Det kveldar um Haust yver laage Land.
Eit Havbrak vaknar ved Nordan-Strand.
Blaakalde Skyer kviler i Vest.
Dagsens Auga sloknar og brest.
Myrarne søv under Taake-Feld.
Aasus varslar i stille Kveld.
76Trolldom lurer i Jordslags Eim; —
Veslemøy hastar med Smalen heim.
*
Men nede paa Bøen, ved Elvestrand
saag ho ein underleg, gamall Mann.
Knebrok had’ han og Kufte sid;
høyrde kje heime i denne Tid.
Daa fekk ho so hjarteleg vond ein Kvekk;
ho kunde kje koma av tverran Flekk.
Men Mannen tusla paa Elvebard] strand, bakke ved elv (NO 2, 668)Elvebard
der attum den eldgamle Skiftesgard] gard tyder her «gjerde», og når det er ein «skiftesgard», så skil gjerdet mellom ulike eigedomar.Skiftesgard.
Tusla og stræva forutan Ro,
sleit og lyfte, men Garden stod.
77Lyfte og sleit utan Ro og Rast,
men Steinarne laag som i Muren fast.
Daa skreik han og grét av Barmen trong,
skreik og grét, til det vart som Song.
*
Eg hev som vigde Mammons Træl
for vesal Vinning selt mi Sjæl;
for dette arme Stykkje Jord
eg fraa meg Fred og Frelse svor.
No finn eg aldri Heim og Hamn,
Gud hjelpe meg i Jesu Namn!
Den ut er dømd or Himmerik’,
som her i Verdi gjorde Svik;
han misste Ord, han misste Tru
og kan kje millom Vener bu.
No veglaus driv min brotne Stamn,
Gud hjelpe meg i Jesu Namn!
78Eg gjekk som ærelause Svein
og flutte denne Deildestein;
eg braut mitt Ord, eg braut mi Tru
og kan kje millom Vener bu.
Eg finn kje Fred og Faderfamn,
Gud hjelpe meg i Jesu Namn!
Boken er utgitt av Det norske språk- og litteraturselskap
Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi. Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.
Diktsyklusen Haugtussa ble utgitt i 1895. Diktene har fått en helt særskilt status i den nynorske litteraturhistorien, noe som er blitt forsterket av at Edvard Grieg har komponert musikk til diktene «Det syng», «Veslemøy», «Blåbærli», «Møte», «Elsk», «Kidlingdans», «Vond dag» og «Ved Gjætlebekken».
Hovedpersonen er ungjenta Gislaug, som av familien kalles Veslemøy. Veslemøy er synsk og kan se de underjordiske og menneskenes vardøgre i dyreham. Derfor får hun også tilnavnet «Haugtussa» ute blant folk. Etter å ha fått hjelp av presten til å takle alt hun kan se, blir hun lykkelig forelsket, men gutten hun elsker, svikter henne til sist for å bli rikt gift. Veslemøy kjemper deretter en kamp med seg selv for å håndtere sorgen og sviket, en kamp som også symboliserer striden mellom det gode og det onde i mennesket.
I Haugtussa gjør Garborg bruk av folkedikting, blant annet er det klare referanser til sagn og Welhavens dikt «Det omvendte Bæger». Dette sammen med skildringer av miljø og natur på Jæren bygger opp den riktige, trolske stemningen.
Les Gudleiv Bøs innledning og kommentarer
Les Gudleiv Bø: Veslemøys verden : veiviser i 'Haugtussa', Aschehoug, 2002
Se faksimiler av 2. utgave (NB digital)
Arne Garborg regnes som en av de viktigste nynorskforfatterene i norsk litteraturhistorie. Garborg var interessert i å kartlegge hva som er grunnlaget for selvstendighet, både for individet og nasjonen. Det var først og fremst forholdet mellom språk og kommunikasjon, kulturell styrke og velferd som interesserte ham. Som journalist startet han i 1876 debatten: «Hva er norsk språk og nasjonalitet?» Garborgs skjønnlitterære gjennombrudd kom med den kritiske romanen Bondestudentar i 1883.
Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.
