En Professor

av Johan Vibe

Kommentarer

Kommentarene er også tilgjengelige som «pop-up»-noter i teksten.



s. 1

Hattemager] I tillegg til å benevne en mann som produserer og eventuelt handler med hatter, brukes ordet gjerne om en fattig og/eller ubetydelig person, især i motsetning til en rik og mektig; jf. «Jørgen hattemaker».

Kommandersergeant] Underoffiser av nest høyeste rang i den norske hær, mellom fanejunker (høyest) og furér (nest lavest).


s. 2

«Mere Lys!»] Kommandersergeanten har lest Goethes biografi med utbytte.


s. 3

Fourer] Senere stavet furér. Underoffiser av nest laveste rang i den norske hær, ansvarlig for proviant og regnskapsførsel.

Tøi] vrøvl, vås

Latinskole] Den gamle latinskolen (etablert 1537), senere også kalt «den lærde skole», ble erstattet av middelskole og gymnas i og med «Lov om offentlige Skoler for den høiere Almendannelse» i 1869. At Martin blir satt i latinskolen, betyr at den undervisningen han får, domineres av latin (og gresk); han sikter mot studier ved Universitetet. Broren Andreas blir satt i borgerskolen. Dermed får han opplæring i mer praktiske fag som bokholderi og moderne språk; han sikter mot yrkeslivet, helst handelsstanden.


s. 5

Kadet] elev ved offisers- eller krigsskole

gaaet rejekt] strøket (til eksamen)


s. 7

Kantiller] epåletter med frynser (senere stavet kantiljer)

remitteres] oversendes


s. 8

Skoser] spydigheter, finter (av fr. chose)

absolvere] avlegge (eksamen)


s. 10

binde mig noget paa Ærmet] prøve å innbille meg noe

s.13

anden Eksamen] Examen philosophicum, den forberedende prøven, måtte avlegges av alle, uansett fagstudium. Examen artium ble inntil 1883 arrangert av Universitetet, som opptaksprøve. Examen philosophicum ble dermed å betrakte som «anden Eksamen», eksamen nummer to.


s. 14

Unger] Carl Richard Unger (1817–1897), professor i germansk og romansk filologi ved Universitetet i Christiania fra 1862 av, utga en lang rekke norrøne tekster. Martins reservasjon mot professor Unger kan dermed også oppfattes som en reservasjon mot den norrøne edisjonsfilologien. Unger er en av de ytterst få historiske personene som dukker opp i teksten (Ole Bull den andre); de øvrige professorene, både norske og utenlandske, er uten unntak oppdiktede.


s. 15

Kompagnitraverne] middelmådighet uten selvstendighet


s. 17

en fjern Slægtning] Slektskap mellom akademikere var utbredt i Norge på 1800-tallet. I en upublisert studie viser Jan Eivind Myhre at over halvparten av professorene ved Universitetet var i slekt med minst én annen professor.


s. 18

Drammensveien] Drammensveien begynte i 1882 nettopp ved Universitetet (Frederiks gate). I 2005 ble første del av Drammensveien, strekningen fra Frederiks gate til Solli plass, omdøpt til Henrik Ibsens gate. Kongen har med andre ord ikke lenger adresse Drammensveien 1, men Henrik Ibsens gate 1.


s. 19

Göttingen] Universitetet i Göttingen, grunnlagt 1734, var på 1800-tallet særlig kjent for sitt sterke juridiske fakultet. Men også brødrene Grimm, som la grunnlaget for moderne tysk filologi, hadde inntil 1837 tilhold ved dette universitetet, som ved midten av århundret hadde innrullert ca. tusen studenter.

De staar dem selv i Lyset] De skygger for Dem selv


s. 20

«Über die altgermanische Sprache»] Professor Lundes anbefalte leseliste rommer verk som kombinerer høy grad av spesialisering med ruvende omfang: Om det urgermanske språk, Vestgoternes språk, Det tolvte århundres islendinger, Engelske språkelementer, Aspirerte og gutturale lyder i den schwabiske dialekt.


s. 21

Kroner] Den nye valutaen, Kroner, overtok for Speciedaler i 1875. På denne bakgrunn kan vi ta for gitt at handlingen i Vibes roman utspiller seg i samtiden.


s. 22

Sætersdalen] Skrivemåten av navnet (med -s- i fugen) er kurant på 1800-tallet.

Sandefjord og […] Modum] To kjente kurbad: Sandefjords Svovl- og Sjøbad ble åpnet i 1837; St. Olafs Bad utenfor Vikersund i 1857.


s. 25

Ziegler-Gasse] Navnene på gatene er i likhet med navnene på professorene oppdiktede. Den kjente Zieglergasse ligger i Wien.

Mehlspeisen] melmat, ordet lånt fra tysk (grøt, brød o.l.)

to Fag Vinduer] Et fag er avstanden mellom to bjelker i et bindingsverkhus.


s. 26

Schweinigel] gris; tysk skjellsord brukt om et skittent og/eller umoralsk menneske

Bestie] udyr


s. 28

Kjole og sort] snippkjole og sort slips; sort slips brukes mao. ved mindre formelle anledninger enn hvitt.


s. 29

Freiberg] Autentisk tysk by et par mil vest for Dresden.


s. 30

Hohenlohe-Meiningen] Hohenlohe er et tysk fyrstedynasti; Meiningen distriktshovedstad i det sydlige Thüringen. Grener av adelsfamilier ble ofte differensiert med tillegg à la Meiningen; det finnes for eksempel en familie Hohenlohe-Langenburg.

Göthe-Strasse] Göttingen har en Goethe-Allee.


s. 33

l’Hombre] Populært kortspill, opprinnelig fra Spania. Spilles av tre personer.


s. 35

Salamandre] øl; tysk studentsjargong. Uttrykket «rive en salamander» brukes om å utbringe en skål under larmende seremonier.

Juk he … juk he!] Vibe later til å ha diktet den tyske studentsangen selv.


s. 40

Verdis] Den italienske operakomponisten Giuseppe Verdi (1813–1901) var en av de aller største de siste tiårene av 1800-tallet. Rigoletto kom i 1851, La Traviata i 1853 og Aida i 1871.


s. 44

Ole Bull] Den internasjonalt kjente norske fiolinisten (1810–1880) holdt konserter i Tyskland i 1837, 1864–1865 og 1875.


s. 45

Cremoneser] fiolin bygd i Cremona i perioden 1500–1700

Livet er kort, men Kunsten lang] Ordspråket kan føres tilbake til den greske legen Hippokrates, men er blitt kjent gjennom den romerske filolsofen Senecas dialog Om livets korthet (ca. 49 e.Kr.).


s. 46

galloneret] med galoner (på dansk bliver ordet ikke sjelden skrevet med dobbel konsonant), dvs. med påsydde bånd i buksene, som på en uniform.


s. 47

Chapeau bas] flat hatt av sort silke som herrer bar under armen i finere selskaper


s. 48

gribe sig an] gjøre sitt ytterste


s. 50

Gardehusarerne] soldatene ved et kavaleriregiment


s. 52

Beraad] tvil


s. 55

soutinere] opprettholde


s. 57

entrüstet] rystet


s. 60

ligget] studert

merkværdig] bemerkelsesverdig


s. 62

Weller] Vibe gir i sin bok om naturalismen uttrykk for stor beundring for Dickens. Den nevnte professor Weller kan muligens være en fjern slektning av den cockney-talende Sam Weller i The Pickwick Papers (1837).

Westminster-Abbediet] Westminster Abbey i London har siden 1066 vært engelsk kroningskirke og stedet der landets monarker stedes til hvile. Også berømtheter som generaler, politikere, diktere og vitenskapsmenn har blitt hedret med statlig begravelse der.


s. 64

Reisestipendier] Innsamling av folkeminner, folkeviser og dialektprøver stod høyt i kurs blant 1800-tallets norske filologer. Staten utdelte reisestipend til diktere som Henrik Ibsen (1862) og språkforskere som Hans Ross (1867–1869). Ivar Aasen fikk deler av sin reisevirksomhet finansiert av Videnskabers Selskab i Trondheim. Vibe nøt for øvrig selv godt av et statlig reisestipend i 1877. Reisen gikk imidlertid ikke til fjells, men til Europa: Tyskland, Østerrike, Ungarn og Italia.


s. 67

Skifterne] skysstasjonene; i tillegg til bytte av hester kunne skiftene tilby overnatting til de reisende.

Gjenvei] snarvei


s. 70

Tøi] kofferter, bagasje


s. 71

Frøken Schultse] Om vi kan stole på skrivemåten av navnet, er en slektskapsforbindelse med forfatterens kompanjong i avisprosjektet «Dagbladet Norge», Hans Schulze, antakelig utelukket.

Stokkesund] Det samme fiktive bynavnet forekommer i Vibes roman Et Testamente (1884), også der brukt om en liten by på Sørvestlandet. Etymologisk kan Stokkesund assosieres med Egersund, hvor Vibe umiddelbart etter juridikum arbeidet som advokatfullmektig. Stokkesund er åpenbart ikke Martins hjemby, selv om også han kommer fra «en af Smaabyerne paa Vestlandet» (s. 1). Etternavnet Aamot kan imidlertid referere til det stedet midt i Egersund hvor Lundeåna renner ut i Vågen. Vi har merket oss at Martins mentor, professor Lunde, er «en fjern Slægtning af Mad. Aamot» (s. 17). Lund ligger et par mil øst for Egersund.


s. 72

stak […] ud] utkonkurrerte (som med lanse i en ridderturnering)


s. 73

Grønningen] En grønning er en gresslette i skogen; her brukt som egennavn.

Selters] mineralvann, også brukt som blandevann i pjolter; opprinnelig fra den tyske byen Nieder-Selters.

Birkrem] Navnets norske form, Bjerkreim, tyder også på at pastor Veile holder til på Sørvestlandet. Gården Bjerkreim ligger et par mil nord for Egersund.


s. 76

lod sig […] ikke forknytte] lot seg ikke skremme, mistet ikke motet


s. 81

sagte] stille


s. 85

betænkelige] bekymrede, urolige


s. 97

Patagonien, Panama] Patagonia utgjør den sørlige delen av Argentina og Chile, lenge tynt befolket og uten sterk statlig styring. Denne regionen (og Falklandsøyene utenfor) ble på slutten av 1800-tallet tilflyttet av særlig briter. På 1890-tallet utviklet forfatteren Hans Jæger en plan om å opprette en anarkistisk skandinavisk-indiansk koloni i Patagonia. Panama var fra 1821 en kolombiansk provins, uten sterk sentralmakt.


s. 107

Disputatsen] 1870-tallet var tiåret Universitetet for alvor begynte å utstede doktorgrader. I perioden fra 1811 og frem til 1870 hadde i alt fire kandidater fått tittelen dr. med. og like mange dr. philos., altså bare åtte i løpet av 60 år. I løpet av de tolv årene fra 1870 og frem til utgivelsen av Vibes fortelling i 1882 avla flere enn dobbelt så mange doktorgraden, i alt 17 (én dr. theol., én dr. jur., åtte dr. med. og syv dr. philos). Innenfor den siste kategorien hadde ennå ingen disputert i norsk (nordisk) språkvitenskap. Den første var Amund B. Larsen i 1894 (jf. Amundsen 1962).


s. 108

Karakteren 6] Dårligste karakter. Laveste ståkarakter var 4.


s. 109

i Grams] i fleng

Bedømmelseskomiteen] I ettertid kan man undre seg over hvor mange professorer som faktisk var involvert i bedømmelsen – hele fem (Haabøl, Mortensen, Buk, Zimmer og Als) – spesielt når vi samtidig vet at det i 1882 ennå ikke fantes noen professor på doktorandens eget felt: «det norske Folkesprogs Filologi». Men grensene mellom fag og disipliner ble ikke trukket like skarpt den gangen. Dersom Martin Aamot skulle ha tatt skrittet ut av fiksjonen og disputert i virkeligheten, ville de mest aktuelle bedømmerne i 1882 antakelig vært Carl Rickard Unger (professor i germansk og romansk filologi), Sophus Bugge (sammenlignende indoeuropeisk språkvitenskap og oldnorsk), Johan Storm (romansk og engelsk filologi), Oluf Rygh (historie og arkeologi) og Johan Peter Weisse (latinsk filologi). Noe krav om at komiteen skulle ha en ekstern bedømmer, fantes ennå ikke.


s. 110

Prostitution] offentlig beskjemmelse, nedverdigelse


s. 112

Nathueagtighed] Nathue brukes om en mannsperson som mangler fast vilje: nikkedukke, tøffelhelt


s. 113

afgjort] avholdt


s. 114

Haupt- und Staats-Affaire] Tysk dramatisk form fra 1600-tallet med halvt improviserte historiske plott, oftest kalt Haupt- und Staats-Aktionen: pomp- og praktteater. Holbergs komedie Ulysses von Ithacia (1724) blir gjerne oppfattet som en parodi på denne typen dramatikk.


s. 115

Hotel Royal] Autentisk hotell på Jernbanetorget i Kristiania, oppført 1872


s. 117

Landmaaling] Bror Andreas har med andre ord ikke fulgt i sin fars, hattemakerens, fotspor, men derimot gjort som forfatterens far. Han het også Andreas og arbeidet som landmåler og trigonometrist i forsvaret.


s. 119

jeg og Holseth] I 1882 var det uhørt å nevne seg selv først.


s. 120

Loftet] taket

frisindede] liberale, fordomsfrie; i praksis betyr «en frisindet» helst en «venstremann».


s. 121

et vist Parti] Partiene, Venstre og Høire, var i 1882 ennå ikke stiftet. Det skjedde først i 1884, henholdsvis i januar (Venstre) og august (Høire). Men betegnelsene på de to «Sider» i politikken hadde på dette tidspunkt vært i bruk lenge. Partinavnene refererer opprinnelig til grupperingene i den franske nasjonalforsamlingen i 1789, sett fra presidentens plass.


s. 122

ekstraordinært Professorat] Når Stortinget bevilget lønn til en professor etter forslag fra en (eller flere) av representantene, evt. også fra regjeringen, kaltes professoratene ekstraordinære. De var jo ikke finansiert over Universitetets ordinære budsjett. Flere slike professorater kom til i løpet av 1870-tallet: Ernst Sars (historie) i 1874, Lorentz Dietrichson (kunsthistorie) i 1875, Jens Lieblein (egyptologi) i 1876, Olaf Skavlan (europeisk litteraturhistorie) i 1877 og Jacob Worm-Müller (fysiologi) i 1877. I tillegg ble språkforskeren (og «ordsamleren») Hans Ross i 1881 foreslått som ekstraordinær professor av Johan Sverdrup, men forslaget fikk ikke flertall. Særlig Venstre brukte denne «ekstraordinære» muligheten til å få supplert professorstanden med fagpersoner som arbeidet med saksfelt og synspunkter som var av spesiell interesse for partiet. Utnevnelsen av Ernst Sars til «venstreprofessor» i historie er et opplagt slik tilfelle. Olaf Skavlan var forfatterens nære venn og medredaktør i Samfunds-Blade og Vikingen.


s. 124

hvorhos] sammen med hvilken


s. 131

at sige] det vil si, iallfall


s. 135

Passiar] for noe tull


s. 136

Aften] kveldsmat


s. 138

uden Forpligtelse til at holde Forelæsninger] Slike vilkår var ikke hverdagskost. Den eneste norske professoren på 1800-tallet som slapp å undervise, var dikteren Andreas Munch. I 1860 ble han tilkjent et dosentur som en form for diktergasje. Dosenten rykket opp til professor i 1866. Dikter-professor Munch døde i 1884.


s. 139

Homansbyen] fasjonabelt boligstrøk på Frogner i Kristiania, utviklet av brødrene Jacob og Henrik Homan fra 1858 av. Tidligere hadde mange av professorene (i alt ti, ifølge professor Jan Eivind Myhre, som har studert professorenes hjemadresser) vært bosatt i den såkalte «Professorbyen», dvs. i Ullevålsveien, rett ovenfor Vår Frelsers gravlund.

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om En Professor

Johan Vibes vittige roman En Professor fra 1882 kan kalles Norges første universitetsroman.

Den unge Martin Aamot lykkes sensasjonelt i å bli utnevnt til professor ved hovedstadens universitet. I sin grunnstruktur er romanen tilsynelatende en klassisk dannelsesroman om hattemakerens sønn som lykkes til tross for en oppvekst i små kår. Men det er ikke egne ambisjoner som driver Martin Aamot; snarere snubler han av gårde, styrt av mer eller mindre komiske tilfeldigheter. Det er omgivelsene som dytter ham opp og fram, selv er han ganske passiv og mest opptatt av å gjøre minst mulig.

Se faksimiler av førsteutgaven fra 1882 (nb.no)

Les mer..

Om Johan Vibe

Forfatteren Johan Vibe etterlot seg et stort forfatterskap, men er så å si glemt av både litteraturhistorikere og lesere i dag.

Les mer..

Faksimiler

For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.