I de dage

av Ole Edvart Rølvaag

Innledning

Øyvind Tveitereid Gulliksen


Romanen I de dage kom på norsk i 1924. Rølvaag var sjøl ei stund i Norge det året for å forberede utgivelsen. Da boka kom, var det en begivenhet av de sjeldne. Forfatteren hadde med seg et stort manus til det han først tenkte seg som én roman, men som forlaget bestemte seg for å dele i to. Både I de dage og oppfølgeren Riket grundlægges kom seinere ut på engelsk i ei samla utgave med tittelen Giants in the Earth. Seinere fulgte Rølvaag opp med to nye romaner i serien om de samme nybyggerne i Sør-Dakota. På norsk er denne serien tilsammen en tetralogi (et firebindsverk), mens den på engelsk er en trilogi (et trebindsverk). I de dage er første bind i serien på norsk.

Tittelen I de dage referer til et vers fra Første Mosebok, kap. 6, der det i eldre norske bibelutgaver sto at «Kjæmperne vare paa Jorden i de Dage». Med det mente nok Rølvaag å antyde at nybyggerne på prærien også var en slags «kjemper», som viste stort mot med å bygge opp gardsbruk og nye samfunn. Det er det samme bibelverset som også antydes i den engelske tittelen Giants in the Earth. Romanen handler om bosetting på prærien i Sør-Dakota på 1870-tallet, om lag tjue år før Rølvaag sjøl utvandra til Sør-Dakota.

Det uvanlige med I de dage er at romanen er skrevet av en amerikansk forfatter, men på norsk. Emnet for romanen er klart knytta til amerikansk historie, men stemmen er norsk. I ettertid har Rølvaags roman blitt tolka av mange lesere som den beste amerikanske romanen om vandringa vestover og etablering av nytt jordbruk på prærien, eller det som Rølvaag i sin roman kaller «storsletta».

I de dage kan derfor leses som en prærie-roman. Det går også klart fram av tegningen på det første omslaget for boka, slik den kom fra Aschehoug forlag. Der ser vi en ensom mann som vandrer over ei svær grasslette. Mannen går foran en okse som trekker flyttelasset med seg vestover i ei enkel vogn. Han er en ørliten figur i en veldig natur, som består av ei uendelig grasslette mot himmelranda. Mannen og vogna illustrerer den amerikanske tanken om å flytte «the frontier», grensa mellom dyrka mark og vill natur, stadig lenger vestover. Rølvaags nybyggere drar inn i et område der folk tidligere ikke hadde vært fastboende. De slo seg ned i Dakota-territoriet, det som den gangen var grensa mellom det siviliserte samfunn og ødemarka, og som den kjente amerikanske historikeren Frederick Jackson Turner i 1893 hadde definert i sin berømte «frontier thesis». Men originalomslaget kan også få en norsk leser til å tenke på Isak Sellanrå. I de dage har tydelige trekk tilbake til Hamsuns Markens grøde (1917), en roman som Rølvaag var opptatt av.

I de dage handler ikke direkte om utvandringa fra Norge. Rølvaag tar ikke med forhistoria til livet på prærien, med pakking og farvel og reising fra Norge over havet til USA. Dette får vi bare fortalt som enkeltepisoder og i minner som hovedpersonene forteller om mens de lever og arbeider på storsletta. Boka begynner med at flere norsk-amerikanske familier slår seg sammen og flytter vestover fra Fillmore County i Minnesota tidlig på 1870-tallet. Rølvaag hadde samla en god del lokalhistoriske kilder til romanen. På 1870-tallet var Fillmore County et samlested for norsk-amerikanske innvandrere i det sør-østre hjørnet av Minnesota. Etter å ha bodd ei tid der, begynte mange av dem å delta i vandringa vestover til Dakota-området, nettopp slik som i Rølvaags roman.

Rølvaags roman bygger på historiske fakta. Det gikk mange vogntog vestover med norske innvandrere fra Fillmore County tidlig på 1870-tallet; se for eksempel Mathilde Berg Grevstads minnefortelling. Hun var bare et barn da hun var med på vandringa nord-vestover fra Fillmore County i 1871. Minnene hennes fra dette ble seinere oversatt av Agnes Grevstad Lee, dattera hennes, og gitt ut av Erling Grevstad i 1975.Mathilde Berg Grevstad 1975. Pioneers – an account of covered wagon days. Oversettelse ved Agnes Grevstad Lee. (46 s., utgitt privat.) Grevstad forteller at hun og familien dro fra Fillmore County i et følge på åtte vogner, trukket av okser, og at folk i følget gikk det meste av veien nordvestover. Dette var i mai 1871, altså litt før Rølvaag lar sine familier bryte opp fra samme sted. På samme måte som i Grevstads fortelling, legger familiene i romanen ut på reisa med vogner og okser som trekkdyr. Noen av opplevelsene til Grevstad minner om det som beskrives fiktivt i Rølvaags roman, som for eksempel overnatting ute, vansker underveis og problemer med eiendomsmarkører da de kom fram.


Romanen er sentrert rundt Beret og Per Hansa og deres barn. Romanen åpner med fokusering på samme måte som i en film. Det første avsnittet skildrer naturen ovenfra og i vidvinkel. Menneskene og vogntoget beveger seg sakte inn i det ukjente, før fokus blir nærstilt på hovedpersonene i det vesle følget. Leserne vil også legge merke til hvor ofte Rølvaag beskriver prærien med bilder fra det uendelige havet han hadde erfaring med fra Norge.

Den vesle flokken av nybyggere kommer til slutt fram til det området de hadde valgt seg ut. De ordner papirer og skjøte, og begynner straks å bygge jordhytter som skal sikre dem gjennom den første vinteren. Per Hansa står raskt fram som en leder, en Askeladden-figur fra norske eventyr, han som tilsynelatende overvinner alle vanskeligheter. Han er full av pågangsmot og illustrerer på en gang den amerikanske idealbonden og den norske sjølstendige gardbruker. Kona Beret, derimot, blir etter hvert full av angst, og hennes pietistiske fromhetsliv av norsk merke gjør at hun begynner å lure på om hele vandringa vestover var et håpløst romantisk tiltak. Hun tviler på om de virkelig er sterke nok til det livet de nå har begynt på ute på storvidda.

Det utvikler seg til en konflikt mellom Per og Beret, mellom to ulike personligheter. Mye av styrken i romanen ligger i Rølvaags skildring av forholdet mellom de to ektefellene. Beret blir vettskremt av indianerfølget når det kommer til der de har slått seg ned, mens Per ser mulighetene med en gang, og går – uten redsel – inn i rollen som den som kan redde en sjuk indianer i følget. Per får satt poteter og bruker det for å blidgjøre irske innvandrere. Det kommer til problem med delemerker for eiendommene og Per fjerner merker som andre har satt ned. Han kommer til slutt pent fra det. Men da Beret oppdager dette, betrakter hun det som en syndig handling. For henne er det riv ruskende galt å flytte eiendomsmerker. Uansett.


De første leserne av I de dage la nok vekt på Per Hansas optimisme og pågangsmot. Han ble ofte sammenligna med norske vikinger. Norske aviser anmeldte boka som et døme på arven fra vikingene og ætlinger av Leif Erikson. Rølvaag sjøl hadde antyda en slik lesemåte ved å dedisere boka til alle de norsk-amerikanerne som hadde tatt del «i det store landnám», det vil si bosettinga av Midtvesten. For Rølvaag var dette det andre store norske «landnámet». Det første var på Island i vikingtid.

Men i nyere tid har lesernes interesse snudd mer mot Beret, den kvinnelige hovedpersonen i romanen. Hun ble først av mange sett på som ei svartsynt kvinne og en klamp om foten til Per, ei kvinne som begrensa hans enorme evne til å få ting til. Men Beret er ikke redd for svakhet, og hun en religiøs tenker med sans for «frygt og bæven». Hans lykkerus står ofte mot hennes sans for tragedie. Det er ikke vanskelig å forstå hennes redsel for at livet ute på «the frontier» skulle bli for hardt å holde ut. Der Per betoner muligheter, ser hun ofte begrensninger. Der han opplever at han virkeliggjør seg sjøl, opplever hun at hun utsettes for prøvelser. Der han bygger sitt nye liv, lengter hun hjem til det landet hun forlot.

Handlinga i I de dage går fram til julehøgtida hos nybyggerne, og ender med at Beret føder en sønn. Han blir heimedøpt med navnet Peder Seier. Det er en slutt som krever en fortsettelse. Fortsettelsen kom i 1925: Riket grundlægges.


I de dage er en spesiell roman fordi den bygger både på amerikansk og norsk litteratur og idehistorie, og på stoff som Rølvaag leita fram fra norsk-amerikansk historie. Den var nok helst ment for norsk-amerikanere som ennå kunne norsk, men fikk en leserkrets langt utover det.

*

Rølvaags manus til I de dage er bevart i Nasjonalbibliotekets håndskriftsamling: Ms.4° 2249 (maskinskrevet med mange egenhendige rettelser og tilføyelser).

Last ned

Last ned hele boken til mobil/nettbrett i .epub-format eller som .mobi.
Du kan også skrive ut boken som .pdf eller html.

Om I de dage

Romanen I de dage kom på norsk i 1924 og er første bind i et firebindsverk som ble utgitt i perioden 1924–31. Verket regnes som det fremste innen norsk-amerikansk immigrantlitteratur.

Vi følger Beret og Per Hansa som har reist fra Helgelandkysten til det ukjente Amerika med ønske om et bedre liv. Sammen med en gruppe nybyggere drar de vestover til Dakota-territoriet for å sikre seg land og sette bo. I kamp med hjemlengsel og naturelementene etablerer de en ny tilværelse på prærien.

Tidlig i romanen kommer kontrasten mellom drømmeren Per Hansas optimisme og Berets religiøsitet og tungsinn fram, et tema som får stor plass. For Per Hansa er Midtvesten en ny verden full av muligheter, men Beret har vanskelig for å tilpasse seg sitt nye liv langt fra hjemlandet.

Sammen med andre bind i romansyklusen, Riket grundlægges, ble romanen oversatt til engelsk og utgitt under tittelen Giants in the Earth i 1927.

Les mer..

Om Ole Edvart Rølvaag

Rølvaags forfatterskap har spilt en viktig rolle både i amerikansk og norsk litteraturhistorie. Han deltok gjerne i kulturdebatter og var spesielt opptatt av saker som innvandring og intergrering. Rølvaags kultursyn var forankret i troen på at immigrantene gjennom å verne om sitt eget språk og sin egen kulturarv bedre kunne håndtere den kulturelle smeltedigelen USA var. Han var spesielt opptatt av morsmålsundervisning.

Les mer..

Faksimiler

For denne boken finnes det også faksimiler tilgjengelig:

Del boken

Tips dine venner om denne boken!

Del på Twitter
Del på Facebook

Gå ikke glipp av ett eneste ord.

Fyll ut e-posten din under så vi kan varsle deg når nye verk publiseres.