501. Christopher Hammer: Gammel Beskrivelse om Hammer Bye paa Hedemarken. Christiania 1774, trykt hos Kongelig Majestæts privilegeret Bogtrykker og Boghandler over Aggershuus Stift, S.C. Schwach, og findes hos ham til Kjøbs.
Utgaven bygger etter Storm på G6 , et handskrift som ikke er funnet igjen. Den gir noen få kommentarer og har et tillegg: «Sogne-Præster til Toten indtil Magister Holst».
2. J. C. Berg: En gammel Beskrivelse over Staden Hammer. Utgitt i Thaarups Magazin 2. bind, Kbh. 1802. Utgaven har en fyldig Forerindring (s. 207-246) der det blir gitt en bred framstilling av Hamar og Hedmarks historie på grunnlag av gamle dokumenter. Flere av dem blir gjengitt i utgaven. Berg drøfter også krønikens alder og opphav, som omtalt ovf. Før Storms utgave var denne den avgjort beste. Den bygger på manuskript A, det samme som Storms utgave. Men Berg har normert språkformen.
3. Sandfærdig Beskrivelse over den fordum berømte Hammer Bye i Hedemarkens Fogderie og Amt i Norge; dens udbredte Flor og Velstand, Kirker, Klostere, Kannikeresidenser, Communitet og Skole, samt Efterretning om, hvorledes alt dette nu saa aldeles er ødelagt. Kjøbenhavn. Til kjøbs hos Forlæggeren, Joh. Rud. Theile, i store Helliggejststræde N0.150.
Forfatter eller utgivingsår er ikke oppgitt, men Storm anser det som sikkert at utgiveren er Hurum-presten A. Mørch, «dengang residerende Kapelan paa Ringsaker (1796-1805), der i disse Aar vides at have syslet med Samlinger og Undersøgelser vedkommende det gamle Hamar». (Storm 1895/1968:34). Utgivingsåret antas å være 1804 eller 1805.
Skriftet gir en noe fri gjenfortelling av Hamar-krøniken og det gir noen sparsomme kommentarer. Nå vet vi, noe Storm trolig ikke gjorde, at denne Mørch hadde gjort en avskrift av manuskriptet som vi har kalt K, som er atskillig mer omfattende enn denne trykte versjonen. Noen få trekk peker hen mot K.
514. G. F. Lundh: Om Oplandenes gamle Bye Hammer. Utgitt i Budstikken, 2. årgang, 1821 sp. 781-800, 812-829. Lundh har kjent flere avskrifter, men det han har lagt til grunn for utgaven er ukjent. Han sier selv: «For den nærværende Udgave er lagt til Grund en gammel paa Hedemarken erholdt Afskrift, der synes at være fra Enden af det 17de eller Begyndelsen af det 18de Aarhundrede, og som paa enkelte Afvigelser nær stemmer overens med det deichmannske Bibliotheks Exemplar (Mskr. Saml. No.67 fol.). Foruden disse har Udg. tillige betjent sig af Herr Justitsraad Bergs og den hammerske Udgave; dog har han af den sidste kun havt liden Nytte.» (sp. 783). Lundh gir en del kommentarer og nevner og en del varianter fra andre handskrifter.
5. Fuldstændig Beskrivelse over gamle Storhammer By, som i fordums Dage blomstrede paa Hedemarken, med mange Kirker, Klostere og andre Herligheder, som alt er gaaet til Grunde, tilligemed sandfærdig Beretning om den bekjendte store Sjø-Orm i Mjøsen, og de mange underlige Jærtegn, som viste sig for den sidste Biskop i Hammer.
Christiania 1842. Udgivet, trykt og forlagt af Ludvig Risum.
Utgaven bygger i store trekk på Lundhs utgave, og har med de fleste av hans merknader. Også en del av hans forord er tatt med. Originalt er følgende passasje fra forordet: «Paa en Tid, da en By atter er reist ved Mjøsens skjønne Bredder, og da «Jernbarden» bringer Aar for Aar et større Antal af Reisende, der besøge de ærværdige Ruiner af den engang saa blomstrende By, – har Man saameget mere troet, at burde igjennem en ny Udgave af hiin gamle interessante Beskrivelse gjenoplive Mindet om den længst forsvundne By, som Oplandene engang har havt i sin Midte.»
6. Opptrykk av nr. 5. Utgitt av N.W. Damms forlag, Christiania 1863.
7. Gustav Storm: Om Hammer. I Historisk-topopgrafiske Skrifter om Norge og norske Landsdele, forfattede i Norge i det 16de Aarhundrede. Utgitt av Kjeldeskriftfondet. Christiania 1895. Fotografisk opptrykk ved Universitetsforlaget To norske historisk-topografiske skrifter fra 1500-tallet. 1968.
8. Arne Arnesen: Hamarkrøniken med andre Kilder til Kunnskap om det gamle Bispesæte ved Mjøsen. Oslo 1937.
9. En 200 år gammel beskrivelse av Hamar. Føljetong-utgave av handskriftet K2 i Hamar Arbeiderblad, 1967 nr. 184-235.
10. Arvid Østby: Om Hamarkrøniken. Opptrykk av nr. 8, med en kort innledning. I Årbok 1957-1968 for Hedmarksmuseet og Domkirkeodden. Hamar 1969, s. 45-66.
Sammesteds er opptrykt deler av K 2: Supplement etter et nyoppdaget håndskrift av Hamarkrøniken. S. 67-82.
Boken er utgitt av Det norske språk- og litteraturselskap
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Hamarkrøniken ble skrevet ned en gang på 1500-tallet og er et historisk og kulturhistorisk dokument som beskriver Hamar og omegn på 13- og 1400-tallet. Det er en blomstrende by det fortelles om, en slags idealby der kirken og klosteret står i sentrum. I krøniken kan man lese om hvordan byen var anlagt med hovedgater, torg og tverrgater, om bygninger og om kjøpmennenes virksomhet.
Teksten i bokselskap.no er en digitalisert utgave av Egil Pettersens NSL-utgave fra 1986. Utgaven inneholder en fyldig innledning om krøniken og de forskjellige bevarte kildehåndskriftene, en normert og modernisert versjon av krøniken (basert på det eldste bevarte håndskriftet fra ca 1610) og en diplomatarisk versjon. I tillegg er utgaven utstyrt med et stort variantapparat.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.
