I de dage

av Ole Edvart Rølvaag

VI.

Inde i han Per Hansa sit væsen sprang der op sluser han ikke hadde visst av før; kraften i ham var utømmelig. Han begyndte med fjorten timers dag, forstod snart, at der ikke var stor mening i det for én som hadde saa mye ugjort som han, strakte saa 42dagen til seksten, men la for sikkerhets skyld paa én time til, og undredes paa om det ikke gik an at klare sig bare med fem timers søvn sommerdagen mens veiret var saa godt? –

Synene tok ham blidelig med sig den natten; han aapnet øienlokene da dagen grydde, øiet fik straks lys, – han saa det var dag, men da skyndte han sig ogsaa!

Her kunde han næsten forsovet sig, – har du naa set det værre! – – – Han spiste litt kaldgrøt til aabit,aabit] frokost kom sig ut og fik aaket paa oksene, og gik saa med dem til han Hans Olsa efter plogen. – Derborte var der ikke liv som rørte sig endnu. – Hm, – de hadde kanske raad til at sove frempaa morgenen, men han var kommet fem dage forsent, hadde nu atter heftet sig bort to til, saa han trængte at rappe sig! – Han ledet oksene for at gjøre saa liten støi som mulig.

Han kjørte op mot høiden et stykke, stanset og saa sig om. – Jo han fik vel begynde at lægge op her? – Han satte plogen op og snakket til oksene: «Gaa no med dokker, skarvepak!» – Men glæden ved for første gang at sætte plogen i egen jord kvalte barskheten i stemmen, saa han maatte til med mer og kraftigere opmuntring; endda faldt det haardt nok at faa oksene til at lægge sig godt i saa tidlig paa morgenkvisten. De seg dog avgaarde.

Det vilde gaat meget bedre nu, hvis han Ole hadde været der og drevet for ham, og han selv hadde hat bare plogen at passe. Naa, – ikke tænke paa det! – Gutten maatte sove mindst én time til endnu; dagen blev vel lang nok, korsaa. – Unge stuter har møre sener, – – – skjønt for sin alder var naa han Ole en omframt flink glunt!glunt] Rølvaag hadde her først «gut» i stedet for dialektordet «glunt». Dette ble endra før manus gikk til trykking. Samtidig retta han opp stavemåten på enkelte ord til en mindre dansk form. «Kvæld» ble f. eks. til «kveld» og «nu» til «naa». (NB Ms. 4° 2249)

Den blev kroket for han Per Hansa – den første faaren. Og lang gjorde han den. Da han mente det kunde være langt nok og stanset oksene, kom faaren bugtende sig efter ham som en slange. Saa kjørte han 43vestover og la op én den andre veien. – Naaja, værre blev den naa ikke, denne her da! – – – Da han hadde gjort én runding til, lot han oksene staa, tok spaden og gav sig til at stikke op torven paa den ene siden, – dette var til byggemateriale! Saa la han op aker paa den ene siden og skar byggetorv paa den andre, – – – Aaja, han hadde sagtens regnet det alt ut paa forhaand, han Per Hansa! –

Ved frokosttid hadde han en mængde torv færdig. Men han hadde ikke svælget sidste biten, før han kommanderte begge guttene ut, satte oksene for den hjemmegjorte vognen, og avsted bar det med dem: han Per Hansa selv, begge guttene og oksene. – – «Ja idag,» ropte han tilbake, «faar du koke gryten fuld til middag, – vi kommer til at trænge mat, skal jeg sige digdig] rettet fra: sig (trykkfeil)

Og nu gik han Per Hansa tilverks for alvor. Han og han Store-Hans og oksene la op nyland; han Ole brukte grævet, men rart gik det ikke for ham, stakkar. Torven som hadde ligget der og sovet i umindelig mange herrens aar, var vrang at snu og seig i huden. – Men hun matte da snu paa sig stykke for stykke; sortbrun og lækker var hun at se paa; det skinte og glinste i hende, naar morgensolen la sig paa; og han Ole fik da hugget ut ett stykke nu og et andet da. – Naar han Per Hansa hadde gjort et par omganger og lot oksene staa og puste ut, kom han bort til han Ole og viste ham. «Saan skal du gjøre!» sa han, – «Saan, ser du!» Og saa hakket han saa jordklumpene føk. – – – Da de sluttet til middags, laa der mange faarer oppe i bakken og kikket paa solen; og da kom de kjørende hjem med et digert lass byggemateriale; det næste tok de ved nonstid: til kvelds atter ett. Men da de kom hjem med det, var ikke maten akkurat færdig endda, og saa kjørte han Per Hansa efter ett til, – det var bedst at nytte tiden, mente han.

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om I de dage

Romanen I de dage kom på norsk i 1924 og er første bind i et firebindsverk som ble utgitt i perioden 1924–31. Verket regnes som det fremste innen norsk-amerikansk immigrantlitteratur.

Vi følger Beret og Per Hansa som har reist fra Helgelandkysten til det ukjente Amerika med ønske om et bedre liv. Sammen med en gruppe nybyggere drar de vestover til Dakota-territoriet for å sikre seg land og sette bo. I kamp med hjemlengsel og naturelementene etablerer de en ny tilværelse på prærien.

Tidlig i romanen kommer kontrasten mellom drømmeren Per Hansas optimisme og Berets religiøsitet og tungsinn fram, et tema som får stor plass. For Per Hansa er Midtvesten en ny verden full av muligheter, men Beret har vanskelig for å tilpasse seg sitt nye liv langt fra hjemlandet.

Sammen med andre bind i romansyklusen, Riket grundlægges, ble romanen oversatt til engelsk og utgitt under tittelen Giants in the Earth i 1927.

Les mer..

Om Ole Edvart Rølvaag

Rølvaags forfatterskap har spilt en viktig rolle både i amerikansk og norsk litteraturhistorie. Han deltok gjerne i kulturdebatter og var spesielt opptatt av saker som innvandring og intergrering. Rølvaags kultursyn var forankret i troen på at immigrantene gjennom å verne om sitt eget språk og sin egen kulturarv bedre kunne håndtere den kulturelle smeltedigelen USA var. Han var spesielt opptatt av morsmålsundervisning.

Les mer..

Faksimiler

For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.