NKS 4500, 4º. Et brev datert 09.02.1897, et visittkort og en avskrift av «Nocturne» adressert til Erik Skram. Skrevet med blyant. Steilskrift. Diktet er signert «S. Obstfelder». Med unntak av to små forskjeller i tegnsetting er denne versjonen identisk med grunntekstens.
  • KBK NKS 4777, 4º. Deler av to satskorrekturer, ingen av dem fullstendige. At det er snakk om to korrekturer, framgår av at det finnes to forskjellige papirkvaliteter, samtidig som et av diktene, «Genre», finnes i to versjoner på blad av forskjellig papirkvalitet paginert med forskjellige sidetall. De to må altså stamme fra hver sin satskorrektur. Obstfelder har rettet med svart penn og gråblyant. Disse diktene inngår i manuskriptet:
    • Den eldre av de to korrekturene inneholder «Venner», «Orkan», «Jeg ser», «Navnløs», «Ene», «Julaften», «Al skabningen sukker», «Brudens blege ansigt», «Vaar», «Elskovshvisken», «Fantasi», «Drikkevise», «Kan speilet tale» og «Genre»
    • Den nyere inneholder «Kval», «Genre», «Piger» 1–4, avdelingene «Melodier» og «Skovviser». I avdelingen «Melodier» er diktet «Cigaretter» (fem strofer) fortsatt med, men det blir strøket før samlingen publiseres. Diktet ble første gang publisert i Efterladte arbeider i 1903. Diktet «Har gaat og higet» mangler. «Han saar» er satt foran «Helga» istedenfor etter, slik det ble i grunnteksten. Avdelingen «Skovviser» er som i grunnteksten.
    For forskjellene mellom versjonene av «Jeg ser», «Regn» og «Pampassange» her og i grunnteksten, se «Varianter».
  • Samtiden (juli 1892, 254–56) publiserte fire dikt under samletittelen «Rhytmiske stemninger», signert «S. Obstfelder». Disse ble siden tatt med i Digte. I all hovedsak er det tegnsettingsforskjeller mellom versjonene her og i grunnteksten, men se detaljer nedenfor.
    • «[Hun stod paa bryggen]». Datert «Juli 1890, Hardangerfjorden». Teksten har varianten «ilet.» for grunntekstens «ilet!».
    • «Regn». Datert «Juni 1890, Christiania». For forskjellene mellom denne versjonen av «Regn» og grunntekstens «Regn», se «Varianter til ‹Regn›».
    • «[Sommer]». Datert «Mai 1890, Ekeberg». Tegnsetting sist på linjen endret fra komma til tankestrek (4. og 7. linje), komma til utropstegn (10. linje) og fra punktum til utropstegn (3., 6., 9. og 12. linje). I tillegg har denne versjonen varianten «lekende» for grunntekstens «— legende» (12. linje).
    • «[Helga]». Datert «Juni 1890, Christiania». Det er mange forskjeller mellom denne versjonen og grunntekstens, i tillegg til tegnsettingsvarianter også forskjeller som angår innrykk, innhold og retorisk utheving.
  • Nyt tidsskrift (mars 1893, 339–42) publiserte tre dikt, signert «Sigbjørn Obstfelder», som siden ble tatt med i Digte. Se forskjeller mellom versjonene i Nyt tidsskrift og grunnteksten nedenfor
    • «Berceuse». Første og fjerde strofe er identisk her og i grunnteksten. Andre strofe har «en saa fredfuld skvulpen / indi brystets bølge!» for «ind i barmens bølge / en saa fredfuld skvulpen!». Tredje strofe har «Indi øret» for «Ind i øret» og «hys! / der» for «hys! / Der».
    • «Julaften». Tredje strofe finnes ikke i grunntekstens versjon. Den lyder slik:
      Jeg sad og grubled paa trapperne,
      saalænge til tjenestepigerne,
      naar de kom hjem med julepresenterne,
      skubbede grubleren bort.
      Siste linje i femte strofe (dvs. grunntekstens fjerde strofe) lyder «liget af en død spurv» istedenfor «en stakkels frostdød spurv». I tillegg kommer en tegnsettingsforskjell i fjerde og en bindestreksvariant i femte strofe (dvs. grunntekstens tredje og fjerde strofe): I fjerde strofes 1. linje «markerne,» for «markerne —», i femte strofes 2. linje «sne-julelysene» for «snejulelysene».
    • «Skoven staar og mumler». Datert «April 1890». Publisert i Digte som «Piger» 1. Det er mange tegnsettings- og minuskel-/majuskelforskjeller mellom versjonen her og grunntekstens versjon, men tekstlig sett er de to versjonene likevel veldig like.
  • Verdens Gang (21. mars 1893). «Nu vaagner Vaaren» er en versjon av «Nu vaagner alle smaa vover». Bortsett fra at språket i diktet er tilpasset Verdens Gangs språknorm (f.eks. «Vover» for «vover» og «sejler» for «seiler»), og at et ekstra komma er satt inn i første strofes 7. linje («glade, smaa» for «glade smaa») er denne versjonen identisk med grunntekstens versjon. I femte strofes 4. linje er det en setterfeil («øusker» for «ønsker»).

Hvis man kun regner med håndskrevne manuskripter, eksisterer det ikke manuskripter til alle diktene i Digte. Da finnes det nemlig ikke manuskripter til følgende tretten dikt: «Orkan», «Jeg ser», «Navnløs», «Drikkevise», «Genre», «Nocturne» (finnes imidlertid i avskrift, se KBK NKS 4500, 4º), «Barcarole», «Berceuse», «Der blinker ei stjerner», «Sommer», «Han saar» og «Skovviser» 1–2.

KBK NKS 4777, 4º må imidlertid regnes som et fullverdig manuskript til Digte, siden det inneholder Obstfelders egenhendige rettelser og tilføyelser m.m. I dette finnes det versjoner av de aller fleste diktene som ble publisert i den endelige utgaven, jf. oversikten over innholdet i KBK NKS 4777, 4º. De to diktene som ikke er med der, «Eva» og «Har gaat og higet», finnes det manuskriptversjoner av i NBO Ms. 8º 1869:1. Dermed finnes det minst én manuskriptversjon av alle diktene i Digte.


KOMMENTARER

Kommentarene gir forklaringer av og kommentarer til eldre ord, fremmedord, personnavn og andre spesielle ord og uttrykk. Personnavn er kommentert fordi de kan ha en viss tematisk funksjon og fordi de sier noe om navneskikker og -trender i samlingens samtid. Navn på planter er kommentert der navnene antas ikke å være direkte gjenkjennelige og/eller plantene framstår som spesielt betydningsfulle i sammenhengen. De kommenterte ord eller uttrykk (lemma) slutter ved tegnet ] hvoretter forklaringen/kommentaren kommer: lemma] forklaring

  • Venner] diktet er skrevet til Obstfelders venn, kunsthistorikeren Jens Thiis, og det er hans værelse som skildres i diktets innledende strofe
  • Jacobsens byste] viser mest sannsynlig til den danske dikteren J.P. Jacobsen, som Obstfelder beundret
  • Wagnerportrætet] viser mest sannsynlig til den tyske komponisten Richard Wagner
  • bæver] (v., pres. av bæve, poetisk, litterært), beve, skjelve svakt
  • Eva] hebraisk kvinnenavn, chawwa, Eva betyr ‘(som har) liv, levende’. Jf. også Bibelens skapelsesberetning, GT 1. Mos. 2–4
  • Uranos] gresk for ‘himmelen’. Uranos var i gresk mytologi en personifikasjon av himmelhvelvet
  • sjøer] (m.), sjø, her bølge
  • skjøge] (m., foreldet), prostituert kvinne
  • blot] (adv.), blott, bare
  • «blodsdraaber»] Fuchsia, eller fuksia, tåre, Kristi blodsdråpe, planteslekt i nattlysfamilien (Onagraceae)
  • sankthansblomstens] (m., dialektisk), sankthansblomst, blodrød storkenebb, skogstorkenebb, planteslekt i storkenebbfamilien (Geranium)
  • vover] (m., poetisk, foreldet), vove, bølge
  • bramin] (m.), fra sanskrit, brahmin, brahman, braman. Medlem av den øverste indiske kaste (prestekasten), hinduistisk prest. Innehaver av brahman, en magisk virkekraft
  • arnens] (m.), arne, her i betydningen ‘hjemmet’, ‘familiekretsen’
  • vadmelsvæven] (m.), vadmelsvev, tøystykke av vadmel eller vev til å veve vadmelstøy på
  • lykkestraa] (n.), gulaks. «Gulaks har vært brukt en del i buketter for å gi en frisk og behagelig duft i stuene, og likeså sammen med klær. […] det er et av de aller tidligste grasslag som utvikler seg om våren. Dette er blitt lagt merke til, og har skapt en del lokalnavn knyttet til forelskelse, som friergras, lykkestrå m.fl.» Sitert fra Steinkjer Kunnskapsportal, «Natur og Landskap»
  • liljers] (m.), lilje, løkplante i liljefamilien (Liliaceae). – Lilje er gitt betydningen uskyld og renhet på blomsterspråket. Blomster ble tidlig brukt som et middel til å gi uttrykk for følelser når man ikke kunne snakke sammen. Skikken kom til Europa med araberne, og ble i riddertiden utviklet til en omfattende blomstersymbolikk. Deler av denne finnes fortsatt i dag, jf. hvordan vi betrakter forskjellige blomsterarter som uttrykk for ulike følelser og hvordan vi mener at forskjellige blomster passer ved ulike anledninger
  • Myrten] (m.), myrt, plante i myrtefamilien (Myrtaceae). Vanlig i brudekranser. I en tidlig manuskriptversjon i NBO Ms. 8º 1424:10 står det «Kransen» istedenfor «Myrten» (og i neste linje «blomsten» istedenfor «rosen»). – Myrt er gitt betydningen håp på blomsterspråket
  • rosen] (m.), rose, plante i rosefamilien (Rosaceae). – Rose betyr kjærlighet på blomsterspråket
  • teknikerdage] viser til tiden som elev ved Kristiania tekniske Skole
  • støbejernssøilerne] (m.), søyle eller stang av støpejern
  • Vederlagskræfterne] (m.), vederlag eller vederlagstein brukes i arkitekturen i forbindelse med broer og buer, og er den anordningen som holder buen på plass. Vederlagene må yte nok motkraft til at buen holdes oppe. Se Hertveit 1993
  • ranunkel] (m.), blomst i soleiefamilien (Ranunculaceae). Blomsten forekommer i alle nyanser fra hvitt over gult til rødt, så hvilken farge Obstfelder har villet ha på hatten, kan neppe avgjøres
  • Valsekiplagerne] (n.), innstillbart lager på valsemaskin som justeres automatisk ved forandring av aksens retning og som er konstruert slik at aksen kan løftes ut. Se Hertveit 1993
  • berberisser] (m.), berberiss, buskslekt i berberissfamilien (Berberidaceae). Vanlig berberiss, B. vulgaris, finnes viltvoksende i Europa, i Norge forvillet og naturalisert i småskog og på bakker
  • Opvarter] (m.), servitør
  • hoserne] (f. el. m.), hose, strømpe
  • terne] (f.), tjenestejente
  • maa] (v., pres. av maatte), kunne, kan. Her brukes den danske betydningen av maa, jf. «Brudens blege ansigt» hvor ordets betydning istedenfor er ‘komme til å’ eller ‘være nødt til’, samt «Piger» 4 og «Skovviser» 2 hvor det også betyr ‘være nødt til’
  • linde] (adj., lind), linn, ‘lett’, ‘forsiktig’
  • Milwaukee] by i Wisconsin, USA. Obstfelder oppholdt seg der i deler av 1890 og 1891
  • hynderne] (m., foreldet, arkaiserende hynde),, (flat) pute
  • blussene] (n., litterært, poetisk bluss), fakkel e.l. til å lyse opp med
  • lænder] (f.), hofteparti
  • Tzjiolitzka] kjælenavnform av ukjent kvinnenavn, kanskje med slavisk opphav
  • livbaand] (n.), knyttet midjebånd, belte til pynt el. nytte
  • kjortel] (m.), (halv)langt løstsittende klesplagg, sid bluse (med belte)
  • kitler] (v., pres. av kitle), kiler
  • tjørnehæk] (m.), hagtornhekk
  • guirlander] (m.), girlander, lenke av blomster, blad o.l. til utsmykning
  • tæve] (f.), teve, (foreldet) tispe, (litterært, arkaiserende) skjøge
  • marv] (m.), marg, som i kjerne, ‘det innerste, følsomste hos et menneske’
  • sigtet af] (v., pret. av sigte), sikte, ‘granske for å velge og vrake’, her ‘gransket og valgt’
  • Genre] (n.), refererer her til genrebilde, dvs. et maleri som framstiller situasjoner fra det daglige liv
  • oblaten] (m.), oblat, sannsynligvis en flat, sirkelformet gjenstand som holder veken flytende i oljelampen
  • tande] (m.), veke, brenntråd i oljelampe
  • Nestun, Aarvig, / Berle, Tangen] stedsnavn. Alle fire navnene finnes (med litt forskjellige skrivemåter) som både steds- og personnavn. Det er uvisst om navnene hos Obstfelder har faktisk eller fiktivt opphav. Se også kommentar til «Furulund»
  • Tosseper? / Tosse-peter] tosset er dansk for rar, gal. Det har ikke latt seg gjøre å identifisere en slik skikkelse
  • «Elverdans»] (m.), alvedans. «Det er ei gamal meining at alvane gjerne vil lokka menneske til seg, og like eins var det gamal tru at alvane slo ring og dansa ute i skogen.» Sitert fra heimskringla.no, «Norrøne tekster og kvad på norsk». Se også f.eks. Edvard Griegs «Elverdans», nr. 4 i opus 12 Lyriske stykker
  • Furulund] stedsnavn. Navnet finnes som både steds- og personnavn. Det er uvisst om navnet hos Obstfelder har faktisk eller fiktivt opphav. Se også kommentar til «Nestun, Aarvig, / Berle, Tangen»
  • Kathinka] kvinnenavn, Katinka, russisk form av gresk Katrine, sannsynligvis ‘ren’, ‘kysk’. – En tidligere versjon av denne delen av «Piger» har tittelen «Bautevise» og er datert Stavanger, påsken 1890. Obstfelder skrev diktet og ga det til Kathinka Korsvig (gift Nyhuus), en venninne i Stavanger. Diktet finnes i NBO Ms. 8º 1416, brev fra Obstfelder til Korsvig
  • bauter] (v., pres. av baute), krysser mot vinden
  • konning] (m., foreldet, arkaiserende eller poetisk), konge
  • Nocturne] (m.), latinsk, nokturne, nattmusikk, musikkstykke som søker å gi en natt- eller aftenstemning, musikkstykke med svermerisk, drømmende innhold
  • kjerter] (m.), kjerte, høyt vokslys
  • Maria] kvinnenavn. Maria er en gresk-latinsk form av hebraisk Mirjam. Ukjent betydning. – Jf. Bibelen, Maria som jomfru Maria, Jesu mor
  • Barcarole] (m.), italiensk (venetiansk el. napolitansk) gondoliersang, musikkstykke med rytme som svarer til åreslagene. Det er i den forbindelse også verdt å merke seg at diktets form på boksiden mimer en bølgebevegelse
  • Elvi] kvinnenavn. Elvy avledet av Elvin eller Elvira. Elvin er engelsk og betyr enten ‘edel’, ‘alv’ eller ‘venn’. Elvira er spansk og har ukjent opprinnelse og betydning
  • Berceuse] fransk vuggevise. Brukes særlig om instrumentalstykker med rytmer som skal etterlikne vuggens bevegelser
  • øienskjærme] eg. betydning solskjerm, her sannsynligvis brukt om øyelokkene
  • dølge] (v.), skjule
  • blu] (m.), bluferdighet
  • lygtmænd] (m.), lyktemann, flakkende lys over myr. I folketroen oppfattet som lykten til et overnaturlig vesen som vil føre folk på avveier: «Lygtemænd er genfærd af uretfærdige mennesker, som ved deres lysskær søger at få de vejfarende til at fare vild og at lokke dem ud i moser og sumpe.» Sitat fra J.M. Thiele: Danmarks Folkesagn, bd. 2, s. 238 (her sitert fra «Motivet Lygtemænd i H.C. Andersens eventyr og historier», H.C. Andersen-Centret). «I sumpede område og moser frigøres der metan, CH4, ved organisk forrådnelse. Metanen kan så boble op og antændes, enten ved spontan selvantændelse eller ved elektrisk afladning. Dette viser sig som lysende kugler der svæver og flakser over sumpe og moser. På latin kaldes det for ignis fatuus – fjollede lys». Sitert fra Københavns naturskoler, økobaserne
  • Impromptu] fransk, musikkstykke som er eller gir inntrykk av å være komponert under øyeblikkets inspirasjon, improvisert
  • gammen] (n.), glede, fornøyelse
  • lillekonvaller] (m.), liljekonvall, flerårig urt i konvallfamilien (Convallariaceae)
  • tilje] (f. el. m.), golvbord, mest i forbindelsen dansen går over t-
  • vorder] (v., pres. av vorde, foreldet), blir
  • Helga] kvinnenavn, norrønt Helga og Hólga av heilagr, ‘hellig’
  • de blaa anemoners] (m.), dansk for blåveis. Anemone er en planteslekt i soleiefamilien (Ranunculaceae)
  • zephyr] latinsk-gresk zephyrus for (m.) sefyr, vestavind. Sefyros var i gresk mytologi en personifikasjon av vestavinden
  • linnæa] linnea (Linnaea borealis), plante som regnes både til i kaprifolfamilien (Caprifoliaceae) og linneafamilien (Linnaeaceae)
  • talisman] (m., over engelsk, fra arabisk ‘magiske tegn, tryllebilder’), amulett
  • tzar] (m.), tsar, keiser, etymologisk latinsk caesar (russisk over kirkeslavisk fra gotisk ‘kaisar’)
  • tzarina] (m.), eg. form tsaritsa, tsarens hustru
  • Pampas] vidstrakt sletteland i Argentina, mellom Rio Negro, Atlanterhavet, La Plata-munningen, Rio Paraná og Chaco
  • wigwam] (m.), indiansk kuppelformet bolig
  • «den fir-/føddede ørn»] kanskje en metafor for hest, men kan også referere til hippogriff (av hippo– og griff), fabeldyr med rovfuglhode, vinger og hestebakkropp, som først forekommer hos den italienske renessansens episke diktere, og som senere er brukt nærmest synonymt med pegasus, «vingehest». En tredje mulighet er fra Daniel 7,4 i Bibelen: «Det første dyret var som en løve og hadde ørnevinger»
  • llanos] spansk, flertall av fellesnavn llano, som oversatt til norsk betyr slette. Steppe- og savannelandskaper i Latin-Amerika, særlig de vidstrakte slettene i Colombia og Venezuela, mellom Andesfjellenes østkjede og elven Orinoco. Egennavnet staves både Ilanos og Llanos i kildene, jf. «Innledning»
  • Værer] dansk v., foreldet 2. pers. ent. imperativ av være


TEKSTKRITISK APPARAT


Sigla til tekstkilder i apparatet

  • NBO Ms. 8º 1424:10. Her finnes versjoner av følgende dikt (i rekkefølge): «Venner», «Brudens blege ansigt», «Kan speilet tale?», «Elskovshvisken», «Piger» 2, 4 og 1, «Vår», «Al skabningen sukker», «Drikkevise», «Sommer», «Der blinker ei stjerner», «Piger» 3, «Helga», «Hun stod paa bryggen», «Regn» og «Fantasi»
  • NBO Ms. 8º 1424:11. Her finnes versjoner av følgende dikt (i rekkefølge): «Al skabningen sukker», «Nu vaagner alle smaa vover», «Pampassange» (i to versjoner), «Julaften» og «Piger» 4
  • KBK NKS 4777, 4º. Deler av to satskorrekturer, ingen av dem er fullstendige
  • Samtiden. Obstfelder, Sigbjørn 1892. «Rhytmiske stemninger» med versjoner av «Hun stod paa bryggen», «Regn», «Sommer» og «Helga» i Samtiden. S. 254–56
  • 1. utg. Førstetrykket 1893; grunntekst
  • DN1913. Obstfelder, Sigbjørn 1913. Digte og novelletter. Bergen, John Griegs Forlag
  • Skr1917. Obstfelder, Sigbjørn 1917. Skrifter, 1–2. København, Gyldendal
  • Mel1918. Obstfelder, Sigbjørn 1918. Melodier. Kjøbenhavn, Gyldendal
  • Mel1920. Obstfelder, Sigbjørn 1920. Melodier. Kristiania, Gyldendal
  • SS1930. Obstfelder, Sigbjørn 1930. Samlede skrifter, 1–2. Oslo, Gyldendal
  • SS1943. Obstfelder, Sigbjørn 1943. Samlede skrifter, 1–2. Oslo, Gyldendal
  • SS1950. Obstfelder, Sigbjørn 1950. Samlede skrifter, 1–3. Oslo, Gyldendal
  • SD1966. Obstfelder, Sigbjørn 1966. Samlede dikt. Oslo, Gyldendal
  • SD1967. Obstfelder, Sigbjørn 1967. Samlede dikt. Oslo, Gyldendal
  • Mel1971. Obstfelder, Sigbjørn 1971. Melodier. Oslo, Gyldendal
  • DP1993. Obstfelder, Sigbjørn 1993. Dikt i samling – prosa i utvalg. Oslo, Gyldendal
  • DP1996. Obstfelder, Sigbjørn 1996. Dikt og prosa i serien Norges nasjonallitteratur, bd. 16. Oslo, Gyldendal
  • SS2000. Obstfelder, Sigbjørn 2000. Samlede skrifter, 1–3. Oslo, Gyldendal
  • SD2001. Obstfelder, Sigbjørn 2001. Samlede dikt. Oslo, Gyldendal

Hvilke varianter er inkludert?

Det har ofte vært vanlig å sette sluttstrek for (interessant) variasjon ved forfatterens død. Det kan være et praktisk skille fordi det vanligvis vil begrense antallet tekstkilder og dermed gjøre arbeidet mer overkommelig. I dette tilfellet ville det imidlertid føre til at all overleveringsvariasjon ble utelatt, for Obstfelder rakk bare selv å publisere én utgave av Digte.

Enkeltdiktene i en diktsamling vil kunne bli publisert på nytt både som del av den originale samlingen, som del av samlede dikt, samlede verk og utvalgte dikt. I tillegg kan de publiseres i aviser, tidsskrifter, antologier, lesebøker osv. Dikt kan også legges til eller utelukkes i senere utgaver. Derfor går det ofte ikke noe klart skille mellom samlingens og enkeltdiktets overleveringshistorie, og det gjør det vanskelig å definere hvilke tekstkilder som skal vurderes ved en utgivelse.

Flere av diktene i Digte er blitt klassikere i norsk litteratur, og de trykkes om og om igjen. Det er satt musikk til mange av dem, og det finnes derfor også både musikknoter og innspillinger. Å kartlegge overleveringshistorien til de enkelte diktene er veldig ressurskrevende, og å skaffe til veie en fullstendig oversikt vil være et tilnærmet umulig foretak.

For denne utgaven har jeg derfor begrenset meg til å undersøke overleveringen av tre dikt: «Jeg ser», «Regn» og «Pampassange». Undersøkelsen er videre begrenset til de samlinger utgitt fram til i dag, hvor alle diktene i Digte inngår, samt til manuskriptversjoner av de tre diktene og til trykte versjoner av dem forut for Digte. Dette materialet er ikke større enn at det kan redegjøres for i sin helhet. Derfor er ingen varianter utelukket fra oversikten.Med ett unntak: Den rent trykketekniske overgangen fra ‹aa› til ‹å› er ikke registrert som variasjon. Dette skiftet skjer mellom Digte og novelletter 1913 og Skrifter 1917.

Varianter føres slik:

(førsteutgavens tekst)] (tekstkildens tekst) tekstkildens siglum
Eks.: skyer ] skysr Mel1918

Her er tekstkildens tekst en variant til førsteutgavens tekst.


Varianter


Varianter til «Jeg ser»

  • skyer] skysr Mel1918.
  • paa det] paa deet KBK NKS 4777, 4º.
  • kirketaarn] kirketaarn!. KBK NKS 4777, 4º.
  • menneskenes] mnennesketnes KBK NKS 4777, 4º.
  • De graablaa skyer] De blågrå skyer Mel1918, Mel1920.
  • velklædte] sortvelklædte KBK NKS 4777, 4º.
  • smilende] kneissmilende KBK NKS 4777, 4º.
  • tunge.] tunge:. KBK NKS 4777, 4º.
  • jeg ser . . . .] jeg ser . . . Mel1918, Mel1920, SS1943, SS1950, SD1966, SD1967, Mel1971, DP1993, DP1996, SS2000, SD2001.
  • kommet] klommet KBK NKS 4777, 4º.
  • klode!] klode.! KBK NKS 4777, 4º.
  • Her er saa underligt . . . .] Alt er saa rart og fremmed her.Her er saa rart, saa fremmed! KBK NKS 4777, 4º.
  • underligt . . . .] underligt . . . Mel1918, Mel1920, SS1943, SS1950, SD1966, SD1967, Mel1971, DP1993, DP1996, SS2000, SD2001.

Varianter til «Regn»

  • (Impromptu.)] (Impromptu) SD1966, SD1967, Mel1971, DP1993, DP1996. (Impromptu). DN1913, Skr1917.
  • er to —] er to, NBO Ms. 8º 1424:10, Samtiden.
  • vi hopper] Vi hopper SS1943.
  • sand.] sand, Mel1920.
  • tag,] tag; DN1913.
  • tik tak,] tik, tak, Samtiden.
  • vaadt] vådt, NBO Ms. 8º 1424:10.vaadt, Samtiden.
  • raat!] råt. NBO Ms. 8º 1424:10. raat. Samtiden.
  • er to —] er to, NBO Ms. 8º 1424:10, Samtiden.
  • sand.] sand., NBO Ms. 8º 1424:10.
  • Zik zak] Zzigk, zak NBO Ms. 8º 1424:10.
  • tik tak,] tik, tak, Samtiden.

Varianter til «Pampassange»

  • I dit skjød] linjen mangler innrykk. KBK NKS 4777, 4º.
  • wigwam, —] wigwam — NBO Ms. 8º 1424:11. wigwam —, KBK NKS 4777, 4º.
  • som en datter] somensom en datter KBK NKS 4777, 4º.
  • Er det den] linjen mangler innrykk. KBK NKS 4777, 4º.
  • wigwam?] wigvwam? NBO Ms. 8º 1424:11.
  • mange gange] — mange gange linjen mangler dessuten innrykk. KBK NKS 4777, 4º.
  • siden,] siden, — , NBO Ms. 8º 1424:11. sidon Mel1918.
  • jeg la min] linjen mangler innrykk. KBK NKS 4777, 4º.
  • du, gjennem] linjen mangler innrykk. KBK NKS 4777, 4º.
  • naar han svæver] når den svæver SS1943.
  • du, der er] linjen mangler innrykk. KBK NKS 4777, 4º.
  • ørn.»] ørn». Mel1920, SS1943, SS1950, SD1966, SD1967, Mel1971, DP1993, DP1996, SS2000, SD2001.
  • llanos] Ilanos Skr1917, Mel1918, Mel1920, SS1930, SS1943, SD1966, SD1967.
  • gud!] gud DN1913. gud. SS1943.
  • længsel mod] længsel efter KBK NKS 4777, 4º.
  • floderne] floderne, KBK NKS 4777, 4º, SS1930, SS1943, SS1950, SD1966, SD1967, Mel1971, DP1993, DP1996, SS2000, SD2001.
  • i wigwammerne:] i wig-/wamerne. KBK NKS 4777, 4º.
  • aandeøine,] aandeøine! KBK NKS 4777, 4º.
  • aandepulsslag.] aandepulsslag! KBK NKS 4777, 4º.
  • Store pampas!] Store Pampas! linjen har dessuten innrykk. KBK NKS 4777, 4º.


TEGNFORKLARINGER OG FORKORTELSER

]lemmaet som kommenteres er slutt
/markerer linjeskift i strofe: «Tosseper? / Tosse-peter»
18921 markerer at teksten innenfor klammene er overskrevet av teksten som følger etter klammene
pande,overstrykning markerer at teksten er overstrøket i manuskriptet
klommetvisualisering av rettelser for hånd i et prøvetrykk. Det som er klammet inn, erstattes av den fargede teksten som kommer rett etter klammens slutt
adj.adjektiv
eg.egentlig
ekspl.eksemplar
ent.entall
f.femininum
KBKKongelige Bibliotek, København
m.maskulinum
ms.manuskript
n.nøytrum
NBONasjonalbiblioteket, Oslo
pres.presens
v.verb

LITTERATURLISTE


Primærlitteratur

Utgivelser og manuskripter som angår Digte.

  • KBK NKS 4500, 4º. Et brev datert 09.02.1897, et visittkort og en avskrift av «Nocturne», adressert til Erik Skram. Det Kongelige Bibliotek, København NKS 4500, 4º
  • KBK NKS 4777, 4º. Deler av to satskorrekturer med egenhendige rettelser. Det Kongelige Bibliotek, København NKS 4777, 4º
  • MM Obst:1. Et legg skrevet med blå penn. Inneholder nitten tekster, hvorav tolv senere inngikk i Digte. Munch-museet, Oslo. Diverse manuskripter, Obstfelder
  • NBO Brevsaml. 135. Fotokopier og avskrifter av flere brev og dikt, adressert til Synnøve Nicolaysen (gift Brinchmann). Diktoriginalene finnes i NBO Ms. 8º 3447. Nasjonalbiblioteket, Oslo Brevsaml. 135
  • NBO Ms. 8º 1416. To brev og et dikt, «Bautevise» (versjon av «Piger» 2), datert påsken 1890, adressert til Kathinka Korsvig (gift Nyhuus). Nasjonalbiblioteket, Oslo Ms. 8º 1416
  • NBO Ms. 8º 1424. Et stort og mangslungent tekstmateriale. Omslagene 5, 10, 11 og 16 inneholder versjoner av dikt publisert i Digte. Nasjonalbiblioteket, Oslo Ms. 8º 1424
  • NBO Ms. 8º 1869:1. Versjoner av diktene «Eva», «Kval» og «Har gaat og higet». Nasjonalbiblioteket, Oslo Ms. 8º 1869:1
  • NBO Ms. 8º 1869:5. Ikke-egenhendig avskrift av diktene «Piger» 2, «Der blinker ei stjerner i skove», «Brudens blege ansigt» og et «Brudstykke» fra «Drikkevise». Nasjonalbiblioteket, Oslo Ms. 8º 1869:5
  • NBO Ms. 8º 2616. En avskrift av diktet «Brudens blege ansigt», datert 18.11.1894 Stockholm. Nasjonalbiblioteket, Oslo Ms. 8º 2616
  • NBO Ms. 8º 3447. Versjoner av diktene «Eva» og «Scherzo». Lå ved brev fra Obstfelder til Synnøve Nicolaysen (gift Brinchmann). Kopier i Brevsaml. 135. Nasjonalbiblioteket, Oslo Ms. 8º 3447
  • Obstfelder, Sigbjørn 1892. Under tittelen «Rhytmiske stemninger» fire dikt i Samtiden. Red. Gerhard Gran. S. 254–56
  • Obstfelder, Sigbjørn 1893. Tre dikt i Nyt tidsskrift – Ny række. Red. J.E. Sars, Chr. Collin, Sigurd Ibsen, Arne Løchen. Fagerstrand, Høvik ved Kristiania, De tusen hjems forlag (Johan Sørensen). S. 339–42
  • Obstfelder, Sigbjørn 1893. «Nu vaagner Vaaren». I Verdens Gang 21.03.1893
  • Obstfelder, Sigbjørn 1893. Digte. John Griegs Forlag, Bergen
  • Obstfelder, Sigbjørn 1903. Efterladte arbeider. I utvalg ved Viggo Stuckenberg. København, Gyldendal
  • Obstfelder, Sigbjørn 1913. Digte og novelletter. John Griegs Forlag, Bergen
  • Obstfelder, Sigbjørn 1917. Skrifter (1. utg.), 2 bd. Gyldendal, København
  • Obstfelder, Sigbjørn 1918. Melodier (1. utg.). I serien Gyldendalske Boghandels Nordisk Forlags smaa digtsamlinger. Gyldendal, Kjøbenhavn
  • Obstfelder, Sigbjørn 1920. Melodier (2. utg.). I serien Smaa digtsamlinger. Gyldendal, Kristiania
  • Obstfelder, Sigbjørn 1930. Samlede skrifter (2. utg.), 2 bd. Gyldendal, Oslo
  • Obstfelder, Sigbjørn 1943. Samlede skrifter (3. utg.), 2 bd. Gyldendal, Oslo
  • Obstfelder, Sigbjørn 1950. Samlede skrifter (4. utg.), 3 bd. Redigert og med forord av Solveig Tunold. Gyldendal, Oslo
  • Obstfelder, Sigbjørn 1966. Samlede dikt (1. utg.). I serien Gyldendals Lanterne-bøker. Gyldendal, Oslo
  • Obstfelder, Sigbjørn 1967. Samlede dikt (2. utg.). Gyldendal, Oslo
  • Obstfelder, Sigbjørn 1971. Melodier (3. utg.). I serien Gyldendals små gavebøker. Gyldendal, Oslo
  • Obstfelder, Sigbjørn 1972. Samlede dikt (3. utg.). Gyldendal, Oslo
  • Obstfelder, Sigbjørn 1976. Samlede dikt (4. utg.). Gyldendal, Oslo
  • Obstfelder, Sigbjørn 1984. Obstfelder! Dikt i utvalg ved Ketil Bjørnstad. Bokklubbens lyrikkvenner, [Stabekk]
  • Obstfelder, Sigbjørn 1993. Dikt i samling – prosa i utvalg. Etterord av Arne Hannevik. Gyldendal, Oslo – Utgitt parallelt i serien Gyldendals stor-klassikere og av Den norske Lyrikklubben
  • Obstfelder, Sigbjørn 1995. Brokker og stubber. En etterlatt samling dikt og lyriske fragmenter. Etterord av Martin Nag. Gyldendal, Oslo
  • Obstfelder, Sigbjørn 1996. Dikt og prosa. Bind 16 av serien Norges nasjonallitteratur. Gyldendal, Oslo
  • Obstfelder, Sigbjørn 2000. Samlede skrifter (5. utg.), 3 bd. Revidert og utvidet utgave ved Arne Hannevik. Gyldendal, Oslo
  • Obstfelder, Sigbjørn 2000. Verden er ny. Dikt, reiseskildringer, kritikk. Redigert av Christian Refsum. Den norske Lyrikklubben, [Oslo]
  • Obstfelder, Sigbjørn 2001. Samlede dikt. Etterord av Jan Erik Vold. Gyldendal, Oslo

Samtidige anmeldelser og omtaler

  • Brinchmann, Christopher i Dagbladet, nr. 360, 10.12.1893
  • Christensen, Hjalmar i Nyt Tidsskrift. Ny række, januar 1894, s. 256–61
  • E.H. i Morgenbladet, nr. 60, 02.02.1894
  • Gran, Gerhard i Samtiden, nr. 5, 1894, s. 47–48
  • Jørgensen, Johannes i Taarnet, desember 1893, s. 143
  • Lyche, Hans Tamb i Kringsjaa, bd. 2, 1893, s. 1030–32
  • Randers, Kristofer i Aftenposten, nr. 700, 12.12.1893
  • Rode, Helge i Politiken, 31.12.1893
  • Thiis, Jens i Verdens Gang, nr. 306, 22.12.1893
  • Vedel, Valdemar i Tilskueren, juni 1894, s. 480–81

Sekundærlitteratur

  • Andersen, Per Thomas 2001. Norsk litteraturhistorie. Universitetsforlaget, Oslo
  • Bibelen, http://www.bibel.no/ (19.12.2009, kl. 18.00)
  • [Bjerke, André, Odd Eidem & Carl Keilhau] [1949?]. Den bakvendte boken / ved tre av dem. Dreyer, [Oslo]
  • Bokmålsordboka, http://www.dokpro.uio.no/ordboksoek.html (26.11.2009, kl. 18.00)
  • Burman, Lars (red.) 1993. I vitterhetens tjänst. Textkritiska uppsatser. En vänbok till Barbro Ståhle Sjönell. Svenska Vitterhetssamfundet, Stockholm / Gidlunds förlag, Hedemora
  • Edvard Griegs opusliste, http://www.grieg07.no/index.php?page=49&show=101 fra Grieg-året 2007, http://www.grieg07.no/ (26.11.2009, kl. 18.00)
  • The Free Dictionary, http://www.thefreedictionary.com/ (26.11.2009, kl. 18.00)
  • Gundersen, Dag & Bjarne Berulfsen 2001. Fremmedord og synonymer. Blå ordbok (5. utg.). Kunnskapsforlaget, Oslo
  • H.C. Andersen-Centret, http://www.andersen.sdu.dk/index.html
    • «Motivet Lygtemænd i H.C. Andersens eventyr og historier», http://www.andersen.sdu.dk/forskning/motiver/vismotiv.html?id=16
    • «Om motiver i eventyr af H.C. Andersen», http://www.andersen.sdu.dk/forskning/motiver/vismotiv.html?vid=162&id=16 (12.12.2009, kl. 20.00)
  • Hannevik, Arne 1960. Obstfelder og mystikken. En studie i Sigbjørn Obstfelders forfatterskap. Gyldendal, Oslo
  • Hannevik, Arne 2000. «Resepsjonen». I Samlede skrifter (5. utg.), bd. 3. Gyldendal, Oslo. S. 283–335
  • heimskringla.no, «Norrøne tekster og kvad på norsk», http://www.heimskringla.no/wiki/Olav_Liljukrans (15.12 2009, kl. 22.00)
  • Hertveit, Tor 1993. «Sigbjørn Obstfelder. Tekniker og modernist». I Oslo ingeniørhøgskole 1873–1993. Festskrift til 120 års jubileet. Ingeniørhøgskolen, Oslo. Se også http://www.iu.hio.no/~ulfu/historie/obstfelder/index.html (24.10 2009, kl. 15.00)
  • Janss, Christian & Christian Refsum 2003. Lyrikkens liv. Innføring i diktlesning. Universitetsforlaget, Oslo
  • Illustreret byggeordbok, http://www.altomhus.dk/ordbog/definition/ord/vederlag (12.12.2009, kl. 15.00). Se også http://no.wikipedia.org/wiki/Stugufl%C3%A5tbrua (12.12.2009, kl. 15.00)
  • Kondrup, Johnny 1993. «Betragtninger over tekstfejl». I I vitterhetens tjänst. Textkritiska uppsatser. En vänbok till Barbro Ståhle Sjönell. Red. Lars Burman. Svenska Vitterhetssamfundet, Stockholm / Gidlunds förlag, Hedemora. S. 195–209
  • Kruken, Kristoffer & Ola Stemshaug 1995. Norsk personnamnleksikon (2. utg.). Det Norske Samlaget, Oslo
  • Lie, Hallvard 1948. Norske og danske dikteres originalmanuskripter. Katalog. Oslo, Universitetsbiblioteket i Oslo
  • Lillebo, Hanne. «Sigbjørn Obstfelder – utdypning (NBL-artikkel)». http://www.snl.no/.nbl_biografi/Sigbj%C3%B8rn_Obstfelder/utdypning (26.11 2009, kl. 13.00)
  • Lillebo, Hanne 2003. «Obstfelder og de gode hjelperne». I Bokhistorie. Red. Tore Rem. Gyldendal, Oslo. S. 180–204
  • Norsk Bogfortegnelse 1902. Norsk Bogfortegnelse. 1891–1900. Paa Grundlag af M.W. Feilbergs Samlinger udarbeidet af H.J. Haffner. Den norske Boghandlerforenings Forl. i Kommission hos Alb. Cammermeyer, Kristiania. S. 313
  • Obstfelder, Sigbjørn 1949. Breve til hans bror. Utgitt av Solveig Tunold. Stabenfeldt, Stavanger
  • Obstfelder, Sigbjørn 1966. Brev fra Sigbjørn Obstfelder. Utgitt av Arne Hannevik. Gyldendal, Oslo
  • Obstfelder, Sigbjørn 1998. Sjalusi! Brev til Ingeborg. Utgitt av Martin Nag. Kvekerforlaget, Stavanger
  • Ordbog over det Danske Sprog, http://ordnet.dk/ods/ (19.12.2009, kl. 18.00)
  • Rem, Tore (red.) 2003. Bokhistorie. Gyldendal, Oslo
  • Schiøtz, Cato & Bjørn Ringstrøm 2006. Norske førsteutgaver. En hjelpebok for samlere av skjønnlitteratur. Bjørn Ringstrøms antikvariat, Oslo. S. 246–47
  • Steinkjer Kunnskapsportal, Natur og Landskap, http://www.steinkjer-kommune.net/eggevandring/byahalla/index.php?art_id=139 (29.12.2009, kl. 18.00)
  • Store norske leksikon, http://snl.no (26.11.2009, kl. 20.00)
  • Thiele, J.M. 1843–60. Danmarks Folkesagn, bd. 2. Reitzel, Kiøbenhavn
  • Tveterås, Harald 1950–96. Den norske bokhandels historie, 1–4. Norsk bokhandler-medhjelper-forening [Cappelen], Oslo
    • Bd. 3: Bokens kulturhistorie, formet av forfattere, forleggere, bokhandlere og lesere 1850–1900
    • Bd. 4: Boken lever. Norsk bokbransje etter 1900 (sammen med Egil Tveterås)
  • Vea – Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører, «Ranunkel – en bukett på rot», http://www.vea-fs.no/detgronneliv/ranunkel—en-bukett-pa-rot/ (12.12.2009, kl. 18.00)

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Digte

I 1892 fikk Sigbjørn Obstfelder trykt de første diktene sine i tidsskriftet Samtiden. Dette tidsskriftet var den gang en av de viktigste kanalene for ny litteratur. I 1893 debuterte Obstfelder for alvor med samlingen Digte.

Han var musikalsk og spilte flere instrumenter og drømte om å komponere, noe som også kommer til uttrykk i språket hans. Selv om diktene hans er uten enderim og fast rytme, er de likevel rytmiske. Diktsamlingen ble innledningen til modernismen i Norge og den anses som et av de viktigste verkene fra 1890-tallet. I den kan vi se spor fra fransk symbolisme, og Obstfelders lyrikk har påvirket flere norske diktere i ettertid. Fra diktsamlingen er det spesielt diktene «Jeg ser», «Regn» og «Kan spejlet tale?» som er kjente.

Les Hilde Bøes innledning og kommentarer

Se faksimiler av førsteutgaven (NB digital)

Les mer..

Om Sigbjørn Obstfelder

Sigbjørn Obstfelder debuterte i 1893 med diktsamlingen Digte. Allerede da han debuterte, ble Obstfelder omtalt som den mest moderne forfatteren innenfor den nye poesien. Han kalles ofte skaperen av modernismen i Norden.

Les mer..

Faksimiler

For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.