ØYA X

Omkring 20. juni 1940 sendte Nordahl Grieg og Olav Rytter inn følgende søknad om opprettelse av en radiostasjon på Jan Mayen til den norske regjering i London. Under et senere møte med Grieg og Rytter ble planen tiltrådt av daværende løytnant Martin Linge, som ville lede den militære side av saken, videre av bestyrer av Fauske telegrafstasjon Ivar Fjeldstad og distriktsingeniør Reidar C. Halvorsen, som hadde overvintret som radiomann på Jan Mayen.

Under vårt arbeid etter oppdrag av regjeringen for å skaffe en kortbølgestasjon til Nord-Norge, møtte vi nesten fra begynnelsen et avslag basert på en politisk-strategisk betraktning, som lot oss ane og senere overbeviste oss om at Nord-Norge skulle evakueres. Vi hadde selvfølgelig også selv regnet med den mulighet at Nord-Norge skulle bli erobret av tyskerne, og vår plan var i så fall å berge kortbølgestasjonen over på X, og fortsette kringkastingen derfra.

Denne situasjon er nå faktisk inntrådt. X er nå det eneste norske territorium som kan komme på tale for en slik kringkastingsstasjon. Vi foreslår derfor for den norske regjering at der opprettes en norsk kringkastingsstasjon på det frie norske territorium X, og at den organiseres i form av en militær ekspedisjon.

Vår oppfatning er: At selv om den nåværende meget utlfredsstillende ordning med norske sendinger innenfra B.B.C. blir utbedret, ja selv om det skulle lykkes å skaffe en selvstendig norsk kringkasting i Stor britannia, kan det aldri bli annet enn en utilstrekkelig nødsforanstaltning.

Det er vår oppfatning at under de harde tider som venter vårt folk hjemme med en blokert kyst, vil det være av den største viktighet at det frie Norges stemme kommer fra en del av vårt eget land og fra landsmenn som lever under minst like harde naturforhold som de selv. Vi vet ikke hvorledes stemningen hjemme kan utvikle seg, og den situasjon kan tenkes at slike momenter kan komme til å spille inn. En kringkaster på X kan holde i live og utdype solidariteten mellom dem som ble igjen og dem som har måttet forlate landet. Vi har også den oppfatning at en kringkaster på norsk grunn ikke bare følelsesmessig, men også faktisk vil overfor landsmenn kunne tale Norges sak klarere og mer overensstemmende med norsk lynne enn en norsk kringkaster i utlandet noen gang kan bli i stand til.

Med hensyn til X’s beliggenhet, er de sendertekniske forhold ypperlige, og det skulle være de beste muligherter for å relé-sende viktigere taler og foredrag fra London. Grunnstammen i stoffet måtte selvsagt bli telegrambyrået, og en nyorganisert meldingstjeneste fra det tyskbesatte Norge. Dertil kommer da de programposter som medarbeiderne på stasjonen X selv kan få i stand.

Når vi foreslår at kringkasteren på X organiseres helt militært, er det fordi det selvsagt ikke er utelukket at X vil bli angrepet av tyskerne. Vi tror det måtte gå an å plasere stasjonen på et sted som er vanskelig tilgjengelig og kan forsvares med maskingeværer og noe artilleri. Selve stasjonen måtte sementstøpes og være noenlunde sikker for bombardement fra luften og sjøen. Det er forutsetningen for hele denne planen at i tilfelle angrep skulle stasjonen forsvares til det ytterste.

Vi er helt klar over alle vanskeligheter, men vi tror også at vårt land er i en slik stilling at selve vanskelighetene har en viss positiv verdi.

Nettopp ved å våge noe, for å holde det frie norske ord levende på det siste frie norske territorium, vil vi kunne være på den riktige talefoten med våre landsmenn under fremmed åk.

En slik stasjon kan bli et viktig ledd i den linje av aktivitet og pågang som må til hvis vi skal ha rett til å få landet tilbake. Selvsagt melder vi oss begge til denne tjenesten. Vi har også innhentet opplysninger om andre praktiske og tekniske sider av saken som vi kan forelegge regjeringen.

Olav Rytter.       Nordahl Grieg.

Boken er utgitt av Bergen Offentlige Bibliotek

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.