Hamarkrøniken

Forord ved Egil Pettersen

7Denne utgaven av Hamarkrøniken er den 11. i rekken. Den første ble utgitt i 1774 av Christopher Hammer, den siste av Arvid Østby i 1969. Den eneste vitenskapelige utgaven er Gustav Storms Om Hammer, som ble utgitt av Kjeldeskriftfondet i 1895 i samlingen Historiske Skrifter om Norge og norske Landsdele, forfattede i det 16de Aarhundrede. Den kom i fotografisk opptrykk ved Universitetsforlaget i 1968 i To norske historisk-topografiske skrifter fra 1500-tallet. Storm bygde på et handskrift fra ca. 1630, som var det eldste han kjente til. Siden er det blitt funnet et eldre manuskript fra ca. 1610. Det ble utgitt av Arne Arnesen Hamarkrøniken med andre Kilder til Kunnskap om det gamle Bispesete ved Mjøsen. Oslo 1937. Dette er en utmerket utgave av krøniken, presentert i en vakker bok. Som tittelen sier tar den med også andre gamle handskrifter som angår Hamar. Både Storms og Arnesens utgaver gir gode kommentarer og et rikt historisk bakgrunnsstoff. Nærværende utgave står i gjeld til disse tidligere utgavene.

Til grunn for vår utgave ligger det samme handskrift som det Arnesen nyttet. Men Arnesen har gjengitt det i normert form, og det er en del mindre avvik fra manuskriptet. Hans utgave har heller ikke med variantapparat eller omtale av andre handskrifter, siktemålet har vært å gi en mer populær presentasjon av krøniken.

Når det er ønskelig med en ny vitenskapelig utgave, skyldes det at Storms utgave ikke lenger kjennes helt tilfredsstillende. For det første er hans manuskript som sagt ikke det eldste og vel heller ikke det beste, dvs. det som kommer originalens tekst nærmest. Dessuten har det dukket opp mange nye avskrifter som Storm ikke kjente til. Noen av dem gir høyst interessante opplysninger til Hamarkrønikens historie.

Storms utgave er heller ikke helt pålitelig når det gjelder den språklige gjengivingen av handskriftet. Det er også nødvendig å endre eller modifisere mangt av det han mener å ha funnet om forholdet mellom de forskjellige handskriftene.

8Vår utgave gjengir ett enkelt manuskript, uten forsøk på emendasjoner, utfyllinger eller sløyfinger av tekstdeler, ut fra den vurdering at denne teksten trolig står originalen like nær på de fleste punkter som noen annen tekst. Variantapparatet vil være der til kontroll.

Den diplomatarisk gjengitte språkformen skulle ikke volde større vansker for en nåtidsleser. Likevel har jeg funnet det hensiktsmessig også å gi en normert versjon, som samtidig vil være en tolking av teksten på en del uklare punkter.

Jeg er svært takknemlig for den hjelpsomhet samtlige bibliotek som jeg har vært i kontakt med, har vist meg under arbeidet. Det har vært til stor hjelp at de beredvillig og raskt har skaffet meg fotografiske kopier av samtlige handskrifter og at de har vært behjelpelige med å finne fram, ikke bare de manuskripter jeg selv har bedt om, men også andre som de mente kunne ha interesse for arbeidet og som ofte hadde det. Takk til Det kongelige bibliotek i København, Sorø akademis håndskriftsamling, Deichmanske bibliotek i Oslo, Universitetsbibliotekene i Oslo og Trondheim, Hedmarksmuseet og Domkirkeodden.

Særskilt retter jeg en varm takk til professor Ludvig Holm-Olsen som har lest gjennom manuskriptet og har rettet opp feil og gitt meg mange verdifulle forslag til forbedringer.

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om Hamarkrøniken

Hamarkrøniken ble skrevet ned en gang på 1500-tallet og er et historisk og kulturhistorisk dokument som beskriver Hamar og omegn på 13- og 1400-tallet. Det er en blomstrende by det fortelles om, en slags idealby der kirken og klosteret står i sentrum. I krøniken kan man lese om hvordan byen var anlagt med hovedgater, torg og tverrgater, om bygninger og om kjøpmennenes virksomhet.

Teksten i bokselskap.no er en digitalisert utgave av Egil Pettersens NSL-utgave fra 1986. Utgaven inneholder en fyldig innledning om krøniken og de forskjellige bevarte kildehåndskriftene, en normert og modernisert versjon av krøniken (basert på det eldste bevarte håndskriftet fra ca 1610) og en diplomatarisk versjon. I tillegg er utgaven utstyrt med et stort variantapparat.

Les mer..

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.