EN TUR JEG VAR med på står alene, skinnende blant de andre. Den varte bare noen få timer, men jeg blir aldri ferdig med den. Den gikk hjemover. Det var en rekognoseringstur langs Vest-Norge, over leden.
Jeg stod bak flygernes plasser da jeg visste at vi måtte nærme oss kysten. Det var grått vær med drivende skyer; de formet seg til landskaper som lignet det jeg skulle se, og ble borte. Til slutt steg sorte klipper opp av havet med hvitt skum drivende om foten, trossig og majestetisk, men da vi kom nærmere, var det som trær med mørke, fine, åndeaktige grener stod og suste, før alt løste seg opp og drev som tåkeflak omkring oss. Så med ett var vi ute av skyene. Sjøen lå grå og klar, og langt inne lå landet. Jeg så Norge. Fjellene. De var så blå. Farven i denne kystlinjen grep meg så underlig om hjertet, den var som blåtøy bleket og skurt og slitt, men så ren, så stolt i sin renhet, som fra et strevsomt hjem. Så kjærlig-blått, så nøysomt-blått var landet der inne.
Vi strøk innover, over de første grå skjærene hvor sjøfugl fløy opp. Men det var bare oss! tenkte jeg. Vi gikk ganske lavt over øyer og sund, noen meter over knauser og hus og brygger og båter og mennesker. Det var som flygerne ville at vi skulle få stryke hånden over landet vårt og leve blant menneskene dernede, mens vi fløy forbi.
Jeg gikk akterut til blistret for å se bedre. Glasskuplene var vrengt ned, så maskingeværene stod frie ut i den åpne susende luften. Det er for lavt under kuppelen til å stå, man må ned på kne; maskingeværskytteren knelte allerede. Hva var det han holdt i hånden? Det var et norsk flagg, ikke et tøyflagg, for det ville blitt revet i filler øyeblikkelig, det var et blikkflagg, malt med kjærlighet hjemme på stasjonen. Han viste det frem, urørlig og stirrende, til landet dernede; og menneskene reiste seg brått opp i de små fiskebåtene eller de sprang bortover svabergene, som for å følge oss.
Aldri har jeg sett noe skjønnere enn dette malte blikk-flagget, og dette lyset av lykke og smerte på ansiktet hos den knelende mannen som holdt det og gjenskjæret hos menneskene dernede, så dyrebare hver eneste ukjent av dem, i det stenede, elskede landet vårt.
Boken er utgitt av Bergen Offentlige Bibliotek
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Diktsamlingen Friheten kom ut rett etter at Nordahl Grieg ble drept da flyet hans ble skutt ned over Berlin.
Samlingen inneholder en rekke dikt skrevet i krigsårene, bl.a. «17. mai 1940», «Kongen», «De beste» og «Viggo Hansteen».
Teksten i bokselskap.no er digitalisert av Bergen Offentlige Bibliotek (BOB) som en del av prosjektet Ånd eies av alle – Nordahl Grieg digitalisert. (Epub- og mobi-filene til dette verket er også laget av BOB.)
Se faksimiler av 1. utgaven fra 1943 (nb.no)
I dag er nok Nordahl Grieg mest kjent som dikteren bak det berømte diktet «Til ungdommen» som fikk ny aktualitet etter 22. juli 2011. For generasjonene under og etter 2. verdenskrig var han en nasjonal folkehelt og et symbol for motstandskampen.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.
