I de dage

av Ole Edvart Rølvaag

X.

Det blev længe før de kom sig tilro hos han Per Hansa; uroen var der og vilde ikke forlate stuen.

Han Store-Hans hadde ikke været med dem oppe paa haugen; men broren hadde fundet ham bakom væggen da han kom hjem, og fortalt hvad han Sam 89hadde sagt, og hadde saa tilføiet sin egen mening, at nu hadde indien været der og røvet alle kjørene! – – – – Han Ole var kommet ind og hadde lagt sig; faren og moren laget sig til at gaa tilsengs, men den andre gutten kom ikke. – – Moren gik da ut og saa efter ham, sa hans navn flere ganger og gik rundt gammen; det var næsten mørkt nu, og hun fik svar oppe fra mønet; der sat gutten og stirret ut i mørket. – Han vilde ikke komme ned før hun snakket haardt til ham, og sa at nu gik hun efter faren hvis han ikke kom straks. – – Ja, saa smat han ned, kom ind, smøg av sig klærne og kom sig iseng.

Det var da stille i stuen; faren blev færdig og la sig, moren ogsaa. Som de nu laa der og skulde sove, brøt der sig ut et forfærdelig hikst borte fra guttenes seng; ovenpaa det stilhet; lydløs stilhet, – og saa kom der ett igjen, voldsommere, som et vældig sug. Moren kaldte bortover og vilde vite hvad det var, – var han klein? Men da først brøt det løs. Det kom med hiving og heising, og hikst saa dype at det stod om pusten. – Moren snakket atter mildt og beroligende; og det la sig derborte i mørket, dulmet av og syntes at skulle dø bort, – blev næsten stille. – – – Men saa lød der en hæs lyd, som en blæsebelg der fyldes med vind, derpaa et graatkvalt støn som endte i – «Fa-ger-ros! – Fa-ha-gerros!»

«Nei bli naa du liggende! – Jeg skal staa op og ta barnongen!» sa han Per Hansa, stod op og trak buksene paa; men han var saa lavmælt at det var vondt at forstaa ham.

– – – «Kom naa da, Hans-gutten min, saa skal jeg fortælle dig noe!» –

Han fik tak om gutten, løftet ham op, tok en trøie fra væggen og tullet ham ind i, og gik saa ut med ham. – – Borte paa vedhaugen de hadde kjørt hjem fra Sioux River, satte han sig med gutten. – Der bar det nu til at prate med dem; først var det 90bare faren; men mellem hikstene begyndte han Store-Hans litt efter litt at komme med. – Vinden kom fykende med regndraaper like i ansigtet paa dem, spurte om de var gale som sat her slik paa denne tid av døgnet, og kunde slet ikke faa dem til at sanse paa nogen ting. –

I farens godprat fik nu han Store-Hans lindring.

– – – – «Det var rigtig forgalt ogsaa at vi ikke hadde to ponyer! – Saa kunde du været med imaara naar jeg rir efter kubeistan!»kubeistan] kuene kubeistan] Rølvaag har endra på ord for «kyr» flere steder i endelig manus: «Kjørene» har blitt til «kuene», «krøtturan» til «feet», og «krøtter» til «fé». (NB Ms.4° 2249)

– Visste han hvor de var? kom det mellem to hikst.

«Du kan da vite det!»

Denne forsikring fik han Store-Hans til at sige ned paa farens fang, og gi sig over til noget som var saa godt.

– Var der indien som hadde tat dem?

«Nei, langtifra! – Dette var skikkelig indien, skal jeg si dig! – Ja det saa vel du ogsaa?»

– Hvor var de da henne?

«Aa de er bare raklet saa langt avgaarde at de ikke vandt sig hjem igjen. – – – Imaara tidlig skal jeg ri efter dem!»

Der blev en lang pause efter denne forsikring; han Store-Hans kjendte det saa ovættes godt, og fik magt over hikstene.

«Indien skalperer ikke kjør, gjør de?»

«Aaneida! Nei de er da ikke slike barbarer!»

«Det er bare folk?»

«Ja bare folk, ser du!»

«Kuer vilde ikke være noget for krigere!»

«Nei det var sandt san! – Og saa for høvdinger!»

Det blev sent nu, regndraapene faldt fremdeles, og faren sa at de maatte se at komme sig iseng. Men han Store-Hans lot til at være godt fornøid der han sat.

«Skal du reise tidlig imaara?»

«Jeg faar vel det.» –

91«Blir du længe?»

«Det kommer an paa hvor langt avgaarde jeg maa.»

«Vel, du ser det er ikke farlig om indien kommer igjen, mens du er borte, – – jeg kan snakke med ham, vet du!»

«Kors du kan! – Det staar ikke paa naar jeg har dig hjemme!»

Han Per Hansa reiste sig og bar gutten ind i sengen.

Og nu sovnet han Store-Hans straks. – – Men frampaa natten reiste han sig og stod paa knæ i sengen:

«Naa kommer jeg, Fagerros,» ropte han høit, seg sammen i en krull paa puten og sov videre.

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om I de dage

Romanen I de dage kom på norsk i 1924 og er første bind i et firebindsverk som ble utgitt i perioden 1924–31. Verket regnes som det fremste innen norsk-amerikansk immigrantlitteratur.

Vi følger Beret og Per Hansa som har reist fra Helgelandkysten til det ukjente Amerika med ønske om et bedre liv. Sammen med en gruppe nybyggere drar de vestover til Dakota-territoriet for å sikre seg land og sette bo. I kamp med hjemlengsel og naturelementene etablerer de en ny tilværelse på prærien.

Tidlig i romanen kommer kontrasten mellom drømmeren Per Hansas optimisme og Berets religiøsitet og tungsinn fram, et tema som får stor plass. For Per Hansa er Midtvesten en ny verden full av muligheter, men Beret har vanskelig for å tilpasse seg sitt nye liv langt fra hjemlandet.

Sammen med andre bind i romansyklusen, Riket grundlægges, ble romanen oversatt til engelsk og utgitt under tittelen Giants in the Earth i 1927.

Les mer..

Om Ole Edvart Rølvaag

Rølvaags forfatterskap har spilt en viktig rolle både i amerikansk og norsk litteraturhistorie. Han deltok gjerne i kulturdebatter og var spesielt opptatt av saker som innvandring og intergrering. Rølvaags kultursyn var forankret i troen på at immigrantene gjennom å verne om sitt eget språk og sin egen kulturarv bedre kunne håndtere den kulturelle smeltedigelen USA var. Han var spesielt opptatt av morsmålsundervisning.

Les mer..

Faksimiler

For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.