Utvalgte dikt

av Claus Fasting

DET HARMONISKE SELSKABS SANG


Sangen er skrevet til Det harmoniske Selskab i Bergen. Selskapet ble stiftet 8. oktober 1765 som en musikkforening som ga offentlige konserter, men ble nærmest startet på nytt høsten 1769. Fasting var i perioder fra 1769 et aktivt medlem i foreningen og spilte klaver (Sagen 1837, 12-13; Berg og Mosby 1945, 30). Sangen ble første gang fremført 11. oktober 1769, i anledning selskapets første konsert for sesongen, «hvor der i Nærværelse af mange fornemme Stands-Personer, blev, foruden anden instrumental og vocal Musik, under Accompagnement af Cithars, opført følgende Aria [d.e. Fastings sang]» (Efterretninger Fra Addresse-Contoiret i Bergen i Norge 16. oktober 1769, s. 3). Hvilken melodi den hadde, opplyses ikke der, men i 1777 trykkes den i antologien Arier og Sange (som nr. 60, bd. 2; Graae, København), hvor det står at melodien er «Vivo Bacho autor del vino». Denne sangen stammet fra operaen La cascina (libretto av C. Goldoni, 1755), tonesatt av G. Scoleri, men også andre. Sangen er gjengitt her etter Efterretninger Fra Addresse-Contoiret i Bergen i Norge 16. oktober 1769, s. 3.

Verdners Liv og Aanders Glæde!
Du, som brækker Slavens Kiæde,
Vi din Magt iDag tilbede
Himlens Yndling! Harmonie!Harmonie] musikalsk velklang, musikk, jf. navnet Det harmoniske Selskab

Da hist DamonsDamons] hyrdenavn fra Vergils Eklóge nr. 8; mye benyttet i hyrdediktning kiælnekiælne] ømme; elskovsfulle Smerte
ClorisCloris] Navnet er kjent fra gresk mytologi og forekommer ofte i hyrdediktning. Gunst og Haand begierte,
Bedste Tolker for hans Hierte
Var hans Sang og Harmonie.

Naar de Scener, Verden spiller,Scener, Verden spiller] Verden som en scene eller et teater, theatrum mundi, var en kjent metafor, som stammer fra antikken.
GrillicandersGrillicander] ord skapt av Christian B. Tullin (1728-65) i diktet «Grillicander». Betegner en person som har griller i hodet, er konstant urolig for mulig motgang. Hoved driller,driller] kan bety enten narre, plage eller irritere i denne sammenhengen
Kand han bedst forjage Griller
Ved Musik og Harmonie.

OrpheusOrpheus] Orfevs fra Thrakia. Skikkelse fra gresk mytologi, kjent for sine unike ferdigheter som musiker og sanger. Ifølge myten dro Orfevs ned til dødsriket for å hente tilbake sin avdøde hustru, Evrydike. Ved hjelp av sin musikk lyktes han i å overtale guden over dødsriket til å slippe Evrydike ut, men bare på betingelse av at Orfevs ikke snudde seg og så på henne før de var ute. I de tidligste versjonene av myten skal det ha lyktes, men i senere tradisjon snudde han seg da de nesten var kommet ut og tapte Evrydike for alltid. I litteraturen kjennes historien best fra Ovids Metamorfoser, bok 10, v. 1-107 og Vergils Georgica, bok 4, v. 453-558. ved PlutonsPlutons] Pluton (el. Hades) var gud over underverdenen/dødsriket. Jf. kommentar til «Orpheus». Throner
FurierneFurierne] Ånder i kvinneskikkelse i gresk-romersk mytologi, som representerte rettferdighet, straff, hevn/gjengjeldelse. I Vergils Georgica, bok 4, v. 482-83 heter det at også furiene ble grepet av Orfevs’ sang i dødsriket; hos Ovid at furiene gråt (Metamorfoser, bok 10). Jf. kommentar til «Orpheus». selv forsoner
Ved sin LuthesLuthes] Lutt er et strengeinstrument (forløper for gitaren), særlig brukt i Europa i tidligmoderne tid (1400-1700-tallet) som akkompagnement til sang. I Ovids Metamorfoser akkompagnerer Orfevs sin sang med lyre (bok 11, om Orfevs’ død). kiælne Toner.
Slig en Kraft har Harmonie.

Harmonie —- kand den Jer røre
Venner! kom da os at høre!kom da os at høre] Kan leses som en oppfordring til å komme på Det harmoniske Selskabs kommende konserter.
Vi vil udi Skioldet føreVi vil udi Skioldet føre] Det harmoniske Selskab har vennskap, dyd og harmoni til hensikt.
Venskab, Dyd og Harmonie.

For at blie for Daarer trygge,
Har vi valgt mod deres Skygge
Vaaben, som de aldrig rygge;rygge] (kan) rokke (ved), rugge; med andre ord: våpen som gir dårene urokkelig motstand
Valgt jersjers] deres, altså tilhørernes Gunst og Harmonie.

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Utvalgte dikt

Claus Fasting skrev lyriske dikt, drikkeviser, småvers, selskapsdikt og leilighetsdikt. Han utga aldri noen egen diktsamling, men mange av diktene ble publisert i hans eget tidsskrift Provinzialblade som kom i fire bind i årene 1778-81. Som medlem av Det norske Selskab i København i 1770-årene bidro han til selskapets versprotokoller.

Her er åtte av Fastings dikt. Teksten til det første diktet («Det harmoniske Selskabs Sang») er gjengitt etter Efterretninger Fra Addresse-Contoiret i Bergen i Norge 16. oktober 1769. De øvrige diktene er hentet fra Sverre Flugsruds tre bind-utgave av Samlede skrifter fra 1963-79.

Les Provinzialblade på nett (Universitetsbiblioteket i Bergen)

Les mer..

Om Claus Fasting

Claus Fasting var bergenser og bodde mesteparten av livet i Bergen. Fra 1787 til sin død i 1791 var han rådmann i byen.

I tre perioder bodde han i København. I den siste av disse (1770-77) var han en aktiv del av Det norske Selskab. Hans evne til å improvisere og til å formulere treffende epigrammer ga ham en sentral plass i selskapet. Han var godt orientert i både samtidens og eldre europeisk litteratur og han ivret for de klassisistiske idéene som selskapet satte høyt.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.