Norske mellomalderballadar – tekstar utgjør den ene halvdelen av Nasjonalbibliotekets edisjonsfilologiske balladeprosjekt. Målet for prosjektet har vært å utgi vitenskapelige kildeutgaver av tekster og melodier til norske middelalderballader. Norsk visearkiv startet arbeidet med balladene allerede på 1990-tallet, men i sin nåværende form startet prosjektet i 2010. Norsk visearkiv ble en del av Nasjonalbiblioteket i 2014.

Opprinnelig var tanken å publisere tekster og melodier samlet, men av økonomiske og praktiske grunner måtte prosjektet deles i to. Tekstene publiseres i åtte digitale bøker på bokselskap.no, og melodiene gis ut i fire trykte bøker i samarbeid med Norsk folkeminnelag. Balladeredaksjonen har imidlertid vært den samme for begge prosjektdelene, og arbeidet med tekster og melodier har foregått parallelt. Prinsippene for de to delene har også i hovedsak vært de samme.

Balladene er ordnet etter den såkalte TSB-katalogen, The Types of the Scandinavian Medieval BalladsJonsson, Bengt R., Svale Solheim og Eva Danielson 1978. The Types of the Scandinavian Medieval Ballad. Oslo-Bergen-Tromsø. Universitetsforlaget.. I katalogen er alle registrerte norske og nordiske ballader med samme hendelsesforløp og bruk av motiv samlet under ett TSB-nummer. Balladetypene er delt inn i seks hovedgrupper med hver sin bokstav:

TSB A: Naturmytiske ballader
TSB B: Legendeballader
TSB C: Historiske ballader
TSB D: Ridderballader
TSB E: Kjempe- og trollballader
TSB F: Skjemteballader

I hver gruppe har de enkelte balladetypene fått hvert sitt nummer. Balladetypen «Olav Liljekrans», som har mange varianter/oppskrifter fra alle de nordiske landene, har for eksempel fått TSB-nummer A 63.

Vi kunne ha valgt andre systemer for ordning av balladene, for eksempel NMB (Norske Mellomalderballadar) eller UtsynHeggstad, Leiv og Hakon Grüner-Nielsen 1912. Utsyn yver gamall norsk folkevisedikting. Kristiania. Olaf Norlis Forlag.. Vi kunne også ha valgt å sortere balladetypene alfabetisk etter en standardtittel. Valget falt på TSB-katalogen: Ved å bruke TSB-katalogen knytter vi oss tett til den nordiske tradisjonen og til de andre nordiske balladeutgaveneSveriges medeltida ballader 1–7 (1983–2001) bruker TSB-typologien. Eldre utgaver som Danmarks gamle Folkeviser I–IX (1853–1976), Føroya kvæði. Corpus Carminum Færoensum I–VI (1951–1972) og Islenzk fornkvædi 1–7 (1962–1970) bruker egne typenumre, men TSB-katalogen viser også til disse numrene.. Med typenumrene og balladedefinisjonene i TSB-katalogen gir vi balladetypene en etablert identifikator, noe som gjør det enkelt å sammenligne balladetypene i våre utgivelser med tilsvarende balladetyper i andre land. Ulempen er at vi har måttet utelate viser som av en eller annen grunn ikke er med i TSB-katalogen. «Den bakvende visa», «Alle mann hadde fota» og «Skjønn Anna» er eksempler på viser som har mange balladetrekk, men som ikke har fått typenummer i TSB-katalogen.For utdypende informasjon om balladesjangeren og typologisering, se Olav Solbergs artikkel «Den norske balladen» og Velle Espelands artikkel «… all for his maiden fair» bak i boken.

Innenfor rammene for dette prosjektet har vi bare hatt mulighet til å ta med 3–5 varianter av hver balladetype. Totalt har vi med nesten 800 oppskrifter, fordelt på drøyt 260 balladetyper. I utvalget har vi sett etter de mest fullstendige tekstene, og i den grad det har vært mulig har vi også forsøkt å vise bredde i variasjon og geografisk spredning.Det digitale formatet gjør det imidlertid mulig å utvide utvalget ved en senere anledning.

Enkelte balladetyper er bare kjent i en eller to oppskrifter, dette har gitt oss mulighet til å legge til en variant eller to i en annen, mer omfangsrik balladetype.

Til hver balladetype er det skrevet en innledning med handlingsresyme, henvisninger til nordiske paralleller og opplysninger om kilder, bruk, tematikk og annet relevant.

Tekstoppskriftene er sortert kronologisk innenfor hver balladetype, den eldste først, og har fått bokstavsignaturer (oppskrift A, oppskrift B, oppskrift C, osv.). Hver oppskrift innledes av informasjon om samler, sanger, sted og kilden oppskriften er hentet fra (som oftest et manuskript).

Som hovedregel er kladd prioritert foran renskrift fordi kladden ligger nærmere den aktuelle oppskriversituasjonen. Siden dette er kildeutgaver, er oppskriftene transkribert så nøyaktig og bokstavrett som mulig, det vil si at vi følger den rettskrivningen samleren har brukt. Oppsettet er standardisert: oppskriftene er delt inn i nummererte strofer, med omkved normalt bare til den første strofen, selv om dette avviker fra oppsettet i de forskjellige manuskriptene. Vi har ikke rettet skrivefeil eller inkonsekvenser, men opplyst om opplagte feil i noter. Alternative lesemåter, enten internt i oppskriften eller i renskriften, er også angitt i noter. Det samme gjelder samlernes kommentarer og opplysninger i oppskriften.

Nedskriverens overstrykninger og tilføyelser er vist med henholdsvis gjennomstreking og hevet tekst i den løpende teksten. Enkle overskrivninger vises i { }-klammer. Mer kompliserte rettelser gjøres rede for i noter. Understrekinger gjengis.

Uleselig tekst markeres med ‹…›. Utydelig tekst og usikre lesninger settes i spisse vinkler: ‹tekst›.

Mange av oppskriftene, særlig kladdene, er forkortet av samlerne i ulik grad. Forkortelsene er fylt ut etter tilsvarende formuleringer i tidligere strofer, etter renskriften eller etter utgaver som samlerne har vist til. Utfylt tekst er satt i hakeparenteser.

Samlerens strofenummerering følges som oftest. Hvis nummerering mangler i kilden, nummereres strofene fortløpende. Det opplyses om nummerering i kommentarfeltet under oppskriften.

Omkved er markert med tankestrek før og etter.

Stedsnavn og navn på samlere og sangere er standardisert i innledninger og kommentarer.

Balladetitlene varierer fra kilde til kilde, fra ett område til et annet og fra land til land. Noen ganger er titlene innholdsrefererende (for eksempel TSB E 41 «Unge Herredag vinn over Gautlandskongen»), andre ganger er det hovedaktørenes navn som er brukt som tittel (for eksempel TSB F 23 «Sort-Iver og Lusse» og TSB C 15 «Falkvor Lommansson»). Etter hvert har enkelte titler blitt mer eller mindre standardtitler, men hver balladetype har ofte flere mulige titler. Til denne utgaven er det utarbeidet en liste med standardtitler, hvor det er forsøkt å ta hensyn til norsk og nordisk tradisjon, tidligere balladeoversikter (Utsyn yver gamall norsk folkevisedikting, TSB-katalogen og Dokumentasjonsprosjektets balladearkiv fra 1997), faktisk bruk, og tittelbruk i tidligere balladeutgaver (f.eks. M. B. Landstads Norske Folkeviser,Landstad, Magnus B. [1853] 1968. Norske Folkeviser. Oslo. Norsk Folkeminnelag/Universitetsforlaget Sophus Bugges Gamle norske Folkeviser,Bugge, Sophus [1858] 1971. Gamle norske Folkeviser. Oslo-Bergen-Tromsø. Universitetsforlaget. og Knut Liestøl og Moltke Moes Norsk folkedikting. Folkeviser I-IILiestøl, Knut og Moltke Moe [1920–1924] 1958–1959. Norsk folkedikting. Folkeviser I–II. Ny utgåve ved Olav Bø og Svale Solheim. Oslo. Samlaget.). Enkelte balladetyper har flere sidestilte titler, TSB A 54 «Kjersti og bergekongen» / «Veneliti og bergekongen» / «Margjit Hjukse» er et eksempel på det.

Der kilden har oppgitt tittel tas denne med i det innledende kommentarfeltet.

Samlernes originale nedtegnelser er i stor grad bevart. Manuskripter er til en viss grad spredt og fordelt på flere arkiver, men i hovedsak er materialet fordelt slik: Norsk folkeminnesamling ved Universitetet i Oslo har samlingene etter Magnus Brostrup Landstad, Sophus Bugge, Jørgen Moe, Moltke Moe, Hans Jacob Aall, Johannes Skar m.fl., Telemark og Grenland museum har Rikard Berges store håndskriftsamling, Torleiv Hannaas’ oppskrifter er bevart ved Universitetet i Bergen, mens Nasjonalbiblioteket har samlinger etter Olea Crøger, Ludvig Mathias Lindeman og Catharinus Elling m.fl.

Mange av disse håndskriftene er de senere årene blitt digitalisert, og vi har de siste årene av prosjektet hatt tilgang til de fleste oppskriftene i digital form. I starten av prosjektet måtte vi imidlertid ofte nøye oss med papirkopier av originalene, med varierende kvalitet.

For noen balladetyper har vi i tillegg til de håndskrevne oppskriftene tatt med oppskrifter fra trykte kilder. Mange av disse er tatt fra Peder Syvs Kjempevisebok; tekstene i denne boka har vært vidt spredt og mye brukt og har hatt stor påvirkning på den norske balladetradisjonen.

Balladetekstbøkene utgis kun digitalt, som lesetekster på nett på e-bokportalen bokselskap.no og i fire nedlastningsformater (EPUB og MOBI, som egner seg godt for lesning på mobile enheter som lesebrett og nettbrett, samt HTML og PDF, som egner seg for utskrifter). Til grunn for nettvisning og nedlastningsformater ligger XML. XML er et kodespråk velegnet for dokumentasjon, lagring og deling. Våre filer følger standarden P5 fra Text Encoding Initiative, en standard som brukes av digitale tekstutgivere over hele verden.

I nettvisningen på bokselskap.no vises alle noter, varianter og kommentarer i pop-up-noter integrert i teksten. I nedlastningsformatene ligger de som sluttnoter nederst i visningen.

I starten av tekstprosjektet ble balladetypene publisert enkeltvis, en e-bok pr balladetype. Etter hvert har det vist seg mer hensiktsmessig å samle dem i større grupper. Balladetekstene utgis derfor nå samlet etter hovedtype (TSB A, TSB B, TSB C, osv., ridderballadene i TSB D-gruppen er så mange at de er fordelt på to e-bøker), og de første enkeltbøkene er fjernet fra bokselskap.no. Dermed utgjør balladetekstene nå 7 bind. I tillegg kommer et bind med tittelregister og fagartikler.

Om Fagartiklar og tittelregister

Dette bandet av Norske mellomalderballadar – Tekstar inneheld ei edisjonsfilologisk innleiing, eit tittelregister, og tre fagartiklar om dei norske mellomalderballadane.

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook