Utvalgte artikler

av Claus Fasting

Kommentarer (samlet)


[Det bergenske Magazin]

Fastings anmeldelse av tidsskriftet Det bergenske Magazin ble trykt i Kritisk Journal nr. 50 1773, s. 529–31. Den er gjenopptrykt i Fastings Samlede skrifter bind I, s. 176–77 (1963).

Anmeldelsen av det bergenske tidsskriftet kom på et tidspunkt da det etter alt å dømme var avsluttet og utkommet eller samlet i bokform. Fastings innledende refleksjoner over tidsskriftmediet og dets rolle i provinsen er stedvis identiske med hans egne refleksjoner i første nummer av sitt eget bergenske tidsskrift, Provinzialblade, fem år senere.

Anmeldelsen er signert «v.-v.», som var Fastings merke i Kritisk Journal.

  • Det bergenske Magazin] Tidsskriftet utkom med ti numre mellom september 1772 og juni 1773. Utgiver var Henrik Bryssel Middelthon (1741–1787), hører ved latinskolen i Bergen. I likhet med Fasting var Middelthon medlem av Det harmoniske Selskab i Bergen (Berg og Mosby 1945, 42). Bladet fulgte en britisk modell, «Magazin», ifølge programerklæringen (trykt i Efterretninger fra Adresse Contoiret i Bergen 31. august 1772). Det skulle inneholde alt fra nyheter innen handel, statssaker og vitenskap, til korte litterære og underholdende tekster og husholdningsråd, noe det også gjorde.
  • 8.] oktavformat. Formatet angir at arket teksten er trykt på, er brettet slik at det blir åtte blad/ 16 sider. Oktav var det vanligste formatet for tidsskrifter utgitt i Norge på 1700-tallet.
  • H. Dedechen] Henrik (Hinrich) Dedechen (1720–1776) overtok som boktrykker ved det privilegerte trykkeriet i Bergen i 1770, etter Christopher Kotherts død. Bergen hadde på dette tidspunktet to trykkerier. Hans Mossins var det andre. Etter Dedechens død i 1776 drev hans enke, Anna Rebecca Meyer (f. ca. 1720), trykkeriet videre. Hun utga Fastings tidsskrift Provinzialblade i perioden 1778–1781. Trykkerenken døde i april 1782, og trykkeriet i Bogtrykkersmuget gikk inn. Det ble senere samme år overtatt av Rasmus Dahl (Løvaas 1982, 15 og 17; Bibl. Norv. III, XIX).
  • ni Muser] I gresk mytologi var de skytsgudinner for vitenskap og de ulike kunstartene. De var døtre av guden Zevs og Mnemosyne, og ble anført av Apollon, gud for kunst og vitenskap.
  • Priiskouranter] pris- og varelister
  • Spiser] mat, matretter
  • halv Tønde] eldre hulmål; størrelsen varierte med produkt og land. En tønne korn tilsvarte i Danmark-Norge på 1700-tallet 139, 4 liter.
  • Rost] sil brukt under ølbrygging
  • han sover om han aldrig skriver] En omskrivning av et sitat fra en fransk anekdote, som Fasting hadde skrevet ned i sin sitatsamling (påbegynt 1773): «Erkebispen af Rouen vækkede Malherbe op for at gaae med ham hen og høre ham præke. Ey min Herre svarte Malherbe lad mig være jeg kan sove om j aldrig præker» (Fasting 1998, 105). Fasting benyttet senere samme sitat i første nummer av sitt tidsskrift Provinzialblade (1778), også der i et lignende resonnement om tidsskriftlesere som et krevende publikum, med motstridende interesser.
  • Madrigal] italiensk diktform, dyrket i renessansen
  • Kartofler] poteter
  • Foredraget] stilen, den litterære/retoriske formen
  • oplyse og fornøye] henspiller på å blande «utile dulci» (det nyttige med det behagelige), idealet for poesi formulert av Horats i Ars Poetica, v. 343 (ca. 18 f. Kr.).
  • Den nytter meest] Dette diktutdraget utgjør første del av Claus Fastings dikt, «Til Skuespilskrivere» (se diktet for kommentarer).
  • Ah Ciel! que de vertus vous me faites haïr!] fr. «Å himmel! Man legger meg for hat for mine dyders skyld.» Sitatet stammer fra P. Corneilles skuespill, Le mort de Pompe (1643; akt III, scene 4). Replikken er lagt i munnen på Pompeius’ kone, Cornelia Metella. Sitatet hadde Fasting notert seg i sin samling av aforismer og anekdoter påbegynt i 1773 (Fasting 1998, 164).
  • Tissot] Samuel Auguste David Tissot (1728–97), sveitsisk lege, særlig kjent for sin avhandling om onani (L’Onanisme, 1760) og sin bestselgende samling allmenne medisinske råd (Avis au peuple sur sa santé, 1761). Det bergenske Magazin har seks tekster av ham, hentet fra sistnevnte bok, kapittel 30: «Om udvortes Sygdomme», «Om brændte Saar», «Om Vund-Saar», «Om Stik af Insecter» (alle nr. 3/1772) og «Medicinsk, Om Stød» (nr. 8/1773).
  • originale stykker] artikler som ikke er oversatt; skrevet for tidsskriftet
  • Egenkierligheds Tempel] «Egenkierligheds Tempel: en Digt», nr. 1/1772 av Det bergenske Magazin. Forfatteren er ikke kjent, men teksten har et klart lokalt preg.
  • Hr. Evalds og Hr. Fastings Vers, Da jeg var syg o.s.v.] Johannes Ewalds dikt «Da jeg var syg» og Claus Fastings svardikt «Da jeg var frisk» (begge utgitt september 1771). Se kommentarer til sistnevnte.
  • Københavnske Adresse-Contoirs Efterretninger] Annonse- og kunngjøringsavis, startet 1759 i København av agent Hans Holck og Johan Andersen. Fra å ha 63 abonnenter i 1759 vokste avisen raskt, til 2000 i 1785. Utkom i perioden 1763–1800 fire ganger pr. uke (Søllinge og Thomsen 1988, 110). I tillegg til annonser trykte avisen utdrag av bøker og tidsskrifter så vel som innsendte artikler og dikt. Avisen utkom i tilknytning til Københavns adressekontor, hvor annonser og kunngjøringer ble meldt inn. Adressekontoret utga også en rekke tidsskrifter, hvorav de fleste utkom som mer eller mindre selvstendige bilag til avisen. Kritisk Journal var et slikt tidsskrift.
  • Kritiske Journal] Tidsskriftet ble startet i januar 1767 under tittelen Maanedlige Tillæg til Adressecontoirets Efterretninger om Bøger og Skrifter. Fra 1768-årgangen fikk det navnet Kongelig Adresse-Contoirs Kritiske Journal om Bøger og Skrifter. Redaktør og i hovedsak artikkelforfatter var Jacob Baden (1767–1772). I 1773 overtok Fasting, W. Abrahamson og J.C. Tode, som sammen redigerte og skrev tidsskriftet. I 1774 tok Baden igjen opp redaksjonen, på oppfordring fra O. Høeg-Guldberg, og drev det til og med 1779, men da under tittelen Ny kritisk Journal. Fasting bidro med anmeldelser i 1773-årgangen. Han ble selv anmeldt der i oktober 1768 (oversettelsen av S. Gessners Evander og Alcimna; Fastings tilsvar trykt i januar 1769) og nr. 19, 1772 (skuespillet Hermione). Tidsskriftet trykte dessuten Fastings dikt «Da jeg var frisk» i nr. 36, 1771.
  • Lethe] i gresk mytologi en elv i dødsriket. Vannet fikk de døde til å glemme livet på jorden.


[Poetiske Samlinger]

Artikkelen er en bokanmeldelse av Poetiske Samlinger, en diktsamling utgitt av Det norske Selskab i København, hvor Fasting selv var medlem. Fasting gjennomgår boken dikt for dikt og vurderer dem. Han kommer innledningsvis også med refleksjoner omkring tilstanden til den dansk-norske litteraturen. Her gir han uttrykk for et litteratursyn hvor litteratur ses som et gitt sett av klassiske sjangre, som dansk-norske diktere bør kunne skrive innenfor.

Teksten ble trykt i Kritisk Tilskuer nr. 37 og 38, 1775. Den er signert «*». Det markerte at artikkelen var skrevet av Fasting, som i nummeret før hadde måttet annonsere sin retrett fra redaksjonen, på grunn av denne anmeldelsen og konflikten som dermed oppsto med tidsskriftets andre hovedredaktør, W. Abrahamson (Kritisk Tilskuer, 1775, nr. 36; Rønning 1890, 313). Den er gjenopptrykt i Fastings Samlede skrifter bind I, s. 245–60 (1963).

  • Poetiske Samlinger] Samling av dikt skrevet av medlemmer i Det norske Selskab i København. Faksimile her (bokylla.no). Hensikten med utgivelsen var å løfte frem det beste skrevet av selskapets medlemmer og dermed gi et samlet uttrykk for selskapets syn på hvordan god poesi skulle skrives. Samlingen inneholder flere dikt som har blitt stående som sentrale i dansk-norsk litteraturhistorie, deriblant Frimanns og Wessels dikt.
  • Selskab] Det norske Selskab. Forening av hovedsakelig norske litterater og forfattere i København, stiftet i april 1772, i kjølvannet av den berømte teaterstriden i København høsten 1771 og Johan Nordahl Bruns dramatikersuksess våren 1772. Blant medlemmene var Claus Fasting, Ove Gjerløw Meyer, Johan Herman Wessel, Johan Nordahl Brun, Niels Krog Bredal og Johan Wibe. Selskapet møttes i Madame Juels kaffehus i Læderstræde (senere i Regnegade/Sværtegade) i København, hvor de utfordret hverandre til å skrive dikt over oppgitte temaer. Selskapet hadde en felles litterær plattform i den klassiske litteraturen, signalisert ved selskapets senere motto: vos exemplaria græca (Winsnes 1924; Rahbek 1822).
  • skiønne Videnskaber] av fr. belles lettres/sciences. Betegnelsen ble benyttet på dansk fra midten av 1700-tallet, særlig om poesi og veltalenhet.
  • Nation] folk, fedreland (men ikke nødvendigvis en stat, for eksempel nordmenn/Norge, men ikke Danmark-Norge)
  • Patrioters] av gr. patriotes, landsmann; jf. også lat. patria, fødeland. Mot slutten av 1700-tallet gikk ordet fra å bety «en god borger» i staten til også å kunne bety «en som elsker sitt fedreland», som er den betydningen som i hovedsak legges i ordet her. I Danmark-Norge ville en god borger underforstått være en borger av staten Danmark-Norge, mens å være fedrelandspatriot kunne være knyttet til enten Danmark eller Norge.
  • Selskabet for de skiønne Videnskaber] Selskabet til de skønne og nyttige Videnskabers Forfremmelse («Det Smagende Selskab»), etablert i København i 1759, av blant andre professor J.S. Sneedorff og J.A. Cramer. Selskapet skulle arbeide for fremme av poesi og veltalenhet, blant annet gjennom utlysning av prisskrifter, hvor de beste ble trykt i en skriftserie. De første årene ble særlig læredikt oppmuntret, jf. kommentar til «Tullin« under.
  • Tullin] Christian Braunmann Tullin (1728–1765), en av Norges fremste poeter i perioden. Han er blant annet kjent for sine to store læredikt, «Om Søfartens Oprindelse og Virkninger» (1760) og «Om Skabningens Ypperlighed i Henseende til de skabte Tings Orden og Sammenhæng». (1763), begge skrevet som prisskrifter til Selskabet til de skønne og nyttige Videnskabers Forfremmelse («Det Smagende Selskab»).
  • Lukrez] Lukrets (Titus Lucretius Carus) f. ca 95 f.Kr., d. 55 f.Kr., romersk dikter kjent for sitt epikureiske læredikt om naturen, De rerum natura (Om tingenes natur).
  • Pope] Alexander Pope (1688–1744), engelsk forfatter og dikter. Utfoldet et bredt forfatterskap forankret i klassisk tradisjon, deriblant det berømte lærediktet An Essay on Man (1733–1734).
  • Bull] Hans Bull (1739–1783), norsk dikter. Skrev dikt om norsk natur og folk, som Landmandens Lyksalighed (1771), hvor han hyller den norske bonden og Elven Nids Udspring (1773), om naturen i Trøndelag.
  • von Abrahamson] Werner Abrahamson (1744–1812), dansk dikter og litteraturkritiker. Ivrig forkjemper for dansk språk og litteratur. Abrahamson hadde i 1769 skrevet lærediktet «Landsfaderen og Erobreren. En Priis-Digt» (1769), innsendt til en prisoppgave utlyst av det de såkalte Smagende Selskab i København. Skrev for og satt i redaksjonen til en rekke tidsskrifter, bl.a. Kritisk Journal og Kritisk Tilskuer sammen med Fasting. Fastings anmeldelse bidro til et brudd med Abrahamson og deres felles redaksjon av Kritisk Tilskuer, jf. innledende kommentar til anmeldelsen. Samme høst var Abrahamson med på å stifte det danske motstykket til det norske selskap, Det danske Litteratur-Selskab, hvor den nye litteraturen og Ewald ble fremholdt som mønstre.
  • Horaz] Horats (Quintus Horatius Flaccus, 65–8 f.Kr.), romersk forfatter. Særlig berømt for sine oder, som har stått som de fremste gjennom Vestens litteraturhistorie, men også for verssatirer, som ble sentrale i utviklingen av sjangeren. De horatiske satirene er typisk mildere, mer kåserende og observerende enn Juvenal (den andre store romerske satiredikteren) sine mer bitre og skarpe satirer.
  • Despreaux] Nicolas Boileau-Despréaux (1636–1711), fransk dikter, kjent bl.a. for sine Satires (1666). Boileau skrev også den innflytelsesrike poetikken L’Art poétique (1674), hvor han gjør Horats og antikkens forfattere til mønstre for god poesi. Fortælninger … poetiske] Det vil si epos: lange, fortellende heltedikt på vers.
  • Idyller] sjanger som betegner relativt korte dikt, gjerne med motiver fra et idealisert landliv. Dikteren Theokrit (200–t f.Kr.) regnes som sjangerens opphavsmann og ble sammen med Vergil og hans Bucolica (41–39 f.Kr.) de store forbildene innen sjangeren, som fikk en oppblomstring fra og med renessansen.
  • Gesners] Salomon Gessner (1730–88), sveitsisk dikter kjent for sine svermeriske hyrdedikt Idyllen (1756 og 1772). Fasting hadde i 1767 fått utgitt sin oversettelse av et hyrdespill av Gessner, Evander og Alcimna, i København. Ifølge forordet hadde han da oversatt Gessners samtlige verk (Fasting 1963, 21). I tillegg til Evander og Alcimna fikk han bare trykt oversettelsen «Et Malerie fra Syndfloden, ved Gesner: Semira og Semin» (i tidsskriftet Fruentimmer-Tidenden og Fredags-Selskabet nr. 38, 1767). Han står sannsynligvis også bak oversettelsen av Gessners skuespill Erast, trykt i Københavns Aftenpost 1773 (fra nr. 1).
  • Hamiltons] Sannsynligvis William Hamilton (1730–1803), som mellom 1764 og 1799 fungerte som britisk ambassadør til Napoli. Han var amatørgeolog og -arkeolog og medlem av The Royal Society. Før 1775 var hans brev til The Royal Society om bl.a. vulkanene Vesuv og Etna publisert.
  • Chaulieus] sannsynligvis Guillaume Amfrye de Chaulieu (1639–1720), fransk forfatter. Hans korrespondanse gikk helt eller delvis på vers og var utgitt som del av hans samlede verker på det tidspunkt Fasting skriver.
  • Anakreon] gresk dikter (ca. 570 f.Kr. – d. ca. 495 f.Kr) fra øya Teos. Kjent for sine lette dikt om piker, vin og sang.
  • Katul] Catull, (Gaius Valerius Catullus), romersk dikter fra Verona, som levde ca. 84–ca. 54 f.Kr. Kjent for sine kjærlighetsdikt til Lesbia, men har også hatt betydning som forbilde innen sjangre som elegi og epos.
  • Ino] «Ino, eine Kantate», av Karl Wilhelm Ramler (1725–98). Kantaten uttrykker Inos redsel for at sønnen hennes skal bli drept av sin far, Athamas, som er blitt gal. G.Ph. Telemann satte musikk til teksten ca. 1765.
  • Mesteren] Det er ikke klart hvem Fasting sikter til. Ingen nordmenn var på den tiden kjent for å ha forfattet kantater. Han kan ha ment danske Johannes Ewald, som på det tidspunktet hadde utgitt en kjent og folkekjær kantate i anledning Frederik 5.s død (1766), som ble spilt ved flere konserter i påfølgende år. Ewald samarbeidet etter denne suksessen med hoffkapellmester Sarti om flere kantater.
  • Marmontel] Jean-François Marmontel (1723–1799), fransk forfatter og encyclopedist. Han skrev flere populære operetter, deriblant Sylvain (1770) og Zémire et Azore (1771).
  • Martial] Martial (Marcus Valerius Martialis), romersk forfatter. Født i Spania ca. år 40, død ca. år 103. Levde store deler av livet i Roma. Særlig kjent for sine satiriske epigrammer, som han skrev i alt omkring 1500 av.
  • Tibul … Elegier] Tibull (Albius Tibullus), romersk forfatter som levde ca. 55–ca. 19 f.Kr. Kjent for sine kjærlighetselegier, samlet i to diktsamlinger om to kvinner han har ulykkelige forhold til, Delia og Nemesis. En elegi betegner en klagesang, opprinnelig fremført med akkompagnement av fløyte.
  • Ovid … Heroider] Ovids verk Heroides (heltinnebrev), som inneholder fiktive brev på vers fra 18 mytiske og historiske kvinner til sine menn eller kjærester. For tre av dem får vi også mannens svarbrev, i alt 21 brev. Brev i denne sjangeren ble tatt opp igjen i renessansen og barokken, i Danmark-Norge først utbredt etter 1770.
  • Stykker i Haandskrift] Det er ikke kjent hvilke tekster Fasting sikter til. Poetiske Samlinger innledes med en notis om at de trykte tekstene er et utvalg av dikt innkommet etter konkurranse blant medlemmene av Det norske Selskab. Et stort antall tekster av medlemmene fins nedtegnet i selskapets protokoll.
  • Axel Thordsen og Skiøn Valborg] Diktet «Axel Tordsen og skiøn Valborg», av Peter Harboe Frimann, se faksimile her. Basert på en middelaldervise, kjent fra Peder Syvs samling Danske Viser (1695). Den ble første gang trykt av A.S. Vedel i hans samling Hundrede Viser (1591) (Nyerup og Rahbek 1813, 425). Visen forteller om ridderen Axel og den vakre Valborg som kjemper en forgjeves kamp for å få hverandre. Etter mye renkespill og motstand, blir Axel drept og Valborg går i kloster. Handlingen foregår i Norge. Frimanns dikt er tilsvarende en lang fortelling om deres ulykkelige kjærlighet, utmalt i 47 strofer à seks verselinjer. Begge diktene har jambisk versfot og vekslende mannlig/kvinnelig enderim (abab). Der Frimann så avslutter med en kuplett (cc, kvinnelig rim), har visen et refreng på én linje. Denne folkevisen var i 1775 igjen blitt populær blant litterater, jf. Charlotte Biehls heroide i samme samling (faksimile her) og kommentar til «Brev fra Valborg» under. Jonas Rein, K.L. Rahbek og A.G. Oehlensläger skrev senere tragedier basert på historien (Winsnes 1924, 203).
  • Friman] Peter Harboe Frimann (1752–1839), prestesønn fra Nordfjord, fra 1769 student i København, senere diplomat. Var tilknyttet Det norske Selskab og utga flere dikt rundt midten av 1770-årene. Blant disse er prisdiktene «St. Synneves Kloster på Selløe» (1774) og «Horneelen, et Bierg Nordenfields i Norge» (1774).
  • Priis] Selskabet til de skønne og nyttige Videnskabers Forfremmelse («Det Smagende Selskab») hadde i 1774 utlyst en konkurranse i beskrivende eller malende poesi, som Frimann vant med diktet «St. Synneves Kloster på Selløe» (Winsnes 1924, 201–202).
  • skanderte] her: diktene er komponert rytmisk riktig, i tråd med versemålet
  • Engellændernes Poesie] Engelsk diktning sto sterkt i Danmark-Norge på 1700-tallet, selv om kunnskaper i engelsk språk ikke var like utbredt som tysk og fransk. Noen sentrale navn var James Thomson, Alexander Pope og Edward Young. Førromantikeren Young var særlig beundret i siste halvdel av 1700-tallet, med sin vektlegging av individets (gjerne melankolske) følelser og deres betydning for moral og erkjennelse. Den engelske poesien bidro til utbredelsen av rimfrie dikt og større vekt på «geniets» egne ideer fremfor regler, noe som var omdiskutert i Danmark-Norge. Skotten James Macphersons dikt om Ossian (1761–65), som forega å være ekte middelalderdikt, fikk også stor utbredelse og betydning for både form og motivvalg i diktningen. Videre kan Edmund Burkes avhandling om det sublime (1757) knyttes til en ny interesse for det «skrekkelige» og skremmende, slik man ser det i Frimanns fremstilling av fjellet «Horneelen». Hos Frimann gjenkjenner vi den melankolske følsomheten, kombinert med interessen for middelaldermotiver og folkeviser. Frimanns diktning fremsto dermed som mer «moderne» enn mange av hans samtidiges dikt, ikke minst i Det norske Selskab.
  • Kiæmpeviser] middelalderviser
  • Home] den skotske juristen og forfatteren Henry Home (1711–1776) og hans verk Elements of Criticism (1762). Her argumenterer han for sammenhengen mellom følelser og estetikk.
  • Sulzer] Johann Georg Sulzer (1720–1779), sveitsisk matematiker og filosof. Utga flere verk om kunst og skjønnhet, hvorav hovedverket er et estetisk leksikon, Allgemeine Theorie der schönen Künste (1771–1774).
  • Bonmots] vittigheter
  • Magtsprog] befalinger
  • la Fontaine] Jean de La Fontaine (1621–1695), fransk forfatter kjent for sine fabler på vers (utgitt 1668–1694). Fasting sikter nok her til hans samling av erotiske fortellinger, Contes et nouvelles en vers (1665–1674), jf. kommentar til «Bokaz« under.
  • Bokaz] på den tiden en tysk form av navnet Boccaccio. Giovanni Boccaccio (1313–1375), dikter fra Firenze, mest kjent for novellesamlingen Dekameronen (utg. 1348–53). Mange av disse fortellingene har erotisk innhold.
  • Racine] Jean Racine (1639–1699), fransk tragedieforfatter. Tilhørte klassisismen i fransk litteratur, som dyrket idealene fra klassisk gresk litteratur, deriblant tragediediktningen, jf. kommentar til «Euripides» under. Racines tragedie Phèdre var et viktig forbilde for Fastings tragedie Hermione (1771, utgitt 1772) (Aarset 1999).
  • Euripides] Evripides (480–406 f.Kr.), gresk tragedieforfatter. Både Racine og Evripides skrev en tragedie om den lidenskapelige kvinnen Faidra fra gresk mytologi, jf. kommentar til «Racine» over.
  • er overskrevet] har overskriften
  • Den ringe Stands Fordeele] Lærediktet «Den ringe Stands Fordele», se faksimile her (fra s. 21; bokhylla.no). Diktet er på 50 strofer à fire verslinjer, på aleksandriner (jambisk trimeter). Diktet har bl.a. Horats’ satire nr. 1 som forelegg og hyller allmuens enkle liv, mens de formuendes luksus får unngjelde.
  • Ove Gierløv Meyer] Ove Gjerløw Meyer (ca. 1742–1790), norsk forfatter, jurist og teolog fra Fredrikshald (Halden). Medstifter av Det norske Selskab i 1772, sammen med blant andre Fasting, og medutgiver av Poetiske Samlinger. Forkjemper for et norsk universitet. Flyttet i 1778 tilbake til Norge.
  • Nec levis ambitio … ] «Aldrig tom Ambition eller Hæderens sminkede Maske,/ Aldrig Lysten til Guld vinked dem fra deres Vej» (Ovid 1945). Fra Ovids ufullførte mytologiske verk Fasti (bok 1 (januar), v. 303–304), med utgangspunkt i merkedager i den romerske kalenderen, skrevet ca. 8 e.Kr.
  • den lærde Republik] den lærde offentligheten, (det forestilte) fellesskapet av vitenskapsmenn. Uttrykket stammer fra fransk (1600-tallet), république des lettres.
  • Undersøgelse … ] Innlegg i debatten om et norsk universitet i Norge (Gjerløw Meyer var for), utgitt i København 1771. Faksimile her (bokhylla.no).
  • endnu en Undersøgelse] Besvarelse paa Indvendinger mod et Academies Oprettelse i Norge, utgitt i København 1771.
  • Vilhelmine … Thümmel] Moritz August von Thümmel, Vilhelmine. Et prosaisk komisk Digt. Oversat af det Tydske, ved O.G.M., Møller, København 1773.
  • Tale] ikke kjent. Gjerløw Meyer holdt en tale ved den offisielle stiftelsen av Det norske Selskab 30. april 1774 (bevart i selskapets protokoll; opptrykt i Norske Selskab 1935, 77–80), men denne synes ikke å passe helt med innholdet Fasting skisserer.
  • Stifter] Meyer blir regnet som initiativtaker til og stifter av Det norske Selskab (1772).
  • Apol og Minerva] guddommer for både kunst og vitenskap i henholdsvis gresk og romersk mytologi. Fasting sikter her til at Apollon særlig forbindes med diktekunsten, og Minerva med visdom.
  • Vittighed] her: god forstand
  • Skiønsomhed] god dømmekraft
  • Indbildningskraften] fantasien, forestillingsevnen
  • Stympere] stymper: sløving, stakkar; en som (f.eks.) er håpløs i et fag eller en ferdighet
  • Alexanders] Århundrene mellom Aleksander den stores død (323 f.Kr.) og ca. 30 f.Kr. omtales i dag som hellenismen. Den var kjennetegnet av en spredning av gresk kultur så langt øst som India, og særlig vest til dagens Italia/Romerriket. Blant sentrale, greske forfattere fra denne perioden finner vi Theokrit (kjent for sine idyller) og komedieforfatteren Menander. Også andre greske kunstformer, som skulptur, var nyskapende og innflytelsesrike.
  • Olympias] gresk for olympiade, fireårsperiode. I antikken benevnelse på perioden mellom to olympiske leker. Benyttet som tidsmarkør for historiske hendelser.
  • Apostroph] apostrofe. Påkallelse/henvendelse i et dikt, som i første linje av Gjerløw Meyers dikt: «Stiig Høyheds Slave kun! bliv stor! tving Modgangs Bølger!».
  • Phedons] Venn av diktets jeg-person, som er fortvilet over ikke å ha blitt en så stor mann som han ønsket (se s. 26).
  • Cæsur] cesur, en pause i en verslinje. Vanligvis plassert midt i verslinjen i aleksandrineren (etter tre jamber/seks stavelser). S. 35, v. 2 … o.s.v.] Utgjør det meste av tre strofer med livsvisdom, lagt i munnen på en gammel mann. Hans råd for å bli lykkelig i livet er å bli ved sin lest. Faksimile her.
  • Ode til Søvnen] Faksimile av diktet her.
  • P.H.Fr.] Peter Harboe Frimann (1752–1839), se kommentar til «Friman« over.
  • Lunas] månens
  • afvende] hindre, avverge
  • Faunens] fauner var i romersk mytologi halvguder, knyttet til vinguden Bacchus. Fremstilles i kunsten med spisse ører og hale, gjerne i ferd med å antaste en nymfe, spille eller danse.
  • de øvrige] Samlingen inneholder også diktene «Axel Tordsen og skiøn Valborg» og «Tanker ved en Flod. En Rhapsodie» av Frimann.
  • Billede af Harpax] fremstillingen av Harpax i begge strofene på s. 45.
  • Priisskrifter] skrift, som har vunnet en utlyst prisoppgave
  • Selskabet] Det norske Selskab
  • største Lovgiver paa Parnas] De følgende sitatene er av Horats, som i sin poetikk, Ars Poetica (ca. 18 f.Kr.), ga regler for diktekunsten. Parnass er «diktningens høyborg», etter fjellet Parnassos, hvor Apollon og musene holdt til ifølge gresk mytologi.
  • Licuit semperqve … nomen] Sitat fra Horats’ Ars Poetica, v. 58–59: «Det har stått en fritt, og vil alltid gjøre det, å sette i omløp et ord som er preget med samtidens stempel» (Horats 1997, 21).
  • Fingere cincturis … detorta] Sitat fra Horats’ Ars Poetica, v. 50–53: «det [kan] nok lykkes å danne ord som den erkekonservative Cethegus-slekten aldri har hørt. […] nydannede ord vil få hevd dersom de kan føres tilbake til greske kilder» (Horats 1997, 21).
  • Tanker ved en Flod …] Faksimile av diktet her
  • afbrudte Tanker] Christian Braunmann Tullins (1728–1765) Afbrudte Tanker om adskillige Materier, i alfabetisk Orden er en samling korte, fragmentariske betraktinger over ulike temaer. Disse tekstene ble utgitt først etter Tullins død, i Samlede Skrifter (1770–1773; bd. 2 og 3).
  • Fortienester] fordeler, rosverdige trekk
  • Rochefaucaults Maxime] François de La Rochefoucauld (1613–1680), fransk forfatter, kjent for sine maksimer og aforismer. Maksimen Fasting gjengir er: «On ne plait pas long-temps, quand on n’a qu’une sorte d’esprit» (dvs.: man morer ikke lenge, når man bare har én type vidd).
  • Boileau] Nicolas Boileau-Despréaux (1636–1711), fransk dikter.
  • Racine] Jean Racine (1639–1699), fransk dramatiker.
  • fornøye og undervise] henspiller på å blande «utile dulci» (det nyttige med det behagelige), idealet for poesi formulert av Horats i Ars Poetica, v. 343 (ca. 18 f.Kr.).
  • det Almindeliges] alles; det vil si den allment utbredte oppfatningen
  • lykkelig] dyktig, utmerket
  • Foraaret …] Faksimile av diktet her
  • Nunc omnis ager …] Fra Vergils Bucolica, ekloge 3, l. 56–57: «Hver eng, hvert tre skyter knopper; nå er skogene grønne, nå er den vakreste tiden av året» (oversatt etter Vergil 1999, 41). Det samme sitatet innleder Thomsons dikt «The Spring», som er Colbiørnsens forbilde (se kommentar til «Thompson« under).
  • alt hvad … Colbiørnsen] Se kommentar til «hans Forfædre» under. Fasting kan også ha siktet til Colbjørnsens brødre, Jacob Edvard og Christian. Jacob Edvard var medlem av Det norske Selskab (Winsnes 1924, 189–93).
  • Thompson] James Thomson (1700–1748), skotsk dikter. Skrev diktet «The Spring» (1728), som inngår i diktsyklusen The Seasons (1726–1730). Diktet er skrevet på blankvers og inneholder skildringer av natur, landliv og kjærlighet om våren. Det ble svært utbredt og etterlignet i Europa på 1700-tallet.
  • Kleist] Ewald von Kleist (1715–1759), tysk dikter. Mest kjent for sitt dikt Der Frühling («Våren», fra 1749), skrevet på heksameter.
  • Patriot] jf. kommentar til «Patrioter» over. Fasting setter her opp ordet som en motsetning til en kosmopolitt/verdensborger. Igjen er hovedbetydningen «en som elsker fedrelandet». Siden Fastings anmeldelse gjelder nordmenns litteratur utgitt i Danmark, ligger det en klar spenning i hans bruk av ordet og appellen til «enhver Patriot» om å kunne sette seg inn i behovet for å skildre hjemlige motiver: Fremmer han norsk eller dansk-norsk litteratur?
  • de Belloy] sannsynligvis Pierre-Laurent Buirette de Belloy (1727–75), skuespiller, dramatiker og medlem av det franske akademiet fra 1772.
  • Ertsen] malmen
  • Vidiens] vidjens
  • Najaden] vannymfe (i gresk-romersk mytologi)
  • «At Agermanden …»] «White thro’ the neighb’ring fields the sower stalks,/ With measur’d step; and liberal throws the grain/ Into the faithful bosom of the ground:». Fra Thomsons «The Spring», v. 44–46.
  • Leyligheder] her: steder
  • Forfatteren af Maydagen] Christian Braunmann Tullin (1728–1765), norsk dikter. Et av hans mest kjente dikt er «Majdagen», skrevet til bryllupet mellom Morten Leuch (Bogstad gårds eier) og Mathia Collett, 6. mai 1758 i Christiania. Diktet skildrer hvordan dikterjeget søker ut av byen en vårdag, mot landet og naturen, som skildres i henførte vendinger. Det kulminerer i en hyllest av Gud, før diktet ender i en mer personlig henvendelse til brudeparet. For flere opplysninger om dette diktet og Tullins forelegg, se Harald Norengs kommentarer i Tullins Samtlige skrifter (1972), bind 1, 221–27.
  • Urt] plante
  • qvæstet] kvestet, det vil her si: knust
  • Leerets] leirens, jordens
  • nærig Melk] dvs. næring
  • nye Spirers Sæd] her: avling (særlig brukt om korn)
  • Klippens Marv] «fjellets marg»; et bilde på vannet som kommer ut fra fjellets indre, renner ned fra åsen til dalen og suges opp av plantene der.
  • Hvo] hvem
  • Sev] sevje. Winsnes (1924, 199) peker på at formen «sev» hos Colbjørnsen kan være påvirket fra fransk «sève», som forekommer ofte i vårdiktet i St. Lamberts Les Saisons.
  • Ild … Ligevægt] I antikkens Hellas ble naturen delt inn i fire elementer: ild, vann, luft, jord. Verdens utvikling og opprettholdelse var avhengig av likevekt mellom disse elementene. Elementene som forklaringsmodell på fysiske, kjemiske og medisinske prosesser og tilstander var utbredt også på 1700-tallet.
  • flakte] kløyvde, slo sprekk i
  • 6te Vers] verslinjen «Og misundt Skiønheds Pragt …», som Fasting har uthevet. Det er uklart hva som er subjekt og objekt i setningen. Meningen skal sannsynligvis være at den bare jorden («vanskabt Krop») motsetter seg at de vakre plantene skal trenge gjennom overflaten.
  • med Lykke] på en god måte
  • Droslens] trostens
  • Aabreds] elvebredds
  • forandret den første halve Cæsur] Fasting har her skrevet «Hvor skiøn er Skoven ey?», i stedet for «Hvor yndig Skovens Dragt!», som det står i originalen, se faksimile.
  • Virgils parturit arbos] (alle) trær grønnes, eg. trærne «føder», av lat. partiturio, (være i ferd med å) føde. Fra Vergils Bucolica, ekloge 3, v. 56, se kommentar til «Nunc omnis ager» over.
  • Ympe] kvist, skudd
  • forlade deres Mooser] På 1700-tallet var det fortsatt en utbredt forestilling at trekkfugler, først og fremst svaler, overvintret i myrer (moser) eller på bunnen av innsjøer.
  • betrygger] sikrer. Med andre ord: Ingen kan gjøre noe for å sikre at frøet overlever og spirer.
  • forstrække] gi, forsyne
  • Vitterhets Arbetan] Diktsamlingene Witterhets Arbeten I og II, utgitt i Stockholm i 1759 og 1762 av Hedvig Charlotta Nordenflycht, Gustaf Fredrik Gyllenborg og Gustaf Philip Creutz («Gustaf Fredrik Gyllenborg», SBL).
  • Poem over Vinteren] sannsynligvis «Vinter-Qväde» av Gustaf Fredrik Gyllenborg, utgitt i Witterhets Arbeten I (1759). Diktet inngikk i en diktsyklus over årstidene. Det er preget av nordisk og svensk patriotisme («Gustaf Fredrik Gyllenborg», SBL).
  • veeget] veket tilbake for
  • hans Forfædre] Hans grandonkler, trelasthandlerne Peder og Hans Colbjørnsen i Fredrikshald (Halden), var sentrale i motstanden mot svenskekongen Karl 12.s angrep på byen og Fredriksten festning i 1716. Hans grandtante, prestefruen Anna Colbjørnsdatter på Norderhov i Lier, fikk også et heltery i samme krig. En svensk avdeling ble innkvartert hos henne, men ved å få sendt hemmelig bud til en norsk hæravdeling bidro hun til at de svenske soldatene enten ble drept eller tatt til fange av nordmennene i det såkalte «Svenskeslaget» på prestegården den 29. mars.
  • Søvnen] Faksimile av diktet her
  • Vessel] Johan Herman Wessel (1742–1785), norsk dikter og dramatiker fra Vestby. Sentralt medlem i Det norske Selskab i København.
  • Duunvinget … Zarine] Fra akt 5, scene 1 i Johan Nordahl Bruns Zarine (1772), den første tragedien skrevet av en nordmann som ble oppført. (Stryange er en person i stykket.) Stykket ble skrevet i fransk klassisistisk tradisjon. Det vakte stor begeistring hos publikum og vant pris for beste tragedie. Wessels komedie Kierlighed uden Strømper (1772), regnes som en parodi på dramaer av denne typen, og kanskje særlig på Zarine og Fastings Hermione (1771) (Aarset 1999, 136–38).
  • Skarron] Paul Scarron (1610–60), fransk forfatter. Skrev burleske parodier på høyverdig litteratur, særlig heltedikt, samt komedier og romaner.
  • Ludvig den 14des] «Solkongen» Ludvig 14. av Frankrike (1638–1715), som regjerte fra 1643.
  • Sottiser] pinligheter, støtende dumheter
  • Holbergs] Ludvig Holberg (1684–1754), dansk-norsk forfatter, bl.a. kjent for sine komedier.
  • Skuepladsen] teateret
  • Maintenon] Françoise d’Aubigné, marquise de Maintenon (også Françoise Scarron eller Madame de Maintenon) (1635–1719), gift med Paul Scarron mellom 1652 og 1660, senere Ludvig 14.s annen hustru. Wessel ble gift i 1780.
  • hans Grumme] det vil si: «hans grumme elskede», hans ubarmhjertige elskede (som avviser ham). «Grumme» er et substantiv Wessel lager her av adjektivet «grum». I originaltrykket står «grumme» (uten stor forbokstav) (Poetiske Samlinger 1775, 96).
  • Citheres] Navn kjent fra fransk romantisk og erotisk litteratur. (Etter Kythera, den greske øya hvor kjærlighetsgudinnen Afrodite skal ha blitt født.)
  • Vraae] krok
  • Haandskrift] Dette manuskriptet er ikke kjent i dag. Søvnen som tema for en ode var tidligere benyttet av f.eks. Tobias Smollett («Ode to Sleep», 1760).
  • i Boileaus Sprog] Refererer til Nicolas Boileau-Despréauxs (1636–1711) poetikk, L’Art poétique (1674). Stedene om oden, «Atleterne i Pisa» og «Akill blodig til Troja» er hentet fra Chant II [sang nr. 2], v. 58–64.
  • – – un baiser …] « – – et kyss plukket på Iris’ lepper». Fra Boileaus L’Art poétique, Chant II [sang nr. 2], v. 68.
  • Kalkoner] kalkuner. Det var en utbredt anekdote at Boileau skulle ha blitt kastrert i sin barndom, av en kalkun. Det skulle forklare hvorfor Boileau mislikte jesuitter, som var de som hadde introdusert kalkuner i Frankrike. I stedet skal årsaken til kastrasjonen ha vært et mislykket kirurgisk inngrep. Hans manglende erotiske manndom ble benyttet som forklaringsmodell for hans litterære produksjon, preget av satire, snarere enn kjærlighet.
  • August] den romerske keiser Augustus (63–14 f.Kr.). Han nevnes i flere av Horats’ oder, men hylles særlig i ode IV. 2, 5, 14 og 15.
  • Puurløg] Ordet ble brukt om både purre og gressløk. Det er ikke kjent at Horats skrev en ode til purren eller gressløken. Derimot skrev han en epode om hvitløk (Epode nr. 3).
  • Brev fra Valborg …] Biehls valg av sjanger (heroide) var originalt. At Valborg skriver til en venninne, og ikke til Aksel, bryter dessuten med sjangerkonvensjonen for heroide, men var nødvendig av hensyn til historien (Alenius 1987, 104). Om Axel og Valborg, se kommentar til Frimanns dikt «Axel Thordsen og Skiøn Valborg» over.
  • Charlotta Dorothea Biehl] dansk dikter, dramatiker og oversetter (1731–1788).
  • Ovids Heroider] Ovids verk Heroides (heltinnebrev). Inneholder fiktive brev på vers fra 18 mytiske og historiske kvinner til sine menn eller kjærester. For tre av dem får vi også mannens svarbrev, i alt 21 brev. Brev i denne sjangeren ble tatt opp igjen i renessansen og barokken, i Danmark-Norge først utbredt etter 1770.
  • Popes brev …] Alexander Popes «Eloisa to Abelard», utgitt 1717. Pope benytter middelalderhistorien om den ulykkelige kjærligheten mellom Heloise og hennes lærer Abelard. Formen er etter Ovids Heroides.
  • første originale Heroide] Tycho Brahe skrev riktignok en heroide i 1594, med sin søster som brevskriver, men denne var på latin. Omkring 1770 kom sjangeren gradvis på mote igjen i København, gjennom oversettelser av Ovids heroider (Alenius 1987, 101–104). Etter Biehls heroide fulgte flere dansk-norske forfattere opp med heroider med nordiske heltinner som brevskrivere. I en liste Fasting gjorde over egne tidlige dikt, som i dag er tapt, fins det to titler som etter alt å dømme er oversettelser av heroider, én etter Ovid («Hero til Leander») og én etter Pope («Heloise til Abelard») (NBO Ms 4to 2580).
  • Alexandrinere] fransk versemål bestående av seks jamber per verselinje, med en cesur (pause) etter tredje jambe.
  • Nøysomhed] Faksimile av diktet her
  • multa petentibus …] Horats, fra Oder, bok III nr. 16, l. 42–44: «De som ønsker seg mye, savner mye. Lykkelig er den som Gud med nøysom hånd har gitt nok» (oversatt etter Horats 2004, 187).
  • Kresus] Krøsus, eller Kroisos, konge i Lydia (i dag vestlig del av Tyrkia) på 500-tallet f.Kr. Han var berømt for sin enorme rikdom. Skal ha blitt reddet fra å bli brent på bål. Historieskriveren Herodot har skildret Krøsus’ liv.
  • Phedon] Se Ove Gjerløw Meyers dikt, «Den ringe Stands Fordele».
  • Kolbert] Jean-Baptiste Colbert (1619–1683), fransk finansminister under Ludvig 14. Kjent for å ha reddet Frankrikes finansielle situasjon og utvikling, og for selv å ha vært en hardt arbeidende mann.
  • Simpelhed] enkelhet
  • partiske] Henviser til at Fasting selv var medlem av selskapet han anmelder skriftene til.


[Om Provinzialblade]

Tidsskriftet Provinzialblade ble utgitt ukentlig av Claus F. Fasting i Bergen mellom 1778 og 1781. Det ble trykt på H. Dedechens Efterleverskes trykkeri, i oktavformat. Opplaget er ikke kjent, men kan ha vært opptil 200–300 eksemplarer, noe som vil ha vært et relativt høyt opplag (Nøding 2012, 58). Tidsskriftet ble distribuert til København, Trondheim, Kristiansand, Skien, Larvik, Christiania og kanskje Stavanger, i tillegg til Bergen (opplyses på kolofonside i Provinzialblade 1779–1781). Tidsskriftet regnes som et av Norges fremste på 1700-tallet.

Navnet Provinzialblade har vært tolket som en selvironisk tittel over et tidsskrift utgitt av en bergenser hjemvendt fra hovedstaden. Sannsynligvis har det vært tenkt som en mer nøytral betegnelse på et tidsskrift utgitt utenfor København og skrevet primært for lesere utenfor hovedstaden. Tittelen Provinzialblade («Provinzialblätter») ble i Tyskland utbredt fra 1780-tallet for magasinlignende tidsskrifter utgitt i ulike provinshovedsteder. Noe tidsskrift med denne tittelen før 1778 er likevel ikke funnet, så det er fortsatt uklart om Fasting kan ha hatt utenlandske forbilder for sitt tittelvalg.

I ettertiden har tidsskriftet noe misvisende blitt karakterisert som et såkalt spectator-tidsskrift, etter modell av det engelske tidsskriftet The Spectator (1711–12). Tidsskriftets mangfoldige innhold plasserer det snarere innenfor magasin-sjangeren, jf. kommentar til «Indholden» nedenfor.

  • hos Holberg] Pernille sier i Holbergs komedie Julestuen (scene 12): «Ach den dejlige Fugl Phoenix! Andre Fugle er kun Carnalier at regne mod den.»
  • Kanailler] simple vesener
  • Fugl Phoenix] Fønix er i gresk mytologi en hellig fugl, som hvert 500. år brenner opp og fødes på ny i asken.
  • siger Boileau] I den franske dikteren N. Boileaus «Satire IX» (1667) står det: «Un clerc pour quinze sous, sans craindre le holà!/ Peut aller au parterre attaquer Attila/ Et si le roi des Huns ne lui charme l’oreille/Traiter de Wisigoths tous les vers de Corneille.» (Oversatt: «En funksjonær kan for femten sous, uten å frykte et ‘stopp der!’/Dra til parterret og angripe Attila/Og hvis hunernes konge ikke behager hans øre/Behandle alle Corneilles vers som visigoter.»)
  • Parterret] publikummet i de rimelige (stå)plassene på gulvet i teatersalen
  • Attila] hunernes konge mellom 434 og 453 e.Kr. Erobret store områder i Øst- og Mellom-Europa i sin regjeringstid, men riket gikk i oppløsning etter hans død. Attila, roi des Huns er en tragedie om ham, skrevet av P. Corneille (1667).
  • Korneilles] Pierre Corneille, fransk dramatiker (1606–1684). Tilhører den franske klassisismen og skrev sine dramaer på vers (aleksandrinere).
  • Visigother] Visigoter, eller vestgotere, var et germansk folkeslag som på 300-tallet og 400-tallet ble drevet vestover av hunerne fra dagens Romania til Spania.
  • de Viises Sten] Betegnelse på et stoff som alkymister i middelalderen forsøkte å fremstille. Det skulle kunne forvandle uedle til edle metaller, som sølv og gull.
  • alleene] Fasting var eneste redaktør av tidsskriftet. Han skrev, oversatte eller redigerte de fleste tekstene selv.
  • uden Bøger] I 1778-årgangen henter han et stort flertall av tekstene fra en rekke tidsskrifter og bøker, både med, men særlig uten, kildeangivelse. Bergen hadde ikke noe offentlig bibliotek, eller leiebibliotek, men Fasting har nok hatt tilgang til noen private boksamlinger. Han kan også ha lånt nye bøker for omtale av bokhandlere, slik det var praksis for blant tidsskriftredaktører i København. Fasting opparbeidet seg etter hvert et godt bibliotek. Han ble fra 1779 medlem av Bergens leseselskap, noe som innebar at han jevnlig fikk tilsendt nye bøker til gjennomlesning. hermeneutiske Midler] hjelpemidler til å forstå og tolke tekst
  • Originaler] her: tekster skrevet av Fasting
  • en Trediedeel Originaler] Antall titler Fasting etter alt å dømme har skrevet selv, utgjør omkring en fjerdedel i denne årgangen, hvis man regner alle hans epigrammer i nr. 41 under ett. I tillegg skrev han stedvis om betydelig på de oversatte tekstene, dels forsynte han dem med innledninger og avslutninger. De øvrige tekstene er i hovedsak hentet fra relativt nye bøker og tidsskrifter, mens en håndfull tekster er innsendt.
  • historisk] dvs. historiske fortellinger og skildringer
  • Den gamle Robert] mannen Montesquieu kjøper fri, ifølge historien om ham i Provinzialblade nr. 29–30, 1778. Se også kommentar til «Bladet om Montesquieu» nedenfor.
  • Kaptain Randal] Den fattige kaptein Randall, som hertugen av Montague bestemmer seg for å gi økonomisk underhold, i historien «Hertugen av Montagu» i Provinzialblade nr. 45, 1778.
  • et Hamborger Ugeskrift] ikke identifisert
  • Poesierne] De fleste diktene i Provinzialblade er skrevet av Fasting, eller oversatt av ham.
  • Manna eller Græs-Hopper] allusjon til Det gamle testamentet (2. Mosebok). Da israelittene sultet i ørkenen etter utgangen fra Egypt, lot Gud manna falle fra himmelen. (Det var noe som «liknet korianderfrø og var hvitt, og det smakte som honningkake», kap. 16. v. 31). Før utgangen av Egypt ble landet angrepet av digre gresshoppesvermer, som ble tolket som Guds straff for at israelittene ble holdt som slaver av farao (2. Mosebok kap. 10, v. 4–15).
  • hængt Skiltet ud] «åpnet butikken», det vil si startet tidsskriftet Haver nogen noget at sige …] Fra Danmark-Norges kirkeritual ved lysning til bryllup: «Dersom nogen haver noget der udi at sige, hand sige det i Tide, eller siden tie stille» (1685, 316).
  • Bettelstaven] tiggerstaven
  • Fordeel] økonomiske fordel, gevinst
  • Voltaire] François-Marie Arouet Voltaire (1694–1778), fransk forfatter. Fasting publiserte tekster om og av Voltaire i Provinzialblade for 1778.
  • Negotien] handelen
  • Mentors Reyser] «Mentors Reyser eller Den almindelige, og private Lyksalighed. Et Fragment». En filosofisk fortelling av Fasting, trykt i Provinzialblade nr. 12–13, 1778. Filosofen Mentor, som leter etter lykken, reiser til Paris og snakker med Voltaires motstandere. Han drar videre til Ferney og besøker Voltaire, som forsvarer sitt forfatterskap, som har gjort ham til en bekymret mann. Navnet «Mentor» henspiller på læreren til Telemakhos, Odyssevs’ sønn, gjort særlig kjent og populær på 1700-tallet ved Fénélons roman Télémaque (1699). Ifølge Fastings fotnote er fortellingen skrevet som svar på Abbed Bianchis Betragtninger over den almindelige, og private Lyksalighed (1774), oversatt fra italiensk av Charlotta Dorothea Biehl. Fasting skal ha møtt abbeden, diskutert boken med ham og gitt en skriftlig respons på den (oversatt til fransk og italiensk) (Fasting 1968, 50).
  • Abderiterne] «Abderiterne. En meget sandsynlig Historie». Oversettelse av C.M. Wielands satiriske roman om provinsialisme, Die Abderiten. Eine sehr wahrscheinliche Geschichte. (Utgitt først som føljetong i Der teutsche Merkur i 1774, senere som bok). Trykt i Provinzialblade nr. 19–20, 25–26 og 46–47, 1778. Føljetongen fortsatte i 1779.
  • Kina] Fasting hadde trykt oversatte utdrag av Corneille de Paws reisebeskrivelse fra Kina, Recherches philosophiques sur les egyptiens et les chinois (1773) i Provinzialblade nr. 31 og 49–50, 1778. På 1600- og 1700-tallet var interessen for Kina stor, som følge av økt handel med landet. Det ga seg utslag både i import og etterligninger av kunst, porselen, interiører og hageanlegg, interesse for kinesisk filosofi og kultur, samt reiseskildringer fra Kina, og selvfølgelig: den nye motedrikken te. Ostindiske kompanier, som særlig importerte te og porselen, ble etablert i flere land på 1600-tallet. I Danmark ble det første etablert i 1616, med base i indiske Trankebar fra 1620 og i Kanton fra 1732. København ble sentrum for Kina-handelen i Danmark-Norge og Norden. En del nordmenn var likevel sysselsatt i Kina-farten, og handelen inspirerte til ny tekstil- og porselensindustri, arkitektur og kunst i Norge (Huitfeldt 2002; Clemmensen og Mackeprang 1980).
  • Provinzroser] Rosa gallica, sydeuropeisk buskrose, oppkalt etter den franske byen Provins, sydøst for Paris (rose de Provins).
  • K. for C.] Fasting skrev konsekvent Kristus (så vel som en rekke andre utenlandske ord og personnavn) med «K», ikke med «C», som var det vanlige. I Provinzialblade forkommer «Kristus» første gang i nr. 7 (Fasting 1968, 29). Det resulterte i et anonymt leserinnlegg i Bergens adresseavis, Efterretninger Fra Addresse-Contoiret i Bergen i Norge, for 21. februar 1778, hvor Fasting anklages for blasfemi. I tillegg til skrivemåten, var innsenderen opprørt over at Kristus nevnes på lik linje med Sokrates. Fasting kom med et motinnlegg samme sted den 28. februar, som så ble besvart uken etter.
  • Crimen læsæ Majestatis] majestetsforbrytelse. En viktig del av dansk-norsk straffelov etter eneveldets innføring (1660). Forbrytelser mot kongen kunne etter Christian 5.s norske lov (1687, 6. bok, kap. 4, art. 1) i verste fall straffes med avhugning av høyre hånd, halshugning og partering, hvorpå kroppen ble lagt på hjul og steiler. Grevene Struensee og Brandt ble henrettet etter denne paragrafen i 1772.
  • Bladet om Montesquieu] Provinzialblade nr. 29–30, 1778, inneholder en historie om Montesquieu, som kjøper fri en mann fra slaveri. Den er hentet fra tidsskriftet Mercure de France, mai 1775, s. 197–204. Der har den tittel «Acte de bienfaisance» og forfatteren oppgis å være hr. Mingard. Fasting forsvarer Montesquieu, ikke minst på grunn av velgjerningen som gjengis i historien, og avslutter retorisk: «Naar en Skurk, som skriver mod Montesqvieu, er rettroende, og den beste, og klogeste blant Mennesker er en Kietter, hvem ønsker da ey at være det sidste?».
  • Landhusholdning] landbruk
  • in Natura] i naturen
  • Gak De bort …] allusjon til Lukas kap. 10, v. 37 i Det nye Testamentet, hvor Jesus sier: «Saa gack bort og giør du ligesaa» (sitert etter 1699-oversettelsen). Oppfordringen kommer som avslutning på historien om den barmhjertige samaritaner.
  • Brygdefangst] fangst av brugde (haiart).
  • mane … signe … vise igjen] Ulike svartekunster, som å ha makt over ånder, demoner (mane), beskytte med magiske formler eller gester (signe), skaffe tilbake/påvise på overnaturlig måte (vise igien).
  • Skamskrifter] skrift som er et angrep på eller hån av (særlig) en person
  • i Dyrs Lignelse] i form av dyrefabler. Fabelen var en utbredt satirisk sjanger på 1700-tallet, hvor aktuelle personer kunne ikles dyreroller, og dermed diskuteres og latterliggjøres, uten å gjøre det åpent. Fabelsjangeren var likevel ingen sikkerhet mot straffeforfølgelse. Giør Partier, skaf Dem Stemmer] Skaffe seg støttespillere i ulike saker. Danmark-Norge hadde ikke et parlamentarisk politisk system, som i England, hvor man hadde politiske partier og valg på politikere.
  • Aretin] Pietro Aretino (1492–1556), italiensk forfatter og satiriker. Jean Freron] sannsynligvis Élie Catherine Fréron (1718–76), fransk journalist, forfatter og tidsskriftredaktør. Han var en sentral representant for motopplysningen i Frankrike, og én av Voltaires argeste motstandere. Voltaire skrev flere satiriske epigrammer om «Jean Fréron».
  • Indholden] Innholdet av Provinzialblade er langt på vei slik Fasting skisserer det her. I tillegg publiserte han fiksjonsfortellinger på prosa. Blandingen av disse ulike teksttypene og emnene er typisk for tidens tidsskriftsjanger kalt «ugeblader av blandet innhold» eller «magaziner».
  • Avhandlinger] artikler
  • Landhusholdningen] landbruket
  • Epigrammer] korte, fyndige dikt, gjerne med satirisk innhold
  • Udtoge] utdrag
  • Konsterne] de ulike vitenskapene eller fagområdene
  • Provinzerne] Landsdeler, særlig utenfor hovedstaden og de store byene. Tidsskriftet ble distribuert til minst seks byer i tre (kanskje alle 4) av Norges stiftamt, samt København, jf. kommentar til «Provinzialblade» over.
  • 1 Rdlr 32 Sk] 1 Rigsdaler og 32 Skilling. Beløpet tilsvarer om lag 1000 kr i dag (2012).
  • Prænumeration] forhåndsbestilling
  • Subskribenterne] de som subskriberte på tidsskriftet, det vil si forhåndsbestilte det. Subskripsjon var en måte å finansiere utgivelser på som ble introdusert fra England av Ludvig Holberg, og utover på 1700-tallet ble svært vanlig i Danmark-Norge. Ved å samle en liste over personer som bandt seg til å kjøpe en bok eller et tidsskrift, var utgiveren sikret finansieringen. Til gjengjeld kunne listen over subskribenter bli trykt i boken/tidsskriftet, og på den måten gi subskribentene offentlig anerkjennelse for sin sjenerøsitet. Slike trykte subskripsjonslister fins ikke for Provinzialblade.
  • Udgiveren] Fasting. Selv om Fasting aldri opptrer under eget navn i Provinzialblade, var det allment kjent at han var forfatter og utgiver av tidsskriftet.


[Responsum over Skuespil]

I dette essayet gjennomgår Fasting et tysk teologisk fakultets fordømmende utredning om skuespill, samt et motinnlegg som har kommet mot det. Deretter tar han selv til motmæle og harselerer over teologenes konklusjoner. Fasting hadde vært engasjert i teaterlivet i København, gjennom oversettelser av skuespill. Han skrev også egne stykker, men lyktes ikke med å få oppført et før i 1788 (Actierne, eller de Rige).

Under Christian 7. var teateret en populær kunstform og møteplass for hoffet og blant Københavns borgere. I Norge ble de første private teaterselskapene opprettet fra slutten av 1700-tallet. Teater hadde likevel en tvilsom status både fra offisielt hold og bland folk flest. Det var forbud mot omreisende teatertrupper, og skuespill (både å delta og å se på) ble av mange sett på som svært moralsk betenkelig.

Teksten er hentet fra Fastings tidsskrift Provinzialblade, nr. 21 for 1781. Den er gjenopptrykt i Fastings Samlede Skrifter, bd. 3 (1979), s. 307–311.

  • Responsum] uttalelse, utredning om en sak (av sakkyndige, på oppfordring). Utredningen som nevnes her er ikke kjent.
  • theologisk Fakultæt i Gøttingen] Det teologiske fakultet ved Georg-August-universitetet (opprettet 1737) i Göttingen.
  • Rinskviin] tysk hvitvin, produsert langs Rhinen
  • Horatius] Horats (Qvintus Horatius Flaccus, 65–8 f.Kr.), romersk forfatter.
  • in nomine Domini] i Herrens navn
  • Manufakturer] (pre-industrielle) fabrikker, særlig tekstilfabrikker
  • skieppeviis] Skjeppe er et eldre dansk-norsk hulmål, særlig brukt for korn. Det ble fra 1683 bestemt å tilsvare ca 17 liter (1/8 korntønne), men kunne være mer.
  • tugte Kiødet] «tugte (evt. spæge) sit Kiød»: å kue eller kontrollere kroppen og kroppslige behov og lyster. Fast uttrykk i tidens religiøse språkbruk.
  • forgyldt Snit] bokbladenes ytterkanter belagt med bladgull
  • Atlaskens Ordensdrakt] geistlig embetsdrakt (prestekjole) i en type sateng (silkestoff)
  • Vinger] legg foran på en prestekjole
  • Parterrebillett] Parterre var de rimeligste plassene på gulvet i teateret, gjerne ståplasser.
  • Galanterie] her: kurtise, oppvartning, flirt
  • Utugt] uanstendig oppførsel, særlig av seksuell art
  • Approberes in totum] tiltredes fullt og helt
  • usurpere] tilrane seg
  • henlagt ad acta] lat.: «til aktene»; lagt i arkivet/lagt bort
  • Hvad … anbelanger] hva angår
  • Zaire] Voltaires tragedie Zaïre fra 1732. Handlingen er lagt til Syria i korsfarertiden, og heltinnen Zaïres drama består i at hun slites mellom kjærligheten til den islamske sultanen og familiens krav om at hun må holde seg til sin kristne tro. Stykket ble oppført første gang i København 13. april 1757 (Overskou 1854, 186). Det var oversatt til dansk av B.J. Lodde. Det er ikke kjent når Fasting så stykket, men i de periodene han oppholdt seg i København ble det satt opp 29. desember 1766; 22. og 29. november 1770 og 13. januar 1773 (Overskou 1854, 359, 434 og 1860, 18). Fasting nevner stykket i diktet «Da jeg var frisk» (1771), se kommentar der til «Zayre».
  • Skapins Skalkestykker] Molières komedie Les Fourberies de Scapin (1671). Oppført første gang i København 8. januar 1749, i det kongelige teaters første sesong, og de neste årene spilt jevnlig (Overskou 1854, 85). Kulissene var dermed sikkert både gamle og velbrukte på det tidspunktet Fasting så dem, i tillegg til å passe dårlig til tragedien Zaïre.
  • lutrede] renset
  • Tienstagtighed] tjenestevillighet
  • Riim … sammen] få til å rime, stemme
  • vor kiære Bye] Bergen. Bergen fikk ikke eget profesjonelt teater før i 1850. Få år etter Fastings død, fra 1794, ble det opprettet et dramatisk selskap i Bergen, som produserte egne forestillinger. Selskapet sprang ut av musikkmiljøet rundt Det harmoniske Selskab, og hadde i 1795 400 damer og 200 menn som aktive medlemmer. Bak opprettelsen sto blant annet Carl von Kühle, som Fasting etter alt å dømme har kjent godt (Sagen 1837, 94).
  • at høre tre Violer og en Bass] kvartett av fioliner og kontrabass. En slik besetning var ikke uvanlig på den tiden.
  • vore Koncerter] Konsertene til Det harmoniske Selskab i Bergen, hvor Fasting var aktivt medlem. Selskapet ble stiftet i 1765 og holdt i mange år ukentlige konserter i vinterhalvåret i et fast lokale. Disse pågikk også i perioden Provinzialblade ble utgitt, med Fasting både som musiker og sekretær for selskapet (Berg og Mosby 1945, 45).


[Om Encyclopedien]

Anmeldelsen ble første gang publisert i Kritisk Tilskuer, nr. 2 og 3, 1775 (København).

Den tar for seg av et bind av den berømte franske Encyclopédie, utgitt av opplysningsfilosofene Denis Diderot (1713–1780) og Jean Le Rond d’Alembert (1717–1783) i 28 bind 1751–1772. (Supplementsbind ble utgitt 1776–1780 under en annen redaksjon.) Verket var allerede i utgivelsesperioden forbudt av den katolske kirke. De siste bindene ble derfor trykt i hemmelighet i Paris, med Neuchatel (Sveits) påført som trykkested, for å omgå den franske sensuren.

På grunn av verkets suksess utkom det flere uautoriserte opptrykk og nye utgaver av verket, blant annet i Lucca og Livorno. Det er ikke kjent hvem som forfattet de nye notene i denne utgaven, men de er etter alt å dømme tilføyd i Italia for å moderere de radikale tankene i originalen. Fasting synes å tro at notene er tilføyd av forfatterne selv for å komme sensuren i møte, noe han ikke får til å stemme, verken med forfatternes tanker eller utgavens trykkested.

  • Livorno … 1774] fr. «Livorno. Encyklopedi eller kritisk ordbok over vitenskap, kunst og håndverk, av et lærd selskap. Samlet og utgitt av Hr. Diderot og for matematikkens del av Hr. d’Alembert; tredje utgave, utvidet med mange bemerkninger. Bind ti, i Livorno, fra utgivernes trykkeri, 1774.»
  • Voltaire … Forfattere] Encyklopedien ble skrevet av en rekke forfattere, deriblant flere av tidens fremste filosofer og forfattere, som Voltaire, Montesquieu, Rousseau og Marmontel.
  • miranda? … edition] fr. «for å bevare ærbødigheten som denne helgen og respektable dommer fortjener, se notene tilføyd på forskjellige steder i denne utgaven». Artikkelen gjaldt den spanske geistlige Barthélemi Carranza (1503–1576), med tilnavnet de Miranda. Han var i en periode boksensor for Inkvisisjonen, men ble etter hvert selv fengslet for sine skrifter.
  • Manes] fr. (fra lat.) «husguder».
  • Antropomorphyterne] tidligkristen trosretning som tilla Gud menneskelige, gjerne fysiske, egenskaper. Ifølge Encyclopedien identifiseres de med sekten origenistene (ca. 300–500-tallet).
  • Monastere] fr. (fra lat.) «kloster».
  • Montesqviou] Charles Montesquieu (1689–1755), fransk filosof og forfatter. I hans verk L’Esprit de Lois (Lovens ånd; 1748) fremsatte han teorien om sammenhengen mellom klimaet og organiseringen av samfunnet.
  • Moraves] eg. folk fra Morava (ty. «Mähren», lat. «Moravia»), i dagens Øst-Tsjekkia, daværende Østerrike. De «Mähriske Brødre», el. «böhmiske brødre», var en religiøs sekt og lekmannsbevegelse etablert på 1400-tallet, med utspring i husittene. De ble en forløper for dagens Brødremenighet, også kalt herrnhutere eller moraviske brødre. Bevegelsen ble sterkt fordømt av den katolske kirke. Artikkelen var skrevet av Joachim Faiguet de Villeneuve (1703–1781).


[Kaptein Cooks reisebeskrivelser]

Anmeldelsen ble første gang publisert i Kritisk Tilskuer, nr. 4 og 5, 1775 (København).

Den tar for seg den franske oversettelsen av reisebeskrivelsen An account of the voyages undertaken by the order of His present Majesty for making discoveries in the Southern hemisphere and successively performed by commodore Byron, captain Wallis, captain Carteret and captain Cook, som utkom i London i 1773 (3 bd.; se e-utgave i Google books). Den franske oversettelsen utkom i 1774 (se e-utgave i Gallica). I verket skildres flere store og viktige britiske ekspedisjoner til den sørlige halvkule, blant annet den ledet av James Cook i årene 1768–1771 til Australia og New Zealand.

Siste del av Fastings artikkel består av et langt oversatt utdrag fra Jean-Jacques Rousseaus verk, Discours sur l’origine et es fondements de l’inégalité parmi les hommes (Om ulikheten mellom menneskene – dens opprinnelse og grunnlag; 1755), se nærmere kommentar nedenfor. På den måten knytter Fasting beretningene fra de britiske vitenskapsekspedisjonene an til samtidens større vitenskapsfilosofiske diskusjoner i Europa. Fasting satte Rousseaus tanker høyt og kommer stadig tilbake til ham i sine tidsskriftsartikler, på tross av at Rousseau var en omstridt tenker i Danmark–Norge.

  • Paris … à Paris] fr. «Paris. Beretning om reiser verden rundt, igangsatt på befaling av den regjerende engelske Monark, for å gjøre oppdagelser i den meridionale hemisfære, og gjennomført av kommandør Byron, kaptein Carteret, kaptein Wallis og kaptein Cook, i fartøyene Dolphin, Swallow og Endeavour; utgitt etter dagbøkene til kapteinene, og Hr. Banks papirer. Verket er oversatt fra engelsk, 4. bd. i kvart, [utgitt] i Paris.»
  • Byron] John Byron (1723–1786), britisk admiral og oppdagelsesreisende. Han hadde kommando på fregatten Dolphin, som 1764–1766 gjennomførte et mislykket forsøk på å finne det man fra antikken kalte «det ukjente sørlige fastland» (Terra australis incognita).
  • Carteret] Philip Carteret (1733–1796), britisk kaptein og oppdagelsesreisende. Han reiste ut i 1766 som kaptein på skipet Swallow, opprinnelig som del av samme ekspedisjon som Wallis (jf. kommentar under). Han returnerte til England fra Oceania i 1769.
  • Wallis] Samuel Wallis (1728–1795), britisk kaptein og oppdagelsesreisende. Han ledet en ekspedisjon til den sørlige halvkule med skipet Dolphin 1766–1768. Han kom bl.a. til Tahiti, som han kalte Georg 3.s øy.
  • Cook] James Cook (1728–1779), britisk kaptein, navigatør og oppdagelsesreisende. Reisen som omtales her (1768–1771) var hans første store oppdagelsesreise på de sørlige breddegrader, hvor han blant annet påviste at New Zealand, Australia og Ny Guinea var øyer. Reisens mål var å observere Venus-passasjen på Tahiti og finne det ukjente kontinentet i sør (Terra australis incognita), som man fra antikken mente måtte eksistere.
  • Banks] Joseph Banks (1743–1820), britisk botaniker og oppdagelsesreisende. Han deltok på Cooks ekspedisjon på oppdrag av The Royal Society, for å samle inn og dokumentere biologisk materiale.
  • Ny-Holland] Australia.
  • Ny-Britannien] New Britain, øy i Papua Ny-Guinea.
  • Tasman] den nederlandske oppdagelsesreisende Abel Tasman (1603–1659) ankom New Zealand i 1642 og trodde landet var del av «det ukjente sørlige fastland».
  • Morder-Bayen] Murderers Bay (eg. Moordenaar’s Bay), i dag kaldt Golden Bay. Bukt på nordvestkysten av New Zealand.
  • Det Sydlige Ny-Gallien] Cook ga sørøstre del av Ny Holland (Australia) det mer britisk-klingende navnet New South Wales. Fasting omtaler det som «Gallien» etter det franske navnet «Nouvelle-Galles du Sud». (Galles er Wales på fransk.)
  • Georg 3dies Øe] Tahiti ble kalt Georg 3.s øy av Wallis da han kom dit i 1767.
  • Solander] Daniel Solander (1733–1782), svensk botaniker, elev av Linné, og del av J. Banks’ team av biologer og tegnere.
  • Ploymuth] Plymouth, havneby i Devon i Sør-England.
  • Otahiti] Tahiti, kalt Otaheite i denne reiseskildringen. Navneformen Otaheiti ga senere opphav til uttrykket hutaheiti eller hutiheita, om noe som er langt borte og perifert.
  • Veneris Gang] Venus-passasjen 3. juni 1769 var utgangspunktet for en rekke vitenskapelige ekspedisjoner verden rundt, inkludert Cooks reise til Tahiti.
  • Konster] håndverk, vitenskap.
  • Rousseau] Jean-Jacques Rousseau (1712–1778), fransk opplysningsfilosof og forfatter. Blant annet kjent for sin teori om menneskets idealtilstand i naturen, fremsatt i Discours sur les sciences et les arts (Avhandling om vitenskap og kunst, 1750) og Discours sur l’origine et es fondements de l’inégalité parmi les hommes (Om ulikheten mellom menneskene – dens opprinnelse og grunnlag; 1755). Tankene om «den edle ville» og om en naturlig barneoppdragelse sprang ut av dette.
  • Oberea] Purea, hustruen til den lokale høvdingen Amo. Wallis omtalte henne som Oberea og dronning, begge deler feilaktig.
  • Didos til Æneas] avskjeden mellom dronning Dido av Kartago og den romerske helten Æneas, som ender med at Dido tar sitt eget liv. Episoden er hentet fra Vergils epos Æneiden (bok 4, v. 642–71) og har siden vært et yndet motiv i kunsten.
  • Liigbegiængelsen] begravelsen.
  • Lehns Ret] lovgivning knyttet til en lagdelt, føydal samfunnsstruktur. Len betegner et stort landområde, som forpaktes for en periode av en stormann på vegne av lensherren (gjerne kongen).
  • Veneriske] kjønnssykdom, særlig brukt om syfilis.
  • Tupia] Tupaia (d. 1770; i reiseskildringen omtalt som Tupia), yppersteprest fra øya Raiatea, nå i Fransk Polynesia. Han fungerte som Cooks tolk på ekspedisjonen og laget et kart over Selskapsøyene.
  • Batavia] dagens Jakarta, Indonesia. (Batavia er for øvrig det latinske navnet på Holland.)
  • Oteroah] øya Rurutu (i boken kalt Oheteroa), nå i Fransk Polynesia.
  • om Oprindelsen … Mennesker] Rousseaus Discours sur l’origine et les fondements de l’inégalité parmi les hommes (1755). Resten av Fastings artikkel, frem til siste avsnitt, er en oversettelse fra Rousseaus Discours, note 10 (se Rousseau, Om ulikheten mellom menneskene – dens opprinnelse og grunnlag, utg. T. Lillås og A. Aarnes, 1995, s. 117–18; e-utgave i bokhylla.no).
  • Plato … Pytagoras] de greske filosofene Platon (427–347 f.Kr.), Thales (ca. 625–ca. 545 f.Kr.) og Pytagoras (ca. 570–500 f.Kr.). Sistnevntes filosofi ble influert av reiser til Egypt og Babylonia. Ifølge tradisjonen skal Platon ha reist i Midt-Østen i en periode etter Sokrates’ død, men dette er svært usikkert.
  • Maupertuis] Pierre-Louis Moreau de Maupertuis (1698–1759), fransk biolog, matematiker og astronom. Gjennomførte en vitenskapelig ekspedisjon i Lappland (1736) for å bevise Newtons teori om at jorden er flatere ved polene.
  • la Condamine] Charles-Marie de la Condamine (1701–1774), fransk fysiker og astronom. Gjennomførte den første vitenskapelige ekspedisjonen ned Amazonas-elven, som del av en omfattende oppdagelsesreise Sør-Amerika rundt (1735–1745).
  • Chardin] Jean (el. John) Chardin (1643–1713), fransk juveler og oppdagelsesreisende. Han reiste to ganger til India og Persia (1665–1670 og 1671–1681). Som hugenott måtte han flykte til England og utga der verket Journal du voyage du chevalier Chardin en Perse et aux Indes orientates (fransk og engelsk parallellutgave, London og Amsterdam, 1686–1711).
  • Kempfer] Engelbert Kaempfer (1651–1716), tysk naturforsker og oppdagelsesreisende til Russland, Persia og Japan. Kaempfer oppholdt seg i Japan ca. 1690–1692. Landet var på det tidspunktet nærmest stengt for utlendinger. The History of Japan utkom posthumt på engelsk i 1727.
  • Montesquieu … Condillac] disse forfatterne og opplysningsfilosofene tilhørte de såkalte «encyklopedistene», som skrev artikler for den store franske Encyclopédie (utgitt 1751–1780).
  • Barbariet] Nord-Afrika.
  • Caffernes Land] Sør-Afrika.
  • Siam … d’Ava] Thailand og kongeriker i Myanmar.
  • Tartariet] Sentral-Asia.
  • Patagonerne] innbyggere i Patagonia, tidligere navn på den sørlige delen av Sør-Amerika. Det hersket på 1700-tallet en forestilling om at de var kjemper.
  • Tukuman] Tucumán, provins i dagens Argentina.
  • Alcider] Alkeides (el. Alkaios) er det opprinnelige navnet på den greske helteskikkelsen Herakles (lat. Herkules).
  • en Naturhistorie] dette verket ble aldri utgitt.


[Engelsk hagekunst]

Anmeldelsen ble første gang publisert i Kritisk Tilskuer, nr. 16, 1776 (København).

Fasting begynte på slutten av sitt liv å interessere seg for botanikk og begynte i 1789 å anlegge en hage på sin eiendom Øvre Møhlenpris. Fasting introduserte der engelsk hagekunst, som var tidens nye ideal, men som ennå ikke hadde slått an i Bergen. Det engelske hageidealet var i Europa nært knyttet til nye tanker innen både politisk og estetisk filosofi. Barokkens storslåtte og kontrollerte hager, som demonstrerte eierens makt og prakt, skulle erstattes av tilsynelatende viltvoksende hager som appellerte til det naturlige og frie mennesket. Gjennom vandringer i hagens avdelinger av skiftende «landskaper», skulle forskjellige følelser vekkes i tilskueren, og en sannere og sterkere estetisk nytelse nås. Flere av 1700-tallets fremste forfattere og filosofer skrev derfor om utforming av hager, og anla selv hager (Schnitler 1916, 149–61).

Fasting etterlot seg flere verk av Carl von Linné, samt andre botaniske studier i boksamlingen sin (nå i Universitetsbiblioteket i Bergen, Spesialsamlingene). Han skrev senere om forholdet mellom estetikk og hagekunst i Provinzialblade (1780, nr. 34 [Fremmede planter i Europas hager], 1781, nr. 38 [Om kinesiske hager] og nr. 46 Om Skiønhed). Om Fastings interesse for hager og botanikk, se også Moe et al. 2000, 46–59.

  • Leipzig … Engl.] ty. «Leipzig. Betraktninger over dagens hagekunst, opplyst gjennom eksempler. Oversatt fra engelsk.» Verkets forfatter var Thomas Whatley (d. 1772) og originaltittelen Observations on Modern Gardening (1770). Det ble oversatt til tysk av Johann Ernst Zeiher.
  • bukoliske Digter] dikter av hyrdepoesi, en populær sjanger i rokokkoen etter mønster fra klassisk diktning.
  • Home … Kritiken] den skotske juristen og forfatteren Henry Homes (1711–1776) verk Elements of Criticism (1762). Home argumenterer for at hagekunst, på linje med arkitektur, ikke bare har praktisk, men også ren estetisk verdi, ved å vekke sansene og de rette følelsene (bd. 2, kap. 24). Fasting oversetter den tyske tittelen, Grundsätze der Kritik (1763–66).
  • Politiken og Landpolitiet] det som gjelder (statens) organisering av samfunnet og landbruket.
  • Idyl af Gesner] Salomon Gessner (1730–1788), sveitsisk dikter kjent for sine svermeriske hyrdedikt Idyllen (1756 og 1772). Fasting hadde på dette tidspunktet oversatt flere av Gessners tekster.
  • Thomsons Foraar] den skotske dikteren James Thomson (1700–1748), som skrev diktet «The Spring» (1728), publisert i diktsyklusen The Seasons (1726–1730). Diktet er skrevet på blankvers og inneholder skildringer av natur, landliv og kjærlighet om våren. Det ble svært utbredt og etterlignet i Europa på 1700-tallet.
  • Haverne i Versailles] hagene omkring det franske slottet Versailles utenfor Paris er utformet i en geometrisk streng og kunstferdig barokkstil.


Hamlet, Prinz af Dannemark [utdrag]

Anmeldelsen ble første gang publisert i Ny kritisk Tilskuer, nr. 23 og 24, 1777 (København; s. 177–88). Teksten som er gjengitt her, utgjør første del av anmeldelsen. Den resterende består av en gjennomgang av oversettelsen, samt en kort biografi om Shakespeares liv.

I anmeldelsen nevner Fasting en rekke trekk ved Shakespears verker som hadde gjort ham uglesett i den mer strengt klassiske (franske) tragedietradisjonen på 1600-tallet. På 1700-tallet begynte man å legge vekt på andre trekk enn de formmessige hos Shakespeare, noe som førte til en fornyet interesse for og høyere vurdering av hans stykker.

Fasting anmeldte senere i samme årgang av Ny kritisk Tilskuer (nr. 27 og 28, 221–224) en tysk adaptasjon av stykket, satt opp i Hamburg. Han skriver der at en slik versjon av stykket ville egne seg for oppførelse på den danske scene. Hamlet ble først satt opp i København i 1813, oversatt av Peter Foersom, som første Shakespeare-stykke på en dansk scene.

  • Hamlet … 1777] William Shakespeares tragedie Hamlet (1603) ble oversatt av Johannes Boye (1756–1830). Hamlet, Prins af Dannemark utkom i 1777, uten angivelse av oversetterens navn.
  • Shakesspear] Fastings skriver gjennomgående Shakespeares på denne måten, som også var den vanlige i Danmark–Norge i hans tid.
  • billig] riktig; med rette.
  • Homer] den greske dikteren Homer, som tradisjonelt tilskrives forfatterskapet av eposene Odysseen og Iliaden.
  • Ossian] skotten James Macpherson (1736–1796) utga i perioden 1761–65 episke dikt som forega å være oversettelser av gæliske middelalderdikt, skrevet av poeten Ossian. Diktene vakte stor beundring i samtiden.
  • Humer] David Hume (1711–1776), skotsk filosof.
  • Yoriker] henviser til forfatteren Laurence Sterne (1713–1768), hvis alter ego Yorick er hovedpersonen i A Sentimental Journey (1768). Navnet henspilte igjen på narren Yorick i Hamlet (5.1).
  • Wieland] Christoph Martin Wieland (1733–1813), tysk forfatter og oversetter av Shakespeare.
  • Ut desint … voluntas] lat. «Selv om jeg styrken mangler, må den gode viljen roses». Sitatet er fra Ovids Brev fra Svartehavet (bok 3, del 4, v. 79; overs. Jon Haarberg).
  • Hr. Eschenburgs] Johann Joachim Eschenburg (1743–1820), tysk oversetter og litteraturhistoriker. Hans oversettelser, William Shakespear’s Schauspiele, utkom i Zürich 1775–1782.
  • til nærværende Messe] kan sikte til den store bokmessen i Leipzig, som i opplysningstiden var den største i Europa.
  • Saxo Grammatikus’s … Hamlet] Saxo Grammaticus (ca. 1160–etter 1208), dansk historiograf. Hans hovedverk er Gesta Danorum («Danenes bedrifter», eller «Danmarkshistorien»). Her forteller han historien om den danske prins Amled (Gesta Danorum, 3.4–25). Den er i store trekk den samme som hos Shakespeare, men har en seierrik utgang for Hamlet, som overlever sin hevn.


[Ey blot til Lyst/Om litteraturkritikk]

Anmeldelsen ble første gang publisert i Ny kritisk Tilskuer, nr. 46, 1777 (København; s. 364).

  • Kopenhagen … alten] ty. «København og Leipzig. Nye dikt, samt prøver på noen gamle».
  • Kunstdommer-Embede] litteraturkritikerarbeid.
  • Musen-Almanakkerne] enkelte dikt hadde stått på trykk i Almanach der deutschen Musen (ifølge anmeldelse av diktsamlingen samme sted, 1778, 44). Såkalte «musealmanakker» (henspiller på de ni muser), var årlige antologier av fremfor alt dikt, men også fortellinger, idyller, noter, etc., beregnet på et kvinnelig publikum. Den første utkom i Frankrike i 1765, men ble snart et populært fenomen i flere land, deriblant Tyskland fra 1770 (Faulstich 2002, 158ff).
  • Hr. K.] forfatteren er ikke kjent. Forordet skal være signert «C.» og Fasting endrer i tråd med sin praksis C til K.
  • An die Göttinn Elegie] ty. «Til gudinnen Elegi/ Du lærer, skaper av den milde glede/Mitt unge hjerte, i svartvevde klær/Tungsinnet, din gledesfornemmelse/å ofte føle; innhyllet i skyet natt/Omsvøper du tronen; på duggbesjelte marker/I måneglinsende lund fornemmet jeg din makt.» Elegi ble i denne perioden ensbetydende med et lyrisk klage- eller sørgedikt.


[Forord til Provinzialblade]

Artikkelen ble første gang publisert i Provinzialblade, nr. 1, 1778 (Bergen; s. 1–4).

I forordet benytter Fasting flittig sitater fra to franske anekdotesamlinger, først og fremst Anecdotes litteraires ou Historie de […] Ecrivains François av Guillaume-Thomas Raynal (1713–96). Samlingen utkom i Paris i 1750, men Fasting benytter en utvidet 3. utgave fra 1756 (3 bd.). Også Sammlung historischer Schilderungen und Anekdoten berühmter Männer in alphabetischer Ordnung (bd. 1 (A–E), 1769) er representert, som er en tysk oversettelse av en fransk samling. Anekdotene Fasting velger ut, hadde han hentet fra sin notisbok, påbegynt i 1773: Bons mots, Sentenzer, epigrammer, anekdoter, Fortælninger, Deviser, insciptioner, Love, Ceremonie og andre merkværdigheder. Manuskriptet befinner seg i Spesialsamlingene, Universitetet i Bergen, og ble utgitt av B. Kvalsvik Nicolaysen i Claus Fastings fabler og aforismer (1998, s. 88–183. Anekdotene er ikke identifisert der og er svært unøyaktig transkribert). Fasting oppgir ikke kildene der, men anekdotene (notisbokens nr. 4–82; 87–88; 91–204) følger rekkefølgen i henholdsvis den tyske samlingen og Reynalds bok slavisk. Flere av anekdotene derfra gjenfinnes i senere numre av Provinzialblade.

  • Hr. Basnage har sagt] Jacques Basnage (1653–1723), fransk protestantisk teolog og forfatter. I Fastings notisbok har den nr. 194 (Fasting 1998, s. 121). Den er hentet fra Raynals Anecdotes litteraires: «Basnage disoit qu’abandonner les autres sciences pour s’attacher aux belles-Lettres, c’etoit brûler une Ville pour en conserver les portes» (1756, bd. 3, 150).
  • Matematikeren] i Fastings notisbok har den nr. 168 (Fasting 1998, s. 117). Anekdoten er fra Raynals Anecdotes litteraires:

    Un Mathématicien pur & rigide n’avoit jamais lu Racine. Quelqu’un lui en ayant fait l’éloge, il se laissa persuader de lire Iphigénie. Mais à peine en eut-il parcouru trois ou quatre scenes, qu’il jetta le Livre, en disant: Qu’est-ce que cela prouve? (1756, bd. 2, 269).

    («En renspikket og firkantet matematiker hadde aldri lest Racine. Ved å rose ham, hadde noen overtalt ham til å lese Iphigénie. Men etter knapt å ha skumlest tre eller fire scener, kastet han boken fra seg og sa: ‘Hva beviser dette?’».)

  • Racines] Jean Racine (1639–1699), fransk dramatiker. Hans tragedie Iphigénie er fra 1674.
  • Jeg sover … præker] sitatet er fra en fransk anekdote, se kommentar nedenfor til fotnote («Malherbe»). Samme punchline, uten referanse til anekdoten, hadde Fasting benyttet i sin anmeldelse av Det bergenske Magazin (Kritisk Journal, nr. 50, 1773, [529]). Den inngår også der i et resonnement om tidsskriftlesere som et krevende publikum.
  • Kommentar til fotnotetekst: Malherbe] François Malherbe (1555–1628), fransk dikter. I Fastings notisbok har den nr. 98 (Fasting 1998, s. 105). Anekdoten er fra Raynals Anecdotes litteraires:

    Jamais homme n’a dit plus que Malherbe ce qu’il pensoit. M. l’Archevêque de Rouen l’ayant prié d’entendre un Sermon qu’il devoit faire, Malherbe s’endormit au sortir de table; & comme le Prélat voulut l’eveiller pour le conduire au Sermon; il le pria de l’en dispenser, disant qu’il dormiroit bien sans cela (1756, bd. 1, 92).

    («Ingen har som Malherbe sagt rett ut hva han tenker. Erkebiskopen i Rouen hadde bedt ham overvære en preken han skulle holde. Malherbe sovnet da de skulle gå fra bordet, og da presten ville vekke ham for å følge ham til prekenen, ba han ham å få slippe ved å si at han sov likegodt uten».)

  • Rabner] den tyske forfatteren og satirikeren Gottlieb Wilhelm Rabener (1714–1771). I en av hans satirer, «Forsøk på en tysk ordbok», heter det under «Sverge ved ed» («Eidschwur»): «til en renvaskingsed trenger man ikke annet enn tre sunne fingre og en mann uten samvittighet» («zu einem Reinigungseide gehört weiter nichts, als drey gesunde Finger, und ein Mann ohne Gewissen»; fritt oversatt etter Satiren, bd. 2, 1775, s. 186). Se også Rabeners satire «Noter uten tekst», hvor oppfordringen til dårlige skribenter er å leve av å skrive, da de har sunne og friske fingre («Hinkmars von Repkow: Noten ohne Text»; jf. kommentar til «Rabeners» i [Anmeldelse av Sophies Reyse/Om romaner]).
  • Esop til Solon] anekdoten om Æsop og Solon hadde Fasting nedtegnet i sin notisbok for anekdoter og aforismer (Fasting 1998, 91, nr. 8). Der var den hentet fra anekdotesamlingen Sammlung historischer Schilderungen und Anekdoten (bd. 1, 1769, 31–32).
  • en ærlig Kone] ikke kjent. Mange i Fastings familie var sentrale medlemmer i Bergens pietistmiljø eller tilhørte Herrnhuter-bevegelsen.
  • stillet deres Nativitet] laget deres horoskop (dvs. forutsagt fremtiden til).
  • Homer] den greske dikteren Homer, som tradisjonelt tilskrives forfatterskapet av eposene Odysseen og Iliaden. Man vet ingenting om hans liv, eller hvorvidt han har levd overhodet, men han fremstilles gjerne som blind og fattig.
  • Buttler] Samuel Butler (1613–80), engelske dikter. Han skrev blant annet det satiriske eposet Hudibras (1663–1680), som i innholdet minner om Don Quijote. På tross av kongelig pensjon skal han ha klaget over å ha endt sitt liv i fattigdom.
  • Cervantes] den spanske forfatteren Miguel de Cervantes Saavedra (1547–1615), kjent for romanen Don Quijote (1605–1615).
  • Proces] rettssak.
  • solut Stiil] «ubunden» skrivemåte, dvs. prosa.
  • horresco referens] lat. «jeg gyser ved å nevne det». Uttrykket forekommer i Vergils epos Æneiden (bok 2, v. 204). (note 1)


Om Greven av Kerguelens Reyser i Nordsøen

Artikkelen ble første gang publisert i Provinzialblade, nr. 27–28, 1779 (Bergen; s. 209–19).

Den franske marineoffiseren og oppdagelsesreisende Yves-Joseph de Kerguélen-Trémarec (1734–1797) besøkte Bergen i 1768 og 1779. Første gang var som del av en ekspedisjon til områdene omkring Nordsjøen, som han skildret i en reisebeskrivelse utgitt i 1771. Han opplevde seg godt mottatt av bergenserne, men de satte til gjengjeld ikke udelt pris på bildet han tegnet av dem. Da han returnerte i 1779, benyttet Fasting anledningen til å ta til motmæle på sitt humoristiske vis gjennom denne anmeldelsen av boken. Offentlig omtale av høytstående utenlandske besøkende eller utsendinger var nøye regulert og overvåket av sensurmyndighetene i Danmark–Norge, for å unngå at disse og deres statsoverhoder ble fornærmet. Satiren og kritikken er derfor naturlig nok svært forsiktig, men likevel treffende. Anmeldelsen skal ha falt i god jord blant bergenserne. Johan Nordahl Brun skrev i sin minnetale over Fasting at han refset «til Medborgeres Velbehag, og i et fortræffeligt Luune, en reysende Franskmands dristige Anmærkninger» (Brun 1792, [9]).

Fasting skrev også om Kerguelen senere i samme årgang av Provinzialblade (nr. 49 og 50), hvor det er grevens beretninger om Amerika som gjengis.

  • Kerguelen Tremarec] Yves-Joseph de Kerguélen-Trémarec (1734–97), fransk oppdagelsesreisende. I 1778–79 deltok han i sjøslag mot England, og i den forbindelse søkte han tilflukt i Bergen 1. april – 4. mai, 18. mai – 20. juni og 24. juni – 4. juli 1779 (Boulaire 1997, 160). Dette nummeret av Provinzialblade er sannsynligvis fra april.
  • Originalen] Relation d’un voyage dans la mer du Nord: aux côtes d’Islande, du Groenland, de Ferro, de Schettland, des Orcades & de Norwége, fait en 1767 & 1768 (Paris 1771). Den tyske oversettelsen fins i Fastings bibliotek (Spesialsamlingene, Universitetet i Bergen).
  • Hr. Stiftamtmand de Scheels] Jørgen Erik Skeel (1737–1795), stiftamtmann i Bergen 1766–1768.
  • Kaper] sjørøver.
  • bevaagne] velvillige mot.
  • Gallicismus] ord eller uttrykk lånt fra fransk.
  • Peste] fr. kraftuttrykk («pesten ta deg»); tilvarende norsk «pokker» (dvs. kopper, jf. kommentarer til [Om barnekopper]).
  • Tamperretten] lokal domstol for ekteskapssaker (frem til 1797).
  • Den som er reen … Steen!] allusjon til Johannes kap. 8, v. 7.
  • sans qu’ils … sans qu’elles] Fasting mener at det i den franske originalen kan ha stått «sans qu’ils» («uten at de», dvs. franskmennene), ikke det underforståtte «sans qu’elles» (dvs. kvinnene). Med andre ord er det franskmennene, ikke bergenskvinnene, som villig prater om deres felles sosiale omgang. Den franske originalen har en annen formulering, som ser ut til å støtte den tyske oversettelsen: «ce qui porte celles-ci à s’en dédommager sans mystere avec les étrangers» (1771, 99).
  • Tvetulle] nedsettende uttrykk om noe som verken er det ene eller det andre, eller bestående av to ting; vanskapning.
  • consensus gentium] lat. «noe alle folk er enige om», en allment vedtatt sannhet.
  • à la bonne heure!] heldigvis!
  • Tobak fordriver Pesten] det var en utbredt forestilling på 1700-tallet at røyking av tobakk ga beskyttelse mot smittsomme sykdommer. «Ved Røgen bortdrives smitsom Luft i Pest og andre Sygdomme», heter det i Chr. Hammers Botanisk-Oeconomisk Afhandling om Tobaks Plantning og Behandling til Huus- og Læge-Brug (Christiania 1790, s. 9).
  • Knaster] kanaster (ofte uttalt knaster) er en type tobakk fra Venezuela.
  • Caffée Royale] Café Royal, ikke nærmere kjent.
  • Caffée de la Regence] Café de la Regénce, kaffehus på Place du Palais-Royal i Paris, som åpnet på slutten av 1600-tallet. Det ble fra 1740-tallet et viktig møtested for sjakkspillere, deriblant Rousseau, men også Diderot og Voltaire.
  • Kommentar til fotnotetekst: Rousseau] den franske forfatteren og filosofen Jean-Jacques Rousseau (1712–1778).
  • Madame la Fleche] person i Holbergs komedie Jean de France, eller Hans Frandsen (1722), hvor det harseleres over dansker som forsøker å legge seg til parisiske vaner, språk og manerer.
  • De (Norske)] Fasting omskriver Holbergs tekst, hvor det heter «De danske» (akt 4, scene 2).
  • Artigheter] manerer, høfligheter.


[Om barnekopper]

Artikkelen ble første gang publisert i Provinzialblade, nr. 35, 1779 (Bergen; s. 273–80).

Bergen var i likhet med mange byer i Europa rammet av en rekke koppepidemier på 1700-tallet. Virussykdommen hadde høy dødelighet (20–40 prosent), og blemmene den forårsaket, skapte stygge arr over hele kroppen på dem som overlevde. I alt døde omkring 45 millioner i Europa av kopper på 1700-tallet. Bergen og Trondheim var hyppigst rammet i Norge, med epidemier omkring hvert sjuende år. I 1741 døde eksempelvis 743 barn i Bergen av kopper (Tuft 1989, 97). Sykdommens årsak, smittemåte og bekjempelsesmetode var ukjent, men gjenstand for en rekke studier og eksperimenter. I 1721 innførte Lady Mary Montague forsøk med innpodning av koppesmitte (variolisering) på friske mennesker i England. Ideen hadde hun fra Tyrkia. Metoden hadde variable resultater, men ble benyttet også i Danmark frem til 1783. Vaksinasjon mot kopper, basert på kukopper, ble oppfunnet av briten E. Jenner i 1796, og ble første gang tatt i bruk i Bergen i 1802 (Sollied 1931, 52f). Denne metoden bidro med tiden til å utrydde kopper i Europa. I Bergen var stadsfysikus Büchner (se kommentar nedenfor) en forkjemper for innpodning av kopper (innført i 1765), senere for vaksinasjon ved hjelp av kukopper. Det skinner igjennom i denne teksten at Fasting forholder seg skeptisk til innpodning, om enn på en respektfull måte ovenfor Büchner.

Fastings artikkel er preget av sterk sjangerblanding: fra det følelsesladde, høystemt poetiske til den nærmest prekenlignende mosaikken av bibelske allusjoner og teologiske talemåter, til den mer vitenskapelige redegjørelsen i siste del. Slik favner teksten et spekter av poeten, teologen og forskningsformidleren Fastings uttrykksformer, idet han tar opp et aktuelt tema.

  • Med smerte fødde jeg dig] allusjon til 1. Mosebok kap. 3, v. 16.
  • Nattens Dronning] månen.
  • Iris] vanlig kvinnenavn i hyrdediktning.
  • Liljen i Dalen] flittig benyttet bilde fra Salomos høysang kap. 2, v. 1.
  • Forbandet … Æble] allusjon til 1. Mosebok kap. 3, v. 6.
  • Koppeindpodningens Historie] se innledende kommentar til artikkelen.
  • Den som har Øyne … han høre!] fast teologisk maksime, som henspiller på en rekke bibelsteder i det gamle og det nye testamentet, se for eksempel Matteus kap. 13, v. 13–16 og 43. og Markus kap. 8, v. 18.
  • erkiendtlig] takknemlig.
  • Büchner] Johan Andreas Wilhelm Büchner (1730–1815), tysk doktor i medisin, justisråd og stadsfysikus i Bergen. I 1778 utga han En kort Afhandling om Børne-Koppernes Indpodning, og skrev senere en avhandling om koppevaksinasjon i Bergen (Erfurt, 1807) (Sollied 1931, 43ff). En kort Afhandling befinner seg i Fastings bibliotek (Spesialsamlingene, Universitetet i Bergen).
  • Paulet] Jean-Jacques Paulet (1740–1826), fransk doktor i medisin. Boken Fasting omtaler (se hans note nederst i artikkelen), var en fortsettelse av Paulets Historie de la petite Vérole (1768), og utkom i Amsterdam og Paris i 1776 (i duodes).
  • Fnat] skabb, hudsykdom.
  • den veneriske Syge] kjønnssykdom, særlig om syfilis. Syfilis ble også omtalt som «store pokker», mens kopper ble kalt «små pokker» (jf. eng. small pox).
  • Fluidum] flytende stoff, her om luft.
  • Vehikel] her: redskap, eller overføringsmiddel.
  • Kordon] rekke av soldater oppstilt for å hindre spredning av smitte.
  • l’Hotel-Dieu] sykehus i Paris, som regnes som byens eldste.
  • Vundlægens] kirurgens.
  • Staldbrødre] venner, kompanjonger (her: andre smittsomme sykdommer).
  • Minorka fra Engellænderne] den spanske øya Menorca var okkupert av britene fra 1708 til 1756, da franske styrker invaderte øya. I perioden 1763–1802 var øya under vekslende britisk og spansk styre.


[Anmeldelse av Sophies Reyse/Om romaner]

Artikkelen ble første gang publisert i Provinzialblade, nr. 33, 1780 (Bergen; s. 257–64).

I denne teksten kommer Fasting med et forsvar for romansjangeren, som på 1700-tallet ble regnet som en lavstatussjanger av tvilsom moralsk valør. Fasting løfter særlig frem førromantiske romaner, som appellerer til leserens følelser og sensibilitet, skrevet etter mønster av Samuel Richardsons berømte brevromaner (1740–1750-tallet) og Laurence Sternes A Sentimental Journey (1768).

  • Boghandler Iversen] Christian Henrik Iversen (1748–1827), bokhandler, avisutgiver og forlegger i Odense. Romanen utkom et par år senere i dansk oversettelse ved Jacob Wolf (1749–1819) hos Gyldendal i København (6 bind, 1782–1784). Iversens annonser er ikke kjent.
  • Sophiens Reise … Sachsen] Sophiens Reise nach Mamel und Sachsen av teologen Johann Timotheus Hermes (1738–1821), utgitt i 6 bind 1769–1773. Romanen er skrevet etter mal av Samuel Richardsons følsomme romaner. Den ble svært populær i Tyskland og også oversatt til flere språk. Den tyske tredjeutgaven fra 1778 fins bevart i Fastings bibliotek (Spesialsamlingene, Universitetet i Bergen).
  • Grandison og Klarissa] to av Samuel Richardsons (1689–1761) berømte brevromaner, Clarissa, or The History of a Young Lady (1748) og The History of Sir Charles Grandison (1753–1754).
  • Frøken von Weisensøe] romanen Charlotte, eller forunderlige Tildragelser med Frøken von Weisensøe (København, 1757–1758) av den danske forfatter, musiker og teaterdirektør Carl August von Thielo (1707–1763).
  • Albertus Julius] hovedpersonen i den populære utopiske statsromanen Insel Felsenburg (1731–1743), skrevet i robinsonadeform av den tyske forfatteren J.G. Schnabel (1692–før 1748).
  • Lars Larsen Aagrups … Hendelser] romanen Lars Larsen, eller Aagerups selsomme Hændelser og forunderlige Tildragelser (1758) av den danske forfatteren og journalisten Niels Prahl (1724–92).
  • Efterretninger om Fangne i Tyrkiet] beretninger om sjø- og handelsfolk, også fra Danmark–Norge, som ble tatt til fange av kaperstater i det ottomanske riket (primært Nord-Afrika), ble en egen litterær sjanger på 1700-tallet.
  • det almindelige Tydske Bibliothek] tidsskriftet Allgemeine deutsche Bibliothek, hvor Hermes’ roman ble anmeldt av J.K.A. Musäus, først bindvis (1771–1774) og deretter andreutgaven (1778) og tredjeutgaven (1780; anmeldt anonymt).
  • Sebaldus’s Nothanker] den bestselgende satiriske romanen Das Leben und die Meinungen des Herrn Magister Sebaldus Nothanker (1773–1776), av den tyske forfatteren og bokhandleren Friedrich Nikolai (1733–1811). Romanen forfekter blant annet religiøs toleranse, samt kritikk av en tendens i følsomhetslitteraturen til å bli navlebeskuende fremfor samfunnsengasjert. Nikolai sto også bak utgivelsen av tidsskriftet Allgemeine deutsche Bibliothek og virket for bred formidling av opplysningsideer (V. Žemac (red.), Geschichte der deutschen Literatur, bd. I/1, Weinheim 1996, s. 352ff). Det er trolig hans kritikk av følsomhetsromanen, som J.M. Millers Siegwart (jf. kommentar nedenfor), som faller Fasting tungt for brystet.
  • Hinc illæ lachrymæ] lat. «derfor disse tårer». Uttrykket forekommer første gang i Terents’ komedie Andria (Kvinnen fra Andros; 166 f.Kr.), og ble et stående uttrykk i latinsk litteratur. Se for eksempel Horats’ Epistler (1.19, v. 41), hvor det benyttes på tilsvarende måte som i Fastings tekst.
  • Je ne decide … Rome] fr. «Jeg dømmer ikke mellom Genève og Roma», underforstått om hvem som har rett i religionsstriden mellom protestanter og katolikker. Sitatet er fra Voltaires epos La Henriade (1728; sang 2), som omhandler den franske kong Henrik 4 (1553–1610). Verslinjen ble et stående uttrykk.
  • servetur ad imum … processerit] lat. [hvis du finner opp en ny person, la] «den til siste slutt bevares slik som den trådte frem i begynnelsen». Sitatet er fra Horats’ Ars poetica (Om diktekunsten), v. 126 (overs. S. Østerud i Horats 1997, 24).
  • pater Bossu] René Le Bossu (1631–1680), fransk prest, blant annet kjent for sitt verk om eposet, Traité du poème épique (1675).
  • Franz d’Aubignak] François Hédelin, abbed av Aubignac (1604–1676), fransk dramatiker og forfatter av litteraturteoretiske verker om drama og epos.
  • skreget Gevalt] ropt om hjelp (bokstavelig: rope at man blir utsatt for vold).
  • mutatis mutandis] lat. «med de nødvendige tilpasninger».
  • Ad eventum festinat] lat. «han haster til slutten» [på fortellingen]. Uttrykket stammer fra Horats’ Ars poetica (Om diktekunsten), v. 148, hvor det betegner Homers forbilledlige fortellerteknikk i Odysseen.
  • Rabners] den tyske forfatteren og satirikeren Gottlieb Wilhelm Rabener (1714–1771). Han utga satiren «Hinkmars von Repkow: Noten ohne Text» (Noter uten tekst), tilsynelatende en artikkel bestående av bare fotnoter, forfattet av den lærde figuren Hinkmars von Repkow (publisert i tidsskriftet Neue Beyträge zum Vergnügen des Verstandes und Witzes, 1745).
  • St. Hyacinths] Thémiseul de Saint-Hyacinthe (1684–1746), fransk journalist og forfatter. Han skrev i 1714 en satire over fotnoter og kommentarer til litterære verk, Le Chef d’œuvre d’un inconnu (En ukjent forfatters hovedverk).
  • Fieldings] den engelske forfatteren Henry Fielding (1707–1754), som blant annet skrev de komiske romanene Shamela Andrews (1741), Joseph Andrews (1742) og Tom Jones (1749).
  • Klopstocks Lærde Republik] den tyske dikteren Friederich G. Klopstocks (1724–1803) Die deutsche Gelehrtenrepublik (1774), som presenterer en utopisk skisse for et tysk samfunn, styrt av en opplyst elite.
  • non plus ultra] lat. «det ytterste»; her: et ytterpunkt, et ekstremt tilfelle.
  • Hr. Birk] sannsynligvis Hans Jørgen Birch (1750–1795), dansk prest, forfatter, oversetter og redaktør. Han hadde før 1780 allerede oversatt en rekke sentrale verk fra fransk, tysk og engelsk, bl.a. av Sterne og Gellert. Han var 1777–1779 medredaktør for og litteraturkritiker i Ny kritisk Tilskuer, hvor også Fasting publiserte bokanmeldelser i samme periode.
  • en bekiendt Bog] Sandhed til Gudfrygtighed (1737) av Erik Pontoppidan (1698–1764). Det var en forklaring til Luthers katekisme som ble brukt i leseopplæring og konfirmasjonsundervisning for alle barn i Danmark–Norge til langt ut på 1800-tallet. I forklaringen til det 6. bud (Du skal ikke drive hor), heter det: «Hvad er Horerie i Ord? All liderlig og ublufærdig Tale, liderlige Bøger, Romæner, Viser og Sange, Giekkerie og Narrerie» (1752-utg.).
  • Menoza] den didaktiske romanen Menoza, en asiatisk Printz som drog Verden omkring og søgte Kristne, men fandt lidet af det, han søgte (1742–1743) av Erik Pontoppidan, som også forfattet den nevnte katekismeforklaringen.
  • S.T. Hr. Hattings … Præstehistorie] Albert Hattings Forsøg til en Præste-Historie, eller nogenlunde Efterretning om Biskopperne og Præsterne i Bergens Bye og Stift, fra Reformationen til værende Tid, utgitt i Bergen (1774) og København (1775). Pontoppidan virket som biskop i Bergen 1747–1754.
  • Julie Greenville] den irske forfatteren Henry Brookes (1703–1783) roman, Juliet Grenville, or The History of the Human Heart (1774; i tysk oversettelse kalt Julie Grenville), skrevet i den følsomme romantradisjonen.
  • Siegwart] den tyske forfatteren og teologen Johann Martin Millers (1750–1814) roman Siegwart, eine Klostergeschichte (1776). I kjølvannet av suksessen til Goethes roman Unge Werthers lidelser (1774), utløste følsomhetsromanen Siegwart en nesten tilsvarende «Siegwart-feber» i Tyskland.
  • en berømt Mand] utsagnet tilskrives den tyske forfatteren og oversetteren Johann Arnold Ebert (1723–1789), som var viktig for introduksjonen av engelsk førromantisk litteratur i Tyskland. Sitatet fins gjengitt i et par av C.F. Gellerts brev, her i brev av 4. desember 1754: «Wenn ich, spricht er [Ebert] zu Professor Gärtnern [sic] in Braunschweig, den Grandison geschrieben hätte: so wüsste ich gewiss, dass ich seelig werden müsste» («Hvis jeg, sa han til professor Gärtner i Braunschweig, hadde skrevet Grandison, da ville jeg visst at jeg ville bli salig». C.F. Gellerts Briefwechsel, utg. J.F. Reynolds, bd. 1, Berlin 1983, s. 208).
  • Magtsprog] myndighets befaling.
  • Høysangens Bog] Salomos høysang.


[Invitasjon til Realskole i Bergen]

Artikkelen ble første gang publisert i Provinzialblade, nr. 42, 1780 (Bergen; s. 329–36).

Fasting argumenterer her for opprettelsen av en skole i Bergen innrettet på handel og næringsliv, som et supplement til byens akademisk forberedende latinskole. I 1767 var det blitt opprettet en slik i Hamburg (se kommentarer nedenfor), som også hadde enkelte norske og danske elever. Utgangspunktet hans er en trykt presentasjon av skolen i Hamburg, Umständliche Nachricht von der Hamburgerisches Handlungs-Akademie (1778), skrevet av skolens rektor Johann Georg Büsch (1728–1800). Fasting behandler en annen av Büschs tallrike utgivelser, Abhandlung von dem Geldumlauf (1780), i Provinzialblade nr. 10, 1780. Bergen fikk først en realskole i 1806. Det skjedde på initiativ av Fastings gudsønn, Lyder Sagen (1777–1850), som også ble morsmålslærer samme sted.

  • Landsmands Udtryk] Fasting alluderer her til Ludvig Holbergs historieverk Den Berømmelige Norske Handel-Stad Bergens Beskrivelse (1737).
  • Selskaber av … Patrioter] Det nyttige Selskab i Bergen ble stiftet høsten 1774 på initiativ av rektor ved latinskolen, Jens Boalth (1725–1780), etter mønster av tilsvarende selskaper i Danmark og andre land. Selskapet arbeidet for å fremme nyvinninger innen landbruk, fiskeri og annen praktisk virksomhet. Med «patrioter» forsto man dem som arbeidet for fellesskapets beste. Selskapet er fortsatt aktivt (pr. 2015). I 1776 hadde selskapet utlyst en premie for forslag til «En Handels Skole i Bergen», uten at det kom inn noen svar (Espelid 1975, 128f).
  • Akademie for … Konster] Jens Boalth, som i 1765 hadde startet musikkselskapet Harmonien, ønsket å utvide dette selskapets virksomhet til også å omfatte undervisning i tegning og språk. I 1772 ble De frivillige Harmonisters Academi opprettet, som i praksis ble en ren tegneskole, med undervisning i bl.a. arkitektur og karttegning, senere også bokholderi. Det gikk inn i 1786 (Gjesdal 1975, 34).
  • Læseselskaber og Bibliotheker] Fasting sikter her til private boksamlinger og leseforeninger. Det fantes ikke offentlige biblioteker i Bergen på denne tiden, men latinskolene var fra 1775 pålagt å etablere biblioteker for lærere og elever. Også den tyske kirke hadde bøker til utlån fra 1778. Selv ble Fasting i 1779 medlem av Det bergenske Læse-Selskab (etablert 1775), en forening som kjøpte inn bøker og periodika som medlemmene kunne låne i Det nyttige Selskabs lokale (Bjerke 2015, 23; Espelid 1975, 285).
  • Idrætter] arbeid.
  • Fridericianske Seminarium] Seminarium Fredericianum ble startet i Bergen av biskop Pontoppidan høsten 1752. Skolen huset tolv gutter fra latinskolens øverste klasse, som ble gitt undervisning i mer yrkesrettete fag, slik som moderne språk, matematikk og fysikk. Seminaret hadde i 1760- og 1770-årene liten oppslutning, og ble til slutt lagt ned i 1808 (Skogrand 2014, 19f, 25f).
  • Hr. Prof. Büsches Efterretning] Umständliche Nachricht von der Hamburgerisches Handlungs-Akademie (1778) av Johann Georg Büsch, jf. innledende kommentar. Fra 1767 ledet han den private handelsskolen i Hamburg.
  • Büschings Forberedelse] Vorbereitung zur gründlichen und nützlichen Kenntnisz der geographischen Beschaffenheit und Staatsverfassung der europäischen Reiche und Republiken (1758), av den tyske geografen og pedagogen Anton Friedrich Büsching (1724–1793).
  • Kommerzgeographie] handelsgeografi.
  • Büschings Udtog] Anton Friedrich Büschings Auszug aus seiner Erdbeschreibung (1762), som utkom i flere opplag, og i en dansk oversettelse i 1772.
  • Manufakturer] fabrikker.
  • Bekmans Teknologi] Anleitung zur Technologie, oder zur Kentniss der Handwerke, Fabriken und Manufacturen, vornehmlich derer, die mit der Landwirthschaft, Polizey und Cameralwissenschaft in nächster Verbindung stehn (1777), av Johann Beckmann (1739–1811). Boken ble senere oversatt til dansk (1798).
  • Akkenwalds … Haandbog] Grundsätze der europäischen Geschichte zur politischen Kenntniss der heutigen vornehmsten Staaten (1754), av Gottfried Achenwall (1719–1772), tysk historiker, statsviter og statistiker.
  • Maitre d’hotel] mann med ansvar for den praktiske driften av en større husholdning.
  • Konduitliste] anmerkninger eller rapport om oppførsel.
  • Kameral og Finanzsager] det som angår statens finanser, nasjonaløkonomi.


Om Fængsler

Teksten ble trykt som artikkel nr. 3 i Fastings tidsskrift Provinzial-Samlinger (Bergen 1791, s. 38–56).

Fasting arbeidet fra mars 1784 som politiaktor i Bergen. Politiaktoren var en advokat, beskikket som offentlig anklager i politiretten, men Fasting hadde ingen juridiske eksamener. Rettssakene foregikk i rådhuset, som frem til midten av 1800-tallet også huset byens politiarrest og byfengsel i kjelleren. Cellene var på midten av 1700-tallet overfylt, menn og kvinner sammen, og fangene hadde ikke tilgang til lufteområder, lys eller varme. Selv om det skjedde enkelte forbedringer, ble det ingen større reformer før godt utpå 1800-tallet (Hanssen 1973, 14–17).

Medisinprofessoren J.C. Tode publiserte i 1780 en artikkel kalt «Noget om Fængsler og Tortur» i sitt eget blad Sundhedstidende (nr. 6–7, 9.–16. august). Flere av Todes argumenter og eksempler går igjen i Fastings artikkel, blant annet det Fasting skriver om den franske kongens nye fengsler og om foranledningene for engelske fengselsreformer. «Mennesklighed» er et gjennomgående begrep hos Tode, som argument for forbedringer, og det står også sentralt hos Fasting. Men der Tode i del to av artikkelen (16. august) tydelig har måttet moderere sin kritikk av danske fengsler sterkt på grunn av sensuren, er Fasting åpent kritisk til de norske. I et brev fra Fasting til Tode datert 11. mai 1789, skriver han at han leser Todes skrifter med så stor glede og nytte, at han selv har sluttet å skrive (Øst 1825, 166).

Tekstgrunnlaget er en digital faksimile av Nasjonalbibliotekets eksemplar av originalen.

  • Heu loca … viro!] lat. «Et sted som ingen lykkelig mann skulle besøke». Fra Ovids Tristia, bok 3, Elegi 10, v. 76 (fritt oversatt etter Ovid 1959, 140–41).
  • Pausanias, og fleere] Pausanias (100-tallet e.Kr.), gresk forfatter. Han er kjent for sin Beskrivelse av Hellas.
  • Helas, tous … clemence!] fr. «Akk, alle mennesker trenger nåde!» Sitatet er fra Voltaires tragedie Olympie (1762/1764; akt 2, scene 2), hvor utsagnet er lagt i munnen på hierofanten (ypperstepresten).
  • Værer barmhiertige] allusjon til Paulus’ brev til Efeserne, kap. 4, v. 32.
  • Mig ynkes over] referanse til Matteus kap. 15, v. 32, hvor Jesus metter flere tusen tilhørere.
  • Kommentar til fotnotetekst: Cicero paastaaer] Cicero (106–43 f.Kr.), romersk advokat og forfatter. Sitatet stammer fra hans tale for Lucius Murena (kap. 29, del 61).
  • Kommentar til fotnotetekst: Fiante] en tosk.
  • Kommentar til fotnotetekst: Seneka] Seneca den yngre (ca. 4 f.Kr.–65 e.Kr.), romersk filosof og politiker. Han skrev en rekke stoiske skrifter og er særlig kjent for sine moralfilosofiske brev. Han ble i år 41 forvist til Korsika.
  • Kommentar til fotnotetekst: vitium animi] lat. «skavank på sjelen». Sitatet er fra skriftet De Clementia (om mildhet) bok 2, 4.4.
  • Kommentar til fotnotetekst: Agrippinas] Agrippina den yngre (0–59 e.Kr.), romersk keiserinne. Hun ba keiser Claudius oppheve Senecas eksil, da hun ville ha ham som lærer for sønnen Nero.
  • øse Olie i hans Saar] henspiller på historien om den barmhjertige samaritaner, Lukas kap. 10, v. 34.
  • Hovards] John Howard (1726–1790), fengselsreformator i England, som utga The State of the Prisons in England and Wales (1777). Han døde i byen Kherson i daværende Russland (nå Ukraina) av tyfus, som han ble smittet av ved et fengselsbesøk der.
  • det borgerlige Selskab] samfunnet.
  • Kommentar til fotnotetekst: døde i et Hospital] Howard døde i byen Kherson av tyfus, jf. kommentar ovenfor til «Hovards».
  • Kommentar til fotnotetekst: Æres-Støtte] Howard fikk et minnesmerke i St. Pauls-katedralen i London, i tillegg til minnesmerker i Kherson og Bedford.
  • Kommentar til fotnotetekst: Newtons] Isaac Newton (1642–1727), engelsk fysiker og matematiker som blant annet beskrev sentrale lover innen klassisk mekanikk, som gravitasjonsloven.
  • Cave, … cornua!] lat. «Vokt deg, vokt deg, for jeg er svært stridig og er klar til å løfte hornene mot ondsinnede». Sitat fra Horats’ epode nr. 6, v. 11–12 (overs. Jon Haarberg).
  • Wenn …Lande!] ty. «Når dere med tyver medlidenhet har, så har dere ingen med landet!» Sitatet er fra epigrammet «Veit» av den tyske dikteren Friedrich von Hagedorn (1708–1754).
  • Kommentar til fotnotetekst: Fremmede Læsere] Fastings tidsskrift ble utgitt i Bergen, hvor de fleste kjente til redaktørens identitet. I tillegg ble bladet distribuert til andre sør-norske byer, samt København.
  • Kommentar til fotnotetekst: Kriminal-Aktor] Fasting virket som politiaktor i Bergen fra våren 1784 til sin død i 1791, jf. innledende kommentar til artikkelen.
  • Organisation] her: et menneskes eller samfunns sammensetning eller orden.
  • Fertur equis auriga …] lat. «Kusken mister styringen og forspannet lyder ikke tømmene». Sitatet utgjør siste linje av Vergils Georgica, bok 1 (overs. Jon Haarberg).
  • Dîne hunc ardorem mentibus … cupido?] lat. «Legger gudene denne ilden i våre hjerter, Euryalus, eller blir menneskets egen ville lengsel en gud for ham?». Fra Vergils Æneiden, bok 9, v. 184–85 (fritt oversatt etter Vergil 1960, utg. H.R. Fairclough, 124–25).
  • Kommentar til fotnotetekst: Stæd … Bog] jf. kommentar til «Dîne hunc …» ovenfor. Nisus og Euryalus var et vennepar og trojanske soldater under Aeneas’ ledelse. Episoden som skildrer deres død står i bok 9 av Vergils Æneiden, v. 176–502.
  • Frihed] i det følgende argumenterer Fasting utfra naturrettstenkning, der menneskene anses for å ha medfødte rettigheter, uavhengig av samfunnsordenen for øvrig. Samfunnets lover, det Fasting under omtaler som «den borgerlige» rett, var dermed noe mennesket hadde valgt å gå inn på for å sikre et stabilt og velfungerende samfunn, selv om det kunne innebære å frasi seg enkelte medfødte rettigheter.
  • Villien … de Gamle] uttrykket refererer til den religiøse og filosofiske tradisjonen fra Augustin, med røtter hos Platon, som også Luthers lære bar preg av. Augustin så viljen som kjærlighet, som styrte menneskets liv mot å gjøre det gode.
  • Plante-Skole] (av lat. «seminarium», planteskole), her i overført betydning: utdanningssted.
  • bære Avindskiold] gå til angrep på, føre kamp mot.
  • Kommentar til fotnotetekst: Bayle] Pierre Bayle (1646–1706), fransk filosof og forfatter. Sitatet viser til Bayles verk Pensées diverses sur la Comète de 1680 (Diverse tanker om kometen i 1680, utk. 1682), hvor det heter i §157 at menneskene har «une disposition du coeur, qui nous fait trouver plus de joie dans l’exercise de la vertue, que dans le pratique du vice» («menneskenes hjerte er ordnet slik, at vi finner mer glede i å utøve dyd, enn å praktisere udyd»).
  • Pandoras … Eske] kvinne i gresk mytologi, sendt til menneskene som straff for at Promethevs stjal gudenes ild. Hun brakte med seg et kar (senere omtalt som eske) fylt med sykdommer og plager.
  • Kreatures] dyr, særlig husdyr.
  • Pialter] filler.
  • Vederqvægelse] tilfriskning.
  • Skribent] jf. Fastings note nedenfor, samt innledende kommentar til artikkelen. Johan Clemens Tode (1736–1806), dansk professor i medisin fra 1774 og en svært produktiv forfatter og skribent. Han utga blant annet et tyvetalls tidsskrifter, særlig innen medisin og litteratur (gjerne i kombinasjon), hvor folkeopplysning var et viktig formål. Fasting kjente Tode fra deres felles redaktørtid i litteraturkritikktidsskriftene Kritisk Journal (1773) og Kritisk Tilskuer (1775).

    Om rotter og mus i fengsler skriver Tode:

    Det Snavs, det Utøi, de Rotter og Muus, den Stank, den forgiftige Luft! Alt dette tilfældige Onde, som findes i saa mange Fængsler, bør aldrig sættes paa Lovenes Regning […] aldrig har man hørt i vore Tider, at een er bleven dømt til at pilles af Rotter eller forgives af Dunster (Sundhedstidende, nr. 6, 9. august 1780, s. 23).

  • Actore nonprobante … reus] lat. «Hvis aktor ikke kan bevise sin sak, blir tiltalte frikjent.» Tradisjonell juridisk maksime.
  • Bastillen] middelalderfestning i Paris, brukt som fengsel på 1600- og 1700-tallet. Stormingen av Bastillen 14. juli 1789, med påfølgende rivning av fengslet, innledet den franske revolusjon.
  • jus, neminem … victum] lat. «Vi skal ikke arrestere noen uten lov og dom», juridisk prinsipp i Polen og Litauen frem til slutten av 1700-tallet.
  • Skiold og Hielm] adelskap.
  • Hartkorn] dansk betegnelse for størrelse på jordeiendom, benyttet som grunnlag for beskatning. Opprinnelsen for målet var mengden hartkorn (dvs. «hardt korn», bygg og rug) et jordstykke ga.
  • Livs-Sager] saker hvor fengsel på livstid eller dødsstraff utgjorde strafferammen.
  • Korskirkens Krysostomus] Khrysostomos, gresk tilnavn som betyr «gullmunn». Fasting sikter sannsynligvis til Johan Nordahl Brun (1745–1816), som i perioden 1774–1793 var sogneprest i Korskirken. Han var kjent som en stor taler og dikter, men Fastings blanding av ironi og utfordrende hyllest lar det skinne gjennom at de ofte var på kant med hverandre.
  • soit dit en passant] fr. «kan man si i forbifarten».
  • en eneste] ikke kjent, muligens stiftamtmann i Bergen 1774–1789, Christian de Schouboe (1735–1789).
  • Stiftamtmand] Frederik Hauch (1754–1839), utnevnt til kammerherre 1779, stiftamtmann i Bergen 1789–1802. Han var dessuten Fastings venn og velgjører.
  • jeg og fleere] det er ikke kjent hvem som ellers sto bak initiativet, men det er nærliggende å tenke seg at legen Lars Monrad har vært en av dem. Han kom til Bergen i 1787 og ble en av Fastings nærmeste venner. Lyder Sagen skriver: «Ikke nok at Fasting som Skribent antog sig de arme Fængsledes Sag; nei, han var egentlig Hovedmanden for at Bergens Fængsler, forhen græsselige, nu bleve taalelige» («Forerindring» i Sagen 1837). Også i journalistkollega Bernt Børretzens minnevers ved Fastings død trekkes innsatsen frem: «De sit Fængsel bør med Taarer væde,/Som til Talsmand, ey en Fasting faaer igien» (Efterretninger fra Adresse-Contoiret i Bergen i Norge, 31.12.1791, nr. 53).
  • Kommentar til fotnotetekst: Arkenholzes] Johann Wilhelm von Archenholz (1741–1812), prøyssisk historiker og forfatter. I 1791 rapporterte han fra den franske revolusjon i sitt tidsskrift Minerva. Han skrev en rekke historiske verker om Sverige, Tyskland og England, ofte om samtidshistorie og politikk, så som hans annaler fra England utgitt 1789–1800. Sitatet stammer fra Annalen der Brittischen Geschichte des Jahrs 1788 (utg. Hamburg 1790, s. 387–88), hvor det heter: «Ein Prediger in Irland griff jedoch dies wohlthä-System der abgesonderten Gefängnisse auf der Canzel an, und wählte dazu den Text: ‘Es ist nicht gut, dass der Mensch alleine sey’».
  • Kommentar til fotnotetekst: O, tribus Anticyris] eg. «si tribus Anticyris caput insanabile», dvs. «et hode som tre Antikyra-er ikke kan kurere». Ofte benyttet sitat fra Horats’ Ars poetica (Om skrivekunsten), v. 300. Antikyra var en by kjent for planten julerose (Helleborus), som man mente kunne kurere galskap.
  • brøstfældigt] her: som det står dårlig til med.
  • ringe for … Øren] skjenne på, irettesette.


Stiernlilien

Teksten ble trykt som artikkel nr. 5 i Fastings tidsskrift Provinzial-Samlinger (Bergen, 1791), s. 86–88.

Fasting begynte på slutten av sitt liv å interessere seg for botanikk og planla å anlegge en hage på sin eiendom Øvre Møhlenpris. Engelsk hagekunst var idealet, noe som ennå ikke hadde slått an i Bergen. Allerede i Provinzialblade (1778–81) ble kinesiske og engelske hager skildret, jf. artikkelen «[Engelsk hagekunst]». I boksamlingen han etterlot seg er det flere verker av Carl von Linné, samt andre botaniske studier. (Samlingen er nå i Universitetsbiblioteket i Bergen, Spesialsamlingene.)

Tekstgrunnlaget er en digital faksimile av Nasjonalbibliotekets eksemplar av originalen.

  • Kommentar til fotnotetekst: Dansk Navn] planten heter i dag jacobslilje på dansk.
  • Amaryllis formosissima] jakobslilje. Den har nå det latinske navnet Sprekelia formosissima, etter Johann H. von Sprekelen. Han skaffet til veie planten som ad omveier kom til Linné (se Linné 1742, 99). Spanjolene, som brakte liljen til Europa, oppkalte den etter den spanske skytshelgenen Jakob.
  • Kliffords Have] hage etablert av bankmannen Georg Clifford den yngre (1685–1760). Linné oppholdt seg hos ham 1736–1738, som ledd i sine botaniske studier.
  • Linnes Beskrivelse] Carl von Linné (1707–1778) skrev en artikkel om denne planten i Kongl. Swenska Wetenskaps Academiens handlingar for 1742: «Anmärkningar öfwer Amaryllis den Sköna» (vol. 3, nr. for april, mai og juni, s. 93–102 og ill. «Tab. VI»). Fastings sidereferanse «4 –116» peker på at han benyttet den tyske oversettelsen av denne skriftserien, Der Königl. Schwedischen Akademie der Wissenschaften: Abhandlungen, aus der Naturlehre, Haushaltungskunst und Mechanik (overs. A.G. Kästner, Hamburg). Her står Linnés artikkel i bd. 4 (1750), s. 116–123 (og Tab. VI), som «Anmerkungen über die schöne Amaryllis». Se Linnés illustrasjon av jakobsliljen her (planten til venstre).
  • obtusa, emarginata] lat. «butt, avkortet».
  • Genera plantarum] Linnés botaniske avhandling Genera plantarum (Plantefamilier), som utkom i 1737, og deretter i en rekke reviderte utgaver i Linnés levetid.
  • oblongæ] lat. «avlange».
  • cornutæ] lat. «traktformede».
  • longitudine fere staminum] lat. «av omtrent samme lengde som (frukt)tråden».
  • Salomon] kong Salomo (900-t f.Kr.), skildret i Det gamle testamentet. Hans regjeringstid skal ha vært preget av rikdom og fremgang.
  • Bueck] Johann Nicolaus Buek (1736–1812), tysk botaniker. Hans verk Verzeichniss von in- und ausländischen Bäumen, Sträuchern, Pflanzen und Saamen so bekommen (Bremen, 1779), fins i Fastings boksamling (Spesialsamlingen, Universitetet i Bergen).
  • Reaumurs Thermometer] R.A.F. Réameurs (1683–1757) temperaturskala, hvor 1 grad tilsvarer 5/4 grad Celsius. 3–8 R° tilsvarer dermed ca. 4–10 C°. Skalaen var i bruk i enkelte land på 1700-tallet.
  • Non quæri …addi] lat. «at det uverdige ikke søkes på den andre siden av havene, langt bortenfor Indias fjerne grenser, og tilføyes ikke til vår flora» (overs. Jon Haarberg). Fra René Rapins (1621–87) latinske pastorale på vers, Hortorum libri IV (Om hager, i fire bøker; 1655), bok 1, «Flores» (blomster), v. 645–46. Sitatet står også i Linnés artikkel om samme plante, der med referanse til Rapin (1742, 99).

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Utvalgte artikler

Det er først og fremst som litterær kritiker og skribent Claus Fasting har sikret seg en plass i norsk litteraturhistorie. I 1770-årene publiserte han en rekke anmeldelser og artikler i de to tidsskriftene han ga ut sammen med venner i København: Kritisk Journal (1773) og Kritisk Tilskuer (1775–76). Tilbake i Bergen ga han i årene 1778–81 ut Provinzialblade i fire bind. Han stod selv bak de aller fleste bidragene i bindene.

Her er 12 av Fastings artikler. «Om Fængsler», «Stiernlilien» og siste del av «[Om Provinzialbladene]» er transkribert av Aina Nøding, resten av tekstene er hentet fra Samlede skrifter, utgave ved Sverre Flugsrud, 3 bind, Det norske språk- og litteraturselskap, Alvheim og Eide Akademisk forlag, Oslo 1963-79.

Se faksimiler av Samlede skrifter (1963-79), bind 1, bind 2 og bind 3 (nb.no)

Les Provinzialblade (Universitetsbiblioteket i Bergen) og Provinzial-Samlinger (nb.no) på nett

Les mer..

Om Claus Fasting

Claus Fasting var bergenser og bodde mesteparten av livet i Bergen. Fra 1787 til sin død i 1791 var han rådmann i byen.

I tre perioder bodde han i København. I den siste av disse (1770-77) var han en aktiv del av Det norske Selskab. Hans evne til å improvisere og til å formulere treffende epigrammer ga ham en sentral plass i selskapet. Han var godt orientert i både samtidens og eldre europeisk litteratur og han ivret for de klassisistiske idéene som selskapet satte høyt.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.