Utvalgte artikler

av Claus Fasting

[Om Encyclopedien]

Anmeldelsen ble første gang publisert i Kritisk Tilskuer, nr. 2 og 3, 1775 (København). Den tar for seg av et bind av den berømte franske Encyclopédie, utgitt av opplysningsfilosofene Denis Diderot (1713–1780) og Jean Le Rond d’Alembert (1717–1783) i 28 bind 1751–1772. (Supplementsbind ble utgitt 1776–1780 under en annen redaksjon.) Verket var allerede i utgivelsesperioden forbudt av den katolske kirke. De siste bindene ble derfor trykt i hemmelighet i Paris, med Neuchatel (Sveits) påført som trykkested, for å omgå den franske sensuren. På grunn av verkets suksess utkom det flere uautoriserte opptrykk og nye utgaver av verket, blant annet i Lucca og Livorno. Det er ikke kjent hvem som forfattet de nye notene i denne utgaven, men de er etter alt å dømme tilføyd i Italia for å moderere de radikale tankene i originalen. Fasting synes å tro at notene er tilføyd av forfatterne selv for å komme sensuren i møte, noe han ikke får til å stemme, verken med forfatternes tanker eller utgavens trykkested.

SS1 221Livorno. Encyclopedie ou Dictionaire raisonné des Sciences, des arts & des metiers, par une Societé de Gens de Lettres. Mis en ordre & publié par M. Diderot & quant à la Partie mathématique par M. d’Alembert; Troisieme Edition, enrichie de plusieurs notes. Tome dixieme, à Livourne, de l’Imprimerie des Editeurs 1774.Livorno … 1774] fr. «Livorno. Encyklopedi eller kritisk ordbok over vitenskap, kunst og håndverk, av et lærd selskap. Samlet og utgitt av Hr. Diderot og for matematikkens del av Hr. d’Alembert; tredje utgave, utvidet med mange bemerkninger. Bind ti, i Livorno, fra utgivernes trykkeri, 1774.»

Der er ventelig ingen af Læsere, som jo ey veed,ey veed] rettet fra: veed at Encyklopedien er en af vore Tiders vigtigste Skrifter, at den første Udgave kom ud i Neufchatel i Aaret 1765, at den foruden de paa Titelen anførte Udgivere har Voltaire, Rousseau, Marmontel og flere til Forfattere,Voltaire … Forfattere] Encyklopedien ble skrevet av en rekke forfattere, deriblant flere av tidens fremste filosofer og forfattere, som Voltaire, Montesquieu, Rousseau og Marmontel. at den har store Feyl og store Fortienester; men alle veed maaskee ey, at den første Udgaves Skiebne er Aarsag i de Noter, hvormed denne overalt er forøget; hvem skulle ellers af Voltaire og Diderot vente denne Kompliment til den hellige Inqvisition under artikelen, Miranda?Miranda] rettet fra: miranda pour concevoir la vénération dûe à ce saint & respectable tribunal, voyés les notes insérées dans differens endroits de cette edition.Miranda? … edition] fr. «for å bevare ærbødigheten som denne helgen og respektable dommer fortjener, se notene tilføyd på forskjellige steder i denne utgaven». Artikkelen gjaldt den spanske geistlige Barthélemi Carranza (1503–1576), med tilnavnet de Miranda. Han var i en periode boksensor for Inkvisisjonen, men ble etter hvert selv fengslet for sine skrifter.

Overalt i Noterne til de theologiske Artikler, bekiende Forfatterne sig til den Romersk Katolske Kirke. Under Artikelen: Manes,Manes] fr. (fra lat.) «husguder». paastaaer Forfatteren, at den Sædvane at afbilde Gud Fader i menneskelig Skikkelse, har sin Oprindelse fra Antropomorphyterne,Antropomorphyterne] tidligkristen trosretning som tilla Gud menneskelige, gjerne fysiske, egenskaper. Ifølge Encyclopedien identifiseres de med sekten origenistene (ca. 300–500-tallet). men Noterne udlede den fra den første Kirkes Iver for at udbrede en Kundskab om Gud ved sandselige Billeder; under Artikelen: Monastere,Monastere] fr. (fra lat.) «kloster». forkaste Noterne den Mening, Forfatteren har antaget efter Montesqviou,Montesqviou] Charles Montesquieu (1689–1755), fransk filosof og forfatter. I hans verk L’Esprit de Lois (Lovens ånd; 1748) fremsatte han teorien om sammenhengen mellom klimaet og organiseringen av samfunnet. at Munkelevnet er en Følge af de heede Himmel-Egne, og den dermed forbundne Ørkesløshed og Dovenskab. Forfatteren af Artikelen: Moraves,Moraves] eg. folk fra Morava (ty. «Mähren», lat. «Moravia»), i dagens Øst-Tsjekkia, daværende Østerrike. De «Mähriske Brødre», el. «böhmiske brødre», var en religiøs sekt og lekmannsbevegelse etablert på 1400-tallet, med utspring i husittene. De ble en forløper for dagens Brødremenighet, også kalt herrnhutere eller moraviske brødre. Bevegelsen ble sterkt fordømt av den katolske kirke. Artikkelen var skrevet av Joachim Faiguet de Villeneuve (1703–1781). havde tillagt de Mæhriske Brødre Karakteer af et fredeligt og arbeydsomt Folk, men Noterne kalde dem Kiættere og Rebellere mod den Katolske Kirke, som ey burde taales, fordi de leve uden for den sande Kirkes Skiød. (Ak mine Herrer Notemagere! hvorfor trykke I dog Eders Bøger i Livorno?)

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Utvalgte artikler

Det er først og fremst som litterær kritiker og skribent Claus Fasting har sikret seg en plass i norsk litteraturhistorie. I 1770-årene publiserte han en rekke anmeldelser og artikler i de to tidsskriftene han ga ut sammen med venner i København: Kritisk Journal (1773) og Kritisk Tilskuer (1775–76). Tilbake i Bergen ga han i årene 1778–81 ut Provinzialblade i fire bind. Han stod selv bak de aller fleste bidragene i bindene.

Her er 12 av Fastings artikler. «Om Fængsler», «Stiernlilien» og siste del av «[Om Provinzialbladene]» er transkribert av Aina Nøding, resten av tekstene er hentet fra Samlede skrifter, utgave ved Sverre Flugsrud, 3 bind, Det norske språk- og litteraturselskap, Alvheim og Eide Akademisk forlag, Oslo 1963-79.

Se faksimiler av Samlede skrifter (1963-79), bind 1, bind 2 og bind 3 (nb.no)

Les Provinzialblade (Universitetsbiblioteket i Bergen) og Provinzial-Samlinger (nb.no) på nett

Les mer..

Om Claus Fasting

Claus Fasting var bergenser og bodde mesteparten av livet i Bergen. Fra 1787 til sin død i 1791 var han rådmann i byen.

I tre perioder bodde han i København. I den siste av disse (1770-77) var han en aktiv del av Det norske Selskab. Hans evne til å improvisere og til å formulere treffende epigrammer ga ham en sentral plass i selskapet. Han var godt orientert i både samtidens og eldre europeisk litteratur og han ivret for de klassisistiske idéene som selskapet satte høyt.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.