1. Transkripsjonen baserer seg på to manuskripter: Ms.4° 1180 (Forloren Skildpadde) og Ms.8° 275:3:d (Appendiks). I transkripsjonen av Ms.4° 1180 er bare den opprinnelige teksten tatt med, ikke senere tilføyelser og rettelser. Ms.8° 275:3:d er et skjødesløst skrevet utkast, og noen av tilføyelsene der er ikke tydet.
2. I manuskriptet Ms.8° 275:3:d finnes også utkast til et par av notisene som er kommet med i Forloren Skildpadde. Disse utkastene er sammenholdt med teksten i Ms.4° 1180 og brukt som støtte i tydingen av vanskelige tekststeder.
3. Teksten «Otte Dage i Hamburg» har vært publisert tidligere i Camilla Colletts Samlede verker (1913). Transkripsjonen i Samlede verker er blitt korrigert mot manuskriptet Ms.4° 1180.
4. I transkripsjonen av teksten «(Efter Heine)», som er en gjendiktning av et par av diktene i Heinrich Heines Buch der Lieder, er den tyske originalutgaven fra 1827 brukt som støtte i tydingen av vanskelige tekststeder.
5. Transkripsjonen er nøyaktig og bokstavrett, det vil si at Camilla Colletts og Emilie Diriks’ rettskrivning og tegnsetting er beholdt. Skrivefeil er ikke rettet, men hvis de er forstyrrende for lesningen, er forslag til rettelse lagt til i note.
6. Opplagt manglende bokstaver, ord eller tegn er satt til i skarpe klammer [ ].
7. Ms.4° 1180 er skrevet dels av Camilla Collett, som brukte gotisk håndskrift, dels av Emilie Diriks, som brukte latinsk håndskrift. Ved alle tekster, utenom Camilla Colletts «Otte Dage i Hamburg», er det opplyst i en note hvem som har ført teksten i pennen.
8. Håndskriften – spesielt Camilla Colletts gotiske – er til tider slurvete og vanskelig å lese, men transkripsjonen tar som utgangspunkt at teksten gir mening, og slurvete bokstaver og ord er derfor transkribert velvillig ut fra sammenhengen. Det har i noen tilfeller vært nødvendig å markere usikker lesning med spisse klammer ‹ ›, og helt uleselig tekst markeres slik: ‹…›. Ved tap av tekst på grunn av skade i papiret settes det i tillegg inn en note.
9. I noen tilfeller er det vanskelig å avgjøre om en bokstav er stor eller liten. I Camilla Colletts skrift gjelder det spesielt ved d/D, b/B og k/K. Her velges den form som følger normen.
10. Tekst som er strøket, er markert med gjennomstreking.
11. Tilføyd tekst gjengis som hevet over linjen. I tilfeller hvor det er tvetydig hvor den tilføyde teksten skal inn, er det lagt til en note.
12. Når tekst er rettet ved at noe er skrevet oppå noe annet slik at opprinnelig tekst er dekket, transkriberes den sist skrevne teksten, mens den opprinnelige gjengis i note.
13. Tekst som er understreket, gjengis med kursiv, og det skjelnes ikke mellom typografisk og retorisk utheving.
14. Anførselstegn som står innenfor anførselstegn, gjengis diplomatarisk og standardiseres ikke som i moderne norsk til enkle anførselstegn. Tidens konvensjon med å sette anførselstegn på begynnelsen av hver linje i et sitat følges ikke, bare anførselstegn før og etter sitatet er gjengitt.
15. Manglende diakritisk tegn over å og ø rettes stilltiende, med mindre ordet gir mening også med henholdsvis a og o. Da settes det inn en note. Manglende diakritiske tegn ved andre bokstaver markeres ikke.
16. Ord delt ved linjeslutt uten bindestrek gjengis stilltiende som ett ord, med mindre det er usikkert om ordet er ment som ett eller to ord. Ved tvil settes det inn en note om at bindestreken trolig mangler.
Boken er utgitt av Nasjonalbiblioteket
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Sommeren 1837 fikk Camilla Collett og venninnen Emilie Diriks idéen om å lage et tidsskrift, eller «et Blad», som de kalte det. De skulle selv være både redaktører og forleggere og hadde i utgangspunktet tenkt seg at også andre kunne få inn tekster der. Tidsskriftet skulle ikke trykkes, men sirkulere i ett håndskrevet eksemplar i «en lille utvalgt Kreds af Damer». Tittelen var navnet på en av tidens mest prestisjefylte matretter: forloren skilpadde.
I denne NB kilder-utgaven publiseres Forloren Skildpadde i sin helhet for første gang.
ISSN: 1894-7662 NB kilder
ISBN: 978-82-7965-238-0 (digital utgave, bokselskap.no),
978-82-7965-239-7 (epub), 978-82-7965-240-3 (mobi)
Collett var en av de første i Norge til å benytte termen feminist. Hun argumenterte for at kvinner og menn er ulike, men likeverdige og hverandres åndelige partnere. Kvinnefrigjøring er derfor et anliggende for alle, kvinner som menn. Menn skal vise kvinner at deres verd blir erkjent og respektert, men kvinner må frigjøre seg selv gjennom aktiv selvrefleksjon.
Emilie Diriks er kjent som Camilla Colletts venninne fra ungdomstiden, og stort sett alt vi vet om henne stammer fra tekster av og om Camilla Collett. Dessuten får man et fint innblikk i hennes følelsesliv og karakter ved å lese den omfattende brevvekslingen mellom Emilie og Camilla fra 1835 til Emilies plutselige død 33 år gammel i 1843.
For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.
