I de dage

av Ole Edvart Rølvaag

IV.

Men saa var han Per Hansa slet ikke søvnig den natten. Han laa lysvaaken og saa ut i natten. Skjønt det nu var kjølig, svettet han ved tankene han ikke kunde vinde sig fra.

Og han hadde god grund til at svette der han laa og atter blev tvunget til at mindes det altsammen. – Forresten var det ikke bare ikveld, det hadde været 14likedan i hele dag, og igaarkveld, og før ogsaa, – han vandt jo slet ikke at faa det fra sig. Og nu var de over ham igjen med ny styrke, alle konens ængstelser og indvendinger før de startet paa denne færden, – baade de uttalte og de som ikke hadde faat ord, – de sidste blev værre for hver dag de fór her og fomlet. Dum var hun heller ikke, den konen, – – naar sandt skulde siges, hadde hun vel fuldt saa godt vet som andre folk!

– Nei han hadde det ikke godt, han Per Hansa, det var baade sandt og visst. – Men det hadde han heller ikke hat nogen nat siden uheldet traf ham den andre eftermiddagen paa denne side Jackson; da var den største vognen blit sittende fast i et mørjehul, og var røket saa hjælpeløst istykker da de drog den ut, at han maatte tilbake til Jackson efter noget at reparere med. Dengang forekom det ham urimelig meningsløst, at hele følget skulde vente paa ham i fire dage, og han vilde ikke høre om det; for de hadde hus at bygge og aker at bryte op, skulde de faa noget i jora iaar, – slet ikke skulde de vente paa ham, – han greide sig nok! – Og saa hadde han faat nøie underretning baade om vei og kurs og stoppesteder, – det hele hadde syntes saa enkelt for ham, den gangen. – Saa var de drat sin vei, baade Tønset’n, som var kjendt, og han Hans Olsa og begge Solum-guttene. De hadde hester og gode kjøregreier, – – de fór fort, de karene!

– – Hadde han endda hørt paa han Hans Olsa, som endelig vilde gi sig til at vente! – Men han kunde altsaa ikke høre paa det den dagen.

– – Og nu her forleden dag var han kommet rent paa vildstraa; taake og regnrusk til langt frem paa eftermiddagen; han visste ikke hvor han fór og tumlet. Det var da han fik det med at holde sig saa langt fremmenfor; han formaadde simpelthen ikke at gaa der og høre paa alle spørsmaalene hendes, som han ikke kunde svare paa! –

15– – Han visste bare for sikkert at han ikke var paa sporet efter dem; ellers hadde han vel fundet et eller andet leirsted. – For ham begyndte det nu at gjælde om livet, at finde sporet snart, – – – det var visst langt til Stillehavet! Vognen holdt aldrig saa længe. – – Ja, han skjønte da det at det gjaldt livet. – Der var ikke saa stor forsyning igjen i vognene. Det var hans gamle kamerat og Lofot-mand, han Hans Olsa, som han let paa for altsammen.

– – Han Per Hansa slap et tungt suk før han sanset sig og kunde stoppe det. – – – Aaja, det stod ikke paa for han Hans Olsa! – Han hadde god raad, kunde begynde stort fra førsten av, – hadde en kone som der ikke fandtes frygt i! – – – – Vorherre visste enten de nu var østenfor eller vestenfor! – – – – – – Og med dem var Tønset’n og ho Kjersti hans, begge gamle i Amerika, kunde snakkekunde snakke] kunne snakke noe engelsk og altingen. –

Der var ogsaa Solum-guttene, som var født her. – – – Aanei, for dem stod det ikke paa hvor de laa inat!

– – – Men her fór han, nykommeren, som intet hadde og intet kunde og tumlet omkring i endløisheita med sine! – – – – Ho Beret hadde hat saa liten lyst paa denne færden ogsaa, endda hun var forstandigere end han i mange ting.

– – – Jo – han hadde rigtig stelt sig pent, det hadde han!

Nu laa han der og kunde ikke fatte hvorfor han ikke hadde ventet en stund i Filmore; han kunde ha tat sig arbeide der, til konen blev færdig med barsengen, og saa flyttet vest næste vaar; – det var hvad hun hadde villet, skjønt hun ikke sa det i saa mange ord!

Teppet blev saa tungt og varmt at han maatte ta det av brystet.

– – Merkelig saa længe før hun roet sig ikveld ogsaa? – Hvorfor la hun sig nu ikke til at sove? – 16Hun maatte da vite at det blev en haard dag imaara og? –

– – – – – Bare den forbaskete vognen ikke røk istykker igjen!

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om I de dage

Romanen I de dage kom på norsk i 1924 og er første bind i et firebindsverk som ble utgitt i perioden 1924–31. Verket regnes som det fremste innen norsk-amerikansk immigrantlitteratur.

Vi følger Beret og Per Hansa som har reist fra Helgelandkysten til det ukjente Amerika med ønske om et bedre liv. Sammen med en gruppe nybyggere drar de vestover til Dakota-territoriet for å sikre seg land og sette bo. I kamp med hjemlengsel og naturelementene etablerer de en ny tilværelse på prærien.

Tidlig i romanen kommer kontrasten mellom drømmeren Per Hansas optimisme og Berets religiøsitet og tungsinn fram, et tema som får stor plass. For Per Hansa er Midtvesten en ny verden full av muligheter, men Beret har vanskelig for å tilpasse seg sitt nye liv langt fra hjemlandet.

Sammen med andre bind i romansyklusen, Riket grundlægges, ble romanen oversatt til engelsk og utgitt under tittelen Giants in the Earth i 1927.

Les mer..

Om Ole Edvart Rølvaag

Rølvaags forfatterskap har spilt en viktig rolle både i amerikansk og norsk litteraturhistorie. Han deltok gjerne i kulturdebatter og var spesielt opptatt av saker som innvandring og intergrering. Rølvaags kultursyn var forankret i troen på at immigrantene gjennom å verne om sitt eget språk og sin egen kulturarv bedre kunne håndtere den kulturelle smeltedigelen USA var. Han var spesielt opptatt av morsmålsundervisning.

Les mer..

Faksimiler

For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.