Fru Evas Dagbog

av Hulda Garborg

[27]

Da hændte der en Dag noget, som gjorde Mor fuld af Iver og Haab. Der kom en noget ældre, formuende Beiler af udmærket Familie tilgaards. Han gjorde, saa vidt jeg forstod, Kur til Mor; men pludselig fridde han til mig gjennem hende. Jeg blev ganske stiv af Skræk. Han kunde jo magelig været min Far. Og desuden – der var ingenting i Verden jeg bedre kunde undvære, end en Mand. Jeg var Mand god nok selv, tak. Nu havde jeg drevet det til en noksaa pen Gage, siden jeg havde lært udenlandsk Korrespondence; og jeg stod fremdeles paa «stigende». Hvad saa. Og jeg vred mig og vred mig.

Men Mor pressed haardt paa. Var det nogen Fremtid for en ung Pige at sidde 149paa Kontor? Andet end Slid vilde det aldrig bli for nogen af os; og jeg maatte ogsaa tænke lidt paa hende. Hun havde gjennemgaat meget i Verden, og at se mig vel forsørget var hendes sidste Haab. Ja, for vores begges Fremtids Skyld var det ligefrem min Pligt at ta imod et saa udmærket Tilbud.

Og inderst inde var jeg ogsaa saa træt af Fattigdom og af Mors stadige Bekymringer og Tristhed, at jeg tilsidst tænkte: Herregud, lad mig da gjøre hende den Glæde. Det skal bli en uendelig Lettelse i alle Maader engang at se hende glad igjen. Og inderlig undte jeg hende dette. Men jeg begreb ikke, hvorfor han ikke kunde tage hende selv istedet. De passed i Alder, og hun var flink og huslig og alt; mens jeg! – Huh, for en Husmor! Sidste Gang vi var sammen havde han spurgt mig, om jeg kunde koge Torsk – det var nemlig hans Yndlingsmad –; da svarte jeg nei; jeg kunde ikke, og agted heller aldrig at lære det. «Men Mor kan,» tilføied jeg.

Mit Svar afskrækked ham imidlertid ikke i mindste Maade. Tvertimod. Han lod til at finde det yderst fornøieligt, og gjentog det leende for de øvrige Gjæster.

– Saa endte det med, at jeg en Dag 150efter Mors Diktat skrev til ham, at jeg «med Taknemmelighed» modtog hans Tilbud. Men da jeg havde lagt Brevet i Postkassen, sprang jeg uvilkaarlig hurtig rundt næste Hjørne, som om jeg maatte gjemme mig for nogen. Siden sad jeg ved mit Arbeide ganske rolig og resigneret hele Dagen. Det kjendtes som om jeg var gammel og færdig med Livet. Men da jeg gik hjemover om Aftenen, banked mit Hjerte i Angst, og mine Kinder brændte. Tænk om han var der.

Mine Knær skalv under mig, da jeg gik op af Trappen. Hvad vilde der ske, hvis han var der? Var vi nu forlovet? Vilde han røre mig, sige noget om Kjærlighed? Og Mor vilde staa der. Ja, Mor vilde staa der.

Jeg maatte vente en god Stund, før jeg gik ind. Jeg maatte bli lidt rolig. Mit Bryst arbeided saa voldsomt, og jeg var brændende tør i Munden. Men jeg maatte jo tilslut gaa ind. Saa lukked jeg Døren halvt op, og der sad han i Sofaen foran mig. Han reiste sig og kom mig imøde, og hans Ansigt var gult og rynket i Lampeskjæret. Da var det som om stærke Arme tog og bar mig ud og nedover alle Trapper; og før jeg sansed mig, var jeg igjen paa Gaden – langt 151borte fra vort Hus. Jeg sprang, sprang som en Tyv; og jeg kunde ikke tænke. Bare væk, saa han ikke kunde naa mig. Og som for Livet sprang jeg videre i den mørke Kvæld, gjennem Gader og trange Smug og ud af Byen.

Der følte jeg mig udenfor Rækkevidde. Jeg satte mig udmattet i Sneen og græd og ønsked mig Døden. Hvad skulde jeg gjøre? Hvor skulde det bli af mig? Hjem turde jeg ikke gaa. Tænk om han var der. Og Mor! Aa, jeg vidste jo, hvor Mor vilde være oprørt og fortvilet over min Opførsel. Saa reiste jeg mig igjen og gik videre. Uden Maal og Med. Mere og mere træt og sulten. Herregud, hvor Verden dog var øde, og hvor det var forfærdelig vanskeligt at være til. Hvor var nu alle mine stolte Drømme?

Jeg gik langsomt videre i Mørket; og Taarerne randt ustanselig nedover mine Kinder, saa de blev saare og smerted i Kulden. Jeg var saa træt, saa træt. Og saa forfærdelig bedrøvet. Mor vilde aldrig tilgi mig. Men jeg kunde ikke handle anderledes. Og jeg saa ham atter og atter komme mig imøde med udstrakte Hænder, gusten og gul i Skjæret fra Lampen. Og om igjen og om igjen følte jeg gjennem mit Blod den pludselige Rædsel 152for at han skulde røre ved mig, – ta mig høitidelig ind til sig, kanske kysse mig. Og Mor skulde staa der og se paa min Skjændsel. Hun, som var forstenet i store Sorger. Aa nei, nei, jeg maatte, maatte gjøre som jeg gjorde. Skjønt jeg vidste, hvor ondt alt nu vilde bli.

Atter satte jeg mig træt og udmattet paa Veikanten og bad sansesløst til Gud. Kunde jeg ikke paa en eller anden Maade slippe at gaa hjem. Jeg var saa ræd; jeg turde ikke. Og jeg græd og jeg græd. Men da jeg begyndte at fryse og maatte reise mig igjen, gik jeg viljeløs og træt indover mod Byen, og ved Midnatstid banked jeg skjælvende paa Mors Dør.

Stille hulkende krøb jeg i min Seng; mens Mors haarde, bitre Ord sved mig i Sjælen. Ja, Verden var ikke lys for mig den Nat; og det blev ingen lystig Tid, som fulgte. –

*

Boken er utgitt av Høgskolen i Oslo og Akershus

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Fru Evas Dagbog

Fru Evas Dagbog ble først utgitt i 1905, og forfatteren var da anonymisert. Det ble kun påpekt at boka var utgitt av samme forfatter som Kvinden skabt af Manden (1904).

Fru Eva forlater et dødt ekteskap for å bo på en øy og finne tilbake til seg selv. På øya møter hun en dikter, en geolog, flere fiskere og en yngre jente. Gjennom hardt arbeid og «tilbake til naturen»-opplevelser, kommer Eva sakte men sikkert ut av depresjonen, og vi får innsikt i hvordan hennes tidligere forhold har utartet seg. Boka er ispedd anekdoter og betraktninger rundt kjønnsproblematikk og kjønnsrollemønstre.

Se faksimiler av 1. utgave fra 1905 (NB digital)

Les mer..

Om Hulda Garborg

Hulda Garborg er i en viss grad en glemt forfatter i dag. Vi kjenner henne mest som kulturpersonlighet og forkjemper for bygdekultur. Hun engasjerte seg sterkt i kvinnekampen og i kultur- og samfunnsdebatten. I samtiden var hun imidlertid også en viktig stemme i litteraturen.

Les mer..

Faksimiler

For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.