Utvalgte artikler

av Claus Fasting

Hamlet, Prinz af Dannemark

Anmeldelsen ble første gang publisert i Ny kritisk Tilskuer, nr. 23 og 24, 1777 (København; s. 177–88). Teksten som er gjengitt her, utgjør første del av anmeldelsen. Den resterende består av en gjennomgang av oversettelsen, samt en kort biografi om Shakespeares liv. I anmeldelsen nevner Fasting en rekke trekk ved Shakespears verker som hadde gjort ham uglesett i den mer strengt klassiske (franske) tragedietradisjonen på 1600-tallet. På 1700-tallet begynte man å legge vekt på andre trekk enn de formmessige hos Shakespeare, noe som førte til en fornyet interesse for og høyere vurdering av hans stykker. Fasting anmeldte senere i samme årgang av Ny kritisk Tilskuer (nr. 27 og 28, 221–224) en tysk adaptasjon av stykket, satt opp i Hamburg. Han skriver der at en slik versjon av stykket ville egne seg for oppførelse på den danske scene. Hamlet ble først satt opp i København i 1813, oversatt av Peter Foersom, som første Shakespeare-stykke på en dansk scene.

SS1 281Hamlet, Prinz af Dannemark, Tragoedie af Shakesspear, oversat af Engelsk. Kiöbenhavn, 1777.Hamlet … 1777] William Shakespeares tragedie Hamlet (1603) ble oversatt av Johannes Boye (1756–1830). Hamlet, Prins af Dannemark utkom i 1777, uten angivelse av oversetterens navn.

ShakesspearShakesspear] Fastings skriver gjennomgående Shakespeares navn på denne måten, som også var den vanlige i Danmark–Norge i hans tid. – den af sin Nation saa billig,billig] riktig; med rette. saa høyt beundrede Shakesspear – det originaleste Genie næst HomerHomer] den greske dikteren Homer, som tradisjonelt tilskrives forfatterskapet av eposene Odysseen og Iliaden. og Ossian,Ossian] skotten James Macpherson (1736–1796) utga i perioden 1761–65 episke dikt som forega å være oversettelser av gæliske middelalderdikt, skrevet av poeten Ossian. Diktene vakte stor beundring i samtiden. som Verden har eyet, der uden Forgiengere blant sit Folk, uden Bekiendtskab med Grækenlands og Roms udødelige Skribentere – i det mindste ikke til at danne sig efter dem – var saa riig paa original Opfindelse, de stærkeste Træk og det skarpeste Blik i det menneskelige Hierte – denne fortreffelige Skildrer af alle Menneskelighedens Karakterer, som aldrig noksom kan studeres, aldrig nok føles af de skarpsindigste HumerHumer] David Hume (1711–1776), skotsk filosof. og de føelsomste YorikerYoriker] henviser til forfatteren Laurence Sterne (1713–1768), hvis alter ego Yorick er hovedpersonen i A Sentimental Journey (1768). Navnet henspilte igjen på narren Yorick i Hamlet (5.1). selv – Med Glæde modtage vi ham, uagtet alle hans Anachronismer mod Historien, alle hans Feyl mod Kunstens Regler, og hans comiske, ja ofte burleske Indfald midt i sine høyeste, ædelste tragiske Scener. Vi have ofte læst ham, og altid med Beundring, fordi han er saa riig paa det ægte Høye, saa uefterlignelig i sine Karakterer, saa fortreffelig i de originaleste Skildringer, og overalt saa besielet af den største Digter-Aand. Denne høye, vanskelige, paa mange Steder næsten uoversættelige Digter, har en ung Landsmand, Hr. Bøye, SS1 282vovet sig at give os paa Dansk. Skulde end dette første Forsøg ikke fyldestgiøre alle Læseres Ønsker, fortiener han dog megen Roes, at han har turdet indlade sig paa en Bane, hvor selv en WielandWieland] Christoph Martin Wieland (1733–1813), tysk forfatter og oversetter av Shakespeare. mange Gange har begaaet utilgivelige Feyltrin.

Ut desint vires, tamen est laudanda voluntas.Ut desint … voluntas] lat. «Selv om jeg styrken mangler, må den gode viljen roses». Sitatet er fra Ovids Brev fra Svartehavet (bok 3, del 4, v. 79; overs. Jon Haarberg).

Ingen Nation har nogen heel Oversættelse af Shakesspear, uden Tydskland, som i Hr. Eschenburgs,Hr. Eschenburgs] Johann Joachim Eschenburg (1743–1820), tysk oversetter og litteraturhistoriker. Hans oversettelser, William Shakespear’s Schauspiele, utkom i Zürich 1775–1782. der til nærværende Messetil nærværende Messe] kan sikte til den store bokmessen i Leipzig, som i opplysningstiden var den største i Europa. ventes fuldstændig, eyer et virkeligt Mesterstykke. Nærværende Sørgespil, hvis Stof er taget af Saxo Grammatikus’s bekiendte Fortælling om Prinds HamletSaxo Grammatikus’s … Hamlet] Saxo Grammaticus (ca. 1160–etter 1208), dansk historiograf. Hans hovedverk er Gesta Danorum («Danenes bedrifter», eller «Danmarkshistorien»). Her forteller han historien om den danske prins Amled (Gesta Danorum, 3.4–25). Den er i store trekk den samme som hos Shakespeare, men har en seierrik utgang for Hamlet, som overlever sin hevn. i hans tredie Bog, er af følgende Indhold:

Den dræbte Kong Hamlets Geist tilkiendegiver Prindsen, at hans Farbroder, den regierende Konge, har i Forstaaelse med Dronningen ombragt ham, for at svinge sig paa Tronen, og faae hende til Gemahl. Dette styrter den unge Hamlet i en dyb Tungsindighed. Han anstiller sig som afsindig. Uvis, om denne Aabenbaring kom fra en ond eller god Aand, stræber han at opdage Sandheden, ved at lade et Skuespil opføre for Kongen, hvori han indfletter den hele Omgang med sin Faders Forgiftelse, og lader give nøye Agt paa Kongens Miner, om han, overbeviist af sin Samvittighed, skifter Farve og forvirres. Kongen staaer op, da han seer Forgiftningen forestille. Polonius, en listig, pedantisk Hofmand, der staaer i stor Naade hos Kongen, og bilder sig ind at giette alle Ting, har indbildt ham, at Hamlets forstilte Afsindighed havde sin Oprindelse fra hans Kierlighed til Polonius’s Datter Ophelia. Dronningen anstiller en Samtale med Hamlet, for at udforske ham. I de sterkeste Udtryk foreholder Hamlet Dronningen sin Deelagtighed i hendes Gemahls Mord, dræber Polonius, som har skiult sig i Værelset for at høre deres Samtale, og forvises til Engelland. Ophelia drukner sig i Afsindighed over sin Faders Død. Hamlet, som af Søe-Røvere er bleven sat udplyndret op paa Dannemarks Havbred, kommer til Ophelias Begravelse. Hendes Broder Laertes fægter mod Hamlet med forgiftede Floretter. Dronningen drikker af et Bæger med Gift, som var tillavet for Prindsen, dersom Floretterne ikke giorde sin Virkning. I Stødene forvexles Floretterne, Laertes døer. Hamlet dræber Kongen og døer.

Enhver Karakteer er mesterlig udført, hver forskiellig, og hver SS1 283det hele Stykke sig selv liig i de allermindste Omstændigheder; Hamlets Tungsindighed tegnet med sine fineste Nuancer; Kongen med Samvittighedens Braad i Hiertet, udvortes smigrende for Hamlet, i sit Hierte ønskende ham sin Faders Skiebne, – og lige saa uefterlignelig enhver af de andre, endog de tvende Graveres, som opkaste Ophelia’s Grav. Men Regler for Tid, Sted, Personernes forskiellige Overeensstemmelse efter Historien og Landenes Sæder – heraf finder man lidet eller intet. Læseren maae ikke støde sig over at finde Skuepladsen uophørlig forandret, hele Uger imellem Acterne, og Hedninger at døbes og faae den sidste Salvelse. Shakesspear var et Genie, som ikke lod sig holde tilbage paa sin Flugt ved nogen Regler. Dog var uden Tvivl hans Tids raae Smag, som ikke vilde vide af noget ordentligt Skuespil at sige, meer Skyld deri end hans egen Tilbøyelighed. At han har havt Anlæg til at kunde følge Reglerne, viser selv det Fragment af et Skuespil, som han her indfører. Men – vi maatte skrive en heel Afhandling om vi vilde udvikle dette Stykke i sin fulde Karakteer. – Oversættelsen er i Almindelighed hældig, og har meget af Originalens Genie. Vel havde det ikke skadet, om Hr. B. først havde forsøgt sig paa noget andet, førend han gav sig i Færd med denne svære Autor; dog fortiener han mere Roes end Dadel. […]

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Utvalgte artikler

Det er først og fremst som litterær kritiker og skribent Claus Fasting har sikret seg en plass i norsk litteraturhistorie. I 1770-årene publiserte han en rekke anmeldelser og artikler i de to tidsskriftene han ga ut sammen med venner i København: Kritisk Journal (1773) og Kritisk Tilskuer (1775–76). Tilbake i Bergen ga han i årene 1778–81 ut Provinzialblade i fire bind. Han stod selv bak de aller fleste bidragene i bindene.

Her er 12 av Fastings artikler. «Om Fængsler», «Stiernlilien» og siste del av «[Om Provinzialbladene]» er transkribert av Aina Nøding, resten av tekstene er hentet fra Samlede skrifter, utgave ved Sverre Flugsrud, 3 bind, Det norske språk- og litteraturselskap, Alvheim og Eide Akademisk forlag, Oslo 1963-79.

Se faksimiler av Samlede skrifter (1963-79), bind 1, bind 2 og bind 3 (nb.no)

Les Provinzialblade (Universitetsbiblioteket i Bergen) og Provinzial-Samlinger (nb.no) på nett

Les mer..

Om Claus Fasting

Claus Fasting var bergenser og bodde mesteparten av livet i Bergen. Fra 1787 til sin død i 1791 var han rådmann i byen.

I tre perioder bodde han i København. I den siste av disse (1770-77) var han en aktiv del av Det norske Selskab. Hans evne til å improvisere og til å formulere treffende epigrammer ga ham en sentral plass i selskapet. Han var godt orientert i både samtidens og eldre europeisk litteratur og han ivret for de klassisistiske idéene som selskapet satte høyt.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.