I de foregaaende Blade er der gjort et Forsøg paa fornemmelig gjennem Romanen at belyse Kvindens Samfundsstilling. Men der er en Art Literatur, der, idet den saa at sige kaster Refleksen af dette Lys koncentreret tilbage, tillader os at se Sagen fra nye, ofte høist overraskende Sider. Til denne Genre hører den literaturhistoriske, den anmeldende, – Kritikken selv. Og Kritikken forholder sig til den kvindemorderiske Aand, der gaar igjennem Forfatternes Skrifter, akkurat som Magistraten i de italienske Bjergstæder forholder sig til Røverne: de lever i den inderligste Forstaaelse. Den koldhjertet ligegyldige, halvtbilligende Dialektik, hvormed den glider hen over de groveste Tilsyneladelser af denne Aand, virker maaske mere demoraliserende end det forbryderske i disse Tilsyneladelser selv.
Hvad skal vi da sige, naar vi ogsaa i de smaa borgerlige Skuespil faar det forbryderske opdisket, naar man midt i den gemytligste Hverdagsscene ser Blodskylden træde ind ad Døren og nedlade sig ligesaa gemytlig! . . . Naar vi ser vort hæderlige Publikum selv spille Abruzzo-Magistratens Rolle og stille billige, at Blodskylden finder sin milde Afslutning? Et lindt lidet Familieopgjør, en Smule Ordveksel, der er endt, inden Chokoladen paa Bordet bliver kold, saa er den Sag ordnet.
Boken er utgitt av bokselskap.no
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Fra de Stummes Leir er en samling artikler og essays der Camilla Collett hovedsaklig analyserer kvinnebildet i 1800-tallets europeiske romanlitteratur. Hun mener at romansjangeren er et vitnesbyrd over kvinners livsvilkår og konklusjonen hennes er at litteraturen lærer kvinner å oppgi seg selv. Fra de Stummes Leir er et tidlig eksempel på feministisk litteraturkritikk.
I forordet skriver Collett: «Den, som sender disse Blade ud i Verden ... er ikke den mere, som hun engang var eller syntes at være, det vil sige maatte være. Mindre maaske ved Natur og Anlæg end ved Forholdenes Tryk var hun stille og taus. ... Men tale vil jeg nu! Kunde mine Ord som Lyn, der splitter, falde ned i alle stumme Sjæle, fortrykte, som min engang var det, kvalte som min!»
Se faksimiler av 1. utgave fra 1877 (NB Digital)
Collett var en av de første i Norge til å benytte termen feminist. Hun argumenterte for at kvinner og menn er ulike, men likeverdige og hverandres åndelige partnere. Kvinnefrigjøring er derfor et anliggende for alle, kvinner som menn. Menn skal vise kvinner at deres verd blir erkjent og respektert, men kvinner må frigjøre seg selv gjennom aktiv selvrefleksjon.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.
