Utvalgte artikler

av Claus Fasting

[Responsum over Skuespil]

I dette essayet gjennomgår Fasting et tysk teologisk fakultets fordømmende utredning om skuespill, samt et motinnlegg som har kommet mot det. Deretter tar han selv til motmæle og harselerer over teologenes konklusjoner. Fasting hadde vært engasjert i teaterlivet i København, gjennom oversettelser av skuespill. Han skrev også egne stykker, men lyktes ikke med å få oppført et før i 1788 (Actierne, eller de Rige). Under Christian 7. var teateret en populær kunstform og møteplass for hoffet og blant Københavns borgere. I Norge ble de første private teaterselskapene opprettet fra slutten av 1700-tallet. Teater hadde likevel en tvilsom status både fra offisielt hold og bland folk flest. Det var forbud mot omreisende teatertrupper, og skuespill (både å delta og å se på) ble av mange sett på som svært moralsk betenkelig. Teksten er hentet fra Fastings tidsskrift Provinzialblade, nr. 21 for 1781. Den er gjenopptrykt i Fastings Samlede Skrifter, bd. 3 (1979), s. 307–311. Responsum] uttalelse, utredning om en sak (av sakkyndige, på oppfordring). Utredningen som nevnes her er ikke kjent.

SS3 307Enhver veed, hvor meget der i Overtroens Mørke Tid er skrevet mod Skuespils Tilladelighed i en Stat, endskiønt alle Regieringer paa samme Tid, Overtroen uadspurgt, har tilladt dem; Men enhver veed maaskee ikke, at der i vore philosophiske Tider, og midt i de oplyste Tydske Stater, er begiært et Responsum av et ærværdigt theologisk Fakultæt i Gøttingentheologisk Fakultæt i Gøttingen] Det teologiske fakultet ved Georg-August-universitetet (opprettet 1737) i Göttingen. i denne Sag, og at bemeldte ærværdige theologiske Fakultæt udtrykkelig har sat i Rette paa deres totale Afskaffelse.

Her ere, blant fleere, et Par av det ærværdige Fakultæts fornemste Grunde.

Fakultætet fordømmer Skuespillene, fordi Tiden, i henseende til dens nøye Forbindelse med Evigheden, forspildes ey allene ved blot lastværdige, men ogsaa ved uskyldige Fornøyelser, og misbruges til Menneskers største Ansvar, naar den bruges uden Nødvendighed.

Fakultætet fordømmer Skuespillene, fordi det antager som bekiendt, hvad ingen Kristen nægter, at enhver Udgift, som skeer for at tilfredsstille en Yppighed, er en Forbrydelse mod den kristelige Barmhiertighed, og en virkelig Uretfærdighed mod den nødlidende Næste, som har Paastand paa denne Overflødighed, efter Guds egen Befaling. –

Det ville maaskee ikke synes ubilligt, at det theologiske Fakultæts Grunde skulle undersøges, ligesom andre Menneskers, fordi de formodentlig ikke meer end andre ere fritagne fra Skrøbelighed, og fra Vildfarelser, som ere alle Dødeliges Lod; Men saadanne Undersøgelser har til alle Tider haft betænkelige Følger; Man har giort til eet, hvad som dog virkelig ikke er eet, at stride mod Fakultæter, og at stride mod Troen; Man har klippet Vingerne paa enhver, der ville flyve høyere, end sædvanlig, og alting er endelig til Slutning blevet ved det Gamle.

Enhver tør derfor ikke andet end rose det Gøttingske Fakultæts priselige Responsum, og jeg priser en ubekiendt Forfatter, som SS3 308endnu i den Anledning har forøget det med fleere, og uomstødelige Grunde.

Til den første av ovenskrevne Artikler svarer den ubekiendte Mand, at altsammen er soleklart. Enhver indseer hvilket Ansvar Fakultætet i Gøttingen ville have underkastet sig, om det paa den Tid, da det følte sit Kald at forfatte dette Responsum, i den Stæd havde drukket en Flaske gammel Rinskviin,Rinskviin] tysk hvitvin, produsert langs Rhinen eller læst i den hedenske Poet Horatius.Horatius] Horats (Qvintus Horatius Flaccus, 65–8 f.Kr.), romersk forfatter. Det ville endog være en syndig Misbrug av den dyrebare Tid, siger han, om de i nogen Hensigt, uden allene av høyeste Nødvendighed, skulle have tilladt sig denne uskyldige Fornøyelse. Betænker alt dette, mine kiære Medborgere, og tillader eder ingen uskyldig Fornøyelse, uden at lade eder give et ordentligt Responsum derover fra et Fakultæt eller fleere, for at bestemme hvad Nødvendighed er, og fornøyer eder da, in nomine Domini,in nomine Domini] i Herrens navn saa meget, og saa længe, som de for got befinde.

Over den anden Artikel giør den ubekiendte Forfatter følgende Kommentar:

Overveyer Fakultætets gyldne Ord, I ryggesløse Befordrere av Manufakturer,Manufakturer] (pre-industrielle) fabrikker, særlig tekstilfabrikker og Fabriker, som efter eders egen Tilstaaelse kræve, at formuende Folk befordre Overdaadighed for at skaffe Arbeydere at leve; Betænker dette, I ukristelige Patrioter, og den almindelige Velstands Befordrere! Lad den Fattige betle, og giver ham Almisser, dette er kristeligt, men understaaer eder ikke at skaffe ham Arbeyde, for at føde den Riges Overdaadighed, dette er syndigt; Alt hvad som ikke hører til den yderste Nødvendighed, er Yppighed, og I vil engang fordømmes, ikke for eders Synders Skyld, mine Herrer, men fordi I vare Patrioter.

Overeenstemmende med det th.F. Responsum skulle det maaskee være meere kristeligt, om disse Patrioter i den Stæd for Eftertiden ville indgaae følgende Punkter: Aldrig at pudre deres Paryker meere, men at deele Meelet skieppeviisskieppeviis] Skjeppe er et eldre dansk-norsk hulmål, særlig brukt for korn. Det ble fra 1683 bestemt å tilsvare ca 17 liter (1/8 korntønne), men kunne være mer. ud til de Fattige, for at bage sig Brød av; Aldrig at drikke Viin, Øl, eller Melk oftere, da Naturen tilbyder det reene Vand i Overflødighed. Aldrig at spise meere end een Ret, og altid det samme Slags. Aldrig at betiene sig af stoppede Stole, eller Edderdunssenge, men at sidde, SS3 309og at sove stedse paa det blotte Træ, for at tugte Kiødet.tugte Kiødet] «tugte (evt. spæge) sit Kiød»: å kue eller kontrollere kroppen og kroppslige behov og lyster. Fast uttrykk i tidens religiøse språkbruk. Aldrig at indbinde Bøger med forgyldt Snit,forgyldt Snit] bokbladenes ytterkanter belagt med bladgull hvorav der dog turde findes nogle i Fakultetets Samling, forstaae av deres egne Skrifter. Endelig at uddeele alle disse sparte Penge til alle de Haandværksfolk, som ere blevne Betlere over denne kristelige Patriotisme.

Man tvivler ikke paa, at jo Fakultetet med Glæde ville indgaae disse Punkter, endskiønt de formodentlig stride direkte mod dets foregaaende Ekonomie. Efter 4 eller 6 kostbare Retter, ledsagede av ligesaa mange Flasker kostbare Viine, i en Atlaskes OrdensdragtAtlaskens Ordensdrakt] geistlig embetsdrakt (prestekjole) i en type sateng (silkestoff) med Fløyels Vinger,Vinger] legg foran på en prestekjole i et Værelse klædt med Tapeter, paa en silkeblød Sofa, og ved et Marmor Konsolbord at skrive mod Skuespils Overdaadighed, og at regne en Bekostning av 2 Mark for en ParterrebilletParterrebillett] Parterre var de rimeligste plassene på gulvet i teateret, gjerne ståplasser. for en Forbrydelse mod den kristelige Barmhiertighed, synes altsammen saa paradox, at Fakultetet gandske vist, naar det betænkte sig, ville skille sig ved alle disse virkelige Overflødigheder for at være ortodox i det eene, som i det andet.

Det Gøttingske Fakultet har imidlertid opgivet 4 Punkter, hvorefter det troer paa sin Samvittighed at kunne tillade Skuespillene.

Den første av disse Punkter er, at Skuespillene aldeeles ingen Kiærlighed skulle indeholde, om man endog forestillede den nok saa uskyldig under Billedet av den kydskeste Ægtestands Kiærlighed. Hvad man i Modesproget kalder Galanterie,Galanterie] her: kurtise, oppvartning, flirt er i Kristendommens Sprog aabenbar Utugt.Utugt] uanstendig oppførsel, særlig av seksuell art

Approberes in totum,Approberes in totum] tiltredes fullt og helt mine Herrer! Utugt er den lyksalige Drift, som besiæler heele Naturen, som brøler i Løven, og quiddrer i Fuglen, som tæmmer de vilde Dyr, og regierer det endnu vildere Menneske; Utugt er den største av alle Skaberens Velgierninger efter det Gøt. Fak. uforgribelige Responsum. Skuespillene, sige de, bør aldeeles ingen Kiærlighed indeholde, og jeg formoder, at de tillige under dette Udtryk udelukke Menneskekiærlighed, fordi Fruentimmer ere Mennesker, og Kiærlighed til Mennesker nødvendig ogsaa indbefatter den til Fruentimmer.

Den anden Punkt av de Vilkaar, paa hvilke Skuespillene, efter Fakultetets Formeening, kan tillades, er, at Skuespillerne selv SS3 310maatte være Folk av Rang, og Anseelse, og et tilstrækkeligt Levebrød.

Jeg ønsker disse Folk alt dette av mit gandske Hierte, og enhver indseer, tilligemed mig, Nytten derav. Man burde endog udstrække dette Ønske lige til Skuespilskriverne, endskiønt Geniet opnaaer sielden den Lykke, og disse Æresposter, som Folk uden Genie og Talenter usurpere.usurpere] tilrane seg Den beste Moral bliver ugyldig i en Skuespillers Mund, allene fordi han er arm og foragtet, og det vittigste Skrift fra en Mand uden offentligt Embede bliver ofte henlagt ad actahenlagt ad acta] lat.: «til aktene»; lagt i arkivet/lagt bort uden videre Berømmelse og Belønning. Rang og Embede i denne Verden giør alt, og Vittighed slet intet. Vee den Elendige, som bekymrer sig meere derom!

Den tredie Punkt er, at alle frekke, kaade, og vellystige Dekorationer, og Dandse bleve afskaffede.

Hvad de frekke, kaade, og vellystige Dekorationer anbelanger,Hvad … anbelanger] hva angår da overgaaer dette Udtryk den almindelige menneskelige Forstand, og har maaskee allene en lærd Forstand, eller, hvilket ofte er det selvsamme, slet ingen. Det er bekiendt, at Dekorationer udgiøre i Almindelighed en antik eller modern Sahl, efter det Sørgespils eller Lystspils Beqvemmeligheder, som de forestille; Nu og da vise de et Tempel, et Torv, en Gade, og jeg veed ikke hvad, efter Stykkets Fornødenhed, og disse tillade dog ingen Kaadhed, som enhver kan vide, fordi til Kaadhed kræves en Handling, og fordi Dekorationer male ingen Handling, men tiene allene til at understøtte en Handling ved en forøget Sandsynlighed. Det er sandt, jeg har seet ZaireZaire] Voltaires tragedie Zaïre fra 1732. Handlingen er lagt til Syria i korsfarertiden, og heltinnen Zaïres drama består i at hun slites mellom kjærligheten til den islamske sultanen og familiens krav om at hun må holde seg til sin kristne tro. Stykket ble oppført første gang i København 13. april 1757 (Overskou 1854, 186). Det var oversatt til dansk av B.J. Lodde. Det er ikke kjent når Fasting så stykket, men i de periodene han oppholdt seg i København ble det satt opp 29. desember 1766; 22. og 29. november 1770 og 13. januar 1773 (Overskou 1854, 359, 434 og 1860, 18). Fasting nevner stykket i diktet «Da jeg var frisk» (1771), se kommentar der til «Zayre» (http://www.bokselskap.no/boker/fastingdikt/dajegvarfrisk). spille i en Dekoration, som var bestemt til Skapins Skalkestykker,Skapins Skalkestykker] Molières komedie Les Fourberies de Scapin (1671). Oppført første gang i København 8. januar 1749, i det kongelige teaters første sesong, og de neste årene spilt jevnlig (Overskou 1854, 85). Kulissene var dermed sikkert både gamle og velbrukte på det tidspunktet Fasting så dem, i tillegg til å passe dårlig til tragedien Zaïre. og denne Dekoration var frek i en æsthetisk Forstand, men Gud veed, at den ikke var vellystig. Frekke Dekorationer har altsaa ingen Forstand, og frekke Dandse existere ikke længer.

Den fierde og sidste Punkt endelig er, at disse Sørgespil bør spilles sielden, og hver Gang paa meget kort Tid.

Denne Punkt sætter en ærlig læg Mand i Forlegenhed. Ere disse Skuespil lutredelutrede] renset fra al Synd og Skade, hvorfor skal de da spilles SS3 311saa sielden? Kan man for ofte opmuntres til Taknemmelighed, til Medlidenhed, til Tienstagtighed,Tienstagtighed] tjenestevillighet til Edelmodighed, allesammen Dyder, som Fakultetet paastaaer, at disse Skuespil burde indeholde, og som de fleeste Skuespil, hvorimod Fak. tordner, allerede længe indeholde? Riim mig disse stridige Ting sammen,Riim … sammen] få til å rime, stemme hvem der kan, eller lader os alle fængsle Fornuften under Fakultetets Lydighed! Lader os fordømme Skuespil, mine Brødre, og prise vor kiære Byevor kiære Bye] Bergen. Bergen fikk ikke eget profesjonelt teater før i 1850. Få år etter Fastings død, fra 1794, ble det opprettet et dramatisk selskap i Bergen, som produserte egne forestillinger. Selskapet sprang ut av musikkmiljøet rundt Det harmoniske Selskab, og hadde i 1795 400 damer og 200 menn som aktive medlemmer. Bak opprettelsen sto blant annet Carl von Kühle, som Fasting etter alt å dømme har kjent godt (Sagen 1837, 94). og Stad lykkelig, som aldrig har haft, eller nogen Tid vil faae Skuespil! Lader os betænke, at der endog var en Tid, hvor det blev regnet for en Fordømmelse at høre tre Violer og en Bass,at høre tre Violer og en Bass] kvartett av fioliner og kontrabass. En slik besetning var ikke uvanlig på den tiden. og lader os troe, at vor Bye er endnu fuld av Kristne, fordi der er slet ingen paa vore Koncerter!!!vore Koncerter] Konsertene til Det harmoniske Selskab i Bergen, hvor Fasting var aktivt medlem. Selskapet ble stiftet i 1765 og holdt i mange år ukentlige konserter i vinterhalvåret i et fast lokale. Disse pågikk også i perioden Provinzialblade ble utgitt, med Fasting både som musiker og sekretær for selskapet (Berg og Mosby 1945, 45).

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Utvalgte artikler

Det er først og fremst som litterær kritiker og skribent Claus Fasting har sikret seg en plass i norsk litteraturhistorie. I 1770-årene publiserte han en rekke anmeldelser og artikler i de to tidsskriftene han ga ut sammen med venner i København: Kritisk Journal (1773) og Kritisk Tilskuer (1775–76). Tilbake i Bergen ga han i årene 1778–81 ut Provinzialblade i fire bind. Han stod selv bak de aller fleste bidragene i bindene.

Her er 12 av Fastings artikler. «Om Fængsler», «Stiernlilien» og siste del av «[Om Provinzialbladene]» er transkribert av Aina Nøding, resten av tekstene er hentet fra Samlede skrifter, utgave ved Sverre Flugsrud, 3 bind, Det norske språk- og litteraturselskap, Alvheim og Eide Akademisk forlag, Oslo 1963-79.

Se faksimiler av Samlede skrifter (1963-79), bind 1, bind 2 og bind 3 (nb.no)

Les Provinzialblade (Universitetsbiblioteket i Bergen) og Provinzial-Samlinger (nb.no) på nett

Les mer..

Om Claus Fasting

Claus Fasting var bergenser og bodde mesteparten av livet i Bergen. Fra 1787 til sin død i 1791 var han rådmann i byen.

I tre perioder bodde han i København. I den siste av disse (1770-77) var han en aktiv del av Det norske Selskab. Hans evne til å improvisere og til å formulere treffende epigrammer ga ham en sentral plass i selskapet. Han var godt orientert i både samtidens og eldre europeisk litteratur og han ivret for de klassisistiske idéene som selskapet satte høyt.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.