– Doktoren har ikke været frisk i den sidste Tid. Han ser mig ud som en Mand, der sulter. Hans Madbeholdning minker naturligvis, og kan herude ikke fornyes. Bare han ikke er nærmere ved at «overvinde Legemet» end han selv tror. Han er saa gulbleg og uendelig mager; men han er i jevnt godt Humør, og han taler om sin Sygdom som om en personlig Synd. Sikkert har han engang saad, hvad han nu maa høste i Form af Sygdom. Og et gjennemført 168Liv efter sine Theorier og Principer er den eneste Kur han vil høre Tale om.
For Tiden er her paa hele Øen ikke andre Syge end Doktoren. Det er rent utroligt at leve paa et Sted, hvor der ingen Syge og ingen Fattige er. Det eneste man her kan gjøre til Hjælp for sine Medmennesker er at ta et Tag med i deres daglige Arbeide. Hjemme lo mine Veninder ofte af min Trang til at «ta i» og bruge mine legemlige Kræfter til Arbeide, som ikke «hørte Fruen til»; de sagde, at jeg «koketterte» med mine stærke Arme. Men her ude er disse Arme ofte kommet vel med, Det har været mig en Svir at være med «i Torvet», og at prøve mine Kræfter paa den store, tunge Væv, og mangt andet morsomt Arbeide.
Folket her liker ogsaa, at man fortæller dem fra fremmede Lande og læser for dem under Arbeidet; og deres Opfatning er saa intelligent og deres Dømmekraft saa sund og klog, at det er en stor Fornøielse at efterkomme deres Ønsker. Men de har i Grunden altid selv mere at fortælle end vi, som kommer fra «den store Verden».
– Ikke alene det nødvendigste til Livets Ophold har hvert Menneske her; men de 169har ofte Penge i Storøs lille Bank. Og de følger med Tiden, tiltrods for sin Isolerthed. De bygger Baade og kjøber nye Fangstredskaber; i deres Madboder bugner det af tørret Kjød og Fisk; og Faar og Høns og Gjæs og Sjøfugl skaffer ferske Delikatesser. Fersk Fisk til Husbrug drager Smaagutterne nede i Fjæren og ude omkring Holmerne. Endnu findes ingen Tandlæge paa Øerne, og bare for 10 Aar siden vidste ingen hvad Tandpine var. Men Kaffen er nu blit Nationaldrik, og den nye Bager paa Storø har lært Folket at bruge «blødt Brød», saa Tandlægen kommer vel snart han ogsaa.
*
Boken er utgitt av Høgskolen i Oslo og Akershus
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Fru Evas Dagbog ble først utgitt i 1905, og forfatteren var da anonymisert. Det ble kun påpekt at boka var utgitt av samme forfatter som Kvinden skabt af Manden (1904).
Fru Eva forlater et dødt ekteskap for å bo på en øy og finne tilbake til seg selv. På øya møter hun en dikter, en geolog, flere fiskere og en yngre jente. Gjennom hardt arbeid og «tilbake til naturen»-opplevelser, kommer Eva sakte men sikkert ut av depresjonen, og vi får innsikt i hvordan hennes tidligere forhold har utartet seg. Boka er ispedd anekdoter og betraktninger rundt kjønnsproblematikk og kjønnsrollemønstre.
Se faksimiler av 1. utgave fra 1905 (NB digital)
Hulda Garborg er i en viss grad en glemt forfatter i dag. Vi kjenner henne mest som kulturpersonlighet og forkjemper for bygdekultur. Hun engasjerte seg sterkt i kvinnekampen og i kultur- og samfunnsdebatten. I samtiden var hun imidlertid også en viktig stemme i litteraturen.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.
