Utvalgte artikler

av Claus Fasting

[Om Provinzialbladene]

Tidsskriftet Provinzialblade ble utgitt ukentlig av Claus F. Fasting i Bergen mellom 1778 og 1781. Det ble trykt på H. Dedechens Efterleverskes trykkeri, i oktavformat. Opplaget er ikke kjent, men kan ha vært opptil 200–300 eksemplarer, noe som vil ha vært et relativt høyt opplag (Nøding 2012, 58). Tidsskriftet ble distribuert til København, Trondheim, Kristiansand, Skien, Larvik, Christiania og kanskje Stavanger, i tillegg til Bergen (opplyses på kolofonside i Provinzialblade 1779–1781). Tidsskriftet regnes som et av Norges fremste på 1700-tallet. Navnet Provinzialblade har vært tolket som en selvironisk tittel over et tidsskrift utgitt av en bergenser hjemvendt fra hovedstaden. Sannsynligvis har det vært tenkt som en mer nøytral betegnelse på et tidsskrift utgitt utenfor København og skrevet primært for lesere utenfor hovedstaden. Tittelen Provinzialblade («Provinzialblätter») ble i Tyskland utbredt fra 1780-tallet for magasinlignende tidsskrifter utgitt i ulike provinshovedsteder. Noe tidsskrift med denne tittelen før 1778 er likevel ikke funnet, så det er fortsatt uklart om Fasting kan ha hatt utenlandske forbilder for sitt tittelvalg. I ettertiden har tidsskriftet noe misvisende blitt karakterisert som et såkalt spectator-tidsskrift, etter modell av det engelske tidsskriftet The Spectator (1711–12). Tidsskriftets mangfoldige innhold plasserer det snarere innenfor magasin-sjangeren, jf. kommentar til «Indholden» nedenfor.

SS2 223Med dette Blad slutter jeg det 1ste Bind av Provinzialbladene, og jeg er tvivlraadig om hvorledes. Et Blad av denne Natur er forskiellig fra andre Blade. Man bruger det iblant i Stæden for en Fortale, og enhver veed hvad en Fortale er; Den er et Røgelsekar av allehaande Virak for den respektive Læser og Forfatteren. Man roser sine Vahre og sine Kiøbere; Enhver finder sine best, og Kiernen er, som hos Holberg,hos Holberg] Pernille sier i Holbergs komedie Julestuen (scene 12): «Ach den dejlige Fugl Phoenix! Andre Fugle er kun Carnalier at regne mod den.» at alle Fugle ere KanaillerKanailler] simple vesener mod Fugl Phoenix.Fugl Phoenix] Fønix er i gresk mytologi en hellig fugl, som hvert 500. år brenner opp og fødes på ny i asken.

Jeg forstaaer det ikke saaledes, kiere Læser! Jeg ønsker intet heller end at behage alle, men jeg haaber langt fra hvad jeg ønsker; Ethvert Skrift faaer meer eller mindre Bifald i Forhold til Overeensstemmelsen mellem Læsernes og Forfatterens Tænkemaade. Denne er ofte meget forskiellig, og Elementerne selv ere mindre stridige. Endnu fordrer man, at eet Skrift skal behage nogle hundrede Læsere, naar ofte nogle hundrede Skrifter neppe behage en eneste. Dette Krav er for stort. Om man endog troede Sielevandringen, var det umueligt for een Siæl at fare i alles. Og hvem ville ey frabede sig denne Vandring? Hvem ville tilbytte sig en Siel, som forstod intet av Vexler, intet av Processer, intet av alle Konster at berige sig, med Ret eller Uret?

Gandske vist er ethvert Skriftmagerie en Art av Gabestok. Man staaer sine Timer ud, og enhver bruger sin Frihed. For 2 Mark, siger Boileau,siger Boileau] I den franske dikteren N. Boileaus «Satire IX» (1667) står det: «Un clerc pour quinze sous, sans craindre le holà!/ Peut aller au parterre attaquer Attila/ Et si le roi des Huns ne lui charme l’oreille/Traiter de Wisigoths tous les vers de Corneille.» (Oversatt: «En funksjonær kan for femten sous, uten å frykte et ‘stopp der!’/Dra til parterret og angripe Attila/Og hvis hunernes konge ikke behager hans øre/Behandle alle Corneilles vers som visigoter.») kan enhver i ParterretParterret] publikummet i de rimelige (stå)plassene på gulvet i teatersalen anfalde Attila,Attila] hunernes konge mellom 434 og 453 e.Kr. Erobret store områder i Øst- og Mellom-Europa i sin regjeringstid, men riket gikk i oppløsning etter hans død. Attila, roi des Huns er en tragedie om ham, skrevet av P. Corneille (1667). og, dersom Hunnernes Monark ey behager hans Øre, anklage alle KorneillesKorneilles] Pierre Corneille, fransk dramatiker (1606–1684). Tilhører den franske klassisismen og skrev sine dramaer på vers (aleksandrinere). Vers for Visigother.Visigother] Visigoter, eller vestgotere, var et germansk folkeslag som på 300-tallet og 400-tallet ble drevet vestover av hunerne fra dagens Romania til Spania.

SS2 224Fra Korneille – til Udgiveren av Provinzialbladene er Anvendelsen omtrent den samme.

Jeg har sagt, at man kan sige meget pro og contra om disse Blade, at ingen Sag er saa god at den jo kan lastes, og ingen saa slet, at den kan forsvares. Jeg har sagt, at det er vanskeligere at skrive for alle end at finde de Viises Steen,de Viises Sten] Betegnelse på et stoff som alkymister i middelalderen forsøkte å fremstille. Det skulle kunne forvandle uedle til edle metaller, som sølv og gull. og jeg igientager det her. Jeg ville, at disse Blade skulle nytte, og fornøye, at de skulle intet indeholde mod den gode Smag, og sund Forstand, at de skulle befordre Bekiendtskab med Mennesker og Verden, til Exempel eller Advarsel, til Undervisning, eller Fornøyelse. Jeg ville foreene hvad den Lærde veed med hvad den Ulærde ønsker at vide, jeg ville sanke hvad andre har adspredt, jeg ville vælge det beste, giøre det nyttige mindre kiedsommeligt, og det behagelige meere nyttigt.

Dette er Hensigten av disse Blade, og jeg haaber at den finder Undskyldning. Man bør tillige undskylde om jeg ey har opnaaet den. Jeg skriver disse Blade alleene;alleene] Fasting var eneste redaktør av tidsskriftet. Han skrev, oversatte eller redigerte de fleste tekstene selv. Jeg skriver dem uden Bøger,uden Bøger] I 1778-årgangen henter han et stort flertall av tekstene fra en rekke tidsskrifter og bøker, både med, men særlig uten, kildeangivelse. Bergen hadde ikke noe offentlig bibliotek, eller leiebibliotek, men Fasting har nok hatt tilgang til noen private boksamlinger. Han kan også ha lånt nye bøker for omtale av bokhandlere, slik det var praksis for blant tidsskriftredaktører i København. Fasting opparbeidet seg etter hvert et godt bibliotek. Han ble fra 1779 medlem av Bergens leseselskap, noe som innebar at han jevnlig fikk tilsendt nye bøker til gjennomlesning. uden Talenter, uden alle hermeneutiske Midler;hermeneutiske Midler] hjelpemidler til å forstå og tolke tekst Jeg har lovet Tanker til høyere Eftertanke, og jeg haaber, at jeg har holdt hvad jeg har lovet; Man fordrer endnu meere. Man fordrer hvad intet Øye har seet, og intet Øre har hørt. Man fordrer blot Originaler,Originaler] her: tekster skrevet av Fasting og man giør mig megen Ære. Hvad er jeg og mit Arbeyde, at jeg skulle foretrække det for andres? Endnu bestaaer næsten en Trediedeel av Originaler.en Trediedeel Originaler] Antall titler Fasting etter alt å dømme har skrevet selv, utgjør omkring en fjerdedel i denne årgangen, hvis man regner alle hans epigrammer i nr. 41 under ett. I tillegg skrev han stedvis om betydelig på de oversatte tekstene, dels forsynte han dem med innledninger og avslutninger. De øvrige tekstene er i hovedsak hentet fra relativt nye bøker og tidsskrifter, mens en håndfull tekster er innsendt. Jeg ville ønske, at de ikke vare det, og at deres Feyl tilhørte andre end mig.

Resten er historisk.historisk] dvs. historiske fortellinger og skildringer Disse Blade udgiøre den største Deel, fordi jeg har troet, at de passede sig for den største Deel av Læsere. Jeg har maaskee bedraget mig, og andre. Jeg legger til, at Originaler finder ingen Stæd i Historien. Enhver Historie er en Kopie, og denne Kopie bør være uforanderlig i henseende til det Væsentlige. Den gamle Robert,Den gamle Robert] mannen Montesquieu kjøper fri, ifølge historien om ham i Provinzialblade nr. 29–30, 1778. Se også kommentar til «Bladet om Montesquieu» nedenfor. og Kapitain RandalKapitain Randal] Den fattige kaptein Randall, som hertugen av Montague bestemmer seg for å gi økonomisk underhold, i historien «Hertugen av Montagu» i Provinzialblade nr. 45, 1778. ville være ilde tient med, at Montesqvieus og Hertugen av Montagus Historier vare allene et Værk av min Opfindelse. Kun Stilen og Indledningen, Tilleg eller Forkortelser, Fortellingen, eller, hvad man vil kalde det, tilhøre mig. Resten SS2 225er Historiens; Enhver forteller den paa sin Maade, og man kan laste mig saa meget man behager. Man kan undvære denne Forandring, vil man sige, men den er iblant nødvendig. Den har især været det paa et par Stæder i et Hamborger Ugeskrivt,et Hamborger Ugeskrift] ikke identifisert fordi den Hamborger Vittighed er ikke altid saa klassisk, som dens røgede Bryststykker.

Jeg taler intet om PoesiernePoesierne] De fleste diktene i Provinzialblade er skrevet av Fasting, eller oversatt av ham. i disse Blade, fordi jeg ville at de skulle tale for sig selv, og fordi det anstaaer ikke mig at avgiøre noget i en saa vanskelig Sag, som tillige er min egen. Jeg forstaaer allene saa meget av Konsten, at jeg indseer deres Mangler. Man har begiært fleere Vers, men Vers regne ikke fra Himmelen som Manna eller Græs-Hopper.Manna eller Græs-Hopper] allusjon til Det gamle testamentet (2. Mosebok). Da israelittene sultet i ørkenen etter utgangen fra Egypt, lot Gud manna falle fra himmelen. (Det var noe som «liknet korianderfrø og var hvitt, og det smakte som honningkake», kap. 16. v. 31). Før utgangen av Egypt ble landet angrepet av digre gresshoppesvermer, som ble tolket som Guds straff for at israelittene ble holdt som slaver av farao (2. Mosebok kap. 10, v. 4–15). Det er lettere at skrive et Bind i Prosa, end at skrive 10 gode Vers, siger en Mand, som skriver begge Deele lige ypperlig, og jeg underskriver denne Dom av mit gandske Hierte.

Dette er alt hvad jeg har at sige om disse Blade. Jeg vil ønske, at det var alt hvad der kunne siges. Jeg har hængt Skiltet ud,hængt Skiltet ud] «åpnet butikken», det vil si startet tidsskriftet og det forstaaer sig, at jeg vedbliver Haandværket. Jeg fortsetter dette Arbeyde efter samme Plan, som tilforn; Jeg kan forøge det med fleere Artikler, men Tonen bliver den samme. Man veed hvad man har at vente, og jeg bedrager ingen herefter. Haver nogen noget at sige, han sige det i Tide, eller siden tie stille.Haver nogen noget at sige …] Fra Danmark-Norges kirkeritual ved lysning til bryllup: «Dersom nogen haver noget der udi at sige, hand sige det i Tide, eller siden tie stille» (1685, 316).

Jeg har at sige (sagde en Ven, som læste dette i Haandskrivt); Enhver har at sige; Skrive De efter denne Plan, saa skrive De Dem til Bettelstaven,Bettelstaven] tiggerstaven min Herre; Raadfør Dem med Deres Fordeel,Fordeel] økonomiske fordel, gevinst og ikke med den gode Smag, eller De viise at De har ingen. De skrive om alt uden netop hvad man læser. Med Ærgrelse læser jeg hvad De allerede har skrevet. Hvad Deel har VoltaireVoltaire] François-Marie Arouet Voltaire (1694–1778), fransk forfatter. Fasting publiserte tekster om og av Voltaire i Provinzialblade for 1778. i Negotien?Negotien] handelen og hvormeget indbringe Mentors ReyserMentors Reyser] «Mentors Reyser eller Den almindelige, og private Lyksalighed. Et Fragment». En filosofisk fortelling av Fasting, trykt i Provinzialblade nr. 12–13, 1778. Filosofen Mentor, som leter etter lykken, reiser til Paris og snakker med Voltaires motstandere. Han drar videre til Ferney og besøker Voltaire, som forsvarer sitt forfatterskap, som har gjort ham til en bekymret mann. Navnet «Mentor» henspiller på læreren til Telemakhos, Odyssevs’ sønn, gjort særlig kjent og populær på 1700-tallet ved Fénélons roman Télémaque (1699). Ifølge Fastings fotnote er fortellingen skrevet som svar på Abbed Bianchis Betragtninger over den almindelige, og private Lyksalighed (1774), oversatt fra italiensk av Charlotta Dorothea Biehl. Fasting skal ha møtt abbeden, diskutert boken med ham og gitt en skriftlig respons på den (oversatt til fransk og italiensk) (Fasting 1968, 50). om Aaret? Hvem læser Abderiterne,Abderiterne] «Abderiterne. En meget sandsynlig Historie». Oversettelse av C.M. Wielands satiriske roman om provinsialisme, Die Abderiten. Eine sehr wahrscheinliche Geschichte. (Utgitt først som føljetong i Der teutsche Merkur i 1774, senere som bok). Trykt i Provinzialblade nr. 19–20, 25–26 og 46–47, 1778. Føljetongen fortsatte i 1779. og hvem seyler herfra paa Kina?Kina] Fasting hadde trykt oversatte utdrag av Corneille de Paws reisebeskrivelse fra Kina, Recherches philosophiques sur les egyptiens et les chinois (1773) i Provinzialblade nr. 31 og 49–50, 1778. På 1600- og 1700-tallet var interessen for Kina stor, som følge av økt handel med landet. Det ga seg utslag både i import og etterligninger av kunst, porselen, interiører og hageanlegg, interesse for kinesisk filosofi og kultur, samt reiseskildringer fra Kina, og selvfølgelig: den nye motedrikken te. Ostindiske kompanier, som særlig importerte te og porselen, ble etablert i flere land på 1600-tallet. I Danmark ble det første etablert i 1616, med base i indiske Trankebar fra 1620 og i Kanton fra 1732. København ble sentrum for Kina-handelen i Danmark-Norge og Norden. En del nordmenn var likevel sysselsatt i Kina-farten, og handelen inspirerte til ny tekstil- og porselensindustri, arkitektur og kunst i Norge (Huitfeldt 2002; Clemmensen og Mackeprang 1980). «Jeg har tegnet mig for Provinzbladene (sagde en ærlig Mand til mig, saaledes kalder han Deres Blade); Jeg troede, at de skulle overgaae andre Blade, ligesom ProvinzroserProvinzroser] Rosa gallica, sydeuropeisk buskrose, oppkalt etter den franske byen Provins, sydøst for Paris (rose de Provins). overgaae andre Roser; Jeg bedrog mig.» Dette Ordspil var avskyeligt. Uden Ordspil siger enhver anden det samme. SS2 226Man legger til, at De skrive for frit, min Herre! Jeg taler ikke om Deres K. for C.,K. for C.] Fasting skrev konsekvent Kristus (så vel som en rekke andre utenlandske ord og personnavn) med «K», ikke med «C», som var det vanlige. I Provinzialblade forkommer «Kristus» første gang i nr. 7 (Fasting 1968, 29). Det resulterte i et anonymt leserinnlegg i Bergens adresseavis, Efterretninger Fra Addresse-Contoiret i Bergen i Norge, for 21. februar 1778, hvor Fasting anklages for blasfemi. I tillegg til skrivemåten, var innsenderen opprørt over at Kristus nevnes på lik linje med Sokrates. Fasting kom med et motinnlegg samme sted den 28. februar, som så ble besvart uken etter. det er Crimen læsæ Majestatis,Crimen læsæ Majestatis] majestetsforbrytelse. En viktig del av dansk-norsk straffelov etter eneveldets innføring (1660). Forbrytelser mot kongen kunne etter Christian 5.s norske lov (1687, 6. bok, kap. 4, art. 1) i verste fall straffes med avhugning av høyre hånd, halshugning og partering, hvorpå kroppen ble lagt på hjul og steiler. Grevene Struensee og Brandt ble henrettet etter denne paragrafen i 1772. og Haarene reyse sig paa mit Hoved; Der er endnu meere; Har De ikke i Bladet om MontesquieuBladet om Montesquieu] Provinzialblade nr. 29–30, 1778, inneholder en historie om Montesquieu, som kjøper fri en mann fra slaveri. Den er hentet fra tidsskriftet Mercure de France, mai 1775, s. 197–204. Der har den tittel «Acte de bienfaisance» og forfatteren oppgis å være hr. Mingard. Fasting forsvarer Montesquieu, ikke minst på grunn av velgjerningen som gjengis i historien, og avslutter retorisk: «Naar en Skurk, som skriver mod Montesqvieu, er rettroende, og den beste, og klogeste blant Mennesker er en Kietter, hvem ønsker da ey at være det sidste?». kaldt en Rettroende for en Skurk? Veed De ikke, at der er Lys, som altid bør staae under en Skieppe, og Sandheder, som aldrig maae siges? Der er Huuse, hvor man endnu ryger for Deres Blade, og jeg forskrækkes paa Deres Vegne. Veed De intet andet at skrive om? Al Verden taler om LandhusholdningLandhusholdning] landbruk i disse Tider; Man saaer, og man høster; Ligemeget paa Papiir, eller in Natura;in Natura] i naturen Gak De bortGak De bort …] allusjon til Lukas kap. 10, v. 37 i Det nye Testamentet, hvor Jesus sier: «Saa gack bort og giør du ligesaa» (sitert etter 1699-oversettelsen). Oppfordringen kommer som avslutning på historien om den barmhjertige samaritaner. og giør ligesaa! Skriv om Steengierder, og Faareavl, om Brislinger og Brygdefangst!Brygdefangst] fangst av brugde (haiart). Plant Træer, eller skriv om at plante dem! Skriv om alt uden om hvad De har skrevet! Har De intet Raad for Tandpine, intet Plaster for Liigtorne? Veed De ingen Viiser, Gaader, Eventyr, Krøniker, o. s. v.? Forstaae De ikke at mane, ikke at signe, eller at vise igien?mane … signe … vise igjen] Ulike svartekunster, som å ha makt over ånder, demoner (mane), beskytte med magiske formler eller gester (signe), skaffe tilbake/påvise på overnaturlig måte (vise igien). Skriv om de sorte Konster, i Stæden for om de skiønne! Leg Dem paa Troldom! Den føder sin Mand, og De vil aldrig mangle Diævle at uddrive; Jeg veedste endu eet at raade Dem, som overgaaer alt; Skriv Skamskrifter,Skamskrifter] skrift som er et angrep på eller hån av (særlig) en person min Herre! Der er altid Folk, som har meer Forstand, end De; Skriv, at de har ingen; Øvrigheden giør altid en eller anden Indretning. Skriv, at de due ikke. Klæd dem i Dyrs Lignelse,i Dyrs Lignelse] i form av dyrefabler. Fabelen var en utbredt satirisk sjanger på 1700-tallet, hvor aktuelle personer kunne ikles dyreroller, og dermed diskuteres og latterliggjøres, uten å gjøre det åpent. Fabelsjangeren var likevel ingen sikkerhet mot straffeforfølgelse. saa kan De sige hvad De vil. Skriv mod alt, hvad Dem forekommer! Blek og Injurier; Seyer, eller død paa Stedet. Giør Partier, skaf Dem Stemmer,Giør Partier, skaf Dem Stemmer] Skaffe seg støttespillere i ulike saker. Danmark-Norge hadde ikke et parlamentarisk politisk system, som i England, hvor man hadde politiske partier og valg på politikere. opofre Ven og Uven! De vil blive anseet, De vil blive frygtet; De vil blive avskyet, det vil intet sige. AretinAretin] Pietro Aretino (1492–1556), italiensk forfatter og satiriker. var i Pension hos jeg veed ikke hvor mange Fyrster allene fordi man frygtede ham, og Jean FreronJean Freron] sannsynligvis Élie Catherine Fréron (1718–76), fransk journalist, forfatter og tidsskriftredaktør. Han var en sentral representant for motopplysningen i Frankrike, og én av Voltaires argeste motstandere. Voltaire skrev flere satiriske epigrammer om «Jean Fréron». levede med Kone og Børn til en høy Alderdom i Paris av at bagtale Levende og Døde. Forstaae De intet av alt dette, saa HErren hielpe Dem. Jeg meener Dem det oprigtigt, jeg har sagt Dem Deres Beste, og jeg toer mine Hænder.

IndholdenIndholden] Innholdet av Provinzialblade er langt på vei slik Fasting skisserer det her. I tillegg publiserte han fiksjonsfortellinger på prosa. Blandingen av disse ulike teksttypene og emnene er typisk for tidens tidsskriftsjanger kalt «ugeblader av blandet innhold» eller «magaziner». av Provinzialbladene.

1) AvhandlingerAvhandlinger] artikler over enkelte Stykker av Moralen, Historien, Landhusholdningen,Landhusholdningen] landbruket og de skiønne Videnskaber.
2) Levnetsbeskrivelser over berømte Lærde.
3) Poesier, hvoriblandt Oder, Fabler, Breve, Epigrammer,Epigrammer] korte, fyndige dikt, gjerne med satirisk innhold o.s.v.
4) Merkværdigheder i Naturens og Konstens Riger.
5) Anmeldelser av nyttige Skrifter.
6) UdtogeUdtoge] utdrag av de beste Reysebeskrivelser.
7) Opfindelser i Konsterne.Konsterne] de ulike vitenskapene eller fagområdene
8) Anekdoter. o.s.v.

Disse Blade udgives i Bergen ugentlig, og avsendes til ProvinzerneProvinzerne] Landsdeler, særlig utenfor hovedstaden og de store byene. Tidsskriftet ble distribuert til minst seks byer i tre (kanskje alle 4) av Norges stiftamt, samt København, jf. kommentar til «Provinzialblade» over. Hefteviis, hvert Hefte beregnet til 13 No, eller 4 Hefter aarligen. Prisen for et heelt Bind er 1 Rdlr. 32 Sk.,1 Rdlr 32 Sk] 1 Rigsdaler og 32 Skilling. Beløpet tilsvarer om lag 1000 kr i dag (2012). hvorav i Bergen Halvparten betales ved det 1ste, og Resten ved det 27de No Modtagelse. I Provinzerne, og uden for Norge, betales, efter Modtagelsen av hvert første halve Bind, PrænumerationPrænumeration] forhåndsbestilling for et heelt Bind med 1 Rdlr. 32 Skilling. Intet Bind, eller enkelte Hefter, overlades uden til Subskribentere.Subskribenterne] de som subskriberte på tidsskriftet, det vil si forhåndsbestilte det. Subskripsjon var en måte å finansiere utgivelser på som ble introdusert fra England av Ludvig Holberg, og utover på 1700-tallet ble svært vanlig i Danmark-Norge. Ved å samle en liste over personer som bandt seg til å kjøpe en bok eller et tidsskrift, var utgiveren sikret finansieringen. Til gjengjeld kunne listen over subskribenter bli trykt i boken/tidsskriftet, og på den måten gi subskribentene offentlig anerkjennelse for sin sjenerøsitet. Slike trykte subskripsjonslister fins ikke for Provinzialblade. De Materier, Rummet ey har tilladt Sted i foregaaende Bind, indføres i det følgende.

Bergen den 28de Oktober 1778.

Udgiveren.Udgiveren] Fasting. Selv om Fasting aldri opptrer under eget navn i Provinzialblade, var det allment kjent at han var forfatter og utgiver av tidsskriftet.

Ende paa 1ste Bind af Provinzialbladene.

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Utvalgte artikler

Det er først og fremst som litterær kritiker og skribent Claus Fasting har sikret seg en plass i norsk litteraturhistorie. I 1770-årene publiserte han en rekke anmeldelser og artikler i de to tidsskriftene han ga ut sammen med venner i København: Kritisk Journal (1773) og Kritisk Tilskuer (1775–76). Tilbake i Bergen ga han i årene 1778–81 ut Provinzialblade i fire bind. Han stod selv bak de aller fleste bidragene i bindene.

Her er 12 av Fastings artikler. «Om Fængsler», «Stiernlilien» og siste del av «[Om Provinzialbladene]» er transkribert av Aina Nøding, resten av tekstene er hentet fra Samlede skrifter, utgave ved Sverre Flugsrud, 3 bind, Det norske språk- og litteraturselskap, Alvheim og Eide Akademisk forlag, Oslo 1963-79.

Se faksimiler av Samlede skrifter (1963-79), bind 1, bind 2 og bind 3 (nb.no)

Les Provinzialblade (Universitetsbiblioteket i Bergen) og Provinzial-Samlinger (nb.no) på nett

Les mer..

Om Claus Fasting

Claus Fasting var bergenser og bodde mesteparten av livet i Bergen. Fra 1787 til sin død i 1791 var han rådmann i byen.

I tre perioder bodde han i København. I den siste av disse (1770-77) var han en aktiv del av Det norske Selskab. Hans evne til å improvisere og til å formulere treffende epigrammer ga ham en sentral plass i selskapet. Han var godt orientert i både samtidens og eldre europeisk litteratur og han ivret for de klassisistiske idéene som selskapet satte høyt.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.